Hva er “nådens orden”, og hva mente Læstadius med uttrykket?

“Nådens orden” er et av de faste uttrykk som Læstadius bruker igjen og igjen. Egentlig tror jeg ikke at det går å gi en helt kort og presis definisjon på hva han mente med dette og mange andre av hans faste uttrykk, siden han de ulike gangene kunne legge noe ulikt innhold i dem, alt etter sammenhengen som de ble brukt i.


Hvor kommer uttrykket “nådens orden” fra?
Etter sitt møte med samepiken Maria sier Læstadius at hun hadde “erfarenheter i nådens orden” som han selv aldri hadde hørt om. Man hvor kommer egentlig dette uttrykket fra, og hva inneholder uttrykket? 

“Uttrykket “nådens orden” bruker Læstadius både i forkynnelsen og i Dårhushjonet. Det assosieres tett med 1700- og 1800-tallets vekkelseskristendom, men er virkeligheten langt eldre. I Sverige er det mest kjent gjennom Anders Nohrborgs (1725-1767) postille, og prekenidealet som Henric Schartau (1757-1825) etterlot seg. En bør imidlertid ikke ta for gitt at Læstadius la nøyaktig det samme i uttrykket “nådens orden” som disse to. (Elgvin 2000, 56).


Læstadius er ikke opphavsmannen til begrepet  “nådens orden” 
Systematiskt har denna ”nådens ordning” (lat. Ordo salutis, någon gång: ordo gratiae) utvecklats av Augustinus (344–430), David Hollazius (1648–1713), på svensk botten av Anders Nohrborg (1725–1767) och Henrik Schartau (1757–1825).


Andre uttalelser om “nådens orden”
Når kristne teologer har drøftet menneskets aller dyrebare og mest sentrale sak – nemlig hvordan et menneske blir frelst – så har begrepet “frelsens/nådens orden” (ordo salutis) blitt til. Det som generelt menes med dette uttrykket, er den orden som den Hellige Ånd” følger når den virker i det enkelte menneske. Kristus vil at så mange som mulig av menneskene skal bli delaktige av den frelse som han har vunne for oss. Og for oss mennesker er det særlig viktig at det skjer, men også hvordan det skjer…

Men det er Gud som virker under hele prosessen for å lede et menneske til seg og for å frelse det gjennom “nådens orden”, eller hva man nå velger å kalle det for. For egentlig er det ikke så viktig hva man kaller dette, enten man sier “hvordan et menneske blir delaktig av den frelse som Kristus har vunnet for oss”, “veien fra syndens nød til Guds fred”, “frelsens orden” eller “nådens orden”. Det viktigste er bare at vi blir frelst, og at Gud selv ved sin lov, sitt evangelium, ved sin Sønn, ved sin Ånd og ved sine sendebud får utføre sin gjerning for oss og i oss.


Hva ligger i begrepet “nådens orden”?
Slik henvisningen ovenfor viser, er uttrykket “nådens orden” ikke er et bibelsk uttrykk. Men man kan tross det si at dette uttrykket inneholder alt som har med et menneskes frelse å gjøre, fra begynnelsen til enden. Sagt med andre ord: “Nådens orden” er veien fra syndens nød til Guds fred! Det inneholder hele Guds frelses husholdning.

Siden alle mennesker er delaktig av syndefallets skade, er vi alle underlagt synden og døden, og må derfor få del i den frelse som Gud har gjort ferdig for oss ved sin Sønn Jesus Kristus på Golgata. Et menneske som lever borte fra Gud og som har brutt sin dåpspakt, lever uten håp og uten Gud i verden. En slik person er en fortapt synder, og må bli delaktig av Guds ufortjente nåde for å kunne bli frelst. Og i denne prosessen er alt fra A til Å Guds verk alene. 

Jesu enkle definisjon på “nådens orden” er “omvendelse og syndenes forlatelse” (Luk 24:47). Man kan også kalle det “loven og evangeliet”.  Ved lovens forkynnelse vekker Gud samvittigheten til å se sin synd og sin fortapte tilstand. Og når Gud har fått virke anger og nød for sin udødelige sjel – slik det var på Jesu tid – oppstår spørsmålet: Hva skal jeg gjøre for å bli frelst? Og da svarer Kristi sendebud, slik Paulus og Silas svarte fangevokteren i Filippi: “Tro på Herren Jesus, så skal du bli frelst, du og ditt hus! (Apg 16:32). Og slik ble evangeliet en Guds kraft til frelse både for fangevokteren og hele hans hus: “Han (fangevokteren) førte dem opp i sitt hus og dekket bord for dem. Og han gledet seg, etter at han med hele sitt hus var kommet til troen på Gud”.


