4. desember 2022

Sjelesorg er mer en syndenes forlatelse


Sjelesorg er mer enn tilsigelse  av syndenes forlatelse, og det er ofte her utfordringen kommer inn. Slik Luther tenkte, er nøkkelmakten til å tilgi synder på Kristi vegne og hans befaling gitt til menigheten (Matt 16:19; Matt 18:18; Joh 20:23) .

Men det som vi i vår vekkelse ikke kanskje har vært nok våken for, er at overgangen fra å være en skriftefar til å bli en sjelesørger og en åndelig veileder, ofte er veldig flytende. På den måte kommer ofte en kristen – som har fått tillit og blir benyttet som en skriftefar – lett inn i en situasjon der psykiske problemer, ekteskapsproblemer, økonomiske problemer, fare for selvmord, vold i ekteskapet, skilsmisse, abortproblematikk, psykiske  og seksuelle overgrep og lignende blir fortalt om og dukker opp. Og slike komplekse saker må kanskje en ung og uerfaren lytte til og prøve å hjelpe ut av, uten å ha de minste forutsetning for å klare det.

Om han da ikke forstår å henvise til mer profesjonell  hjelp eller personer med mer erfaring, kan han fort gjøre fatale feil: Han kan enten gi svært dårlig veiledning, slik at den han skal hjelpe, bare får større problemer og ytterlig tyngre byrder å bære. Eller så kan han velge en forenklet løsning, og forkynne syndenes forlatelse i håp om at alle problemene skal være løst.  Men dog får ikke den som søker sjelesorg noen langvarig hjelp av det heller. Ja, sannelig, det er ikke alltid så enkelt å hjelpe.

Alle disse problemene og utfordringene som er nevn ovenfor, tror jeg at mange som har forsøkt å hjelpe, har møtt på noen gang i møte med sine medmennesker. Og dersom man er ærlige, må man også innrømme at mye av dette er skikkelig vanskelig, ofte alt for vanskelig for oss legfolk.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *