Forfatter: hebaards

Da jeg for en uke siden skrev innledningen til “Litt om læstadianismen i Norge fram til 1930”, lovet jeg at jeg skulle forsøke å skrive litt om de ulike lærespørsmålene som livlig ble debattert i vekkelsen i Norge på den tiden, og som også førte til mange konflikter og varige splittelser. Stort sett var det de samme sakene som vekkelsens folk på den tiden var opptatt av og som de drøftet i Norge, som de også gjorde på svensk og finsk side. Men det var særlig i ett lærespørsmål diskusjonene gikk livlig i Norge, og som avvek fra hva som var tilfelle ellers i læstadianismen. Og det var – slik jeg ser på det – spørsmålet om arvesynden. Og som en konsekvens av det, var spørsmålet om dåpen var et absolutt vilkår for å bli frelst – også for kristnes barn som døde før foreldrene rakk å døpe dem – slik mange på gammellæstadianernes side hadde inntrykk av var Erik Johnsens syn.  Og når et barn døde før de rakk å døpe det, oppstod frykten: Tro om det gikk fortapt? Men dette trodde stort sett ingen på gammellæstadiansk side, men engstelige kunne nok mange være. Slik jeg oppfatter det, var det i hovedsak disse to spørsmålene  som var kjernen til spenningene som oppstod f.o.m år 1900 mellom gammellæstadianere og Lyngen-retningen.

Uten tvil mente sikkert også gammellæstadianske kristne som ikke var enige med Erik Johnsen, at dåpen var meget viktig, siden Jesus hadde befalt å døpe. Derfor døpte de også sine barn så snart som de bare hadde anledning til. Og om det ikke var noen prest tilgjengelig, ble barnet hjemmedøpt.

De som har drevet litt med slektsforskning og som har lest litt i kirkebøkene,  har sikkert lagt merke til at barna vanligvis har blitt døpt veldig kort tid etter at de har blitt født. Også dette bekrefter at det var vanlig å døpe barna  så snart som mulig. Slik var det også for gammellæstadianske kristne. De holdt dåpen for å være både nyttig og viktig, og ønsket derfor ikke å utsette den unødvendig lenge.

“De døpte hedningene” i  vekkelsens begynnelse trengte primært omvendelsens preken
På og før Læstadius tid, hadde størstedelen av menneskene i læstadianismens virkeområde brutt dåpens pakt, og dermed falt ut av nåden. Derfor var dåpen ikke til noen nytte for “de døpte hedningene” – slik Læstadius så ofte uttrykker det – siden de levde sine liv uten Gud, enten i åpenbare synder eller i sin egen fromhet og i egenrettferdighet. Dette var – slik jeg tror det – grunnen til at man i vekkelsens begynnelse hadde hovedfokuset på å forkynne lov og evangelium, omvendelse og syndenes forlatelse, og ikke hadde så stor fokus på dåpen og dens betydning.

Ikke et helt entydig dåpssyn i vekkelsens begynnelse heller – heller ikke for Læstadius
Synet på dåpen og dens nytte, virket å være stilt noe mer åpent i vekkelsens begynnelse enn det var i Erik Johnsens tid, siden det heller ikke for dem var et helt enkelt spørsmål. Det som Gud virker når noen døpes på Jesu befaling i Faderens, Sønnens og den Hellige Ånds navn, kjenner vi ikke helt til, og har heller ikke full oversikt over. Det spørsmålet må vi derfor i ydmykhet overlater til Gud, og ikke være så alt for allvitende! Men vår oppgave er å døpe, slik Jesus befaler. For den som tror og blir døpt, skal bli frelst, men den som ikke tror, skal bli fordømt (Mark 16:16), slik Jesus lærer. Derfor er troen et vilkår både for å ta imot dåpen og for å bli frelst. Og troen og dåpen hører helt uadskillelig sammen. Slik er det ifølge Skriften, og dette syn hadde også Luther.

• Omvendelse, troen og dåpen – Luther

Selv hos Læstadius kan man underlig nok finne to ulike syn og to forklaringer på dåpen og dens nytte.

• Læstadius om dåpens sakrament (Her lærer Læstadius helt i samsvar med Luther.)
  • Dåpen virker ifølge LLL syndenes forlatelse
  • Dåpen frir ifølge LLL fra døden og djevelen
  • Dåpen gir ifølge LLL evig liv til alle dem som tror

Antin Pieti’s dåpssyn
Når det gjelder predikantene Antin Pieti og Matti Naimakka, skriver Miettinen at de i Norge talte mye om barnedåpen, og han legger til: “De var av den sikre overbevisning at barna blir gjenfødt i dåpen”. Jeg gjør oppmerksom på at disse opplysningene var noe Erik Johnsen ga til Martti E. Miettinen i 1931-1932. De to reiste jo mye sammen, slik at man skulle tro at det Johnsen fortalte, stemmer med virkeligheten. 

Men læstadianismeforskeren Dagmar Sivertsen skriver helt motsatt av det som Erik Johnsen fortalte til Miettinen. Hun skriver:

“Sitt dåpssyn kom nok Johnsen stort sett til i O. S. Hansens prestetid. Men han opptrådte ikke med det som lærekrav så lenge som Antin Pieti levde. Intet peker mot at Antin Pieti på noen måte hadde avveket fra Johan Raattamaas lære om dåpen som et ikke-gjenfødende bad 48). Johnsen kan da ikke ha blitt så avklaret i sitt syn at han kunne eller turde i sette det (sitt dåpssyn) avgjørende opp mot sine egne, slik som han tidlig må ha gjort det mot gjendøperne”. 

Vi blir ikke frelst av å forstå, men ved å tro. Men om vi fordømmer, skal vi bli fordømt
For de tilhørte øst-/gammellæstadianismen, var dette syn var mer uvanlig. Men på tross av at en del av prestene og predikantene også hadde det synet at det var gjenfødelse i dåpen, ble det ikke splittelse på grunn av at noen forstod det litt forskjellig når det gjaldt dåpsspørsmålet. De lagde ikke så mye vesen eller oppstyr av det, og tenkte ofte mer enn de sa. 

Ingen av oss blir frelst av å forstå! For vi forstår alle stykkevis, slik Paulus uttrykker det (1Kor 13). Selv om vi som kristne ikke alltid tolker og forstår alle Bibelens lærespørsmål helt rett, vil det ikke hindre oss fra å kunne bli frelst. Men dersom vi begynner å fordømme og å forkaste andre kristne brødre og søstre som har forstått noe annerledes enn oss, da skal vi ifølge Jesu ord selv bli fordømt (Luk 6:37). Og dette gjelder selvsagt også i spørsmålet om dåpen.

Arvesyndens konsekvenser
Når det gjaldt spørsmålet om arvesynden, så hadde de nok i  læstadianismens begynnelse rikelig med erfaringer av dens store skadevirkninger, og også alle gjerningssyndene som ble gjort som følge at de alle var underlagt arvesynden.  Dette var kanskje grunnen til at Læstadius hadde så stort fokus nettopp på arvesynden og på forsoningen i Dårhushjonet.

Kildehenvisninger til sitatene i denne artikkel
Jeg gjør oppmerksom på at det som jeg her skriver om arvesynden – og litt om dåpen – i hovedsak bygger på den 190 siders intervjue-samlingen fra 1931-1932 som den anerkjente finske læstadianerforskeren og historieskriveren Martti E. Miettinen har skrevet.  Dette gir nødvendigvis ikke det hele og fulle bilde av alle forholdene, og av hva hver enkelt taler og menighet tenkte og lærte. Men det gir i alle fallen god pekepinn på forholdene som rådet i læstadianismen i Norge i tiden 1870-1932. 

Jeg har også tatt med noe fra Læstadianismen i Norge, av Dagmar Sivertsen og fra en del andre kilder.

Slik jeg vurderer det, var Miettinen – som selv tilhørte den læstadianske retningen “de nyvakte – ikke partisk, og virker heller ikke å ha noe spesielt ønske om å favorisere synet til den ene eller til den andre part. Men for meg var han kanskje vel ukritisk til å la enkelte informanter få vel mye spalteplass og til å la dem få frihet til å omtale  en del av predikantene på motsatt side vel ufordelaktig – til og med når det gjaldt slikt som hadde blitt fortalt i det private skriftemålet – uten engang å stille kontrollspørsmål til om det som ble fortalt, virkelig stemte med virkeligheten. Men jeg tror Miettinen noterte ned alt dette for å vise de store og reelle spenningene og motsetningene som fantes på den tiden, så derfor lot han alle fortelle det som de hadde på hjertet. 

Stridighetene i Norge eskalerte i 1907-1908
Det som etter hvert førte til den varige splittelsen mellom gammellæstadianerne og de som senere ble kaldt Lyngen-retningen, var hovedsakelig læren om arvesynden, og som følge av det, læren om barnedåpen og dens nytte. Erik Johnsen hadde tidligere hatt mange gode venner i  Finnmark og i Hammerfest. Men etter at han sannsynligvis besøkte menigheten der siste gang i 1908, skar det seg totalt under hans møte der. 

Forut for dette,  hadde fire gammellæstadianer-predikanter besøkt Skibotn og Kvænangen, hvor de ifølge Erik Johnsen hadde forkynt vranglære, særlig i forhold til arvesynden og læren om dåpen, og dette så ikke Erik Johnsen med blide øyne på. Derfor refset han dem for vranglære, og prøvde også å overbevise dem ut fra Skriften om hva de lærte feil, uten at det hjalp noe. Jeg skal senere fortelle hva denne påståtte vranglæren gikk ut på – slik Erik Johnsen selv forteller det – og hvem disse fire predikantene var.

Sett med Erik Johnsens øyne og slik han forteller det, fikk han under sitt møte i Hammerfest erfare hvor langt splittelsen hadde kommet fra gammellæstadianernes side. Tidligere hadde han blitt mottatt i Hammerfest nesten som en engel, men nå ville de ikke la han tale – og dessuten hadde han problemer med å få nattelogi hos en tidligere god venn – dersom han ikke var villig til å be om tilgivelse for at han hadde forsøkt å hindre de fire ovennevnte predikantene. Men dette så han ingen grunn til, siden de etter hans syn virkelig hadde forkynt vranglære.  Men etter oppmuntring fra predikant Petter Posti fra Alta fikk han “holde sin siste tale” der, noe han også gjorde. Etter talen beklaget noen av hans tidligere venner at det hadde gått så langt at det hadde blitt splittelse. Men tross det, valgte de å bli på gammellæstadianernes side. Og etter hvert – sannsynligvis i 1909-1910 – stoppet samarbeidet mellom Vest-Finnmark og Lyngen opp, slik det også gjorte mellom Huru-tilhengerne i Vadsø og Lyngen, ifølge Dagmar Sivertsen. 