Bibelsteder som bekrefter at det er Gud alene som virker oss til vår frelse

  • Gud rettferdiggjør: “For vi er overbevist om at mennesket blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjerninger”, Rom 3:28; “… dere er blitt rettferdiggjort i den Herre Jesu navn og i vår Guds Ånd”, 1Kor 6:11.
  • Gud opplyser: “og gi deres hjerter opplyste øyne, så dere kan forstå hvilket håp han har kalt dere til, hvor rik på herlighet hans arv er blant de hellige”, Ef 1:18.
  • Gud omvender: “Med ydmykhet skal han tilrettevise dem som sier imot, om Gud da kunne gi dem omvendelse, så de kunne kjenne sannheten”, 2Tim 2:25; “Omvend meg du, så blir jeg omvendt! Du er jo Herren min Gud”, Jer 31:18.
  • Gud gjenføder: “For dere er gjenfødt, ikke av forgjengelig, men av uforgjengelig sæd, ved Guds ord“…, 1Pet 1:23; “Etter sin vilje har han født oss ved sannhets ord“…,  Jak 1:18; “For jeg har avlet dere i Kristus Jesus ved evangeliet”,  1Kor 4:15.
  • Gud gir troen: “Han skulle vitne om lyset, for at alle skulle komme til tro ved ham“, Joh 1:7; “Jeg ber ikke bare for disse, men også for dem som ved deres ord kommer til tro på meg”, Joh 17:20; “Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører”, Rom 10:17; “Og de talte slik at en stor mengde, både av jøder og av grekere, kom til troen”, Apg 14:1.
  • Gud gjør levende: “For bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende“,  2Kor 3:6; “Det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner ikke noe. De ordene jeg har talt til dere, er ånd og er liv”,  Joh 6:63; “Gud som er rik på miskunn, har gjort oss levende med Kristus, vi som var døde ved våre overtredelser”, Ef 2:5; “Også dere har han gjort levende, dere som var døde ved deres overtredelser og synder”, Ef 2:1.
  • Gud helliggjør: “utvalgt etter Gud Faders forutviten, i Åndens helliggjørelse”, 1Pet 1:2; “Dere er blitt helliget, dere er blitt rettferdiggjort i den Herre Jesu navn og i vår Guds Ånd”,  1Kor 6:11.
  • Gud fornyer: “Og skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje”, Rom 12:2; “Men bli fornyet i deres ånd og sinn“, Ef 4:23; “… og har ikledd dere det nye mennesket, det som blir fornyet til kunnskap etter sin Skapers bilde“, Kol 3:10.
  • Gud bevarer i nåden og i troen helt til slutt: “Men all nådes Gud, som har kalt dere til sin evige herlighet i Kristus Jesus, etter en kort tids lidelse, han skal dyktiggjøre, stadfeste, styrke og grunnfeste dere”, 1Pet 5:10; “Men Herren er trofast, han skal styrke dere og bevare dere fra det onde”,  2Tess 3:3; “Og jeg er fullt viss på dette at han som begynte en god gjerning i dere, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag” Fil 1:6.

I den tredje trosartikkel i Den lille katekisme skriver Luther om den Hellig Ånds verk:
“Jeg tror at jeg ikke av egen fornuft eller kraft kan tro på Jesus Kristus, min Herre, eller komme til ham. Men Den Hellige Ånd har kalt meg ved evangeliet, opplyst meg ved sine gaver, helliggjort og oppholdt meg i den rette tro …”


Luther sier dessuten om “nådens orden”
“For det første og framfor alt må man høre Guds Ord. Og så må man tro det. Og så må man gjøre etter Ordet! Slik blir man frelst. Den som vender opp ned på denne rekkefølge, eller som vender dette til noe annet, han er sannelig ikke av Gud!” (Kirkkopostilla I, 403).


Hovedsaken i “nådens orden” – vi blir tilregnet Kristi rettferdighet og får del i syndenes forlatelse
Det som er det aller viktigste med hele “nådens orden”, er at Gud erklærer eller tilregner et menneske Kristi rettferdig. Det er på grunn av Kristi fortjeneste og hans forløsning at denne rettferdigheten kan bli tilregnet en synder. Og dessuten: På grunn av dette, får vi også motta syndenes forlatelse, av nåde for Kristi skyld, ved evangeliets forkynnelse. Uten rettferdiggjørelse, er det heller ikke noen “nådens orden” i kristen betydning. 


Seppo Lohi skriver videre om “nådens orden” og om Læstadius’ lære om det
Først konstaterer han at alt er den Hellige Ånds verk:
De som er kristne, håper på at den Hellige Ånds gjerning skal få lede et menneske slik at det personlig skal få oppleve og erfare “nådens orden”. 

Ifølge Læstadius’ lære, betyr “nådens orden” at et menneske skal få oppleve å bli forandret/fornyet, og bli flyttet fra en død tro til en levende tro. I Dårhushjonet benytter Læstadius mange forskjellige benevnelser: vekkelse, anger, “forbering”, omvendelse, gjenfødelse, forsoning, rettferdiggjørelse, den Hellige Ånds vitnesbyrd om at man har fått del i nåden, helliggjørelse og levende tro. 

Det som Læstadius’ mest konsentrerte seg om i læra om “nådens orden”, var anger/bot og “forbedring”/omvendelse. For Læstadius var dette så viktig når det gjaldt “nådens orden”, at det i praksis behandles i nesten i alle sine prekener (Seppo Lohi 2000, 313). 


Første del i “nådens orden” – slik Læstadius tenkte
Den første del i “nådens orden” er bot eller anger, og er noe som oppstår når man får kjenne Guds vrede i sitt eget hjerte. Læstadius prøver helt konsekvent å vekke anger/bot ved sine prekener. Den aller viktigste betingelsen for å kunne bli frisk, er generelt at synderen blir klar over sin egen syndegjeld. Han (Læstadius) karakteriserer menneskets hjerte som et stenhjerte,  som må sønderknuses med lovens hammer.


Andre del av “nådens orden” – å bli forsonet med Gud – slik Læstadius tenkte
Først etter at et menneske hadde blitt angrende, skulle man forkynne evangeliet om Guds nåde og syndenes forlatelse.  Angeren/boten skulle forberede et menneske slik at det skulle kunne oppleve i sitt hjerte at det var forsonet/forlikt (med Gud). Om dette brukte Læstadius benevnelsen gjenfødelse. Under denne hendelsen som skjedde i løpet av et øyeblikk og som var virket av den Hellige Ånd – det som Læstadius kalte for gjenfødelse – ble mennesket delaktig av den Hellige Ånd

Uten å være gjenfødt, kunne heller ikke et menneske – slik Læstadius tenkte –  være delaktig av en levende tro. Og hele den kristne forkynnelsens siktemål burde også være at menneskene skulle bli delaktige av en levende tro. Og når menneskene hadde del i den levende tro, så hadde de også den Hellige Ånds vitnesbyrd om at de også var delaktige av nåden. Kjennetegnet for dette var at den troende kjente/opplevde at de var kommet til forsoning med Gud.


Læstadius skriver om “Luthers’  erfaring med “nådens orden”
“Alle prester bør jo vite at Luther opplevde nød og trengsel i sin samvittighet (del 1 av nådens orden). De vet dessuten at han måtte klage over at Satan anklaget ham, og de vet også at Luther en tid var anklaget under loven. Men de vet også at Luther mintes den dagen når den levende tro ble tent i hans hjerte (del 2 av nådens orden).

Alt dette vet de. Men de vil ikke tro at dette også er like viktig for enhver ekte lutheraner, at han også må gjennomgå samme “nådens orden” helt personlig, og ikke bare på papiret. Teologene i vår tid har nok gjennomgått dette med “nådens orden” på papiret. Men de har det bare i parykken, og ikke i hjertet” (Laestadius 1968: § 1078 og Seppo Lohi 2000, 314).


Læstadius fikk lære om angeren/boten av leserne (Seppo Lohi 2000, 315)
“Vi har tidligere konstatert at Læstadius lærte av leserne at det er ved loven som et menneske kan få oppleve (sann) syndserkjennelse. Når samvittigheten våkner opp, så er det et tegn på at man begynner  å få angre (over sine egne synder), noe som Guds lov virker i menneskets hjerte. Slik Læstadius syn var på “nådens orden”, var det helt nødvendig at hjertet først måtte bli sønderknust (del 1 av nådens orden), før det kunne ta imot Guds nåde (del 2 av nådens orden)


Og Seppo Lohi fortsetter (Seppo Lohi 2000, 318)
Når Læstadius prekte om “Jesu nåde-alter”, mente han ikke nattverdbordet  som var dekket. Men med det mente han personlig erfaring med den rette “nådens orden”, det vil si anger, omvendelse og å ha opplevd personlig i sitt hjerte at man er blitt forsont/forlikt (med Gud, d.v.s. at man ved troen har del i hele Jesu forsoning, og alt hva han vant på Golgata som vår stedfortjener)


Læstadius lærer om forsoningen (del 2 i “nådens orden)
Kommer…

Fortsett å lese «Hva er “nådens orden”, og hva mente Læstadius med uttrykket?»

Grensen mellom Guds rike og verdens rike

Å være et menneske, handler om identitet. I snever betydning handler det om hvem vi egentlig er og hvem vi tilhører. Vi har alle våre ID-kort med helt unike personnummer, som det kun finnes ett eksemplar av i hele verden. Så unike og individuelle er enhver av oss. Slik sett skiller vi oss fra alle andre mennesker i verden. Men identitet handler også om tilhørighet, hvem vi føler oss ett med, hvilke gruppe vi vil tilhøre, men også om hvem våre omgivelser identifiserer oss med. Vi blir likesom plassert i ulike grupper. Slik er det for oss alle! Som kristne har vi vår aller dypeste identitet i at vi er skapt i Guds bilde, at vi er Guds barn og at vi hører Herren til. Større åndelig rikdom og velsignelse finnes ikke! Og som Guds barn tilhører vi retten til å tilhøre Guds rike, som er vårt rette åndelige hjem.

Fortsett å lese «Grensen mellom Guds rike og verdens rike»

Bare Jesus kan frelse oss

Hva vil det si å bli frelst?

Å bli frelst betyr å bli et Guds barn, få sine synder tilgitt og å bli bevart som en kristen helt til sin død, når Jesus skal hente hjem til himmelen alle som ved tro har tatt i mot ham som sin egen frelser. Ingen andre enn Jesus kan frelse oss for tid og evighet.

Les mer på side 2!