Finnes det noen medfølelse og barmhjertighet?

Finnes det noen kristelig medfølelse og barmhjertighet?

Overskriften er hentet fra Fil 2:1. Gud selv omtales som barmhjertighetens Far og all trøsts Gud, 2 Kor 1:3. Jesu hjertelag var fylt av disse gode egenskapene og dette er også troens, Åndens og lysets frukter som i praksis burde være drivkraften i all kristen virksomhet. Barmhjertighet kan omtales som kjærlighetens medlidenhet med de nødstilte, og dens vilje til å redde dem ut av deres situasjon.

Les også:

Synden ødelegger innen alle relasjoner og «kveler» barmhjertigheten
Som en konsekvens av syndefallet havnet alle mennesker i en håpløs situasjon. Synden ødela og ødelegger fortsatt så uendelig mye, særlig det gode forholdet mellom Gud og oss mennesker.

Men synden ødelegger også for det innbyrdes forholdet mellom oss mennesker, og dessverre også mellom oss kristne. Synden har en slik ond egenskap at den skader og ødelegger alle gode relasjoner på alle plan. Den forårsaker misunnelse og fiendskap til og med mellom søsken og venner. Slikt skjer overalt, og dessverre også midt i en menighet som tror seg å være «den rette,  levende Guds menighet». Dersom ikke Guds Ord og Ånd får styre og lede oss i alt som vi gjør, vil kjødets gjerninger fort komme til syne og bli rådende, slik at synder som fiendskap, trette, avindsyke, baktalelse, det å spre ondt rykte, sinne, ærgjerrighet, splittelse, partier og misunnelse (Gal 5:20) effektivt skiller venn fra venn, danner grupperinger og partier, og etterlater seg vonde sår og langvarige og skadede relasjoner.

Vi leser i 2Mos 34:7: «Han hjemsøker fedres misgjerning på barn og på barnebarn inntil tredje og fjerde ledd».

Slik er i praksis syndens skadevirkninger. Den sprer seg fra en generasjon til den neste generasjonen, og fortsetter sin destruktive virkning ytterlig til neste generasjon, helt inntil syndens makt opphører. Dette virker dessverre å være en ufravikelig naturlov som er meget synlig og som er helt åpenbar for alle som arbeider tettere innpå mennesker. Og denne destruktive «naturlov» gjelder også oss kristne, noe som stadig kommer til syne på mange av livets områder.

Dette kan igjen føre til at alt for mange barn og unge som vokser opp under slik langvarig skadelig påvirkning, selv tar skade på sin tro. Etter hvert kan belastningen av indre strid og konflikter bli for stor, slik at noen på grunn av dette etterlater seg en tom plass når menigheten samles. Andre igjen kan komme til møtet etter at det har begynt, og går like før det er slutt. Noen blir varsomme i valg av kristne venner som de våger å møte og være åpne for, mens enkelte med tydelige ord og handlinger uttrykker at de helt har mistet troen på at kristelig medfølelse og barmhjertighet lenger er virksom i sin barndoms menighet. De har i alle fall ikke opplevd det slik, sier de. Slik er synden dessverre fortsatt virksom der Ordet og Ånden ikke får lede oss i alle saker. Ubarmhjertig knuser synden mye av det vakre som burde få vokse og utvikle seg til enkeltmenneskenes og menighetens felles oppbyggelse, og til Guds ære.

Jesu vil ved sin barmhjertighet lege syndens skadevirkninger
Jesu kom for å reparere alle disse skader som Satan ved synden hadde forårsaket. Han er fortsatt like levende og mektig til å kunne gjøre det, dersom vi bare gir ham anledning til det ved hans Ord og hans Ånd. Først og fremst åpnet han en ny og levende vei til himmelen for alle som tar imot ham og tror på hans navn til frelse og salighet.  Jesus visste alt om alle mennesker som han møtte på sin vei. Uten at de fortalte han det, kjente han i detalj til alt de slet med i livet. Som den helt spesielle sjelesørger som han var, viste han dem sin aller dypeste medlidenhet og barmhjertighet, og helbredet dem til å bli hele og sunne mennesker, både til ånd, sjel og legeme. Han så alle menneskers nød, han brydde seg om enhver især, og gav rikelig av sin omsorg og sin guddommelige og menneskelige kjærlighet. Han lyttet til deres nød, han skapte tillit så de våget å åpne sitt hjerte for å fortelle alt til han, og han tok ethvert menneske på største alvor uten å bagatellisere dem eller å anklage dem. Så trøstet han dem, tilga dem deres synder og oppmuntret dem til å forlate sine gamle liv i synd, og å følge ham i troens og Åndens lydighet – og bare ham.

