Luthers lære om gjenfødelsen

Kilde: “Voiko Raamattuun luottaa?”, av Uuras Saarnivaara
Oversatt fra finsk: Henry Baardsen, Alta

 Luther lære om hvordan gjenfødelsen skjer:

“… gjenfødelsen, som gjør oss til Guds barn, … skjer i hjertet … ved evangeliets Ord. Dette Ord viser for hjertet både Guds vrede i ham og virker syndserkjennelse og anger. Men Ordet viser også på Guds nåde i Kristus, det trøster hjertet, og virker slik at hjertet finner fred med Gud

Dette Ord inneholder den Hellige Ånds kraft, og det er denne Ånd som tenner og vekker hjertet, slik at det får en sann gudsfrykt, sann tillit til Guds nåde og til den trøst Gud vil gi. Dessuten får man frimodighet til å påkalle Herren…

Luther: Rettferdiggjørelse og tilregnet rettferdighet

Kilde: Frelse, rettferdiggjørelse og helliggjørelse ifølge Luther, av Uuras Saarnivaara
Oversatt fra finsk av: Henry Baardsen, Alta

Kristi rettferdighet blir tilregnet oss

Martin Luther:

Kristus er din rettferdighet. Han ble til en forbannelse for deg, for at du skal kunne bli fri fra lovens forbannelse” [WA 40, I, 672, 33, Gal 4:27].

“Vår ære er at vi er viss på at vår rettferdighet er guddommelig, siden Gud ikke tilregner synd. Vår rettferdighet er ikke noe annet enn en gudommelig tilregning [WA 31, II, 439, 35, Luennot Jesajasta, 35:11, 1527-30].

Fortsett å lese «Luther: Rettferdiggjørelse og tilregnet rettferdighet»

Læstadius og Luther hadde samme lære om angeren, omvendelsen og nøkkelmakten

Kilde: Lestadiolainen herätysliike, av Martti E. Miettinen
Oversatt fra finsk av: Henry Baardsen, Alta

Lite utdrag av boka “Den læstadianske vekkelse”

Når det gjelder læra om nøkkelmakten, begrunner Læstadius hele sin lære på Luther og på  Bekjennelsesskriftene. Hans moderate og nøkterne syn kommer helt tydelig fram av følgende utdrag (fra en preken på den 19. søndag i trefoldighet):

Fortsett å lese «Læstadius og Luther hadde samme lære om angeren, omvendelsen og nøkkelmakten»

En gjenfødt kristen verken ønsker eller vil gjøre noe annet enn det som Mose lov og lovens ord krever og befaler.

Kilde: Messun väärinkäyttämisestä s. 349. Lutherin Walitut teokset 2,274-381. Suom. Yrjö Loimaranta. Kuopio 1910. (SLS). Vom Missbrauch der Messe, 1521. WA 8,482-563.
Oversatt fra finsk av Henry Baardsen, Alta.

Luther om en kristens forhold til Guds lov:

Den gjenførte kristnes  lov er troen, som er den åndelige flamme som ved den Hellige Ånd setter hjertene i brand. Og den antenner hjertet på nytt og omvender det, slik at man ikke lenger verken ønsker eller vil gjøre noe annet enn det Mose lov og lovens ord krever og befaler.

Jeremias skriver om dette i Jer 31:33 «Jeg skal gi Min lov i deres sinn og skrive den i deres hjerte osv. Og Paulus skriver i 2 Kor 3:3: «For det er åpenbart at dere er Kristi brev, innskrevet i våre hjerter…». Paulus kaller dette i Rom 3:27 for «troens lov», og i 2 Kor 4:13 for troens Ånd og troens forkynnelse. For når Kristi levende Ord blir forkynt, så gir det oss Ånden, som med en levende ild skriver Guds lov inn i våre hjerter, slik det skjedde for Kornelius i Ap 10:44.

Videre sies det i Gal 3:2: «Bare dette vil jeg vite av dere: Var det ved lovgjerninger dere fikk Ånden, eller var det ved å høre troen forkynt? Derfor kalles også evangeliet for det evige livs ord, Joh 6:68.


Bare den som har troen på Kristus, kan holde det som loven krever.

Kilde: Galatalaiskirjeen selitys, s 124. Valitut teokset 2,45-233. Suom. Mauri E. Lehtonen. Porvoo 1959 (WSOY). In epistolam Pauli ad Galatas commentarius, 1519. WA 2,443-618.
Oversatt fra finsk av Henry Baardsen, Alta.

Luther: Loven krever troen på Kristus. Og bare den som har troen, kan holde alt det som loven krever.

Jeg (Martin Luther) vil at dere som leser dette, skal ta stilling til to uttrykk som Bibelen bruker. Er betydningen den samme, eller er det noen forskjell når Paulus sier?: “alle de som holder seg til lovgjerninger, er under forbannelse” (Gal 3:10) og  når Moses sier “Forbannet er hver den som ikke holder fast ved alt det som står skrevet i lovens bok, slik at han gjør det” (Gal 3;10 og 5Mos 27:26)…

Det å “gjøre lovens gjerninger”, er ikke er det samme som “å gjøre det som står skrevet”. Det å “gjøre” det som står skrevet, betyr å “oppfylle”.  Derimot vil det “å gjøre lovens gjerninger”, betyr det samme som at man med noen ytre gjerninger bare later som om man oppfyller loven, slik Kristus sier i Luk 6:46: “Men hvorfor kaller dere meg Herre, Herre! – og ikke gjør det jeg sier?”

Eller som vi leser I Rom 2:13: “For ikke de som hører loven, er rettferdige for Gud, men de som gjør etter loven, skal bli rettferdiggjort”. Det er altså sikkert at begge disse to gruppene er under forbannelsen, både “de som ikke holder loven”, slik Moses sier, men også de “som holder seg til lovgjerninger”, slik apostelen sier.

Derfor er det slik jeg sa, et helt spesielt uttrykk som Paulus bruker, når han sier at de som “gjør lovens gjerninger”, de holder ikke det som står skrevet i loven.

Det som står skrevet i loven, og det som loven krever, er troen (på Kristi fullkomne lovoppfyllelse i synderens sted). Og bare den (som har troen) kan holde alt det som loven krever.

Læstadius: Et nyfødt barn har arvesynd, men ikke gjerningssynder. Derfor kan Gud gjenføde det uten smerte

Kilde: Laestadiustexter.se, 1. sunnuntaina adventissa, 1852
Oversatt fra finsk av: Henry Baardsen, Alta

Et annet svar på spørsmålet om hvem som er den største i himlenes rike, gir Frelseren i dagens evangelium. Han stilte et barn fram for dem (disiplene) og ba dem bli som barn.

Den som nå vil bli den beste kristne, han må bli som et barn. Grunnen til at et lite barn er den største i himlenes rike, er at det ikke har så mye synder som de voksne har. Hvem er det da det menneske som våger å si at det ikke har gjort flere synder enn et nyfødt barn?

Tungas synd, baktalelse.

Ifølge Jesus er det falne menneskehjertet ondt, og hjertet er derfor det stedet vi først og fremst bør våke over. Dersom egoisme og maktbegjær får overtaket i vårt hjerte, kan man snart komme i skade av å la onde, sårende og drepende ord gå ut av våre lepper. Dette forpester og forderver miljøet, og skaper strid og elendighet mellom menneskene. Venn skilles fra venn, og onde ord er som drepende piler. Baktalens synd lurer på oss alle, og vil prøve å få oss på fall. Nettopp derfor advarer Guds Ord så alvorlig for denne synden.

Henry Baardsen,
Alta

Les selv hva Bibelen sier om baktalelsens synd i interne linker: