Hva lærer Bibelen og Luther om rettferdiggjørelsen

Kristus, vår rettferdighet
Egentlig er rettferdiggjørelse en Guds domsavsigelse av Gud og hos Gud, og da er det kun to muligheter for oss syndere. Enten dømmer han oss skyldig innfor Guds domstol, eller så erklærer han oss for å være rettferdig eller skyldfri. 

Menneskelig sett virker det ikke rettferdig å dømme en som er skyldig til døden (5Mos 25:1; Ord 17:17) for å være rettferdig, men denne rett har Gud i sin allmakt.

Fortsett å lese «Hva lærer Bibelen og Luther om rettferdiggjørelsen»

Jesu blod – grunnen til rettferdigjørelsen innfor Gud

Rettferdiggjørelse – Jesu frelsesverk for oss, som vår stedfortreder
Et uttrykk for rettferdiggjørelse er at Gud tilregner oss hele Jesu Kristi fullkomne frelsesverk på Golgata ved hans stedfortredende død i vårt sted. Når vi hører evangeliet og tar i mot det gode budskapet om evig liv på Frelseren Jesus Kristus, virker Gud troen og gir den Hellige Ånd i våre hjerter.

Les mer på side 2!

Andakt: Reformasjonsdagen – Rettferdiggjort av tro alene

Tekst: Rom 1:16-17: 

  • For jeg skammer meg ikke ved evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker. For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro. Som det står skrevet: Den rettferdige av tro, skal leve“. 

Andakt på Luthers reformasjonsdag. Hvordan ble delaktig av frelsens evangelium. Lengde: 26 min.

Andakt: Reformasjonen viser oss “Troens grunn”

Tema: Troens grunn

Tekst: Rom 1:16-17
”For jeg skammer meg ikke ved evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker. For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro. Som det står skrevet: Den rettferdige av tro, skal leve”, Rom 1:16-17.

  • Les andakt over de fem reformatoriske prinsippene!

Fortsett å lese «Andakt: Reformasjonen viser oss “Troens grunn”»

Sitater av Luther: Samtidig rettferdig og synder

En kristen er rettferdiggjort ved troen på Kristus, men samtidig en synder. Men siden han er i Kristus og eier hans rettferdighet, blir ikke hans synder tilregnet ham.

Oversatt fra finsk av Henry Baardsen

Luther-sitat 1:

Kilde: En minä kuole – vaan elän. Antologia. Uskonpuhdistuksen 450-vuotisjuhlavuoden julkaisu. Koonnut ja toimittanut Ossi Kettunen. Suomentaneet Ahti Hakamies ja Teivas Oksala. Helsinki 1967 (SLEY), s. 292.

Hvis en kristen (blir ledet av Ånden og) vandrer i Ånden, da er han rettferdig og hellig, og synder ikke. Men i den grad som han ennå lokkes av sine (syndige) lyster, (og påvirkes av fristelser fra verden og djevelen) så er han fortsatt både syndig og kjødelig. Synden bor altså i hans kjød, og han synder. Men selv gjør han ikke synd (dvs. han lever ikke ut sine synder, selv om kan kjenner de syndige lyster og fristelser som virker i kjødet).

Hvilke forunderlige tanke! Det samme menneske er altså samtidig både en synder og en ikke-synder. Det er to uttalelser hos apostelen Johannes som støtter denne påstand.

  1. Den første uttalelsen finner vi i 1. Joh. 1:8: ”Hvis vi sier at vi ikke har synd, bedrar vi oss selv”.
    (Dette bekrefter at vi er syndere som virkelig har behov for Guds nåde og syndenes forlatelse, selv om vi også er gjenfødte kristne.)
  2. Den andre uttalelsen finner vi i
    1. 1. Joh. 3:9: ”Hver den som er født av Gud, gjør ikke synd, for Hans sæd blir i ham. Og han kan ikke synde, for han er født av Gud”, og i
    2. 1. Joh. 5:18: ”Vi vet at hver den som er født av Gud, synder ikke. Men den som er født av Gud, vokter seg selv, og den onde rører ham ikke”.(Kommentar: Uttalelse 2 forteller at et levende Guds barn som ledes av Guds Hellige Ånd, får kraft av Ånden til å døde kjødets gjerninger, slik at han ikke følger dets syndige lyster, se Rom 8:1, 4 og 13. Men ledet av Ånden, vandrer han i et nytt hellig liv og levne, et liv i samsvar med Guds vilje.)

Altså har alle hellige synd og alle er de syndige, men tross det lever de ikke i synd. De er rettferdige, siden Guds nåde har fått virke i dem, slik at de har blitt leget (fra syndens skade), men tross det er de (fortsatt) syndere, siden de hele tiden har behov for å bli leget (renset ren fra sine synder), WA 2, 592.

Kommentar: Sammenlign hva David skriver. ”Salig er den som har fått sin overtredelse tilgitt og sin synd dekket over. Salig er den mann som Herren ikke tilregner misgjerning”, Sal 32:2-3.

Dette viser klart, at selv om man også er en gjenfødt kristen, er man ikke hellig fra kjødets side slik noen feilaktig påstår. Men Guds nåde i Jesus Kristus gjør at synden tilgis, den dekkes over med Kristi rettferdighets kappe (Jes 61:10), og Herren tilregner ikke sine nådebarn deres synder på grunn av Jesu sier over synden på Golgata kors, om de ved troen tar imot frelsen i Jesus Kristus.

 

 

Luther-sitat 2:

Kilde: En minä kuole – vaan elän. Antologia. Uskonpuhdistuksen 450-vuotisjuhlavuoden julkaisu. Koonnut ja toimittanut Ossi Kettunen. Suomentaneet Ahti Hakamies ja Teivas Oksala. Helsinki 1967 (SLEY), s. 304.

Se hva han (apostelen Johannes) sier (1. Joh. 1:8, 1. Joh. 3:9 og 1. Joh. 5:18): ”Han kan ikke synde” og derimot om han sier ”at han ikke har synd”, så lyver han. Den samme (tilsynelatende) motstridighet kan man også finne i Jobs bok. Gud, som ikke kan lyve, sier om Job at han var en ulastelig og rettskaffen mann (Job 1:8).

Men tross det bekjenner Job at han er en synder, spesielt i følgende vers: ”Sannelig, jeg vet det er slik, men hvordan kan en mann* bli rettferdiggjort for Gud”?, Job 9:2 og ”Hvorfor tilgir Du ikke min overtredelse og tar bort min misgjerning”?, Job 7:21.

Her kan det ikke være snakk om annet, enn at Job snakker sant. For dersom han hadde løyet innfor Gud, da kunne ikke Gud ha sagt om Job at han var rettferdig. Altså var Job samtidig rettferdig som han var en synder.

Luther-sitat 3:

Kilde: Tohtori Martti Luteeruksen hengellinen aarre-aitta. Suom. F. O. D:m. Helsinki 1875 (G.W.Edlund), s. 241.

Hvis vi sier at vi ikke har synd, bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss, 1Joh 1:8.

Kristi rike er helt fullt av syndere. Det finnes ikke noen der som ikke skulle behøve å si: ”Allmektige Gud, jeg bekjenner at jeg er en elendig, fattig synder, tilregn meg derfor ikke alle mine mange synder”! Men alle i Kristi rike må si: ”Fader vår osv. Forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere”, Mat 6:12.

Dette forstår ikke de egoistiske (egenrettferdige og selvgode) helgener noe av. De innbiller seg at det overhodet ikke får finnes noen syndere i Kristi rike, men at alle der må være som duer, ja de tror til og med at de kristne må være helt syndfrie, helt hellige, slik Kristus selv var. Men nei, dette vil (dessverre) ikke kunne skje ennå (så lenge som vi må bære på fordervelsen i kjødet).

Men den som virkelig er en kristen, det er den som bekjenner sine egne synder og som er bedrøvet på grunn av sine synder, den som lider i sitt hjerte fordi synden fortsatt vil prøve å ta styringen over sitt eget liv.

Den derimot som ikke kjenner noen synder i seg selv (som ikke har en sann syndserkjennelse og innbiller seg å være syndfri), han er ikke noen (sann) kristen. Dersom du møter på et menneske som skulle si: ”Jeg er uten synd!”, da skal du vite at han ikke er noen kristen, men han er antikrist og har fortapelsens ånd.

Luther-sitat 4:

Kilde: Roomalaiskirjeen luento. Valitut teokset 1,15-371. Suom. Pentti Aalto ja Mauri E. Lehtonen. Porvoo 1958 (WSOY). – Epistola ad Romanos. Die Scholien, 15xx = eri vuosilta (WA 56,157-528), s. 193.

Jeg takker Gud, ved Jesus Kristus, vår Herre! Så tjener jeg da Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjød, Rom 7:25.

Dette er meget klar tale (av Paulus). Se, et og samme menneske tjener samtidig både Guds lov og syndens lov. Han er samtidig både rettferdig og synder. For Paulus sier ikke: ”mitt sinn tjener Guds lov” og heller ikke sier han ”mitt kjød tjener syndens lov”, men han sier ”jeg – sier han – hele mennesket, en og samme person, utfører denne doble tjenesten.

Altså takker Paulus for at han tjener Guds lov, men han søker samtidig etter benådning for at han tjener syndens lov (med sitt kjød).

Hvem kan påstå om et kjødelig menneske, at det tjener Guds lov?  Legg derfor merke til hva  jeg (Luther) nylig sa: ”De hellige er samtidig syndere og rettferdige”. De er rettferdige siden de tror på Kristus. For Hans (fullkomne) rettferdighet skjuler dem (og deres synder), og de tilregnes Kristi rettferdighet. Men siden de ikke kan oppfylle loven, så er de syndere. De (hellige) er ikke uten syndig begjær, men de er under legens (overlegen Kristi) pleie, slik tilfelle er med de som er syk. Egentlig er de (fortsatt) syke, men de begynner å bli bedre, og de håper at de skal bli gjort (helt) friske.

Kommentar. Sammenlign hva Paulus skriver et annet sted: ”Når så dette forgjengelige er blitt ikledd uforgjengelighet og dette dødelige er blitt ikledd udødelighet, da skal det gå i oppfyllelse, det ord som er skrevet: Døden er oppslukt til seier”, 1Kor 15:55-56.

 Luther-sitat 5:

Kilde:  Viinipuu ja oksat. Suom. H. J. Prins. Pori 1907. (H. J. Lax) – Das XIV. und XV. Kapitel S. Johannes durch D. Martin Luther gepredigt und ausgelegt (osa), 1537 (WA 45,465-733), s. 38.

 

Se hvor treffende han forklarer det, når han sier at de kristnes renhet ikke kommer på grunn av fruktene som den kristne bærer, men at fruktene og gjerningene derimot blir til siden den kristne allerede er ren ved Ordet. For det er ved Ordet som hjertet blir renset, slik Peter sier i Ap. 15. Det er på grunn av at de er renset, de bærer frukter. Men fruktene er ikke selve renheten, selv om fruktene på grunn av troen er rene og gode, og velbehagelige for Gud.

 

 

Dette er de kristnes lære om den rette renhet, noe verken hedninger, katolikkene eller de sektene kan forstå. For dem er det totalt uforståelig at en kristen samtidig er ren som han er en synder. De vet ikke og kjenner ikke Kristus, og kraften i Hans Ord, nemlig at vi (som tror på Kristus og er Guds barn), for Kristi skyld ved Ordet blir erklært helt rene, slik også Kristus er ren. Men tross det er vi i oss selv fortsatt urene på grunn av vår syndige natur.

 

Djevelen kan ikke anklage Ordet eller si at Ordet lyver, og han kan heller ikke gjøre Kristus til en synder. Men fordi Ordet (alene) blir stående som det som har rett, som Sannheten, og Kristus alene som den rene, så vil også vi forbli i Ham. Da er vi rene og hellige, og da kan ingen besmitte oss eller gjøre oss til syndere.

Siden vi er renset (ren fra våre synder i Kristi blod og ved Åndens helliggjørelse) , fører det at vi bærer gode frukter, slik Jesus sier: ”Bli i Meg, så blir Jeg i dere. Slik som grenen ikke kan bære frukt av seg selv, uten at den blir i vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt, uten at dere blir i Meg”, Joh 15:4.

 

Luther-sitat 6:

Kilde: Sana ja armo. Hartauskirja vuoden joka päivälle. Suom. Eero Metsola. Helsinki 1946 (Pellervoseura). – Nun freut euch lieben Christen Gmeil , s. 150. 

Gud viser Sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere, Rom 5:8.

Kristus ofret seg selv på korset. Han ble gjort til synd (2 Kor 5:21) og til forbannelse for oss (Rom 3:13). Men tross det er Han kvinnens velsignede ætt, og ved Ham har verden blitt velsignet; eller sagt med andre ord: Det er Han som har frelst oss fra synden og døden.

Ved at Han hengte på korset mellom to røvere, ved at Han ble holdt for å været som en av dem, og ved at han døde en skammelig død (ved at Han som var 100 % uskyldig, hellig, rettferdig og ren ble gjort til synd og måtte i stedet dor du og jeg, vi som er syndere og var dømt til en evig død og adskillelse fra Gud og hans himmel), så gjør han hele menneskeheten god, ved at Han frelste oss fra den evige forbannelsen.

Men samtidig er Jesus den aller største og den eneste synderen på jorden, siden Han alene bærer hele verdens synder på sine skuldrer.

Men Han er samtidig den eneste som er Rettferdig og Hellig, siden ingen her på jord kan oppnå rettferdighet eller hellighet uten Ham.

Den som tror at (alle) hans egne synder og hele verdens synder ble lagt på vår kjære Herres skuldre, den som tror at Kristus lot seg døpe, bli spikret fast til korset og som på korset lot sitt eget dyrebare blod flyte for vår skyld, den som tror at Kristus alene bærer egne og hele verdens synder, at Han har gjort soning for alle syndene, at han skal rense oss fra alle våre synder, gjøre oss rettferdig og salig – den som tror dette, han skal få tilgivelse fra alle sine synder og få del i det evige livet

Luther: Rettferdiggjørelse og tilregnet rettferdighet

Kilde: Frelse, rettferdiggjørelse og helliggjørelse ifølge Luther, av Uuras Saarnivaara
Oversatt fra finsk av: Henry Baardsen, Alta

Kristi rettferdighet blir tilregnet oss

Martin Luther:

Kristus er din rettferdighet. Han ble til en forbannelse for deg, for at du skal kunne bli fri fra lovens forbannelse” [WA 40, I, 672, 33, Gal 4:27].

“Vår ære er at vi er viss på at vår rettferdighet er guddommelig, siden Gud ikke tilregner synd. Vår rettferdighet er ikke noe annet enn en gudommelig tilregning [WA 31, II, 439, 35, Luennot Jesajasta, 35:11, 1527-30].

Fortsett å lese «Luther: Rettferdiggjørelse og tilregnet rettferdighet»

Hva er rettferdiggjørelse ifølge Bibelen?

Hva er rettferdiggjørelse?

En finsk predikant, Eero Anttila, fortalte på 1970-tallet om en undersøkelse som hadde blitt gjort i Helsingfors. Man sendte ut folk på gata for å spørre folk de møtte om hva rettferdiggjørelse betyr. Men ingen kunne svare tilfredsstillende. De som ble intervjuet, var nødvendigvis verken teologer eller bekjennende kristne. Men betydningen av ordet var ukjent for dem, og dermed kunne de heller ikke fortelle hvordan et menneske blir rettferdiggjort for Gud.

Ordet rettferdiggjørelse er et bibelsk uttrykk

Fortsett å lese «Hva er rettferdiggjørelse ifølge Bibelen?»

Sitater av Luther: Samtidig rettferdig og en synder, 2

Oversatt fra finsk av Henry Baardsen.

Luther-sitat 1:

Kilde: En minä kuole – vaan elän. Antologia. Uskonpuhdistuksen 450-vuotisjuhlavuoden julkaisu. Koonnut ja toimittanut Ossi Kettunen. Suomentaneet Ahti Hakamies ja Teivas Oksala. Helsinki 1967 (SLEY), s. 292.

… Hvis en kristen vandrer i Ånden, da er han rettferdig og hellig, og synder ikke. Men i den grad som han ennå lokkes av sine (syndige) lyster, så er han fortsatt både syndig og kjødelig. Synden bor altså i hans kjød, og han synder. Men selv gjør han ikke synd (dvs. han lever ikke ut sine synder, selv om kan kjenner de syndige lyster og fristelser som virker i kjødet).

Hvilke forunderlige tanke! Det samme menneske er samtidig både en synder og en ikke-synder. Det er to uttalelser hos apostelen Johannes som støtter denne påstand.

  1. Den første uttalelsen finner vi i 1. Joh. 1:8: ”Hvis vi sier at vi ikke har synd, bedrar vi oss selv”.
    (Dette bekrefter at vi er syndere som virkelig har behov for Guds nåde og syndenes forlatelse, selv om vi også er gjenfødte kristne.)
  2. Den andre uttalelsen finner vi i
    1. 1. Joh. 3:9: ”Hver den som er født av Gud, gjør ikke synd, for Hans sæd blir i ham. Og han kan ikke synde, for han er født av Gud”, og i
    2. 1. Joh. 5:18: ”Vi vet at hver den som er født av Gud, synder ikke. Men den som er født av Gud, vokter seg selv, og den onde rører ham ikke”.
      (Kommentar: Uttalelse 2 forteller at et levende Guds barn som ledes av Guds Hellige Ånd, får kraft av Ånden til å døde kjødets gjerninger, slik at han ikke følger dets syndige lyster, se Rom 8:1, 4 og 13.)

Altså har alle hellige synd og alle er de syndige, men tross det lever de ikke i synd. De er rettferdige, siden Guds nåde har fått virke i dem, slik at de har blitt leget (fra syndens skade), men tross det er de (fortsatt) syndere, siden de hele tiden har behov for å bli leget (renset ren fra sine synder), WA 2, 592.

Kommentar: Sammenlign hva David skriver. ”Salig er den som har fått sin overtredelse tilgitt og sin synd dekket over. Salig er den mann som Herren ikke tilregner misgjerning”, Sal 32:2-3.

Luther-sitat 2:

Kilde: En minä kuole – vaan elän. Antologia. Uskonpuhdistuksen 450-vuotisjuhlavuoden julkaisu. Koonnut ja toimittanut Ossi Kettunen. Suomentaneet Ahti Hakamies ja Teivas Oksala. Helsinki 1967 (SLEY), s. 304.

Se hva han (apostelen Johannes) sier (1. Joh. 1:8, 1. Joh. 3:9 og 1. Joh. 5:18): ”Han kan ikke synde” og derimot om han sier ”at han ikke har synd”, så lyver han. Den samme (tilsynelatende) motstridighet kan man også finne i Jobs bok. Gud, som ikke kan lyve, sier om Job at han var en ulastelig og rettskaffen mann (Job 1:8). Men tross det bekjenner Job at han er en synder, spesielt i følgende vers: “Sannelig, jeg vet det er slik, men hvordan kan en mann* bli rettferdiggjort for Gud”?, Job 9:2 og ”Hvorfor tilgir Du ikke min overtredelse og tar bort min misgjerning”?, Job 7:21.

Her kan det ikke være snakk om annet, enn at Job snakker sant. For dersom han hadde løyet innfor Gud, da kunne ikke Gud ha sagt om Job at han var rettferdig. Altså var Job samtidig rettferdig som han var en synder.


Luther-sitat 3:

Kilde: Tohtori Martti Luteeruksen hengellinen aarre-aitta. Suom. F. O. D:m. Helsinki 1875 (G.W.Edlund), s. 241.

Hvis vi sier at vi ikke har synd, bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss, 1Joh 1:8.

Kristi rike er helt fullt av syndere. Det finnes ikke noen der som ikke skulle behøve å si: ”Allmektige Gud, jeg bekjenner at jeg er en elendig, fattig synder, tilregn meg derfor ikke alle mine mange synder”! Men alle i Kristi rike må si: ”Fader vår osv. Forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere”, Mat 6:12.