Vårt ansvar som kristne å vise kristen barmhjertighet og nestekjærlighet
I dag vil Jesus bruke deg og meg i sin tjeneste for å formidle hans barmhjertighet og kjærlighet til vår neste. Heller ikke i våre dager er det mangel på mennesker som har det vanskelig og som føler at de ikke blir elsket og ivaretatt på en god og verdig måte. Særlig gjelder dette barn og unge. I dagens åpne samfunn våger de også å sette ord på hva de har opplevd, hvordan de føler det og hvordan de har det, slik at det er kjent for mange av oss. Og dette burde forplikte oss til å ta deres nødrop på alvor og sammen med dem og som menighet samtale om hva som kan gjøres for at de skal bli bevart i troen og i menighetens fellesskap.

Jesus kaller slike, som ikke blir vist kristelig medfølelse og barmhjertighet, for sine minste brødre (Mt 25:40). Og han forventer også at vi som vil kalles Guds barn, også i praksis skal gjøre alt vi kan for å ta oss av disse små Jesu venner, så langt det står i vår makt. Her har vi alle noe å bidra med. Spørsmålet er bare om vi vil se dem, om vi virkelig bryr oss om dem, og om vi i praksis våger å vise medlidenhet og kristelig barmhjertighet, slik kjærlighetens apostel lærer: «Mine barn, la oss ikke elske med ord eller med tunge, men i gjerning og sannhet»! 1Joh 3:18. Her har vi en klar oppmuntring og også Jesu befaling til et sant kristelig liv. La derfor ikke gamle menneskelige tradisjoner hindre oss fra å adlyde Guds Ord, så vi i trelldoms frykt skal unnlate å gjøre det som Jesus befaler oss, for å ivareta barn og unge slik at de kan bli bevart i troen. For her er det snakk om å bevare og å berge liv, før det blir for sent. Dette bør være en av alle kristne menigheters hovedmålsettinger, nemlig at våre barn og unge skulle bevares i troen når de vokser opp, og alltid forbli som Jesu kjære venner – både i tid og evighet.

La oss møte barn og unge med Kristi kjærlighet
Hvor skal våre barn og unge møte Kristi kjærlighet, medlidenhet og barmhjertighet, om ikke i sine egne kristne hjem og i sine hjemmemenigheter? Hvem kan formidle dette bedre til våre barn og unge enn nettopp Guds barn som selv er elsket av Gud, og som har fått kjenne Kristi kjærlighet så rikelig? Hvordan kan våre barn og unge bevares i troen på en nådig og barmhjertig Gud, dersom vi som voksne kristne i ikke våger å leve kristelig og helt konkret ta oss av dem, slik Jesus ønsker og forventer at vi skal. Og hvordan skal de kunne bli i stand til å ta imot kjærlighet av Gud og medmennesker, og senere selv å vise kjærlighet, medlidenhet og medfølelse mot andre de møter, om ikke de helt konkret opplever seg som elsket og verdifulle i sitt møte med sine egne kristne foreldre, med oss kristne og med sin egen hjemmemenighet?

Siden vi alle er så høyt elsket av Gud, så la oss også i praksis elske hverandre, ikke med ord eller med tunge, men i gjerning og sannhet! 1Joh 3:18. Og siden det er så rikelig med trøst i Kristus og oppmuntring i Kristi kjærlighet, og fordi vi lever i Åndens samfunn, så må Gud gi oss sin nåde så vi bedre skulle kunne ta oss av hverandre i ekte kristelig medfølelse og barmhjertighet (Fil 2:1) slik at vi alle kunne bli bevart i Åndens enhet til det evige liv.

Henry Baardsen
Alta

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.