Slik Erik Johnsen så på det, var det gammellæstadianerne som først begynte å baktalte han, og som sendte brev til menighetene for å advare for det som de definerte som Erik Johnsens vranglære. Og på den måte begynte å bygge en partimenighet, slik Erik Johnsen så på det. Altså merker vi at beskyldingene om vranglære var gjensidig fra begge de to stridende partenes side.

Det er ikke tvil om at en meget sterk polarisering allerede i 1907-1908 hadde kommet veldig langt, selv om Erik Johnsen og Lyngen-læstadianerne hadde en viss form for samarbeid, særlig med August Lundberg helt fram til 1923-1924, før det også der skar seg totalt.

Ifølge Dagmar Sivertsen skjedde det et totalt brudd mellom Lyngen-retningen og gammellæstadianerne i Norge i 1910.

Tross ulike syn i spørsmålet om arvesynden og dåpen, ønsket ikke gammellæstadianerne (senere Alta-retningen) i Norge å skille lag med Erik Johnsen og Lyngen-retningen
Siste gang Erik Johnsen talte i Hammerfest – sannsynligvis i 1908 eller litt senere – ble det foreslått at man i forbindelsen med en planlagt storforsamling i Alta like etter, burde komme sammen for å undersøke uenigheten i dåpsspørsmålet, noe Erik Johnsen også var enig i. Etter det ble han også per brev invitert til storforsamlingen i Alta for å komme for å delta i en læresamtale om dåpsspørsmålet. Men på tross av det, svarte ikke Erik Johnsen på invitasjonen, og han kom heller ikke til den nevnte storforsamlingen for å drøfte den oppståtte uenigheten i dåpssaken. Også senere ble Erik Johnsen skriftlig invitert for å delta på storforsamlingene, men også da unnlot han å svare. Og han komme heller ikke til disse storforsamlingene.

Videre skriver Miettinen: “På det hold (gammellæstadianerne i Norge) mente man at man til tross for ulike meninger i dåpsspørsmålet, likevel ikke burde skille lag med hverandre, men prøve å holde sammen.

Men slik gikk det dessverre ikke! 

Hva kunne årsaken være til at Erik Johansen ikke ønsket drøftinger om dåpen?
Egentlig tror jeg at det kan være flere grunner til det. En sak kan være at det etter hans syn var alt for stort sprik i mellom det som han og de andre predikantene som støttet han lærte,  og det som de fleste av predikantene blant gammellæstadianerne/Øst-retningen/Alta-retningen lærte. Kanskje han vurderte det slik at det derfor ikke var mulig til å få til en forsoning, og at det derfor ikke ville være nyttig å møtes?

En annen grunn kunne være at Erik Johnsen gjennom flere tiår personlig hadde kjent og hatt samarbeid med flere av de gamle predikantene på svensk side, helt fra Johan Raattamaas dager av. Her kan man spesielt nevne Antin Pieti og August Lundberg, men også mange andre. I løpet av noen  år som han var i tjeneste for Svenska kyrkan som predikant for svenske samer på norskekysten , og da kom  han i nærkontakt mad mange læstadianske predikanter og prester som virket blant øst-læstadianerne, og hadde sannsynlig samtalt med dem om mange lærespørsmål. Muligens var også spørsmålet om arvesynden og om dåpen noe av det som de samtalte om. Og dessuten hadde han lyttet til mange andre finske, svenske og norske predikanter når de hadde sine faste større forsamlinger i Lannavaara. Men han var ikke alltid like begeistrer for alt som han hørte, og en gang bestemte han seg for at han ikke ville dra dit flere ganger. Dette er også noe han selv forteller om i Intervjue-samlingen. Så Erik Johnsen var nok klar over at dersom han skulle søke støtte for sitt syn fra predikantene som virket blant øst-læstadianerne, ville det derfor ikke være så mye støtte å få fra det holdet. Av predikanter som ikke delte hans syn, kan nevnes bl.a. Pauli Rantala, Andreas Brune, Karl Huru, Petter Posti m.fl. Derimot hadde de nok et mer sammenfallende syn med gammellæstadianerne i Norge, noe som nok ikke favoriserte Erik Johnsen og hans krets. 

Erik Johnsens dåpsyn, og særlig hans uttalelser om de udøpte barna – og det at han erklærte kristne med et annet dåpssyn enn han selv for vranglærende – var han nok alene om innen læstadianismen. Slik jeg tror det, ville han nok ikke fått støtte for dette synet og for sin framgangsmåte verken fra de førstefødte, fra de nyvakte eller fra noen andre læstadianske retninger. Dette skjønte nok Erik Johnsen. Ifølge Store norske leksikon var det Erik Johnsen selv som tok avstand fra gammellæstadianerne i Finnmark og fra lundbergianernne i Nord-Troms. 

Kanskje det var grunnen til at han heller vendte seg til et samarbeid med den norske kirke. 

Hvilke syn hadde egentlig Erik Johnsen i spørsmålet om arvesynden og dåpen?
Siden jeg ikke har Erik Johnsens prekensamlinger eller andre av hans skrifter – og for øvrig ikke har lest mer om hans syn på arvesynden og på dåpen – vet jeg ikke annet enn det som jeg har lest i “Brever og sanger under vandringen”, det som jeg har funnet på nettet og Intervjue-samlingen til Martti E. Miettinen hvor bl.a. Erik Johnsen ble intervjuet og grundig og mangesidig omtalt av de som levde i hans samtid. ..ss

I Brever og sanger under vandringen” s. 108-109 leser  vi om bl.a. Erik Johnsens lære:

“”Om arvesynden tror, lærer og bekjender vi, at efter Adams fald er alle mennesker som fødes på naturlig måte, født med synd – det er: uten gudsfrykt, uten tillit til Gud og med ond begjærlighet, samt at denne sykdom eller arvelige brøst er virkelig synd, som fordømmer og påfører også nu dem den evige død som ikke gjenfødes ved dåpen og den Helligånd.

Vi forkaster alle der nækte at den arvelige brøst er synd og for at røve Kristi fortjeneste og velgjerning æren, påstå at mennesket ved fornuften kan blive rettferdig for Gud”.

Samsvar mellom Erik Johnsens syn og Augustana, Artikkel II
Det som var det spesielle med Erik Johnsens syn – også sammenlignet med de mange lutherske prestene som knyttet seg til læstadianismen – var at han utelukkende bygget sitt syn på Konkordieformelen og på Kirkens bekjennelsesskrifter, og særlig på Artikkel 2 i den Augsburgske bekjennelse, som lyder:

• Art. II — Om arvesynden
  Like ens lærer de at alle mennesker som er forplantet på naturlig vis, etter Adams fall blir født med synd, det vil si uten frykt for Gud, uten tillit til Gud og med begjær, og at denne arvelige sykdom og brist virkelig er synd, som fordømmer og også nå fører med seg den evige død for dem som ikke blir gjenfødt ved dåpen og Den Hellige Ånd.
  
  De fordømmer pelagianerne og andre, som nekter at den arvelige brist er synd, og som for å gjøre herligheten i Kristi fortjeneste og velgjerninger mindre påstår at mennesket kan bli rettferdiggjort overfor Gud ved de krefter som ligger i fornuften selv.

Melanchton eller Luther?
Slik vi kan legge merke til, er at det er stor overensstemmelse mellom Augsburgske bekjennelse og det som Erik Johnsen stod for. Men når det gjelder den Augsburgske bekjennelse, er det greit å kjenne til at den ikke skrevet av Luther selv, men av Philipp Melanchton i 1530. 

• Luther-linker om dåpen:

  • Dåpen, frafall fra dåpspakten og omvendelse, Luther
  •  Den Hellige Ånd og vanndåpen, Luther
  •  Luthers lille katekismus: Om dåpen
  • Dåpens sakrament, Luthers store katekisme
  • Luthers dåpssyn, og hans lære om gjenfødelsen
  • Dåpen og nattverden som nådemidler – Guds verk for oss 
  • Gud utfører sitt verk ved nådemidlene, Luther
  • Hva sier Bibelen om gjenfødelse, Luther
  • Den store katekisme: Dåpens sakrament

• Barndomskristne og dåpen, bl.a. av Wäinö Havas
• Troen og dåpen. En tale av Henry Baardsen (28 min.)

Ulike dåpssyn var ikke selve årsaken til splittelsen, men gjensidig fordømmelse
Slik jeg tenker, var det ikke at det at Erik Johnsen hadde samme syn på arvesynden og på dåpen som den Augsburgske bekjennelse som var selve årsaken til at vekkelsen på norsk side ble delt. For slik jeg skrev ovenfor, mente de som senere ble kalt for Alta-retningen, at “man til tross for ulike meninger i dåpsspørsmålet, likevel ikke burde skille lag med hverandre, men prøve å holde sammen”.

Men det som gjorde at saken særlig ble satt på spissen, var tillegget fra Augustana “Vi forkaster alle som …” og “Vi fordømmer”. 

Det jeg tenker, er at dersom Erik Johnsen kun hadde gransket Luthers dåpssyn og ikke hadde fokusert på ordene i Augustana “Vi forkaster alle som …” og “Vi fordømmer”, så hadde ha tvilsomt kommet til samme resultat. For slik jeg ovenfor nevnte at Læstadius hadde to syn på dåpen, så kan det også sies om Luther. Dagmar Sivertsen skriver i boka “Læstadianismen i Norge: “Deres (gjendøpernes) dåpssyn drev Erik Johnsen til et alvorlig studium av dåpen og av Luthers lære om dåpen.  Og hun fortsetter:

Nu er Luthers lære om dåpen såvidt upoengtert at det ikke er vanskelig å fortolke ham mot at udøpte barn blir salige, slik alle de øvrige fraksjoner innen læstadianismen lærer det 47).

Nøyaktig til samme konklusjon kom også den finske teologen og Luther-forskeren Uuras Saarnivaara. Noe av det kan leses ved å følge Luther-linkene ovenfor. Jeg tror at dersom Erik Johnsen kun hadde holdt seg til Luther og til hans dåpssyn, så hadde tonen hans vært mildere og mer ydmyk. Men siden han overfokuserte på arvesynden, dro han sin egen helt spesielle konklusjon, nemlig at “udøpte barn grunnet arvesynden gikk fortapt” slik Dagmar Sivertsen skriver det. 

Slik jeg tenker, var det nettopp denne uttalelse som gammellæstadianerpredikant Vilhelm Tuune  i 1907 – han som i 1918 overtok ledelsen i Alta etter Petter Posti – som gjorde at predikantene og menighetsledelsen på gammellæstadianersiden overreagerte, og gikk i den andre grøfta. Da gikk begge parter i hver sine skyttergraver. Og på grunn av gjensidige fordømmelser og gjensidig forkastelse over tid var skilsmissen helt uunngåelig. Så dermed tok begge parter avstand fra hverandre. 

Noen utdrag fra analysen “Strukturelle splittelsesmekanismer i Den læstadianske bevegelse”

I analysen kommer artikkelforfatteren inn på noen tanker på hva som eventuelt kunne føre til splittelsen:

• “Hvordan kunne det ha seg at den rene lære alene havnet
  hos lyngenlæstadianerne, og ikke i noen av de andre læstadianske retninger, som Erik
  Johnsen i et skrift fra 1928 fordømte som vranglærende? ” Og videre kan vi lese:
• “I begynnelsen av 1920 begynner det å gå rykter at Lyngspredikantene
  nå beskyldte Lundberg for å føre falsk lære, dette skulle særlig gå på arvesynden og dåpen (Brännström 1990: 171). 
• Lundberg hadde tenkt i 1917 å besøke Honningsvåg men fikk høre at det kanskje ikke var så lurt da også Erik Johnsen hadde “interesser” der. For å unngå strid skriver nå Lundberg til Johnsen og ber om hans syn på saken. Men Erik Johnsen svarer at han gjerne ser at Lundberg reiser dit og til Hammerfest. Johnsen forklarer at disse stedene hadde forkastet Lyngenretningen og anså disses predikanter som falske lærere. Kanskje ville de heller høre på Lundberg? skriver Erik Johnsen (Brännström 1990: 170).
  
  
  Da den fire predikantene fra “Alta-retningen – Vilhelm Tuune, Karl Berg, Anton Holmgren og Kristian Olaussen – besøkte Lyngen, refset Erik Johnsen dem for å føre vrang lære når det gjaldt synet på arvesynden og på dåpen, og slettes ikke uten årsak, sett fra Erik Johnsens ståsted.

Mine oldeforeldre på morssiden – Greta Kaisa (f. Aidantausta) og Ole Arnesen – ble i 1931-1932 intervjuet av den finske historieskriveren Martti E. Miettinen. Oldemor ble født 100 år før meg, i 1851, og flyttet med tre av sine søstre til Alta i 1871. Hennes foreldre var første generasjons læstadianere, og bodde ikke så langt fra Johan Raattamaa,  men på motsatt side av Muonio-elva.

• Mine røtter og min bakgrunn i læstadianismen

I første halvdel av 1970-tallet fikk jeg kopi av intervjuet med henne, der hun ganske detaljert fortalte om sin tro, om den læstadianske vekkelsen i Alta, som da bestod bare  av ca. 20 personer, de fleste var finske innvandrere. Slik sett kjenner jeg og våre barn henne godt, for da de var barn, brukte jeg å lese om henne og om vekkelsen i Alta fra 1870-1930. Men med årene har de gamle kopiene blitt uleselige pga. at deler av teksten dessverre ble borte under kopieringen uten at jeg oppdaget det.  Det var jeg veldig lei meg for!

Men nå har jeg vært så heldig å fått tak i hele intervjuet med oldemor. Men ikke bare det, men også av alle de andre som tilhørte denne vekkelsen, og som også ble intervjuet somrene 1931 og 1932. Og det omfatter ikke mindre enn intervjuer med eller omtale av ca. 40 personer som alle har fortalt sine særegne historier, sett med deres egne øyne og ut fra hvordan de selv oppfattet det. Disse intervjuene omfatter stort sett samtlige av de aller første predikantene i vekkelsen som var virksom i Norge, allerede fra før vekkelsen ble splittet. Og de var det langt flere av enn hva jeg selv noen ganger har hørt eller lest om tidligere. Her fortelles  det om menigheter fra Ofoten, Lødningen, Evenskjer, Sandstrand, Trondenes, Tromsø, Lyngen, Nordreisa, Alta, Hammerfest, Kistrand, Lakselv, Brennelv, Masjok, Tana og fra Vadsø. Hele intervjue-samlingen består av tilsammen 190 sider.

Hammerfest, et sted hvor det var mange predikanter og stor læstadiansk virksomhet
Det som har vært ukjent for meg, var at læstadianismen stod så sterkt i Hammerfest, og at det var så mange predikanter der. Og dette på tross av at stedet ligger så nært som ca. 30 km fra min fars hjemkommune Kvalsund, og at jeg personlig har kjent godt mange kristne fra Hammerfest i 60 år, kristne som ofte besøkte vårt barndomshjem. Så så lite visste jeg, selv om jeg også lenge har vært interessert i vekkelsens historie. Og så lett kan verdifull historie fra vekkelsens første tid bli glemt, dersom ikke noen tar seg møie med å intervjue og å skrive om det. Det har jeg mange ganger vært lei for og også etterspurt av slike som burde kjenne vekkelsens historie. Hvorfor har ikke min far, Kåre Suhr eller andre av de gamle kristne predikantene fortalt noe om det? Kanskje var det at de heller ikke kjente så godt til det. For det som her fortelles, var jo fra gammel tid da de så vidt var født, og helst fra før den tiden. Men for meg var det i alle fall interessant lesning. Siden mange av de finske predikantene som var virksomme  der etter en tid dro videre til Amerika, var jo Hammerfest et godt egnet sted som “mellomstasjon” med åpent farvann året rundt. Og dessuten var det jo mat i havet og “kort vei” til Ishavet.

Lærespørsmål som Miettinen ønsket svar på
Det som gjør intervjuene særlig interessante, er at Miettinen – som selv var læstadianer og teolog – hadde en klar målsetning med intervjuene sine. Slik kan i iallefall jeg lese mellom linjene. Han ønsket å få belyst hva man i Norge tenkte om, og hva man lærte om ulike sentrale lærespørsmål som hadde blitt debattert innen læstadianismen i Sverige og i Finland helt fra vekkelsen begynnelse av, spørsmål som allerede hadde ført til store stridigheter og flere splittelser.  

De viktigste lærespørsmålene som går igjen i intervjuene var: Synet på arvesynden, på forholdet mellom arvesynden og gjernings syndene, om det var frelse eller ikke i barnedåpen, om barnet var Guds barn før dåpen eller ble det i dåpen, om gjenfødelsen skjedde før eller i dåpen, om man skulle kreve offentlig eller privat syndsbekjennelse eller om man skulle gi frihet til de som kom til troen, om læra om en “tre-alens”Gud” (noe som Johan Raattamaa holdt for vranglære og en “løsunge”, og det samme mente han om det neste lærepunktet), om den Hellige Ånd kun var virksom gjennom de læstadianske predikantene, om det bare er læstadianerne som er sanne kristne, om kristnes forhold til loven, om rørelsene, om bønnens plass og betydning for de kristne, om hørbar tilsigelse av syndenes forlatelse var et vilkår for å bli holdt for en kristen, om det finnes sanne kristne i andre vekkelser, om forholdet til statskirka, om noen kan bli en kristen “på tomannshånd” med Gud, om synet på det skrevne Guds Ord i forhold med det forkynte ord mm. 

• “Tre alens læra” drøftes på predikantmøtet i Alkkula i 1875, og avvises som ubibelsk av Raattamaa og av møtet

• Predikantmøtet i 1909: Til kamp mot “intern sekteri”

• Johan Raattamaas kommentar etter predikantmøtet i Alkkula i 1875

Hva ble definert som vranglære?
Ytterlig et sensitivt spørsmål var hva som ble definert som  vranglære, noe som etter hvert førte til de varige splittelsene mellom Lyngen-retningen og den såkalte “Alta-retningen, mellom Lyngen-retningen og Lundbergianerne, og mellom Lyngen-retningen og de førstefødte. 

De to lærespørsmålene som hovedsakelig førte til disse splittelsene, var det for læstadianismen særegne og eksklusive synet på hva som er “den eneste rette menigheten og -ledelsen (hvem som var de rette lederne etter Johan Raattamaa)”, og dessuten synet på arvesynden og dåpens virkninger.

Så langt jeg har klart å lese, hadde de læstadianske kristne – og særlig predikantene og lederne – utrolig liten aksept for ulike syn. Det skulle lite til for at de som forstod  saken annerledes enn seg selv eller sin egen gruppe, ble definert som vranglærende. Og det la man slettes ikke skjul på. Og så kuttet man ut kontakten med hverandre. Og slik oppstod det markante grupperinger som tegnet ensidige og negative karikaturbilder av hverandre, ofte ut fra hva man hadde hørt eller blitt fortalt, selv om dette slettes ikke alltid var den hele sannheten. Da fikk ikke predikanter med avvikende syn i f.eks. dåps-spørsmålet tale i deres lokale menigheter. Og dette var gjensidig, stort sett helt fra 1907-1908 av!

Men ikke bare det: Noen av gruppene hadde sine egne “revir”, eller sine egne begrensede geografiske områder som de holdt for sine egne, og som  ingen med avvikende syn var velkommen til for å forkynne Guds Ord i. Og dersom noen trosset dette ønske, ble det ikke sett på med blide øyne, og det fikk også klare konsekvenser. For da søkte man fram med lys og lykt alt det negative som kunne sette “de uønskede predikantene” i dårlig lys, og man var ikke fremmed for å røpe sensitive opplysninger som hadde blitt bekjent i det private skriftemålet. Dette kommer dessverre tydelig til syne i det nevnte skriftmaterialet, noe som gjør at slikt ikke kan publiseres.

Mitt inntrykk, etter å ha lest gjennom tekstmaterialet og gjort meg noen tanker om det
Siden intervjue-samlingen omfatter så mange personer, og lærespørsmålene er såpass mange, er det en hel jobb å systematisere alt dette på en kort og lettfattelig måte. Heldigvis har jeg  et meget godt og effektivt dataprogram som jeg bruker, og som letter slikt arbeid mye. Jeg har allerede kommet godt i gang med dette arbeidet, og synes det er et veldig interessant og nyttig arbeid, i alle fall for meg og kanskje også for noen andre.

Jeg skal gå gjennom de ulike lærespørsmålene systematisk, og prøve å skrive litt om hva de ulike predikantene og menighetslederne har tenkt og uttalt om de forskjellige lærespørsmålene. Totalt er det predikanter og ledere fra 15-16 ulike menigheter pluss noen fra Sverige og Finland som uttalelsene er hentet fra. Så dermed sier det seg selv at synspunktene ikke er helt homogene, selv om de som uttalte seg, tilhørte samme gren av vekkelsen. Og slik vil jo det alltid være, særlig om det er frihet og når Guds Ord alene får gi svar på spørsmålene. For vi forstår og kjenner bare stykkevis, slik Paulus uttrykker det i 1Kor 13. 

Min bakgrunn i læstadianisnen og min tilhørighet som forkynner
Selv tilhører jeg den såkalte “Alta-retningen” eller Tornedal-/LFF-/Rauhan Sana-retningen, og har virket som predikant  i 35 år. Selv om jeg har hørt Guds Ord utlagt og forklart i 50-60 år, synes jeg at mange av disse spørsmålene har vært lite lært om av de gamle predikantene, i alle fall ikke systematisk og grundig. Men etter å lest denne intervjue-samlingen, skjønner jeg dem nå mye bedre. De har ikke ønsket å opptre som så kloke, eller å gi inntrykk av at det er bare de eller vår gren av vekkelsen som alene har hatt det rette Åndens lys over Guds Ord. Derfor har de heller holdt seg til det ydmyke, og konsentrert seg om selve kjernen i den kristne forkynnelse, som er omvendelse og syndenes forlatelse, slik Jesus lærer. Og det tror jeg var klokt, nemlig at man heller skal ha fokus på hva som forener enn på hva som skiller. Og så får man heller ransake disse spørsmålene i Guds Ords lys, og la det skille mellom hva som er Bibelsk og hva som virkelig er falsk lære. Altså bør vi la Skriften selv få være sin egen tolk og dommer, og heller legge vinn på å forklare Skriften med Skriften selv. Det er nok det aller tryggeste, også for oss. For når alt kommer til sin slutt, er det alene Guds Ord som gjelder, også i de lærespørsmål som de i sin store iver og nidkjærhet drøftet i læstadianismen for 100 år siden, og som fikk så store konsekvenser for deres samtid og for generasjonene etter dem. Og konsekvensen av alle disse unødvendige stridighetene bør vi dagens kristne og læstadianere ta lærdom av, og legge vinn på ikke å falle i de samme grøftene som våre forfedre falt i.  For slikt fremmer ikke Guds ære!

Så når vi – dagens læstadianere fra de ulike grenene – skal forsøke å samtale om disse spørsmålene, så tror jeg at det er veldig uklokt dersom vi går ned i de gamle skyttergravene og bruker samme ammunisjon som “de gamle” brukte mot hverandre, det vil det ikke komme noe godt ut av det, men bare gjøre ondt verre. 

Slik jeg nå tenker, skal jeg om ikke så lenge forsøke å se på hva de ulike predikantene og menighetslederne lærte om arvesynden, og da gjerne hva de tenkte og lærte om gjernings syndene i forhold til arvesynden. Dette kan jo bli både spennende og interessant for mange av oss. Men samtidig kan disse spørsmålene fortsatt være både betente og sensitive. 

• Tilbake til hovedsiden
• Tilbake til båtene våre: “En Nord West 740, en AL320 og en Terhi Absia 405”

Alle vi som elsker sjølivet og som bruker båten både i sommer- og i vinterhalvåret – både til turer og til hobby-fiske, opplever stadig at det skulle ha vært praktisk med sjøvannsspyling på akterdekket. For når fisken biter som ivrigst, og man bløgger og sløyer fisken ombord, kan det periodevis være en masse blodsøl. Om fiskeblodet ikke vaskes bort med en gang, har det en tendens til å feste seg skikkelig. Og blodflekker kan som kjent være krevende å få fjernet skikkelig. Det andre er lukta fra blod og fra fiskeslo som man helst ikke ønsker skal sette seg, og gi dårlig lukt. I alle fall ikke når man har en så flott teakdørk som jeg har lagt.

Selvsagt kan man jo heise opp sjøvann med bøtte og vaske akterdekket med det, men en spylepumpe ville jo selvsagt være enklere og mer praktisk. Derfor gikk jeg til innkjøp av en slik en.

PS: For å hindre at teakdekket skulle suge til seg fiskeblod og miste sin “skjønnhet”, behandlet jeg det med Xtreem Coat, en supersterk ekstremlakk som beskytter teak og andre treslag meget godt – og med et vedlikeholds-intervall på 15 år. Foreløbig her jeg bare 5 års erfaring, men det ser veldig lovende ut. 

Først primer man teaken til man oppnår ønsket farge, og så legger man på et 1 mm tykt lakklag med to-komponent lakken. Til 1 m2 teak går det med 1 liter lakk, eller i mitt tilfelle brukte jeg 2,5 liter lakk, pluss primer.

Se også:

• Ny teakdørk fra A-Å. Gammel Nord West 740 på 35 år blir nesten som ny

Plassering av spylepumpa, og hvordan den er montert

På bildet ovenfor ser man hvor spylepumpa ble montert. Sjøvannet tas inn via en bunnventil i bunnen av skroget. Også den kan man se på bildet. Mellom bunnventilen og spylepumpa er det montert inn en syrefast kuleventil. På baksiden av spylepumpa kan man såvidt se en blå spyleslange. Gjennom denne slagen pumpes sjøvannet opp til spylepistolen.

Jeg skal nå vise noen bilder av hvor og hvordan spyleslangen og spyleventilen er montert 

På bildet til venstre kan man se hvor stygge lukene var blitt etter 35 års bruk. Men i april 2020 tok jeg de fire lukene med hjem, slipte dem ned, og malte dem tre strøk med en oljemaling som jeg hadde liggende, både på over- og på undersiden. Og de ble som nye, uten at det kostet meg noe særlig. Og det var heller ikke mange timers arbeid.

Det runde lokket er en helt standard 110 mm plast-ters som man bruker i rørleggerfaget. Jeg har lagt inn en syrefast åpnings-mekanisme som man fjerner tersen med når spylepumpa skal brukes. Dette fungerer helt tilfredsstillende. Når den bakerste sitteputa legges på plass, skjules røret, tersen, spylepistolen og spyleslangen helt. Enkelt og greit! Jeg har ikke tidligere sett denne løsningen for skjult montering av spyleanlegget, men for meg med erfaring med skjult montering i rørleggerfaget, var dette en helt naturlig løsning.

Slik ble det 110 mm tykke avløpsrørets muffe festet til sittebenken, uten fare for lekkasje nedover til kjølen

Til venstre kan man se hvor spyleslangen kommer opp. I enden av spyleslangen kan man se noe rødt, det er trykkbryteren på spylepistolen. Det runde røret som spyleslangen kommer gjennom, er et vanlig 110 mm avløpsrør med muffen øverst. Lengre nede har jeg brukt 45 graders bend, og røret føres videre sammenhengende nedover, og kommer ut like bak spylepumpa. Enkelt, men helt funksjonelt! Dermed er spyleslangen godt beskyttet slik at den ikke blir skadet, og samtidig er den helt usynlig når den ikke er i bruk. Men samtidig er den lett tilgjengelig når den skal brukes

Her ser man hvordan det ser ut når spyleslangen trekkes ut av varerøret

Totalt sett kostet spylepumpa og alt materiale som gikk med – inkludert dugnadsarbeidet – godt i underkant av Kr. 2500,-. Og det var det vel verd, spør du meg. Jeg har allerede hatt glede av sjøvann-spylingen til akterdekket i mange år. Nederst midt på bildet til venstre kan man se to røde elektriske brytere. Den til høyre, er bryteren til spyleanlegget.

• Tilbake til hovedsida
• Liming av daviter-paddene på vår nye Quicksilver Sport 250
• Båtene våre – en Nord West 740, en Al 320 og en Terhi Absia 405

Sent på høsten 2019 kjøpte jeg meg en ny lettbåt til vår “flotte og nyrestaurerte” Nord West 740 som jeg er så godt fornøyd med. Da denne båten kom på markedet på 1980-tallet, ble den i et båtblad kaldt for “Sjøens Mercedes”. Det passer jo perfekt til meg som i ca. 25 år har vært lykkelig eier av tre Mercedes E-klasser, og som for tiden eier to av dem. De virker å være uslitelige, og det samme gjelder også for “Sjøens Mercedes”. Den eldste, en 2000-modell 220 Cdi, er bilen jeg alltid kjører med når jeg skal til båthavna.  Det passer likesom best.
 –
I oktober 2019 limte jeg på daviter-paddene på vår Quicksilver Sport 250, og i forrige uke – i uke 3 i april 2020 – monterte jeg davitene fast i badeplattformen på vår Nord West 740.

Fortsett å lese «Montering av daviter-festene på vår Nord West 740»

• Tilbake til hovedsida
• Tilbake til “Båten vår – en nyrestaurert Nord West 740”
• Montering av daviter-festene på vår Nord West 740

Slik ser min nye gummibåt ut. Den ble kjøpt inn høsten 2019, men montert på davitene på vår Nord West 740 først i april 2020. Jeg har allerede forsøkt å ro med den, og den kjennes helt grei å ro med. Båten har oppblåsbar kjøl, slik et den er mer retningsstabil å ro og å kjøre med. Gummibåten er godkjent for maks 8 HK påhengsmotor, slik at Mercuryen jeg har på 6 HK, passer ypperlig. Båten bærer tre voksne og et barn, så det er helt passende for vårt behov. Båten har aluminiumsgulv, noe som gir god avstivning. 

På det første bildet ovenfor kan man se to-komponent limet som jeg limte daviter-paddene fast med. Da jeg utførte dette arbeidet, hadde jeg gummibåten inne i vårt oppvarmede arbeidsrom i garasjen. Da hadde båten, limet og paddene stått inne i god romtemperatur i 2-3 dager. 

Viktig å merke helt nøyaktig hvor daviter-paddene skal limes fast
Før dette kunne gjøres, tok vi med gummibåten og davitene med oss til vår Nord West 740 som ligger i hjemmehavna vår, og merket av hvor på Quicksilver Sport 250 gummipaddene skulle limes. Vi så ganske snart at det ville bli krevende å finne et godt egnet sted å plassere gummi-paddene, siden eneste sted som kunne brukes, ikke passet særlig godt i forhold til badeplattformene bak på båten. Dette kommer tydelig fram av bildet nedenfor, som jeg tok så sent som 23. april 2020. men heldigvis: Selv om daviter-festene måtte plasseres så langt til styrbord i forhold til båtens senterlinje, ble selve gummibåten riktig plassert i forhold til båtens bredde. 

Liminga av daviter-paddene må skje i et godt oppvarmet lokale
Etter at plasseringen av daviter-paddene var merket med vannfast tusjpenn, ble gummibåten tatt med hjem og plassert i vårt oppvarmede arbeidsrom et par dager. Neste fase var å rue ned paddene og området hvor paddene skulle limes fast på gummibåten med sandpapir med kornstørrelse på 120. Deretter skulle dette renses og overflatene mattes ned med Aceton, og deretter få “mykne” i ca. 30 min. 

Det neste som skulle gjøres, var å dele limet og herderen i to like store mengder, siden jeg planla å lime bare en ev paddene om gangen. Så ble lim og herder blandet godt i to minutter, og deretter skulle limet stå i 8 minutter før det var klart til bruk. Så ble lim-penselen klippet ned til ca. 1 cm. børstelengde.

Så ble limet påført i et tynt lag både på lim-området på gummibåten og på den ene padden. Etter ti minutter påførte jeg limlag nummer to, det også kun et tynt lag. Det tredje og siste limstrøket påførte jeg da ytterlig 10 minutter var gått, og etter ennå ca. 10-15 min. venting, var det bare å plassere paddene i nøyaktig posisjon, og så å trykke den godt fast. Enkelt og greit! Så tok jeg to strammeband, slik man kan se på bildene ovenfor, og strammet paddene slik at de trykket godt mot gummibåten. Og etter ett døgns tørketid, var padden klar til bruk.

Nøyaktig samme prosedyre brukte jeg da jeg limte den andre padden fast, man da la  jeg litt mindre herder og ventet litt kortere tid før jeg satte paddene på plass. Denne gangen festet padden seg til gummibåten nærmest med er sug. Egentlig bommet jeg ørlite på plasseringen. Men selv om jeg med alle krefter prøvde å justere den litt, hadde padden allerede festet seg så skikkelig at jeg måtte gi opp. Men det er nok ingen andre enn meg som klarer å oppdage at den ble litt feil plassert, om jeg da ikke forteller det til dem. Så slik sett var fastliminga av paddene 100 % vellykket!

Dersom jeg ikke hadde surfet litt på nettet for å søke etter andres erfaringer med å lime paddene fast, hadde jeg nok ikke kommet på å bruks strammebåndene. Det anbefales!

Når jeg limte fast gummi-paddene, var det både mørkt og kaldt ute, og absolutt ikke beste tid for å montere daviter-festene på vår Nord-West 740. Dette arbeidet ble utført 12. oktober 2019, mens daviter-festene ble montert først i forrige uke, eller i slutten av april 2020.  Det kan du eventuelt lese om på siden nedenfor:

• Montering av daviter-festene på vår Nord West 740 

Maria Magdalena var den første som fikk møte den oppstandne Frelseren
Den aller første som fikk møte den oppstandne Frelseren, var Maria Magdalena. Sammen med en del andre kvinner var hun kommet til graven tidlig på påskemorgenen med velluktende oljer for å salve Jesu legeme (Mark 16:1). Maria står ved gravåpningen og gråter (Joh 20). Den store steinen som hadde vært foran gravåpningen og som helt sikkert hadde hindret dem fra å slippe inn i graven for å salve Jesu legeme, var nå ved et under rullet bort. Helt unødvendig hadde kvinnene bekymret seg for det. For det hadde Gud allerede sørget for. Ikke for at Jesus skulle kunne stå opp fra de døde. For det hadde han allerede gjort (Mark 16:4). Han hadde ikke lenger et jordisk, men et åndelig og himmelsk legeme! Men det gjorde Gud for at Jesu disipler skulle få slippe inn i den tomme grav og få møte engelen med budskapet om Jesu oppstandelse. Men grunnen til at steinen ble rullet bort, var samtidig også at det skulle være et vitnesbyrd  om Guds makt for verden og for fariseerne, slik at de også skulle få se at Jesus ikke lenger var i graven. Og da Maria i sin sorg og sin frykt nå bøyde seg for å se inn i graven, fikk hun to (Joh 20:12) Guds engler i skinnende hvite klær som sier til henne. 

• “Frykt ikke! Dere søker Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er blitt reist opp, han er ikke her! Se, der er stedet hvor de la ham”, Mark 16:6.

Videre leser vi hos Johannes om Jesu møte med Maria:

• “Da hun hadde sagt dette, snudde hun seg og så Jesus stå der. Men hun visste ikke at det var Jesus. Jesus sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter? Hun trodde det var hagevokteren, og sa til ham: Herre, dersom du har båret ham bort, da si meg hvor du har lagt ham, så vil jeg ta ham! Jesus sier til henne: Maria! Da vender hun seg og sier til ham på hebraisk: Rabbuni! Det betyr Mester. Jesus sier til henne: Rør ikke ved meg! For ennå er jeg ikke fart opp til Faderen! Men gå til brødrene mine og si til dem: Jeg farer opp til min Far og deres Far, min Gud og deres Gud”, Joh 20:14-17.
  
  

  ---

  Vanskelig for disiplene å tro budskapet om oppstandelsen
  På Jesu befaling drar Maria til disiplene vor å fortelle gledens budskap om oppstandelse. Men når hun kommer dit, finner hun dem alt annet enn glade i håpet om at Jesus hadde stått opp på den tredje dag, slik han så mange ganger hadde fortalt dem (… ). Derimot sørget og gråt de (Mark 16:10). De var kanskje i samme sinnstilstand som de to sørgende og bekymrede disiplene på vei til Emmaus som sa: “Men vi håpet at han var den som skulle forløse Israel. Og nå er det alt tredje dagen siden disse tingene skjedde” (Luk 24:21). 

Og for å trøste dem, sier hun: “Jeg har sett Herren!” (Joh 20:18). Men Maria’ vitnesbyrd klarte ikke å overbevise de nedtrykte disiplene, for Johannes skriver om deres vantro:

• “Og da de fikk høre at han levde, og at hun hadde sett ham, trodde de det ikke“,
  

  Mark 16:11.

  Men først etter at de selv kom til graven, gikk Peter  inn og fikk se den tomme grav,  “så linklærne ligge der og at svetteduken, som hadde vært på hodet hans, ikke lå sammen med linklærne, men var lagt sammen på et sted for seg selv”, Joh 20:7. Og vi leser videre:

• “Da gikk også den andre disippelen (Johannes) inn, han som var kommet først til graven. Og han så og trodde. For de hadde ennå ikke forstått Skriften, at han måtte stå opp fra de døde”, Joh 20:8-9.

Jesu fiender, fariseerne, sprer løgn om Jesu oppstandelse
Etter at Jesus hadde stått opp fra de døde, ble det er jordskjelv. Da steg det en Herrens engel ned fra himmelen

Tekst, Fil 2:5-11:

• “La dette sinn være i dere, som òg var i Kristus Jesus, han som, da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik, men uttømte/fornedre seg selv idet han tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse. Og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden – ja, døden på korset. Derfor har òg Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navnet som er over alle navn, for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre*, til Gud Faders ære“.
  
  

  ---

  En frelseshistorisk bekjennelse som lovpriser Kristus
  Dette tekstavsnittet fra Paulus’ brev til filipperne, regnes for å være en kristen hymne – altså en lovsang – hvor Kristus og hans person blir lovpriset. Samtidig regnes dette også for å være en frelseshistorisk bekjennelse. Denne bekjennelse  handler om tre ulike sider av hans person, som alle har å gjøre om Jesu Kristi frelseshistorie:
• 1. Kristi pre-eksistens
• 2. Kristi fornedrelse
• 3. Kristi opphøyelse og hans fullendelse i fullkommen herlighet.

Sions konge red på et esel, ikke på en hvit hest
Førstkommende søndag feirer vi palmesøndag. På den dagen ydmyket ærens konge seg så lavt at han tok i bruk et trelldyr, satte seg på eselets rygg, og red inn i Jerusalem for at han der skulle bli vanæret, lide og dø (Matt 21). Ikke som kongenes konge, men som Lammet, som Guds offerlam som gav sitt liv for fårene (Joh 10). Alt dette skjedde for at profetien om han skulle gå i oppfyllelse (Sak 9), og at det i ettertid skulle bli klart for alle hans egne at han var den lovede Messias og Herrens lidende tjener. Slik ga han seg selv for våre synder for å fri oss ut fra den nåværende onde verden (Gal 1:4). Ved at han ga seg selv som et sonoffer som behaget Gud, gjorde han fred ved blodet på hans kors (Kol 1:20).

Fortsetter:

• 1. Kristi pre-eksistens  – han var til fra evighet av
• 2. Kristi fornedrelse
• 3. Kristi opphøyelse og hans fullendelse i fullkommen herlighet

1 Kristi pre-eksistens  – han var til fra evighet av

• Bibelen er helt entydig: Jesus er Gud
• Jesus Kristus er en sann Gud

I teksten vår, sier Paulus at Jesus “var i Guds skikkelse“. Det betyr først og fremst det som Jesus selv sier: “Jeg og Faderen er ett” (Joh 10:30). Og samtidig var Faderen og den Hellige Ånd ett, på samme måte som Jesus og den Hellige Ånd  også var ett. Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd er en og samme enhet, de representerer alle den treenige Gud. Alle disse tre er fra evighet, de har alltid eksistert. Det som menes med Kristi pre-eksistens, er at han var til allerede før himmel og jord ble skapt (Ord 8; Joh 1:2; 1Joh 1:2; ; Kol 1:16; Heb 1:2). Og samtidig vandret han også sammen med Guds folk i hele GT, slik bl.a. Paulus uttrykker det:

• “De åt alle den samme åndelige mat, og de drakk alle den samme åndelige drikk. For de drakk av den åndelige klippen som fulgte dem, og klippen var Kristus“,  1Kor 10:4. 

Altså er Kristus Gud. Han er samtidig også avglansen av Guds herlighet og avbildet av hans vesen (Hebr 1:3). 

For vår fornuft er det helt umulig å kunne fatte hva dette innebærer. Og vi klarer slettes ikke å forstå Guds treenighet, Men Gud kan åpenbare oss litt av det ved sin Ånd, slik Paulus uttrykker det:

• “Men for oss har Gud åpenbart det ved sin Ånd. For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud”, 1Kor 2:10.

Dessuten leser vi i vers 6  at Kristus var Gud lik. I Jesu samtale med Filip, sier han: “Den som har sett meg, har sett Faderen” (Joh 14:9). Og også ved et annet tilfelle, ropte  Jesus og sa:

• • “Den som tror på meg, tror ikke på meg, men på ham som har sendt meg. Og den som ser meg, ser ham som har sendt meg“, Joh 12:45.
    
    

Og til sist ennå et bibelvers som bekrefter Kristi pre-eksistens: Da Gud skulle skape himmel og jord, sier han: “La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse” (1Mos 1:26). Og at den personen som Gud her sikter til var Kristus, bekreftes av Heb. 1:2; Rom 11:36; Kol 1:16 med flere).

2. Kristi fornedrelse

• “Ærens konge fornedret seg, og gikk inn i den stille uke og i sin lidelse – som vår stedfortreder“

Over 700 år før hendelsen på Golgata, beskriver profeten Jesaja Kristi lidelser svært detaljert med følgende ord:

• “Foraktet var han og forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom. Han var som en som folk skjuler sitt åsyn for, foraktet, og vi aktet ham for intet. Sannelig, våre sykdommer har han tatt på seg, og våre piner har han båret. Men vi aktet ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig. Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom”, Jes 53:3-5.
  
  

Også dette kan vi kalle for frelses-historiens kjernebudskap. Det er altså ikke tvil: Det som Gud ved Jesaja profeterer, beskriver han så godt som om han skulle ha vært et øyenvitne til Jesu lidelser og til hans smertefull død på korset på Golgata.

Bare ved å lese Jes 53, kan man – når Guds Ånd forklarer budskapet for våre hjerter – ved Ånden få oppleve nærheten og samfunnet med Jesu lidelser (Fil 3:10), og få del i kjernebudskapet av påskens hendelser. Det er som en god forsmak på hva evangeliefortellingene ennå nærmere forteller om. 

At Jesus Kristus var Gud, er Bibelen helt entydig på. Han er bærer av det gammeltestamentlige gudsnavnet “JEG ER”. Og i 1Joh 5:20 vitner Johannes: “Han er den sanne Gud og det evige liv”. 

Da Jesus ble et menneske, ga han ikke fra seg sin guddommelighet. Men han avstod fra å bruke sin guddommelige makt, helt frivillig. Allerede hans fødsel gjorde det klart at han kom i ringe skikkelse: Selv om han var konge, var hans rike ikke av denne verden. Men han kom for å tjene, og for å gi sitt liv som Guds offerlam. Selv om han også var i Guds skikkelse, holdt det ikke som et røvet bytte å være Gud lik, men han uttømte seg selv idet han tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers lignelse.

Å ta en tjeners skikkelse på seg, forteller at han satte seg selv aller lavest på den sosiale rangstigen. Han kom for å tjene, og for å etterlate seg et eksempel, for at også vi skal vandre i hans fotspor. Vi leser i Skriften om ham:

• “Da sa jeg: Se, jeg kommer, i bokrullen er det skrevet om meg. Å gjøre din vilje, min Gud, er min lyst, og din lov er i mitt hjerte”, Sal 40:8-9. 
  
  

Guds vilje var intet mindre enn at han fullkomment skulle oppfylle Guds strenge og hellige lov, som vi alle hadde syndet mot. Og Guds vilje var at Jesus skulle sone vår synd og frelse oss fra en evig død og ulykke. Og også i dag er Guds vilje den at alle mennesker skal bli frelst  komme til sannhets erkjennelse (1Tim 2:4).

Jesus fornedret seg, for at vi alene ikke skal trenge å måtte stå til ansvar for alle våre synder og måtte bli dømt til en evig fornedrelse, og gå fortapt. Men han ville gå oss muligheten til å få våre synder tilgitt, bli et Guds barn og en gang bli opphøyet til den himmelske herlighet hjemme hos Gud. Jesus gjorde alt dette fullkomment på Golgata,  som vår stedfortreder. 

Tenk hvor god Gud virkelig er: Alt det som Jesus er og alt som han eier, vil han gi oss, dersom vi vil omvende oss og tro og ta imot Kristi fullbrakte verk til vår frelse. Det er virkelig noe som vi allerede her får takke Gud for, for det er virkelig slik som Paulus uttrykker det:

• “Det som intet øye har sett og intet øre hørt, og det som ikke kom opp i noe menneskes hjerte, det har Gud beredt for dem som elsker ham”, 1Kor 2:9.

3. Kristi opphøyelse og hans fullendelse i fullkommen herlighet
Da Jesus på korset døde, gjorde han det med sine siste ord her på jord, som lyder: “Far, i dine hender overgir jeg min ånd!” Dette var det siste av Jesu syv ord – eller bønner – på korset. Lykkelig er den som får ende sitt liv slik, og overlate det i Guds hender. For da er man i de aller beste hender. Riktignok ropte Jesus i sin fjerde bønn på korset: “Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?” (Matt 27:46). Men virkeligheten var den at Gud ikke forlot Jesus når han hadde det som aller vanskeligst. For i Apg 2 kan vi lese:

• “For du vil ikke forlate min sjel i dødsriket. Heller ikke vil du overgi din Hellige til å se tilintetgjørelse”, Apg 2:27, 31 og Sal 16:10. 

Derimot reiste Gud Jesus opp fra de døde på den tredje dag, på påskemorgen, etter Skriften. Og femti dager etter det tok Gud Jesus hjem til seg til himmelen, samtidig som han velsignet sine disipler (Luk 24:50). Da satte Gud ham ved sin høyre hånd i (Ef 1:20) i himmelen, og ga ham herlighet (1Pet 1:21). 

4.4.2020,
Henry Baardsen,
Alta

• Tilbake til hovedsiden
• Det dødelige Korona-viruset som ingen kan beskytte seg mot

Når vi til daglig snakker om virus, mener vi nesten alltid virus som fører til at vi blir syk. Det kan være influensavirus, virus på balansenerven og mye annet slikt. Det som vi kanskje ikke kjenner så godt til, er at virus visstnok også kan være “våre venner og våre beskyttere“, dette mener i alle fall en del som forstår seg på slikt.

Da jeg for mindre enn en uke siden hørte lege Pekka Reinikainen fortelle om dette, var det meste av dette helt ukjent for meg. Han kunne fortelle at virus også kan være våre gode “kompiser”. Etter å ha lest litt om “disse gode og vennlige virus”, ser jeg at det som han sa, også stemmer med norsk forskning på virus. For ifølge dem finnes det gode virus over alt og i alle.

Virus kan faktisk ta knekken på skadelige bakterier i lungevev, de kan gi beskyttelse mot farlige bakterier, og visse virus er trolig nødvendige for å opprettholde en sunn tarmflora. Mellom fem og åtte prosent av DNA’et vårt stammer faktisk fra virus. Derfor lyder er også av overskriftene i artikkelen på forskning.no: “Du er delvis virus”.

Videre kan vi lese i artikkelen: “Ny forskning hinter om at de ikke bare er avgjørende for økosystemene på kloden.  Og på en annen vitenskapelig side i artikkelen “Vår vennviruset” skriver de: “Virus gjødsler og nærer også det store spiskammeret i havet – bunnen av næringspyramiden vi alle lever av”. Dessuten skriver de: “Uten virus – ingen mennesker. Sykt, men sant”.

Det ser ut til at virus både regulerer bakteriefloraen vår og beskytter oss mot sykdom“.

Slik jeg forstår, er dette innen forskningen rimelig nytt og et lite utforsket område. Og det underligste av alt,  forskerne er usikre på om virusene er døde eller levende. For når de er alene, kan de ikke reprodusere seg selv. Om dette sier artikkelen:

• “Virus balanserer på grensa til hva vi kan kalle liv. De kan reprodusere seg og spre seg. Men ikke av seg selv, og ikke alene. Virusene må først kapre en levende celle. De sprøyter arvestoffet sitt inn i cellen, og tvinger celle-maskineriet til å trykke opp hauger av nye virus“.  Cellen revner, og de nye virusene strømmer ut. 

Dette kan virusene gjøre fordi de  inneholder gen-materiale, og ingen kan fortelle hvor dette arvestoffet opprinnelig kommer fra. Og på forskning.no kan vi lese: “En verden som vi bare akkurat har begynt å utforske”.

Det ser ut til at virus både regulerer bakteriefloraen vår og beskytter oss mot sykdom.

Når artikkelforfatteren skal prøve å forklare opphavet til livet, artenes tilblivelse og utvikling, har han slettes ikke noe godt eller vitenskapelig svar. Og det har heller ikke naturvitenskapen. Derfor henviser de bare hele tiden til evolusjonsteorien, den som Darwin oppfant.

• “Utviklingslæren tar kristendommens plass, og gjør våre barn og unge fremmede for Gud”

Som kristne tror vi ikke at livet oppstod som en tilfeldighet eller ved en evolusjon, man at det er Gud som har skapt hele universet, alt det synlige og usynlige, inklusiv virusene og de aller minste partiklene. Og grunnen til at vi tror det, er at samtlige Bibelens forfattere som levde på forskjellige tider og helt uten å vite om hverandre, helt entydig forteller dette som med en munn. Dette kunne de gjøre, siden de var drevet av den Hellige Ånd (2Pet 1:21). Og det samme vitner også Gud selv! Og alle disse virusene har  sine helt spesielle oppgaver, både de gode og de onde. Slik er det også med alt annet som Gud har skapt. For fullkomment er hans verk (5Mos 32:4)!

De som er interessert i å vite mer om hvordan virusene reproduserer seg når de “kaprer” en celle, ødelegger den, tar med seg byggestener fra den og danner utallige nye, kan lese mer på siden “Velkommen til virus-verden”!

Ifølge legen jeg ovenfor refererte til, har vi 10 ganger så mange virus i kroppen som vi har celler, og de har vi 37 000 milliarder av. Og alle disse har sin helt spesielle oppgave, slik Gud har gitt dem. Og i alle cellene er det liv. 

Tenk hvor allmektig og vis Gud vi har. Alt dette har han skapt, og alt dette holder han kontroll på, selv om mye kan virke å begynne å vakle i disse Korona-tider. Men når vi er Guds barn, får vi tross alt være trygge på at våre liv og vår framtid er i de beste hender, for han har omsorg for oss. Derfor får vi tross alt være ved godt mot, og la våre blikk og vårt håp være mot byen med de faste grunnvollene, den som har Gud til byggmester og skaper (Hebr 11:10).

Dette forteller oss litt om hvor stor og allvitende Gud er og hvor små vi er – selv de fremste vitenskapsmenn som finnes i verden – sammenlignet med Guds storhet. For alle detaljene i hans skaperverk kan ingen vitenskapsmann fullt ut forstå, selv ikke det avanserte kjernefysiske forskningsinstituttet CERN. Dette bør gjøre oss mennesker ydmyke og takknemlige!

Men det største av alt: Han har skapt himmelen og hele dens herlighet også for oss, bare vi overgir våre liv i hans hender, tror på ham og på hans Sønn Jesus Kristus og følger, tjener og ærer ham over alle ting! 

Korona-viruset SARS-CoV-2 har sannsynligvis smittet fra “urene” dyr til mennesker, mest sannsynlig fra “delikatessen” flaggermus som Bibelen forbyr å spise

• Les hovedartikkelen: “Det dødelige Korona-viruset som ingen kan beskytte seg mot”

Ifølge Folkehelseinstituttet, men også mange andre seriøse  kilder, har denne smitte mest sannsynlig kommet fra flaggermus, direkte eller via andre ville dyr slik som slanger eller snegler.  På www.forskersonen.no  kan vi lese om hvor “urene” flaggermusene er: “Av 137 kjente infeksjonssykdommer i flaggermus kan 61 gjøre mennesker syke“.

Og videre står det: “Kinesiske forskere har analysert arvestoffet til det nye viruset og lagt fram en hypotese om at det nye viruset opprinnelig kom fra flaggermus eller slanger. Disse blir også solgt levende på markedet”. Og i en fag-artikkel i VG kan lese at flaggermusen er full av virus. Tidligere har “den urene” flaggermusen ført til dødelige epidemier som Ebola da en toårs gutt ble smittet , SARS-viruset og MERS-viruset. 

I en kronikk i Aftenposten 2.3.2020 skriver Péter A. Csángó, lege og spesialist i medisinsk mikrobiologi:

“For noen dager siden ble det publisert en artikkel i The Standard hvor de viser til at koronavirus 2019-nCoV hos menneske er 96 prosent identisk med koronavirus hos flaggermus“.

Disse vitenskapelige funn bekrefter bare at Bibelen hadde rett og at Gud viste hva han forbød oss mennesker å spise flaggermus, siden de kan klassifiseres som urene dyr. Dette visste Gud for mange tusen år siden. Han gav spiseforbudet for å beskytte oss, ikke for å skade oss. 

For noen dager siden hørte jeg på en forelesning som en finsk kristen lege hadde om Korona-pandemien som har spredd seg over hele verden. Han siterte den kinesiske presidenten Xi og hans sammenligning mellom selveste den onde, han som kalles Satan, og det dødelige viruset som ingen verken kan se eller forutsi, før det helt uventet slår ned i oss mennesker med sitt brutale angrep, og som påfører sykdom og død for tusener av mennesker:s

• “Dette viruset er og oppfører seg slik det er typisk å gjøre for djevelen/den onde/Satan. Han skjuler alltid seg,  slik at man ikke han se han eller oppdage han”. 

Ja, slik er han som Bibelen kaller for djevelen og Satan (Åp 20:2), og slik har han alltid opptrådt. Han opptrer alltid fordekt. Og han viser aldri sitt ansikt og avslører heller ikke sitt sanne jeg når han angriper oss med sin list. For da ville han jo blitt avslørt, og ville heller ikke få komme inn i et menneskes hjerter for å “kapre det” og for å spre sin gift slik Korona-viruset gjør når det med sin “nøkkel” låser seg inn i våre celler, formerer seg med cella i tusentall før den ødelegger den, og går deretter inn i nye og nye celler og ødelegger også dem med sin gift. Men han påvirker menneskenes tanker, sinn og hjerter, lenge før vi aner at vi er infisert av ham, slik vi også kan være bærere av Korona-viruset mange dager før vi selv vet om det, og før vi blir syk av viruset.

Satan bruker alltid nye og forskjellige masker når han ønsker å invadere og forføre oss, og han gjør seg alltid ugjenkjennelig. Han fører med seg både en åndelig død og en evig død, og stor ulykke over alle dem som han får invadere og bli herre over. Derfor advarer Bibelen oss så alvorlig om ikke å la oss forføre av ham eller å la han få kontrollen og styringen over våre liv.

Nøyaktig det samme må man vel kunne si om Korona-viruset. Ingen vet hvem som er potensielle smittebærere av dette viruset. Og ingen vet om man er smittet eller ikke, før det er for sent og man allerede har blitt syk. Det er et virus som fører med seg sykdom og død, og kan ramme oss absolutt alle. Dette er et helt nytt virus som har fått navnet SARS-CoV-2, og det hører til Korona-familien, slik også andre dødelige virus som har ført til epidemier har gjort. Det er dette dødelige viruset som gir sykdommen Covid-19.

Det finnes ingen vaksine som kan beskytte mot smitte, og heller ikke noen medisin som vil kunne hjelpe dersom man blir smittet av dette viruset. Den rammer høy og lav, rik og fattig og kristne og ikke-kristne likt. Ingen kan kjøpe seg en prioritert plass i helsekøen for å få behandling, men absolutt alle som rammes, stilles likt. Så derfor er det også så mange som frykter for å bli rammet, siden ingen kan vite utfallet av det. 

Når det gjelder vår kamp mot djevelen, veileder Bibelen oss bl.a. slik:

• “Men stå djevelen imot, så skal han fly fra dere”, Jak 4:7.
• “Og gi ikke djevelen rom“, Ef 4:27.
• “Men den som er født av Gud, tar seg i vare, og den onde rører ham ikke”, 1Joh 5:18.

På samme måte må også vi samlet ta opp kampen mot Korona-viruset. Vi må vise lojalitet mot de anbefalinger som våre myndigheter gir. Vi må gjøre alt vi kan for selv ikke å bli smittet. Og vi må ikke være dumdristige og tro at vi ikke blir smittet eller kan smitte andre ved å lage våre egne lover og regler ut fra det som vi vurderer er det rette. Og så får vi respektere hva den vise Salomo anbefaler, ledet av den Hellige Ånd:

• “Den kloke ser ulykken komme og skjuler seg, men de ufornuftige går på og får bøte”, Ord 22:3.

Kristen lege og hans syn på Korona-pandemien
For noen dager siden så jeg på en nettvideo der den finske legen Pekka Reinikainen kommenterte den pågående koronapandemien. Det var et program som varte nesten en time. For meg som ikke har helsefaglig bakgrunn, var det mye nytt, og noe krevende stoff. For bedre å få med meg innholdet, valgte jeg å “lese meg opp” på dette fagområdet ” via norske sider, og det hjalp godt på. Reinikainen er en kristen lege som virker grundig å kjenne til hva han snakker om, og kjenner dessuten godt til epidemier også gjennom sin bok “SARS og de siste plager” som kom ut i 2003. Innledningsvis snakket han om hva Bibelen sier om ulike former for epidemier, om forbud mot å spise urene dyr og fugler som kan føre til sykdom og epidemier, og om epidemier som Gud kan tilstede for enten å “straffe” eller for å vekke og å kalle på folk for at de skal vende om til ham. Han talte om viruser som er “menneskenes og naturens venner”, men mest om det farlige Kolera-viruset SARS-CoV-2 som nå herjer som en pandemi i hele verden, og som allerede har drept lang flere mennesker enn både SARS-epidemien i 2002-2003 og MERS-epidemien i 2012 til sammen. Reinikainen nevner to interessante sitater som virkelig får oss til å tenke på om Gud muligens kan ha et alvorlig budskap til oss med det som vi nå opplever. Første sitatet sto skrevet i et engelsk helsetidskrift, og henviste til Åp. 6:8:

• “Da så jeg – og se: En gulblek hest. Han som satt på den, hans navn var Døden, og dødsriket fulgte med ham. Og det ble gitt dem makt over fjerdedelen av jorden, til å drepe med sverd og med hungersnød og med pest, og ved villdyrene på jorden”.

Og i dette fagtidsskriftet ble spørsmålet stilt: “Er de kanskje den gulbleke hesten som er omtalt i Åpenbaringsboken som begynner å vise seg?

Korona-viruset er som den onde selv. Han skjuler alltid sin identiteten før han unådig angriper våre hjerter
Den andre uttalelsen som lege Pekka Reinikainen nevner, kom fra den kinesiske presidenten da SARS-epidemien herjet der som verst. Han sa noenlunde slik om det dødelige viruset som ingen verken kunne se eller forutse før det helt uventet slo ned i menneskene med sitt angrep, og påførte sykdom og død for tusener av mennesker:

• “Dette viruset er og oppfører seg slik det er typisk å gjøre for djevelen/den onde/Satan. Han skjuler alltid seg,  slik at man ikke han se han eller oppdage han”. 

Ja, slik er han som Bibelen kaller for djevelen og Satan (Åp 20:2), og slik har han alltid opptrådt. Han opptrer alltid fordekt. Og han viser aldri sitt ansikt og avslører heller ikke sitt sanne jeg når han angriper oss med sin list. For da ville han jo blitt avslørt, og ville heller ikke få komme inn i et menneskes hjerter for å “kapre det” og for å spre sin gift slik Korona-viruser gjør når det med sin “nøkkel” låser seg inn i våre celler, formerer seg med cella i tusentall før den ødelegger den, og går deretter inn i nye og nye celler og ødelegger også dem med sin gift. Men han påvirker menneskenes tanker, sinn og hjerter, lenge før vi aner at vi er infisert av ham, slik vi også kan være bærere av Korona-viruset mange dager før vi selv vet om det, og før vi blir syk av viruset.

Satan bruker alltid nye og forskjellige masker når han ønsker å invadere og forføre oss, og han gjør seg alltid ugjenkjennelig. Han fører med seg både en åndelig død og en evig død og ulykke over alle dem som han får invadere og bli herre over. Derfor advarer Bibelen oss så alvorlig om ikke å la oss forføre av ham eller å la han få kontrollen og styringen over våre liv.

Nøyaktig det samme må man vel kunne si om Korona-viruset. Ingen vet hvem som er potensielle smittebærere av dette viruset, og ingen vet om man er smittet eller ikke, før det er for sent og man allerede har blitt syk. Det er et virus som fører med seg sykdom og død, og kan ramme oss absolutt alle. Dette viruset kalles SARS-CoV-2, og hører til Korona-familien. Det er dette dødelige viruset som gir sykdommen Covid-19.

Det finnes ingen vaksine som han beskytte mot smitte, og heller ikke noen medisin som vil kunne hjelpe dersom man blir smittet av dette viruset. Den rammer høy og lav og rik og fattig likt. Ingen kan kjøpe seg en prioritert plass i helsekøen, men absolutt alle som rammes, stilles likt. Så derfor er det også så mange som frykter for å bli rammet.

Den eneste måten å unngå smitte er å unngå nærkontakt med andre, men i praksis er det ikke alltid så enkelt. 

Korona-viruset SARS-CoV-2 har sannsynligvis smittet fra “urene” dyr til mennesker, mest sannsynlig fra “delikatessen” flaggermus som Bibelen forbyr å spise

• Les hovedartikkelen: “Det dødelige Korona-viruset som ingen kan beskytte seg mot”

Ifølge Folkehelseinstituttet, men også mange andre seriøse  kilder, har denne smitte mest sannsynlig kommet fra flaggermus, direkte eller via andre ville dyr slik som slanger eller snegler.  På www.forskersonen.no  kan vi lese om hvor “urene” flaggermusene er: “Av 137 kjente infeksjonssykdommer i flaggermus kan 61 gjøre mennesker syke“.

Og videre står det: “Kinesiske forskere har analysert arvestoffet til det nye viruset og lagt fram en hypotese om at det nye viruset opprinnelig kom fra flaggermus eller slanger. Disse blir også solgt levende på markedet”. Og i en fag-artikkel i VG kan lese at flaggermusen er full av virus. Tidligere har “den urene” flaggermusen ført til dødelige epidemier som Ebola da en toårs gutt ble smittet , SARS-viruset og MERS-viruset. 

I en kronikk i Aftenposten 2.3.2020 skriver Péter A. Csángó, lege og spesialist i medisinsk mikrobiologi:

“For noen dager siden ble det publisert en artikkel i The Standard hvor de viser til at koronavirus 2019-nCoV hos menneske er 96 prosent identisk med koronavirus hos flaggermus“.

Disse vitenskapelige funn bekrefter bare at Bibelen hadde rett og at Gud viste hva han forbød oss mennesker å spise flaggermus, siden de kan klassifiseres som urene dyr. Dette visste Gud for mange tusen år siden. Han gav spiseforbudet for å beskytte oss, ikke for å skade oss. 

Hva sier Bibelen om “urene dyr”?
Når vi som kristne og i alminnelighet mennesker i dag leser Gamle Testamente, så kan vi treffe på mye som ikke er relevant for oss som lever i Det Nye Testamentes tid og i vår tid. Som et eksempel på det, kan være det som vi kan lese om rene og urene dyr, hva de fikk spise og hva de ikke fikk spise. Men slik jeg tror,  vet Gud bedre. For han vil vårt beste. I 3Mos 19:11 nevnes det at flaggermusen er uren, så av den grunn forbød Gud å spise den. Ikke slik at det i seg selv var synd å spise den. Men det at den ble regnet blant de urene, betydde at den kunne påføre menneskene ukjente sykdommer og epidemier, selv om Bibelen ikke sier det helt spesifikt. Men dersom menneskene i dag ikke hadde spist flaggermus eller andre urene dyr slik Bibelen forbyr, hadde mest sannsynlig ikke noen av de nevnte dødelige epidemiene ikke oppstått, inklusiv Korona-viruset som nå er en fare for vår helse og våre liv . For slik vi ovenfor kan lese om flaggermusen på forskersiden.no, kan den være bærer av ikke mindre enn 61 kjente virus som kan gjøre oss mennesker syke. Dette har vi mennesker ikke kjent til før i moderne tid. Men Gud visste det, så derfor har han også gitt oss Guds Ord som både en nyttig for våre liv og vår helse, men som også kan gjøre oss vis til frelse ved troen på Jesus Kristus (2Tim 3:15). 

Flaggermus som en delikatesse og som selges blodferske på mat-markedet
I mange land jakter man på flaggermus og bruker dem til menneskeføde. I Kina regnes de som en delikatesse. I fattige områder fanger man flaggermus, frakter dem levende til mattorget og selger den blodferske. eller så selger man man skalldyr og slanger som lever av flaggermus, og slik kan smitte overføres til mennesker når de spiser denne maten. Og ønsker man seg kinesisk flaggermussuppe laget av 4 flaggermus, finnes det oppskrift på Internett. Eller ønsker man seg flaggermuskaffe laget av kaffebær som flaggermus har knasket på, må man ut med mye penger.

Alt dette kan være en kilde til at mennesker har blitt infisert av Korona-viruset SARS-CoV-2. 

Tenk: Dersom folk hadde fulgt Bibelens forbud om ikke å spise flaggermus eller andre urene dyr, ville vi ikke ha hatt denne globale epidemien som vi alle nå er vitne til. Da ville hittil over 15 000 mennesker kunne unngått å måtte dø som følge av denne pandemien.

Men tenk om alle mennesker skulle ha skjønt alvoret, lyttet til Gud som kaller og trodd på Bibelens budskap og løfter om frelse og evig liv for alle som omvender seg å tror på verdens Frelser, Jesus Kristus. Da skulle de alle kunne unnfly den evige død og fortapelse. Det er virkelig noe å ta på alvor, og å påkalle Gud om å få nåde til. En slik bønn vil Gud helt sikkert hør! Derfor sier Ordet i det som ofte blir kalt for himmelen nødnummer:

• “… kall på meg på nødens dag, så vil jeg fri deg ut, og du skal prise meg”, Sal 50:15.

Heldigvis finnes det også gode og nyttige virus, og ikke bare Korona-virus

• Tilbake til hovedsiden
• Det dødelige Korona-viruset som ingen kan beskytte seg mot

Når vi til daglig snakker om virus, mener vi nesten alltid virus som fører til at vi blir syk. Det kan være influensavirus, virus på balansenerven og mye annet slikt. Det som vi kanskje ikke kjenner så godt til, er at virus visstnok også kan være “våre venner og våre beskyttere“, dette mener i alle fall en del som forstår seg på slikt.

Da jeg for mindre enn en uke siden hørte lege Pekka Reinikainen fortelle om dette, var det meste av dette helt ukjent for meg. Han kunne fortelle at virus også kan være våre gode “kompiser”. Etter å ha lest litt om “disse gode og vennlige virus”, ser jeg at det som han sa, også stemmer med norsk forskning på virus. For ifølge dem finnes det gode virus over alt og i alle.

Virus kan faktisk ta knekken på skadelige bakterier i lungevev, de kan gi beskyttelse mot farlige bakterier, og visse virus er trolig nødvendige for å opprettholde en sunn tarmflora. Mellom fem og åtte prosent av DNA’et vårt stammer faktisk fra virus. Derfor lyder er også av overskriftene i artikkelen på forskning.no: “Du er delvis virus”.

Videre kan vi lese i artikkelen: “Ny forskning hinter om at de ikke bare er avgjørende for økosystemene på kloden.  Og på en annen vitenskapelig side i artikkelen “Vår vennviruset” skriver de: “Virus gjødsler og nærer også det store spiskammeret i havet – bunnen av næringspyramiden vi alle lever av”. Dessuten skriver de: “Uten virus – ingen mennesker. Sykt, men sant”.

Det ser ut til at virus både regulerer bakteriefloraen vår og beskytter oss mot sykdom“.

Slik jeg forstår, er dette innen forskningen rimelig nytt og et lite utforsket område. Og det underligste av alt,  forskerne er usikre på om virusene er døde eller levende. For når de er alene, kan de ikke reprodusere seg selv. Om dette sier artikkelen:

• “Virus balanserer på grensa til hva vi kan kalle liv. De kan reprodusere seg og spre seg. Men ikke av seg selv, og ikke alene. Virusene må først kapre en levende celle. De sprøyter arvestoffet sitt inn i cellen, og tvinger celle-maskineriet til å trykke opp hauger av nye virus“.  Cellen revner, og de nye virusene strømmer ut. 

Dette kan virusene gjøre fordi de  inneholder gen-materiale, og ingen kan fortelle hvor dette arvestoffet opprinnelig kommer fra. Og på forskning.no kan vi lese: “En verden som vi bare akkurat har begynt å utforske”.

Det ser ut til at virus både regulerer bakteriefloraen vår og beskytter oss mot sykdom.

Når artikkelforfatteren skal prøve å forklare opphavet til livet, artenes tilblivelse og utvikling, har han slettes ikke noe godt eller vitenskapelig svar. Og det har heller ikke naturvitenskapen. Derfor henviser de bare hele tiden til evolusjonsteorien, den som Darwin oppfant.

• “Utviklingslæren tar kristendommens plass, og gjør våre barn og unge fremmede for Gud”

Som kristne tror vi ikke at livet oppstod som en tilfeldighet eller ved en evolusjon, man at det er Gud som har skapt hele universet, alt det synlige og usynlige, inklusiv virusene og de aller minste partiklene. Og grunnen til at vi tror det, er at samtlige Bibelens forfattere som levde på forskjellige tider og helt uten å vite om hverandre, helt entydig forteller dette som med en munn. Dette kunne de gjøre, siden de var drevet av den Hellige Ånd (2Pet 1:21). Og det samme vitner også Gud selv! Og alle disse virusene har  sine helt spesielle oppgaver, både de gode og de onde. Slik er det også med alt annet som Gud har skapt. For fullkomment er hans verk (5Mos 32:4)!

De som er interessert i å vite mer om hvordan virusene reproduserer seg når de “kaprer” en celle, ødelegger den, tar med seg byggestener fra den og danner utallige nye, kan lese mer på siden “Velkommen til virus-verden”!

Ifølge legen jeg ovenfor refererte til, har vi 10 ganger så mange virus i kroppen som vi har celler, og de har vi 37 000 milliarder av. Og alle disse har sin helt spesielle oppgave, slik Gud har gitt dem. Og i alle cellene er det liv. 

Tenk hvor allmektig og vis Gud vi har. Alt dette har han skapt, og alt dette holder han kontroll på, selv om mye kan virke å begynne å vakle i disse Korona-tider. Men når vi er Guds barn, får vi tross alt være trygge på at våre liv og vår framtid er i de beste hender, for han har omsorg for oss. Derfor får vi tross alt være ved godt mot, og la våre blikk og vårt håp være mot byen med de faste grunnvollene, den som har Gud til byggmester og skaper (Hebr 11:10).

Dette forteller oss litt om hvor stor og allvitende Gud er og hvor små vi er – selv de fremste vitenskapsmenn som finnes i verden – sammenlignet med Guds storhet. For alle detaljene i hans skaperverk kan ingen vitenskapsmann fullt ut forstå, selv ikke det avanserte kjernefysiske forskningsinstituttet CERN. Dette bør gjøre oss mennesker ydmyke og takknemlige!

Men det største av alt: Han har skapt himmelen og hele dens herlighet også for oss, bare vi overgir våre liv i hans hender, tror på ham og på hans Sønn Jesus Kristus og følger, tjener og ærer ham over alle ting! 

To teskje sjøvann inneholder milliarder av virus, også Kolera-virus og Fugleinfluensa-virus
Dette forteller legen som jeg har referert til. Og nøyaktig det samme kan vi lese på norske sider som refererer til forskning fra dette område. Og slik er det, siden Gud har skapt også virusene for å opprettholde liv i havet, på innsjøer, i trær og planter, ja i alt som har liv. Ifølge forskning.no inneholder en teskje havvann faktisk så mye som  rundt 50 millioner virus. Og alt dette har sin funksjon, for at økosystemet skal holdes i balanse.