Bibelundervisning, andakter, Luther-sider og litt om læstadianismen. Henry Baardsen, Alta
QR-kode til Læstadius og eksklusivisme – grafisk oversikt Denne siden viser – med direkte henvisning til Læstadius’ egne skrifter – at eksklusivisme ikke er opprinnelig læstadiansk lære. Alt er dokumentert med kilder og presentert i en grafisk, lettlest form. 📚 Innholdsfortegnelse 1. ✝ Kristus alene forlater synder 📌 Kilde: Postilla (1840–1860) «Kristus alene forlater synder.» … Les mer
Denne gjennomgangen viser, med direkte henvisning til Læstadius’ egne skrifter, at eksklusivisme ikke kan forankres i hans teologi og derfor ikke er opprinnelig læstadiansk lære. Innholdsfortegnelse 1. Kristus alene forlater synder Dette er grunnsteinen i Læstadius’ teologi – og utelukker enhver tanke om gruppemonopol på nåden. 1.1. Postilla I flere prekener i Postilla (1840–1860) sier … Les mer
For den læstadianske vekkelse må man vel kunne si at forkynnelse av syndenes forlatelse har blitt det mest framtredende kjennetegnet for hele vekkelsen, uavhengig av hvilke retning det gjelder. Slik har det faktisk vært helt fra 1853-1854. Men før den tid var det nødvendigvis ikke slik, altså fra vekkelsens begynnelse i 1845-1846. På den … Les mer
Hjemmesiden Vær frimodig, dine synder er deg tilgitt! For oss som er vokst opp i den Læstadianske vekkelse, har uttrykket ”i Jesu navn og blod” både et kjært og dyrebart innhold. Uttrykket ble spesielt tatt i bruk av lekmannspredikanten Johan Raattamaa i forbindelse med tilsigelse av syndenes forlatelse ca. på 1850-tallet. Da vekkelsen brøt ut, … Les mer
Det jeg her siterer, er hentet fra Læstadiansk folkeminne, av historiker Martti E. Miettunen Bakgrunn:Den læstadianske vekkelse hadde sin begynnelse i Karesuando i 1846. Etter noen år spredte den seg til store deler av Nord-Kalotten, både på svensk, finsk og norsk side. Men lenge før denne vekkelse tok til, hadde det fantes det kristendom og … Les mer
Allerede i læstadianismens begynnelse oppstod det en lære om at Guds allmakt var begrenset av at han hadde bundet seg til å virke kun gjennom sine egne. Guds storhet, hans muligheter, hans virkefelt var helt avhengig av hva han virket gjennom sine utvalgte og sine sendebud. Guds nærvær var bare der hvor to eller tre … Les mer
Kilde: Nøkkelmakten, av Uuras Saarnivaara Oversatt fra finsk av: Henry Baardsen, Alta. » Vi skal bekjenne for Gud at vi er skyldige for alle våre synder. Også de syndene som vi ikke vet om, slik vi gjør det i bønnen Fader vår. Men for vår skriftefar skal vi bare bekjenne de syndene som vi vet om, … Les mer
Kilde: Avainten Valta, av Uuras Saarnivaara
Oversatt til norsk av: Henry Baardsen
Først et par ord av Jesus om nøkkelmakten:
Jeg hadde denne gangen lyst til å skrive noen ord om læstadiansk skriftemålspraksis sett i historisk perspektiv. For oss som i dag tilhører vekkelsen, kan det være nyttig å ta et lite tilbakeblikk for å se hvordan de i vekkelsens begynnelse så på disse spørsmålene, hvilke praksis de hadde da, om noe har forandret seg, … Les mer
Rettferdiggjørelsen og frelsen, slik vår vekkelse tidligere, og vi i ELM lærer – Sammendrag Hjemmesiden Først litt om skatten «personlig skriftemål» og dens nytte Kristen sjelesorg kan på en måte inneholde noe annet enn basiselementene i et vanlig skriftemål og det å forkynne syndenes forlatelse – altså for en som allerede er en kristen. Men … Les mer
