Den rettferdige oppfyller alt som loven krever, ved den Hellige Ånd. Derfor har loven ikke noe å kreve av den rettferdige.

Kilde: Jumalan käskyjen pääytimen selitys ja lain väärästä ja oikeasta käytännöstä, s. 166 og s 168. Suom. G.D. Oppi-isä Lutherin kolme ajankohtaista selitystä. Vaasa 1952 (Ev. luth. todistajain seura). Predigt über 1. Tim. 1, 3-7. 17.3. 1525. WA 17,1,102-120.

Oversatt av Henry Baardsen, Alta

Martin Luther om den kristnes forhold til Guds lov:

 Slik jeg tidligere har sagt, så er ikke Guds lov avskaffet. Men den forblir for alltid. Og det er heller ikke mulig at loven skulle kunne bli avskaffe. Derimot vil loven vil alltid stå ved makt.

Men den rettferdige har den Hellige Ånd, og også et rent hjerte. Og ved det oppfyller han alt det som loven krever

Siden det står slik til med en kristen – slik jeg har sagt – så gjør han alt det som loven krever. Fordi han har et rent hjerte i forhold til Gud, så han gjør og unner han alt godt til alle mennesker. Og han vil heller ikke gjøre noe som helst ondt mot noen. Derfor har han allerede gjort det som han burde gjøre. Og han skulle heller ikke ønske å gjøre noe annet, siden han har den Hellige Ånd som antenner hjertet, slik at han får lyst til å gjøre det gode.

Derfor kan man heller ikke kreve av ham at han skal være from, slik man heller ikke kreve av en mann at han skal være en mann, eller at en kvinne skal være en kvinne.  De rettferdige er skapt fromme, allerede før loven var til. Dersom du skulle begynne å kreve fromhet av en rettferdig kristen, så våger jeg å si at du er uforstandig, siden du krever av han det han allerede har gjort, eller at du forbyr han å gjøre det han ikke kunne tenke seg å gjøre. Det er derfor klart at loven ikke har noe mer å kreve av en rettferdig.

Men når loven krever noe av noen, så tyder det på at den som den krever noe av, ennå ikke er rettferdig eller hellig. For Gud er ikke uforstandig, slik at han skulle begynne å kreve at man skal gjøre det som man allerede gjør.


Det er Åndens lov som leder den kristne, og ikke Guds fordømmende lov

Kilde: Martti E. Miettinen’s intervjue med oldemor Greta Kaisa Arnesen (født Aidantausta) i 1931-1932.

Spørsmål: Hvordan er den kristnes forhold til loven?

Vi som er kristne og troende, er vi ikke under Guds dømmende lov (Rom 6:15). Men den angår derimot alle de som er under loven (Rom 3:19). Og av dem krever den omvendelse!


Det er kjærlighetens lov (1Kor 13; Joh 13:34-35) som lærer oss å forkaste ugudelig adferd (Tit 2:12).  Den kristne har en slik (guds)frykt at han ikke vil bedrøve Gud, og vil heller ikke gjøre Den Hellig Ånd sorg (Ef 4:30). Derimot har en kristen hjertets trang til Guds lov (som man med glede vil slutte seg til, se Rom 7:23; 7:25). Denne trang (etter å leve i samsvar med Guds vilje) står i strid med loven i våre lemmer, som ikke tillater oss å følge og å oppfylle vår trang til Guds lov (Rom 7:23).

Syndens lov får likevel ikke være den herskende lov for den kristne. En preken/kristen forkynnelse som gir råd, tukt (Heb 12:11) og rettledning (2Tim 3:16), får ikke betraktes som en lovpreken, og er heller ikke noe som ikke angår oss kristne. For en slik preken forsvarer ikke synden, som om den ikke skulle vedkomme den kristne. Det er kjærlighetens lov som lærer oss å forkaste (og å fornekte) ugudelig adferd (Tit 2:13). 

Slik er det hele tiden blitt lært (i den læstadianske vekkelse) om den kristnes forhold til loven!


Kommentar:
Oldemor som her ble intervjuet, var født i 1851. Hennes foreldre var noen av de første på finsk side som ble med i den læstadianske vekkelsen like etter vekkelsens begynnelse. Hjemme hos dem i Kätkäsuvando litt nord for Muonio brukte de å ha husmøter helt fra hun var liten. Johan Raattamaa var godt kjent hjemme hos dem, og bodde ikke så langt fra dem, men på svensk side av Muonio-elva. Hans datter Eva Sofia Raattamaa var gift med oldemors bror Karl Gustav Aidantausta. 

Oldemor var en søster til en av de første predikantene i vekkelsen, Johan Sirkanmaa. Hennes far druknet i Muonio-elva i 1863. Etter det fulgte det flere uår etter hverandre, noe som sannsynligvis gjorde at hun og tre av hennes andre søstre flyttet til Alta. Etter hvert ble alle fire gift her. Det er usikkert om deres mor lenger levde da de i 1870 flyttet hit. 

Allerede før hun flyttet hit, ble hun flere ganger velsignet av de kristne, og oppmuntret til å tro. Da hun kom hit, var det 20-30 læstadianske kristne her i Alta, og de fleste av dem var sannsynligvis av finsk avstamning.

Oldemor var i Muonio den gangen da Johan Raattamaa sammen med hennes bror Johan Sirkanmaa reiste til Gällivare i Sverige for å forhindre at lederen for de førstefødte, Jonas Purnu, skulle iverksatte sin plan om å begynne å forrette nattverd i vekkelsens regi. Hun ledsaget dem et stykke på reisen. Dette skjedde på vårvinteren i 1872.

Helt fra våre barn var små på 1990-tallet, har jeg hatt Miettinens intervjue med oldemor, slik at også de har blitt kjent med henne helt fra de var små. Mitt inntrykk av oldemor, er at hun hadde særlig god innsikt og forstand i hva som var  bibelsk og apostolisk kristendom. Det gjelder særlig i viktige spørsmål som angår frelsen: omvendelsen, syndsbekjennelsen, arvesynden, dåpen, gjenfødelsen, synet på Bibelen, bønnen, “tre-alens læra”  og det kristne livet.

Når Miettinen i 1931 og 1932 reiste rundt alle steder i Nord-Norge hvor vekkelsen var spredd, helt fra Ofoten i sør til Vadsø i nord, møtte han utrolig mange daværende predikanter og menighetsledere, men også mange andre sentrale personer. Hele intervjuesamlingen er på hele 190 sider, og det virker som om han stilte de samme spørsmålene til alle som han intervjuet. 

Spørsmålet denne gangen var: “Hvordan er den kristnes forhold til loven?” 

For å få så godt som mulig fram hva hun forteller og hva som var hennes budskap, har jeg valgt å skrive teksten noe fritt, men i innhold stemmer alt med selve intervjuet. For å få fram at oldemors kristendomsforståelse var i overensstemmelse med Guds Ord, har jeg valgt å sett inn bibelhenvisninger. Etter hvert tenker jeg å skrive ned mer fra intervjuene med henne angående de andre lærespørsmålene også.

Miettinen spurte henne både hvordan hun forstod spørsmålene og hva andre i den læstadianske vekkelsen her i Norge tenkte og lærte om disse spørsmålene i tidsrommet 1870-1930.

Les også om du vil:


 

Luther: Gud utfører sitt verk ved nådemidlene

Kilde:  Frelse og helliggjørelse ifølge Luther, av Uuras Saarnivaara
Oversett fra finsk av: Henry Baardsen, Alta

Guds verk og nådemidlene

Luther påminner ofte om at Gud (Kristus og Den Hellige Ånd) selv taler gjennom Ordet og virker gjennom sakramentene. De er ikke bare menneskeord og kirkelige handlinger. Men Kristus er selv virkelig til stede i dem. Menneskene virker bare som Guds arbeidsredskaper og som hjelpere for ham. Luther sier:

Fortsett å lese «Luther: Gud utfører sitt verk ved nådemidlene»

Luthers dåpssyn og hans lære om gjenfødelsen

Kilde: “Voiko Raamattuun luottaa?” s. 946-947, av Uuras Saarnivaara
Oversatt fra finsk av Henry Baardsen, Alta

 

Innen den lutherske kirke har man langt på vei et dåpssyn som er helt forskjellig fra Luthers syn og hvordan han lærte. Det er veldig vanlig at man vektlegger alt for lite det som Luther sier i Den lille katekisme: “dåpen virker syndenes forlatelse … og gir en evig frelse til alle som tror Guds Ord og hans løfter“.

Les mer på side 2!

Den Hellige Ånd og vanndåpen. Er DNK’s lære i overensstemmelse med Bibelen?

Kilde: Voinko Raamattuun luottaa s. 774-775, 846-847? Av Uuras Saarnivaara, oversatt fra finsk av Henry Baardsen med noen kommentarer (i kursiv)

Hvordan er sammenhengen mellom vanndåpen og det å bli et Guds barn? Er det slik som man ofte kan få høre i DNK i forbindelse med barnedåp, at barnet får den Hellige Ånd og blir et Guds barn når det blir døpt? Hva lårer Bibelen?

Les mer på side 2!

Andakt: “Jesu unnfangelse, jomfrufødselen og Jesu fødsel”, Matt 1: 18-24

Jesu unnfangelse, jomfrufødselen og Jesu fødsel

Merk: Andakten nedenfor og talen er ikke identiske, selv om bibelteksten er den samme.

Det var noe virkelig stort over Jesu fødsel, særlig når man sammenligner han med et vanlig barn som blir født, selv om også det er en stor velsignelse og til stor glede for barnets familie. Av alle Guds gaver til oss mennesker er Jesus den aller største gave.

Les mer på side 2!

Omvendelse – den Hellige Ånds verk ifølge Bibelen og Luther

Kilde: Synti, armo ja uusi elämä, av Uuras Saarnivaara
Oversatt fra finsk av Henry Baardsen, Alta

Omvendelse – den Hellige Ånds verk s. 22
Vi kan ikke selv – av våre egne krefter – komme til Kristus. Men det er Gud som må få virke dette ved sin Hellige Ånd. Ved hans Ånd blir vi opplyst og helliget, og dette er noe som Han virker i oss. Ved troen blir vi ledet til Kristus, og ved troen blir vi bevart hos ham…

Les videre på side 2!

Luther: Nådemidlene og den Hellige Ånds verk

Kilde: Frelse og helliggjørelse ifølge Luther, av Uuras Saarnivaara
Oversatt fra finsk av: Henry Baardsen, Alta

Nådemidlene og Åndens verk (s. 133-135)

Gud er menneskets skaper og frelser. Når han forholder seg til oss som vår Frelser, så holder han oss for å være hans skapte vesener som består av legeme, sjel og ånd, og som bare kan motta åndelig kunnskap og påvirkning gjennom kroppens sanser.

Det er dette som er årsaken til at Gud benytter seg av sine ytre midler. Men de ytre midlene, Ordet og sakramentene, oppnår sin rette virkning bare når den Hellige Ånd får virke gjennom dem i et menneskes hjerte.

Fortsett å lese «Luther: Nådemidlene og den Hellige Ånds verk»

Kristus, utstrålningen av Guds herlighet

Kristus, utstrålningen av Guds herlighet

Temaet jeg skal forsøke å skrive over, er Kristus, utstrålingen av Guds herlighet. Det plasserer Gud og hans Sønn, Frelseren Jesus Kristus i den rette og opphøyede posisjon de burde ha i våre hjerter og i våre liv. Vi leser i Hebr. 1:3 at Jesus er avglansen av Guds herlighet og avbildet av Hans vesen. All bibelsk og evangelisk forkynnelse har derfor hovedfokus på Jesus og på hans frelsesverk på Golgata.

Les mer på side 2!

Kristus, utstrålningen av Guds herlighet

Jesus Kristus er selve utstrålingen av Guds herlighet. Gjennom Jesus person og Hans liv kan vi se et sant bilde av Gud.  Og kun gjennom Jesu uendelig store kjærlighet og godhet mot oss mennesker kan vi fatte Bibelens budskap om at Gud er kjærlighet. Dette plasserer Gud og hans Sønn, Frelseren Jesus Kristus i den rette og opphøyede posisjon de burde ha i våre hjerter og i våre liv. Vi leser i Hebr. 1:3 at Jesus er avglansen av Guds herlighet og avbildet av Hans vesen. All bibelsk og evangelisk forkynnelse har derfor hovedfokus på Jesus og på hans frelsesverk på Golgata. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved, Ap 4:12. Men selv om Guds sendebud i Kristi sted trofast i alle tider har forkynt evangeliet, Guds kraft til frelse, så avviser de fleste Guds kall til omvendelse og tro. Hvorfor? Derfor, at denne verdens gud har forblindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde, 2Kor 4:4.