Dette forstår ikke de egoistiske (egenrettferdige og selvgode) helgener noe av. De innbiller seg at det overhodet finnes noen syndere i Kristi rike, men at alle der må være som duer, ja de tror til og med at de kristne må være helt syndfrie, helt hellige, slik Kristus selv var. Men nei, dette vil (dessverre) ikke kunne skje ennå (så lenge som vi må bære på fordervelsen i kjødet).

Men den som virkelig er en kristen, det er den som bekjenner sine egne synder og som er bedrøvet på grunn av sine synder, den som lider i sitt hjerte fordi synden fortsatt vil prøve å ta styringen over sitt eget liv.

Den derimot som ikke kjenner noen synder i seg selv (som ikke har en sann syndserkjennelse og innbiller seg å være syndfri), han er ikke noen (sann) kristen. Dersom du møter på et menneske som skulle si: ”Jeg er uten synd, da skal du vite at han ikke er noen kristen, men han er antikrists og har fortapelsens ånd.


Luther-sitat 4:

Kilde: Roomalaiskirjeen luento. Valitut teokset 1,15-371. Suom. Pentti Aalto ja Mauri E. Lehtonen. Porvoo 1958 (WSOY). – Epistola ad Romanos. Die Scholien, 15xx = eri vuosilta (WA 56,157-528), s. 193.

Jeg takker Gud, ved Jesus Kristus, vår Herre! Så tjener jeg da Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjød, Rom 7:25.

Dette er meget klar tale (av Paulus). Se, et og samme menneske tjener samtidig både Guds lov og syndens lov. Han er samtidig både rettferdig og synder. For Paulus sier ikke: ”mitt sinn tjener Guds lov” og heller ikke sier han ”mitt kjød tjener syndens lov”, men han sier ”jeg – sier han – hele mennesket, en og samme person, utfører denne doble tjenesten.

Altså takker Paulus for at han tjener Guds lov, men han søker samtidig etter benådning for at han tjener syndens lov (med sitt kjød).

Hvem kan påstå om et kjødelig menneske, at det tjener Guds lov?  Legg derfor merke til hva  jeg (Luther) nylig sa: ”De hellige er samtidig syndere og rettferdige”. De er rettferdige siden de tror på Kristus. For Hans (fullkomne)rettferdighet skjuler dem (og deres synder), og de tilregnes Kristi rettferdighet. Men siden de ikke kan oppfylle loven, så er de syndere. De (hellige) er ikke uten syndig begjær, men de er under legens (overlegen Kristi) pleie, slik tilfelle er med de som er syk. Egentlig er de (fortsatt)syke, men de begynner å bli bedre, og de håper at de skal bli gjort (helt) friske.

Kommentar.
Sammenlign hva Paulus skriver et annet sted: ”Når så dette forgjengelige er blitt ikledd uforgjengelighet og dette dødelige er blitt ikledd udødelighet, da skal det gå i oppfyllelse, det ord som er skrevet: Døden er oppslukt til seier”, 1. Kor 15:55-56.


Luther-sitat 5:

 Kilde:  Viinipuu ja oksat. Suom. H. J. Prins. Pori 1907. (H. J. Lax) – Das XIV. und XV. Kapitel S. Johannes durch D. Martin Luther gepredigt und ausgelegt (osa), 1537 (WA 45,465-733), s. 38.

Se hvor treffende han forklarer det, når han sier at de kristnes renhet ikke kommer på grunn av fruktene som den kristne bærer, men at fruktene og gjerningene derimot blir til siden den kristne allerede er ren ved Ordet. For det er ved Ordet som hjertet blir renset, slik Peter sier i Ap. 15. Det er dette som bærer frukter, men fruktene er ikke selve renheten, selv om de på grunn av troen er rene og gode, og velbehagelige for Gud.

Dette er de kristnes lære om den rette renhet, noe verken hedninger, katolikkene eller de sektene kan forstå. For dem er det totalt uforståelig at en kristen samtidig er ren som han er en synder. De vet ikke og kjenner ikke Kristus, og kraften i Hans Ord, nemlig at vi (som tror på Kristus og er Guds barn), for Kristi skyld ved Ordet blir erklært helt rene, slik også Kristus er ren. Men tross det er vi i oss selv fortsatt urene på grunn av vår syndige natur.