Da jeg i 1972 kom til troen, ble det i den læstadianske menighet på Elvebakken svart et meget klart «Ja!» på det første spørsmålet om Gud kan tilgi synd. For predikantene, de eldste og for alle som fungerte som sjelesørgere, var det den største selvklarhet at Gud kunne tilgi synd. Dette synet begrunnet de først … Les mer
I forrige innlegg nevnte jeg at jeg denne uke fikk i gave et hefte som heter «Læstadianismen på Nordkalotten». Forfatteren som var predikant innen en av de læstadianske retningene i Norge gjennom over 60 år, skriver at han for en del år siden holdt tredagers forsamling i en menighet i Sør-Troms. Alle tre dagene tok … Les mer
Menigheten i Korint ble splittet i fire grupper allerede på Paulus’ tid. Og dette på tross av at Paulus som Herrens utvalgte apostel (Apg 9:15) forkynte ene og alene kjernebudskapet i evangeliet og Kristi rene lære. Hode eller øverste leder for menigheten fikk ikke være verken Paulus eller noen av de andre sytti apostlene som … Les mer
Det åndelige presteskapet, og oppgaver som hører med til dette presteskapet Tilbake til hovedsida Vigslingen til å prester gjelder alle kristne, men begrenser seg til privat bruk Lytt til tale over temaet «Det kongelige og åndelige presteskapet» (34 min.) Tekst: 1Pet 2:5 og 9 Kilde: «Elämä uskossa», av Uuras Saarnivaara Oversatt fra finsk av Henry … Les mer
Kort om mitt møte med gammellæstadianerne og om deres syn på hvor det finnes Ånd og liv Som en nyomvendt kristen hadde jeg i 1973 en sterk opplevelse som jeg aldri glemmer. På min reise i Finland gikk jeg inn i en kirke hvor mye mennesker var samlet. Av innholdet i prekenen og av salmene … Les mer
Kilder: «Laestadius – Pohjolan Pasuna» og «Turun hiippakunnan paimenmuistio 1554-1721» Oversatt til norsk av: Henry Baardsen, Alta Aapeli Saarisalo forteller i sin bok «Laestadius – Pohjolan pasuuna» at så tidlig som i år 1628 var det private skriftemål med personlig syndsavløsning alment undervist om og kjent i Tornedalen. Dette var ca. 220 år før den … Les mer
Kilde: Avainten Valta, av Uuras Saarnivaara
Oversatt til norsk av: Henry Baardsen
«Det er alene dåpen, evangeliet og troen som gjør oss åndelige og til et kristent folk… slik som det sies i Åpenbaringsboken:
Kilde: Laestadiolaainen herätysliike I, Perustajan aika s. 256, av Martti E. Miettinen Oversatt fra finsk av: Henry Baardsen, Alta Fortellingen nedenfor har Johan Raattamaa personlig fortalt til Erik Johnsen i 1894, da han besøkte ham i Saivomuotka. Erik Johnsen forsikrer at han husker nøyaktig Raattamaas egne ord om at skolen da var i Gällivaare… «Raattamaa … Les mer
Kilde: Frelse og helliggjørelse ifølge Luther, av Uuras Saarnivaara Oversatt fra finsk av Henry Baardsen, Alta Ulike måter som evangeliet deles ut til oss på, og forholdet mellom dem (s. 107-109) Det kristne embete som forvalter Ordets tjeneste – eller nøkkelmakten – inneholder både Ordet og sakramentene. Vi kan også si at ifølge Kristi innstiftelse, skal evangeliet … Les mer
Kilde: «Huutavan äänen maassa», av Carl Edquist
Oversatt fra finsk av Henry Baardsen
En dag ble Raattamaa å lese i Luthers kirkepostille følgende ord, som står skrevet i talen over første søndag etter påske:
«For at syndsforlatelsen skal kunne være rett og kraftig, må den være grunnet på Kristi befaling og må inneholdet (noe av det) følgende»:
«Jeg løser deg fra alle dine synder. Ikke i mitt eget navn, og heller ikke i noen helgners navn. Og heller ikke på grunn av noen menneskelig fortjeneste. Men jeg gjør det i Kristi navn og ved hans kraft.
Kilde: Laestadius – Pohjolan pasuuna, av Aapeli Saarisalo, s. 184-185 Oversatt fra finsk av: Henry Baardsen, Alta Ved overgangen mellom årene 1853 og 1854 gjorde man en beslutning i forbindelse med et større møte i Kitkiöjärvi om å ta løsenøklene i almen bruk. Dette var en beslutning som ble tatt i «fellesskap og i enighet … Les mer
Kilde: Lestadiolainen herätysliike I, Perustajan aika s. 263, av Martti E. Miettinen og Laestadius – Pohjolan Pasuuna s. 185 Oversatt fra finsk av: Henry Baardsen Siden Misjonsskolen i Ullatti i Gällivare begynte allerede 16. januar 1854, så måtte Raattamaa ha reist dit direkte fra skoleforsamlingene i Kitkiöjoki. Da han hadde vært der i noen uker, … Les mer
Kilde: Laestadiolainen herätysliike I, Perustajan aika, av Martti E. Miettinen Oversatt fra finsk av: Henry Baardsen Når det gjelder ulike faser etter og i forbindelse med «funnet» av nøkkelmakten og når den ble tatt i bruk, så har Paulaharju notert ned viktige opplysninger fra menighetene i Kitkiöjärvi og Kitkiöjoki, som nå hører til kapellmenigheten Muonionalusta, men … Les mer
PUBLISERT24. NOVEMBER 2018REDIGER«JOHAN RAATTAMAA FORTELLER SELV OM NÅR NØKKELMAKTEN FØRSTE GANG BLE TATT I BRUK, MEN IKKE OFFENTLIG» Johan Raattamaa forteller selv om når nøkkelmakten første gang ble tatt i bruk, men ikke offentlig Kilde: Laestadiolaainen herätysliike I, Perustajan aika s. 256 Oversatt av: Henry Baardsen Fortellingen nedenfor har Johan Raattamaa personlig fortalt til Erik … Les mer
Kilde: Laestadioainen herätysliike I, Perustajan aika Oversatt til norsk av: Henry Baardsen Den første skriftlige skildringen av når man innen den læstadianske vekkelse første gang – uten noe vilkår – forkynte syndenes forlatelse, har Aatu Laitinen publisert i boka «Muistoja Lapin kristillisyydestä» i 1918, s. 15-16. Siden denne sak er så viktig, skal vi her … Les mer
”Saken er den at du først må få lære å kjenne din byrde og din synd, det som aller mest plager og trykker din samvittighet. Dette må du fortelle om og bekjenne for din bror.
Hvilke hjelp kan vi få av skriftemålet?
Jeg ville ikke la noen ta fra meg det private skriftemålet. Og heller ikke ville jeg selv gitt det fra meg (sier Luther), selv om jeg hadde fått alle jordens skatter. For jeg vet hvilke styrke og trøst det har gitt meg.
Kilde: Frelse og helliggjørelse ifølge Luther, av Uuras Saarnivaara
Oversatt fra finsk av: Henry Baardsen, Alta
Når en frafalt synder ønsker omvender seg til Gud og vil bli delaktig av Guds nåde, så rekker det ikke bare med at han angrer og ber. For Gud tilgir ikke synder direkte og utenom nådens midler. Luther sier:
Kilde: Frelse og helliggjørelse, av Uuras Saarnivaara
Oversatt fra finsk av Henry Baardsen, Alta
Luther understreker at følgende tre «friheter» må tas vare på i forbindelse med det evangeliske skriftemålet:
Kilde: Frelse og helliggjørelse ifølge Luther, av Uuras Saarnivaara
Oversatt fra finsk av: Henry Baardsen, Alta
«Hva annet er vel syndsavløsningen enn at man forkynner evangeliet direkte bare til en enkelt person. På den måte blir han trøstet i forhold til synder som har plaget ham» [EA 54, 248].
Det er lettere å tro evangeliet når det blir forkynt oss personlig, og ikke bare til en stor forsamling.