  1. Herligheten fra Mose lov blekner i lys av Kristi herlighet
    Også den gamle pakt og Mose lov utstrålte noe av Guds herlighet slik at Israels barn ikke tålte å se Moses’ ansikt på grunn av glansen i hans ansikt, etter at han hadde vært innfor Herrens åsyn for å tale med ham.  Loven hadde og har fortsatt fordømmelsens og dødens tjeneste. Dens hovedoppgave er å lukke enhvers munn og gjøre oss til tiggende og nådesøkende syndere, som alene kan finne trøst og håp i Kristus, i hans fullkomne lovoppfyllelse i vårt sted og i hans nådes evangelium som ufortjent tilbyr alle angrende og troende syndenes forlatelse. Da Gud gav sin hellige lov, la det seg en tung sky over Sinai, det tordnet og lynte, og hørtes meget kraftig basunlyd. Da skalv alt folket. Fjellet skalv, og basunens lyd økte og ble sterkere og sterkere. Slik understreket Gud den nidkjærhet han hadde for at hans Ord skulle etterleves. Ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i loven skulle forgå eller falle bort, slik Jesus sier det i Luk 16:17.  Men selv om folket fryktet, og lovet å holde alt det Moses hadde befalt dem, gav loven dem ingen kraft til å lyde budordene. Før Moses rakk å komme ned fra fjellet, syndet de mot det første bud, og fikk Aron til å lage dem en gullkalv som avgud. Loven og forskrekkelsen for Gud maktet ikke å hellige hjertet, eller å bevare dem fra å fortsette å leve i synd. Og slik er det fortsatt. Alle som vil bli fast ved Moses, som dras under Sinai-fjellet og som har loven som sin beskytter for å bli bevart fra synd, alle som henter sin kraft til helliggjørelse i loven, de vil aldri klare å bryte med synden for å ha helliggjørelse som frukt for Gud (Rom 6). Så lenge de strever under lovens krav, vil det bare føre dem dypere og dypere ned i håpløshet, eller om de delvis lykkes, i egenrettferdigheten og blindhet. Tross det kan også vi i vår vekkelse nå som tidligere registrere kristne som ønsker at loven også skal forkynnes til gjenfødte kristne, under påskudd at de vil ha tilbake Læstadius’ lære og hans forkynnelse. Men sannheten er at det aldri var noen konflikt eller spenninger mellom Læstadius og hans nærmeste medarbeidere. Derimot respekterte de hverandre høyt, og de var klar over at de hadde to forskjellige embeter, og at begge var like viktige for omvendelse og frelse. Læstadius forkynte en streng lovforkynnelse til sann anger og bot. Når hjertet var sønderknust under lovens forbannelse, sendte han dem til evangelisten Johan Raattamaa, slik at de av han fikk balsam for sine syndesår, og fikk motta nåden og evangeliets kraft og høre trøst om syndenes forlatelse i Jesu navn og blod.  Så oppmuntret Raattamaa de nyomvendte og gjenfødte kristne til å vandre under Åndens ledelse, og i lydighet å etterfølge den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus, og ikke tuktemesteren Moses under lovens krav og forbud. I boken Veien til lykke oppmuntrer Janne Martini oss til å lære av deres eksempel, tross at de var så forskjellige. De var de aller beste medarbeidere i Guds rike, tross av at Gud hadde gitt dem så ulike tjenester og nådegaver.

Sann omvendelse tar dekket bort, så man i Kristus kan se hans herlighet
Omvendelse betyr hjertets og sinnets fornyelse. Det betyr at man får et nytt hjerte og Kristi sinn. Til alle som ved troen er Guds barn, gir Gud sin Hellige Ånd i hjertet. Da blir alt nytt. Da lever man i Kristi etterfølgelse, og ved Ånden vil man døde kjødets gjerninger med dets lyster og begjær. For livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort Guds barn fra syndens og dødens lov. Barnekårets Ånd trøster alle som har den Hellige Ånd at de er Guds barn og at de hører Herren til. Dette virker Gud ved Åndens pakt, og ved Ånden og kjærligheten knytter Jesus sine barn til en enhet med Faderen og Sønnen. Skriften bruker for dette et bilde av brud og brudgom, og inne i deres brudekammer får verken loven eller Moses herske eller true. Skjer det, er det utroskap mot Kristus. Derfor er det så viktig å være tro mot vår tros venn og brudgom Jesus, og å stole helt og fullt på hans Ord og løfte når han sier: Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til hele sannheten… Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av mitt og forkynne det for dere, Joh. 16:13-14. La oss derfor slippe Jesus til i våre liv, så han ved talsmannen, den Hellige Ånd, får lære oss alle ting, og minne oss om alt det Jesus og hans apostler har sagt og lært i sitt Hellige Ord. Slik får Jesus anledning til å utstråle Guds herlighet i oss og gjennom oss, og da får vi i ydmykhet takke han for hans trofasthet og nåde, Guds navn til ære og oss til frelse.

Henry Bårdsen

Andakt: “Bare Herrens Ånd kan gi oss hvile og fred”

Bare Herrens Ånd kan gi oss hvile og fred

“Dette er hvilen, la den trette finne hvile ved den,” og: “Dette er freden.” Likevel ville de ikke høre”, Jes. 28:12.

Ved profeten Jesaja forutsier Gud ganske detaljert om Frelseren Jesu komme til jord og om Kristi herlige nåderike. Ved den Hellige Ånds opplysning beskriver han Jesu Kristi person, Hans vesen og egenskaper, Hans liv her på jorden, Hans lidelse, død og evige seier over synden en gang for alle. I Jes. 32:17-18 leser vi: ”Rettferdighetens verk skal være fred, og rettferdighetens frukt er hvile og trygghet til evig tid. Mitt folk skal bo i fredens bolig, i trygge tabernakler og på sorgløse hvilesteder”.

Les mer på side 2!