Djevelen kan ikke anklage Ordet eller si at Ordet lyver, og han kan heller ikke gjøre Kristus til en synder. Men fordi Ordet (alene) blir stående som det som har rett, som Sannheten, og Kristus alene som den rene, så vil også vi forbli i Ham. Da er vi rene og hellige, og da kan ingen besmitte oss eller gjøre oss til syndere.

Siden vi er renset (ren fra våre synder i Kristi blod og ved Åndens helliggjørelse), fører det at vi bærer gode frukter, slik Jesus sier: ”Bli i Meg, så blir Jeg i dere. Slik som grenen ikke kan bære frukt av seg selv, uten at den blir i vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt, uten at dere blir i Meg”, Joh 15:4.


Luther-sitat 6:

 Kilde: Sana ja armo. Hartauskirja vuoden joka päivälle. Suom. Eero Metsola. Helsinki 1946 (Pellervoseura). – Nun freut euch lieben Christen Gmeil , s. 150.

Gud viser Sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere, Rom 5:8.

Kristus ofret seg selv på korset. Han ble gjort til synd (2 Kor 5:21) og til forbannelse for oss (Rom 3:13). Men tross det er Han kvinnens velsignede ætt, og ved Ham har verden blitt velsignet; eller sagt med andre ord: Det er Han som har frelst oss fra synden og døden.

Ved at Han hengte på korset mellom to røvere, ved at Han ble holdt for å været som en av dem, og ved at han døde en skammelig død (ved at Han som var 100 % uskyldig, hellig, rettferdig og ren ble gjort til synd og måtte i stedet dor du og jeg, vi som er syndere og var dømt til en evig død og adskillelse fra Gud og hans himmel), så gjør han hele menneskeheten god, ved at Han frelste oss fra den evige forbannelsen.

Men samtidig er Jesus den aller største og den eneste synderen på jorden, siden Han alene bærer hele verdens synder på sine skuldrer.

Men Han er samtidig den eneste som er Rettferdig og Hellig, siden ingen her på jord kan oppnå rettferdighet eller hellighet uten Ham.

Den som tror at (alle) hans egne synder og hele verdens synder ble lagt på vår kjære Herres skuldre, den som tror at Kristus lot seg døpe, bli spikret fast til korset og som på korset lot sitt eget dyrebare blod flyte for vår skyld, den som tror at Kristus alene bærer egne og hele verdens synder, at Han har gjort soning for alle syndene, at han skal rense oss fra alle våre synder, gjøre oss rettferdig og salig – den som tror dette, han skal få tilgivelse fra alle sine synder og få del i det evige livet

Hva sier Bibelen om rettferdighet og rettferdiggjørelse

Rettferdighet og rettferdiggjørelse

 

  1. Hva er rettferdiggjørelse, og hva betyr det?
  2. Hva er rettferdiggjørelse II?
  3. Grunnteksten om rettferdiggjørelse
    1. Grunnteksten om rettferdiggjørelse – swf
  4. Personen Jesus Kristus – vår rettferdighet
  5. Rettferdiggjort i Kristus
  6. Tilregnet rettferdighet I
  7. Tilregnet rettferdighet II
  8. Gud er rettferdig og Han rettferdiggjør alle som søker Guds rettferdighet og som tror 
  9. Guds rettferdighet
  10. Rettferdiggjørelse
  11. Troens rettferdighet
  12. Livets rettferdighet
  13. Lovens rettferdighet
  14. Guds strenge og dømmende rettferdighet

Bibelstudie: Hva sier Bibelen om rettferdighet og rettferdiggjørelse?

Ulike former for rettferdighet

 

  1. Ulike former for rettferdighet
  2. Herren vår Gud er rettferdig
  3. Guds dømmende rettferdighet
  4. Lovens rettferdighet
  5. Menneskets egen rettferdighet
    1. Luthers “klagesang” over egenrettferdigheten I
    2. Luthers “klagesang” over egenrettferdigheten II
  6. Jesu Kristi rettferdighet
  7. Troens rettferdighet
  8. Livets rettferdighet
  9. Livets rettferdighet II, troens lydighet
  10. Rettferdighet innfor mennesker, troens frukter

Den rettferdige oppfyller alt loven krever, ved den Hellige Ånd. Derfor har loven ingen ting å kreve av den rettferdige.

Kilde: Jumalan käskyjen pääytimen selitys ja lain väärästä ja oikeasta käytännöstä, s. 166 og s 168. Suom. G.D. Oppi-isä Lutherin kolme ajankohtaista selitystä. Vaasa 1952 (Ev. luth. todistajain seura). Predigt über 1. Tim. 1, 3-7. 17.3. 1525. WA 17,1,102-120.

Oversatt av Henry Baardsen

 

Slik jeg tidligere har sagt, så er ikke Guds lov avskaffet, men den forblir for alltid. Og det er heller ikke mulig… Loven vil alltid være ved makt. Men den rettferdige har den Hellige Ånd og et rent hjerte, og med det oppfyller han alt det som loven krever

 

Men siden det står slik til med en kristen, slik jeg har sagt, så gjør han alt det som loven krever. Han har et rent hjerte i forhold til Gud så han gjør og unner alt godt til alle. Og han vil ikke gjøre noe som helst ondt mot noen. Han har allerede gjort det han burde gjøre. Og han skulle ikke gjøre noe annet, siden han har den Hellige Ånd, som antenner hjertet så det får lyst til å gjøre det gode.

 

Derfor kan man ikke kreve av ham at han skal være from, slik man heller ikke kreve av en mann at han skal være en mann, eller at en kvinne skal være en kvinne.  De rettferdige er skapt som fromme, allerede før loven var til. Dersom du skulle begynne å kreve fromhet av en rettferdig kristen, så våger jeg å si at du er uforstandig siden du krever av han det han allerede har gjort, eller at du forbyr han å gjøre det han ikke kunne tenke seg å gjøre. Det er altså klart at loven ikke har noe å kreve av en rettferdig.

 

Men dersom loven har noe å kreve, så viser den at den som den har noe å kreve av, ennå ikke er rettferdig eller hellig. For Gud er ikke uforstandig, slik at han skulle kreve at man skal gjøre det som man allerede gjør.

En kristen som ved Jesus Kristus er rettferdig, gjør frivillig det som loven krever. Derfor kan ikke loven verken true eller fordømme.

Kilde: Galatalaiskirjeen selitys, s 651. Valitut teokset 2,45-233. Suom. Mauri E. Lehtonen. Porvoo 1959 (WSOY). In epistolam Pauli ad Galatas commentarius, 1519. WA 2,443-618.
Oversatt fra finsk av Henry Baardsen.

 

Mot slike er loven ikke, Gal 5:23.
Loven eksisterer nok også for de som lever etter Ånden, men den er ikke mot slike. Det samme sies også på et annet sted: “En må vite dette at loven ikke er gitt for den rettferdige”, 1Tim 1:9.

 

Den rettferdige lever slik at han ikke trenger noen lov for å advare ham, eller for at han skal kunne øve og tvinge seg selv. For uten noen form for tvang så gjør han frivillig til og med mer enn  det som loven krever. Og derfor kan ikke loven anklage eller påføre den rettferdige noen skyld, og den kan heller ikke forskrekke deres samvittigheter. Den prøver nok, men siden en rettferdig ved troen eier Kristus, driver Han bort loven med alle dens forskrekkelser og med alle dens trusler.

 

For den rettferdige er loven tatt bort: For det første i Ånden, og dessuten hva angår ytre gjerninger. Loven har altså ikke noen rett til å anklage de rettferdige, siden de allerede frivillig gjør alt det som loven krever. De gjør det riktignok ikke fullkomment med hellige gjerninger, men de gjør det i troen og i vissheten om syndenes forlatelse. (Og selv om kjødet også strider i mot, så vandrer de ledet av Ånden).

 

På denne måte oppfyller en kristen loven i sitt indre, ved troen. For Kristus er lovens endemål, til rettferdighet for hver den som tror, Rom 10:4.