30. november 2022

Hvorfor er det så viktig for alle oss kristne å ha den Hellige Ånd?

Vi leser i Apg at det ved flere tilfeller var mennesker som hadde omvendt seg og blitt kristne, men som på tross av det ikke fikk Den Hellige Ånd. Dette skjedde først i Samaria, og senere i Efesus hvor Apollos forkynte. Begge steder var det Guds menn som forkynte Guds Ord og evangeliet om Kristus. I Samaria var det evangelisten Filip som forkynte slik at det ble vekkelse. Selv hadde han den Hellige Ånd (Apg 8:29, 39), og ved Åndens kraft gjorde han store tegn og under (Apg 8:6-7). Det fortelles om dem at de tok i mot evangeliet som ble forkynt, og Gud virket tro i deres hjerter: “Men da de nå trodde Filip, som forkynte dem evangeliet om Guds rike og Jesu Kristi navn, så lot de seg døpe, både menn og kvinner”. På tross av det fikk de ikke Den Hellige Ånd. Feilen var ikke i Filip som forkynte, og heller ikke var det slik at evangeliet hadde tapt sin kraft. En mulig årsak kunne være at trollmannen Simon fortsatt var en for stor og betydningsfull person i deres liv og i deres hjerter. Han hadde i lang tid satt folket i stor undring, og utga seg selv for å være noe stort. For alle, både store og små lyttet til ham. Og de sa: Han er Guds kraft som kalles den store. Og de ga akt på det, siden han i lang tid hadde satt dem i undring (Apg 8:9-11). Og derfor ville de ikke gi Jesus hele sitt hjerte, selv om de omvendte seg, trodde og lot seg døpe. Kanskje var dette årsaken til at Jesus ved Den Hellige Ånd ikke tok bolig i deres hjerter? Hvilke storhet som helst som vi vil beholde i hjertet, selv om vi har blitt rett omvendt og kommer til tro, stenger Jesus ute. Kanskje Jesus også i Samaria måtte beklage: “Se, jeg står for døren og banker” (Åp 3:20).Slik er det også i dag! Det kan være at de som har omvendt seg har misforstått både Moses og loven. De har blitt loviske, i stedet for at Guds lov har fått gjøre dem til angrende og nådesøkende syndere. Eller så setter de “Tradisjonene” og menneskebudene høyere enn Guds Ord slik at det er slikt og ikke Guds Ord og Ånden som får fostre og lede dem i deres trosliv. Eller så “forguder” de visse “høye” personer og holder dem som deres læremestere fullt på høyde med Herrens apostler. Eller kanskje opphøyer de menigheten som de har blitt kristen gjennom som den eneste sanne, rette og levende menighet her på jord, som alene har himmelrikets nøkler, slik  at man kun ved deres ord og forkynnelse kan få del i syndenes forlatelse og den Hellige Ånd. Alt slikt tar plassen for Jesus, og stenger ham ute! Og dermed stenger de også Den Hellige Ånd ute, hvor mye de enn tror og tenker at det er bare de personene og den menigheten som den Hellige Ånd er virksom i, og kan føde sanne Guds barn inn i Guds rike. For slike tanker finnes også i dag, og har alltid fantes. Ellers hadde det neppe blitt så mange partier og grupperinger!

“Fikk dere Den Hellige Ånd da dere kom til troen?”, spurte de på aposteltiden (Apg 19:2). Slik var det også i den læstadianske vekkelses begynnelse. Og det samme spørsmålet får også vi spørre oss selv. Samme omsorg får også vi i dag ha først og fremst for vår egen del, og for de som omvender seg og kommer til tro, og som blir en del av menigheten. Slikt er i aller høyeste grad god kristen sjelesorg!

Hvorfor er det da så viktig å forsikre oss om vi har Den Hellige Ånd? Jo derfor, at vi uten den ikke kan ha samfunn med Kristus, og heller ikke med Gud. Og uten Den Hellige Ånd hører vi ikke med til de helliges samfunn, til den sanne Jesu Kristi kirke. For har vi ikke Kristi Ånd, da hører vi ikke Kristus til. Og da har vi heller ikke vitnesbyrdet i vårt hjerte at vi er Guds barn. Og er vi ikke barn, så er vi heller ikke arvinger til himmel og salighet. Og da er alt håp ute om en lys og lykkelig framtid. Så viktig er faktisk det at vi har den Hellige Ånd i vårt hjerte, og at den alene får lære, fostre og ledsage oss. 

Paulus oppmuntrer oss alle, hvor sikre vi enn skulle være på at alt står vel til med oss og at alt er i orden med vår tro og vår kristendom: “2Kor 13:5: “Ransak dere selv om dere er i troen! Prøv dere selv! Eller kjenner dere ikke dere selv at Kristus Jesus er i dere? Det måtte da være at dere ikke består prøven” 2Kor 13:5). En slik selvprøving gjorde Guds mann Asaf i sin bønn: “Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg og kjenn mine mangfoldige tanker, se om jeg er på fortapelsens vei, og led meg på evighetens vei!”,  Sal 139:23-24. En slik ydmyk bønn får også vi be Herren om! Og Jesus har lovet, og hans løfte sviker aldri, det får vi stole på: “Hvis da dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal da den himmelske Far gi Den Hellige Ånd til dem som ber ham”, Luk 11:13.

Alta 30.09.2022

Henry Baardsen


 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *