Forfatter: hebaards

Når man er på sjøen og fisker – særlig når fisken biter godt – og man bløgger og sløyer fisken om bord, spruter det ofte mye fiskeblod bak i cockpiten. Dersom man ikke vasker vekk blodet før det tørker, setter det seg veldig godt fast over alt det har sprutet blod. Men når fisken biter godt, kan man selvsagt ikke bruker verdifull tid til å vaske, og å fjerne blodflekker. For om man gjør det, reker båten fort bort fra hvor fisken står, eller så har den sluttet å bite.

Men det var absolutt ikke tilfelle denne gangen langt ute på Lopphavet. Men blodsprut ble det i alle fall nok av, og det ble ikke vasket bort skikkelig før i hjemmehavna etter nesten et døgn.

Innkjøp av sjøvanns spylepumpe Jabsco Par-Max 3.0

Bildet ovenfor viser mitt valg av spylepumpe. Det ble en Jabsco Par-Max som henter sjøvannet for spylinga via en 3/4″ bunnventil. Når spylepumpa ikke er i bruk, er stengeventilen alltid stengt. Spylepumpa har en kapasitet på 11 liter i minuttet, noe som er tilstrekkelig i mitt tilfelle. 

Montering av spylepumpa

Slik jeg vurderer det, er den fleksible spyleslangen det svakeste leddet i spylesettet. Slangen er forholdsvis tynn, og tåler ikke særlig godt å bli vridd i for skarpe vinkler. Om den skulle bli lagt åpen, ville den før eller senere blitt skadet. Jeg måtte derfor finne på en løsning som beskyttet spyleslangen, og det synes jeg at jeg lyktes meget godt med.

Bildene ovenfor viser muffen til det 110 mm store avløpsrøret som jeg benyttet. Den røde prikken som vises nede i røret, er spylemunnstykket når spyleslangen er “passiv” nede i røret. Det ligger da helt beskyttet, slik at skade på spyleslangen ikke kan oppstå. Bildet til venstre viser den  110 mm store muffe-tersen   som jeg satte et nedsenkbart løftehåndtak i. Smart og enkelt, og et naturlig valg for en med bakgrunn i rørleggerfaget!

Etter hvert skal jeg legg et video som viset spylepumpa mår den er i bruk.

Båtprosjekt i 2020:

• Montering av ny ankervinsj i Nord West 740
• Laging av selvlensning til fire luker i Cockpit 
• Montering av baugpropell i Nord West 740

I april 2020 gikk jeg i gang med å montere ankervinsj i vår Nord West 740. Allerede for flere år siden ble ankervinsjen og et syrefast originalt 10 kg Brude-anker ble kjøpt inn. Men selve monteringen ble utsatt lenge, mest på grunn at andre ting ble prioritet. Slik en det nå en gang i livet, alt kan ikke komme først. Noe må nødvendigvis vente!

For meg kom ikke ankervinsjen så høyt prioriteringslista. Det er mest de gangene jeg har ankret opp for å fiske etter ørret eller for å ta en kaffepause som ankervinsjen hadde vært bra. Men også med tanke på sikkerhet kan den bli viktig.

Utstyret som jeg kjøpte inn

Ankervinsjen, slik bildene ovenfor viser, er en Barracuda Anchorlift 900W som jeg betalte ca. Kr. 5.500,- for på tilbud.

Ankeret som jeg kjøpte, er et syrefast 10 kg Bruce-anker i original utgave til en pris av noe over Kr. 3000,-. Mellom ankeret og den 6 mm kjettingen benyttet jeg en syrefast ankersvivel, noe som hjelper til at ankeret legger seg fint inn i ankervuggen.

• Video som viser hvor elegant anket legger seg i ankervugga, takket være ankersvivelen

Arbeidet med å montere ankervinsjen påbegynnes

Underhusets aksling ble smurt med vannfast fett, og resten ble grundig behandlet med Tectyl Motorkonservering for å hindre korrosjon.

Det aller første som ble gjort, var å bestemme seg for hvor selve huset for ankervinsjen skulle plasseres. Etter at det  runde hullet var boret og det ovale hullet var skjært ut med den elektriske stikksaga, måtte jeg lage en kraftig støtteplate av vannfast finer på undersiden som jeg laget så stor som det var plass til. Ankervinsjen blir jo som kjent utsatt for store påkjenninger, så derfor er god styrke hvor motoren festes  viktig. Å klare å montere sammen både underdelen og overdelen av ankervinsjen, samtidig som både forsterkelsesplata på undersiden skulle holdes og boltene skulle skrues fast, ble for krevende alene. Så derfor var jeg takknemlig for at Rune hjalp meg med det, inntil boltene var skrudd på plass.

Ankerluka måtte kappes

Ankerluka kunne ikke brukes slik den var. For at man skal ha tilgang til ankerluka, måtte den deles i to og modifiseres. Så dermed ble det litt glassfiberarbeid, sliping, sparkling,  ny omgang med sliping, priming, grunning og påføring av topcoalt. Den smaleste delen av ankerluka, ble til underlag for ankerrulla. Og under den måtte jeg lage til en kraftig trefiberplate under luka, som skulle gi styrke nok for de belastningene som det vil bli påført. 

For å få godt feste for ankerrullen, måtte den forlenges, og det måtte bores nye 10 mm hull. Forlengelse ble laget av syrefast stål, samme materiale som ankerrulla var av. Og så ble alt  dette spent sammen med 10 mm syrefaste bolter med låsemutre. 

Slik ble det seende ut, etter at ankervinsjen var ferdig montert. Ved å dobbeltklikke på bildene, vil man bedre kunne se detaljene.

Installasjon av  det elektriske til baugpropellen

De to elektriske kablene som er trukket mellom batteriet og fram til baugpropellen er myke skipskabler på 35 mm2. Fra startbatteriet går de via hovedsikringen, derfra via et rele og så fram til baugpropellen. Bildene nedenfor viser noe av hvordan det er koblet.

Familiens “skipselektrikker” er gull verd når noe elektrisk skal kobles i båten. Hva skulle jeg ha gjort uten han? På bildet til venstre kan man se  den nye hovedbryteren og helt nye kabelsko som er presset på ved startbatteriet. Når hovedbryteren står i posisjon 1, er det kun startbatteriet som  er koblet til startmotoren. Om spenningen blir for lav til å starte motoren, vris bryteren til posisjon 2, og da sammenkobles både startbatteriet og forbruksbatteriet. Det er nå ca. 5 år siden jeg satte inn helt nye batteri og siden dette ble koblet, med heldigvis har det ikke en eneste gang manglet spenning på startbatteriet, og dermed har hovedbryteren aldri behøvd å stå i posisjon 2.

På bildet ovenfor som er til venstre, vises to automatiske hovedsikringer på 150 A. Den ene av den er for ankervinsjen og baugpropellen. Komponenten med svart og gul farge, er en automatisk batterivelger som  velger hvilke batteri som trenger ladning, om jeg har forstått det rett. Dette systemet har fungert helt perfekt, og  det her nesten ikke vært behov for ladning av batteriene med unntak av på vinteren når jeg er mye i havna og bruker Ebersprächer 4 Kw mye.

På bildene ovenfor kan man se hvordan det meste elektriske som har både med baugpropellen og ankervinsjen å gjøre. Her kom virkelig “skipselektrikerens” kompetanse og lange erfaring virkelig til nytte. Bildene alene sier mye om det!

Test av ankervinsjen

Da er hele jobben med å montere ankervinsjen vel i havn! Så er det bare å håpe på at båtsesongen 2021 skal bli riktig fin, at det skal bli – mange – men også noen lange båtturer, og at vi skal få glede få mye glede både av båten og av baugpropellen!

Båtprosjekt i 2020:

• Montering av ny ankervinsj i Nord West 740
• Laging av selvlensning til fire luker i Cockpit i Nord West 740
• Montering av baugpropell i Nord West 740

Da jeg i 2010 kjøpte min Nord West 740, hadde båten ingen baugpropell. Det var et savn for meg. Tidligere hadde jeg en Enes 25, og den var utstyrt baugpropell. Det var også en båt med dyp kjøl, slik Nord West 740 også er. Så under normale forhold  var det ingen problemer å manøvrere båten framover også på trange steder, bare man hadde litt styrefart. Men i krevende situasjoner og når man skulle legge til en brygge under ugunstige vindforhold, var baugpropellen til stor hjelp.

Montering av Side-Power SP 40 baugpropell i Viksund 800
Da Rune og jeg kjøpte vår Viksund 800 som var uten dyp kjøl, hadde heller ikke den også  baugpropell. Den hadde et stort overbygg. Og at båten dessuten hadde stor og høy kalesje, gjorde den ennå mer følsom for vind. Og da skulle det ikke mye vind til før var det var krevende å manøvrere på trange steder og under krevende forhold.

Samme høst som vi kjøpte båten, tok vi derfor båten på land og dro på båtmesse til Harstad. Der fikk vi kjøpte inn Sleipner SP40 som var på tilbud, lånte skikkelig hullfres og støpte det 180 mm store tunnellrøret fast i skroget – helt forenklet forklart. Siden vi hadde jobbet en god del med glassfiberarbeid tidligere i forbindelse med bygging av vår Källmar 620 som vi forlenget, var det en rimelig grei jobb og enkel, selv om det tok litt tid. Men slikt arbeid krever at man vet hva man gjør, og at man følger alle prosedyrer nøye.

Da vi utførte denne jobben, var det høst og noe kaldt på kveldene. Så da var det bare å legge pressending rundt båten og å fyre opp byggtørkeren på 16 kw, slik at vi klarte å holde temperaturen så høy at polyesteren herdet skikkelig, dvs. minst 16 varmegrader. Og det gikk helt fint.

• Video av Master byggtørkeren som vi brukte for å sørge for høy nok herdetemperaturen til polyesteren

Siden båten hadde dobbelt skrog, var glassfiberarbeidet mer krevende jobb. Det var ikke komplisert, men tok mer tid. Vi gjorde alt fra A-Å, inklusiv den elektriske installasjonen. Men siden Rune, som også var medeier er elektriker, var jobben i trygge og gode hender. Så  dermed ble den delen av jobben helt profesjonelt utført, noe som tydelig kommer fram av bildene som nedenfor fra den elektriske installasjonen i vår Nord West 740 tydelig viser.

Etter min vurdering hadde vi stor nytte av baugpropellen.  Siden vi gjorte alt selv, slapp vi unna med ca. Kr. 15.000,-. 

10 år med Nord West 740 uten baugpropell
Under normale forhold er Nord West 740 utrolig lettmanøvrert, særlig framover. Selv om jeg i alle disse 10 årene stort sett har brukt kalesjen, har det gått rimelig problemfritt. Men akterover lystrer ikke roret nevneverdig, for det skal høyt turtall til før båten svinger. Men det har egentlig ikke skapt problemer når man blir vant med hvordan skal takle slike situasjoner. Når jeg har rygget ut av båsen, har vinden noen få ganger tvunget akterenden av båten i feil retning. Men selv da har det tross alt gått greit å snu båten 180 grader mellom alle de andre båtene, selv om det har vært rimelig trangt.

To meter trangere mellom båtene skapte utfordringer
Våren og sommeren 2020 ble alt dette betydelig mer krevende. En sak var at det ofre da blåste fra feil retning. Og da var det noen ganger mer krevende å kjøre ut. Dessuten blåste det iblant kraftig fra nord når vi skulle kjøre inn i havna, og da var det samtidig vanskelig å våge å holde høy nok styrefart. Vår brygge var da flyttet 2 meter nærmere brygga som lå bak vår båt, så da ble det betydelig trangere. Og i tillegg hadde noen av båtene som lå rett bak vår båt blitt byttet ut med større båter, slik at vi ved et par tilfeller var nær ved at den sterke nordavinden trykket vår båt bort i de andre båtene. Men heldigvis hadde jeg de gangene folk med meg, slik at vi heldigvis unngikk å skade andre båter. Da hadde det snart kostet mye mer enn hva montering av ny baugpropell ville koste. Og det ville jeg absolutt unngå for enhver pris!

Dermed var avgjørelsen tatt. Ny baugpropell og alt annet materiell ble innkjøpt sommeren 2020 fra Akku Teho i Kokkola, og i løpet av høsten skulle hele prosjektet være avsluttet. Det var målet!

Innkjøp av Vetus VBOW 3512D baugpropell

Det eneste stedet i Nord West 740 hvor baugpropellen kunne monteres, gav ikke alt for stort spillerom når det gjaldt tunneldimensjon, valg av baugpropell og monteringshøyde. Våren 2020 monterte Rune og meg ny ankervinsj, og til den hadde vi allerede lagt 35 mm” kabler. Og planen vår å koble baugpropell-motoren til de samme kablene. Så dermed kunne vi ikke montere en større baugpropell. Jeg må innrømme at jeg var litt usikker på om vår Vetus VBOW 3512D baugpropell skulle klare jobben, men jeg hadde egentlig ikke andre valg. Den har tross alt en skyvekraft på 35 Nm, så det håpet vi at det skulle rekke.

Så det ble derfor til at valget denne gangen falt på den Vetus-modellen som er avbildet og nevnt ovenfor. Tunelldiameteren er på 140 mm, så det gikk helt greit i forhold til høyde for baugpropellen og bredden. I overkant av tunellen ble de en rørlengde på tvers av båten på 18 cm, og det holdt faktisk med noen centimeters margin. Men det forutsatte at senterlinjen av tunellen måtte komme på korrekt plass, og det var sannelig ikke mye slingringsmonn. Så det ble det en god del beregning og mange kontrollmålinger, før vi hadde bestemt oss endelig.

For at hullfresingen og støpingen av tunellen skulle gå så fort som mulig etter at båten var tatt opp på slippen, valgte jeg i gjøre alt slipearbeidet ferdig før jeg tok opp båten. Og det var nok den skitneste delen av jobben, selv om resten av jobben også krevde fullt verneutstyr og utallige støvsuginger. Men det gikk rimelig greit, i alle fall synes jeg det når jobben var avsluttet og vel utført.

Slik bildet ovenfor til venstre viser, laget jeg en mal og markerte senterlinjen. Så merket vi, Rune og jeg,  senterpunktene der vi mente de skulle være.

Deretter gjorde vi det samme på utsiden og med mange målinger og beregninger. Og så boret vi fra utsiden med et 8 mm bor gjennom skroget, samtidig som vi kontrollerte på innsiden hvor godt vi traff i forhold til sentermerket der. Litt måtte vi justere, men det var ikke mye. Da vi var helt sikre på at sentermerkene kom på rett sted på begge sider av skroget, boret vi hull med et 12,5 mm metallbor gjennom skroget fra bedde sider av skroget. Så lagde vi en mal av en plate med samme høyde som tunelldiameteren, så vi var 100 % sikre på at alt var rett. For om det ble feil, hadde tunellen kommet på feil sted. Det fikk ikke komme nærmere bunnen av kjølen og vannlinja enn ca. 10-14 cm fra tunellens ytterdiameter, og det klarte vi med god margin.

Da var det bare stikke det 12 mm tykke styrerøret gjennom de to hullene på begge sider av skroget, sjekke på nytt at vi hadde gjort alt helt rett, og så å begynne å frese.

Ved å trykke på de to bildene ovenfor, vil du kunne se to videoer av selve fresejobben. Dessverre var fresestålet veldig slitt, slik at jobben tok mye lengre tid enn da vi gjorde samme jobb på vår Viksund 800. Denne gangen måtte vi hjelpe til med stikksaga. Men sluttresultatet ble også denne gangen veldig bra, og det var det aller viktigste.

• Video 1 viser fresinga av hullet for baugpropellen
• Video 2 som viser fresinga

På bildet til høyre ovenfor vises styrestålet som går gjennom de to 12 mm hullene, og som er tredd gjennom hullene på begge sider av skroget. Før vi startet fresingen, kontrollmålte vi på nytt, før vi begynte fresinga av det 145 mm store hullet tvers gjennom hele båten. 

Slik så det ut fra innsiden av båten når hullene var ferdige frest og slipt med en liten vinkelsliper med 125 mm lamellslipepapir med grov korning. Det er virkelig ikke mye å gå på, så her måtte vi bruke den aller største flid for å lykkes. Her hadde det ikke gått å mislykkes, for så å bore nye hull! Takket være vår sønn Rune, så kom vi lykkelige i havn med denne delen av prosjektet. Han er både flink og nøye, og det trengtes virkelig.

Etter dette, kunne Rune permitteres. For da var det bare enklere arbeidsoperasjoner som gjenstod – og som selv jeg mestret – før han måtte tilbake for å montere det skipselektriske i forbindelse med baugpropellen. Men til den tid, skulle det gå 3-4 dager.

Innvendig støpearbeid ble utført først

Før jeg kunne gå i gang med glassfiberstøpingen, måtte de to 145 mm store hullene i skroget slipes både innvendig og utvendig. På innsiden skulle vinkelen være 45 grader slik at man fikk god vedheft. På utsiden, derimot, skulle det slipes slik at radiusen i hullets ytterkant helst var på 20 mm. Dette på grunn av at vanngjennomstrømningen ikke skal kunne skape turbulente strømninger under bruk av baugpropellen, og dermed redusere baugpropellens skyvekraft. Siden baugpropellen allerede var i minste laget, måtte jeg gjøre flid også med denne arbeidsoperasjonen. Det var litt krevende å få stor nok radius, men etter prøving og testing etter at båten ble satt ut på vannet, fungerer baugpropellen helt som den skal uten å ta inn luft. Så også på dette området lyktes vi!

Før støpningen startet, var det viktig å støvsuge godt, og å vaske helt rent med Aceton, faktisk i flere omganger. Jeg begynte først nederst ved kjølen, og la lag på lag med 450 grams glassfibermatter, og lot polyesteren herde godt etter hvert som jeg bygget meg opp mot underkanten av tunellen. Så tok jeg en god pause, hadde godt med varme på, og lot det herde skikkelig før jeg begynte å feste tunnellrøret til skrogets innside. Men før den tid, måtte tunnellrøret kappes og tilpasses til skroget.

Deretter renset jeg flatene på nytt med acetyl, støvsugde godt og fortsatte glassfiberarbeidet. Verktøyet som jeg brukte, var: en god og skarp beleggkniv, underlag til å skjære og å tilpasse glassfiberremsene på, egnede pensler, noe å blande i som tåler polyesteren, glassfiberrulle for å få ut all luften med (veldig viktig for sluttresultatet), tykke og gode gummihansker, gassmaske med nye filter, tilstrekkelig med polyester, herder og noe å måle herderen med, god ventilasjon og godt pågangsmot. Og selvfølgelig “finsk sisu” eller stor utholdenhet og målbevissthet! Og så må man selvfølgelig huske på å dekke til alt i båten som man ikke vil at det skal søles polyester på. For etter at den er herdet etter ca. 15 minutter, er den nesten umulig å fjerne. Så her er god planlegging veldig viktig, og at man ikke går  i gang før man er sikker på at man er klar og har alt som man skal bruke i nærheten, og helst på faste plasser slik at man finner det straks når man skal bruke det.

Siden herdeprosessen begynner så fort, er det viktig å ikke blande for mye polyester om gangen. Og husk: Glem ikke å legge i ca. 2 %  med herder, og å røre godt før bruk!

På dette bildet kan man se hvordan det ble seende ut innvendig, etter at tunellen var plastet fast. Det gråe som vises på røret, er sølvteip som jeg brukte for å dekke til med, slik at det ikke skulle komme glassfiber på den delen av tunellen hvor underhuset til baugpropellen skulle monteres. Om ikke dette feltet er helt rent, vil man kunne få vannlekkasje inn i båten. Først når underhuset skulle monteres, ble teipen fjernet.

Utvendig glassfiberarbeid påbegynnes, etter at jeg var ferdig innvendig

Slik bildene ovenfor viser, slipte jeg et stort område av skroget allerede før jeg gikk i gang med den innvendige glassfiberstøpingen. Jeg slipte det slik at det ble i en v-form, mest innerst, og så gikk det til null helt ytterst. Grunnen til det, er at man skal legge på flest lag med glassfibermatter innerst. Og så jobber man seg utover med god overlapping mellom lagene.

Slik bildet til venstre viser, har det rent polyester fra den innvendige støpningen utover, men dette skaper bare god tetting.

Utvendig sliping er unnagjort og det er klart for å begynne glassfiberarbeidet

Ovenfor kan man se hvordan det så ut, etter at jeg hadde slipt ferdig, og før det var klart for å begynne med å legge på glassfibermatter og polyester.

Bruk av ovn med infrarød stråleovn til Kr. 200,- ble en suksess

Da jeg noen dager før jeg skulle i gang med monteringa av baugpropellen, møtte på en person i båthavna som samme år på våren også hadde montert baugpropell. Han tipset meg om at han med stort hell hadde brukt en infrarød ovn, og at varmeenergien kun blir levert der hvor det er behov for oppvarming. Jeg dro da bort til Clas Ohlson og kjøpte en slik på 100 watt for Kr. 200,-, og det er virkelig noe jeg sterkt kan anbefale til tilsvarende prosjekt på våren eller høsten for å få polyesteren til herde skikkelig. Dessuten brukte jeg selvsagt både varmevifte og delvis også Master byggtørkeren, men den infrarøde stråleovnen var helt genial. Vel dryppet de litt polyester inn i den, men det betyr ikke noe, siden den mest sannsynlig bare blir brukt til dette prosjektet.

Sparkling og sliping er unnagjort, før jeg gikk i gang med priming 

Jeg eksperimenterte egentlig med ulike typer sparkel før jeg ble fornøyd. Etter min erfaring var sparkelen som er beregnet for å brukes under vannlinjen utvendig, betydelig mer krevende både å legge ut og å slipe enn hva jeg har brukt tidligere. Men den var dessverre ikke å få tak i lokalt. 

Nå er faktisk det utvendige arbeidet utført, selv om det ikke ser slik ut

På bildene ovenfor, er faktisk hele glassfiberarbeidet, slipingen, sparklingen, ny sliping, påføring av primer med antipest og bunnsmøringen fullført. Båtens bunnstoff er blå, slik som området rundt tunellen. Den grå fargen på resten av skroget, er bare støv som jeg helt bevisst ikke ønsket å vaske bort før bunnstoffet var skikkelig tørket. 

Vetus VBOW 3512D baugpropell ferdig montert

Bildene ovenfor er tatt etter at alt glassfiberarbeid er avsluttet, flatene er slipt og overmalt med topcolt. Om baugpropellen hadde vært 3 cm. høyere, ville jeg ikke fått på luken. Det som vises helt fremst på bildet til høyre, er kompasset til min nye og suverent presise Raymarine autopilot. Slik mye av det andre ekstrautstyret jeg har ettermontert, er autopiloten noe av det mest nyttige og som blir brukt aller mest. Den fikk jeg helt gratis av Raymarine, selv om den komplett kostet over Kr. 11.000,-. Årsaken var at min gamle rattpilot sluttet å fungere noen dager før den treårige garantien gikk ut, og da tilbød den men denne i stedet for å få reparert den gamle. Snakk om topp servise fra importøren!

Installasjon av det elektriske arbeidet både til ankervinsjen og til baugpropellen

Iblant kan man si at bilder kan fortelle mer enn tusen ord. Det samme kan man kanskje også si om det elektriske arbeidet som er vist på de tre bildene ovenfor. Flere av komponentene er installert i forbindelse med monteringa av ankervinsjen for kort tid siden. Som jeg ovenfor har nevnt, hadde vi allerede trekt to stk. 35 mm2 elektriske skipskabler helt fra batteriene og fram til ankervinsjen. Og nå var vår sønn, Runes utfordring, å kutte disse to tykke og stive kablene, presse skikkelige kabelsko på dem, for så å kople dem sammen.

For meg virker det som om han har brukt doble kabelsko som han har presset begge de to tykke strømkablene inn i hver sin doble kabelsko, en for plussiden, og en for minussiden. 

Ut fra bildene er det umulig å forestille seg hvor trangt det må ha vært å arbeide inne i det trange skapet. Og ennå vanskelig er det å skjønne at han har klart å få inn den kraftige hydrauliske presstanga inn i skapet for å gjøre jobben. Men så er det tross alt om proft utstyr og en urmaker av en elektriker. 

Når denne jobben var vel utført, var det bare enkle hurtigkoblinger skulle kobles sammen.

Testing av baugpropellen som er montert i Nord West 740

Ut over våren og sommeren 2021 regner jeg med at baugpropellen kommer til å bli flittig brukt, og dermed også å bli testet skikkelig. Håpet er at det da vil bli tatt videoer som viser bruk av baugpropellen under ulike og skiftende forhold. Disse vil derfor bli lagt ut senere.

Det er et ordtak som sier: “Nytt er nytt!” Men man kan også videreutvikle ordtaket og si: “Gammelt er gammelt”!  Og begge ordtakene er nok sanne. Selv hvor mye man enn renoverer en gammel båt, blir det fortsatt en god del som blir ugjort, så før eller senere må også det gjøres. Slik var det også denne gangen for mitt vedkommende! Og slik vil det vel gjerne  fortsette.

I år 2010 kjøpte vi en Nord West 740 1985 modell. Den var da 25 år gammel, og så også gammel ut i forhold til hvordan den så ut som ny. I sin tid leste jeg i et båtblad at Nord West 740 av noen ble omtalt som “sjøens Mercedes”.

• Nord West 740, “Sjøens Mercedes” – eksklusiv nykommer i 1979

Også i Båtmagasinet 12/2020 blir Nord West 740 omtalt positivt som “Den første, moderne vestlandsbåten”.

Stort restaureringsarbeid er allerede utført
Mye måtte gjøres, det så jeg allerede før jeg kjøpte båten. Og siden jeg trives med å fikse ting og å restaurere, var det nettopp derfor jeg kjøpte båten hvor rart det enn kan høres. I dag er det meste gjort, men en god del gjenstår fortsatt. Men båten ser faktisk nå mye bedre ut enn for 11 år siden da jeg kjøpte båten. Og noe ser faktisk mye bedre ut enn da båten var ny for 36 år siden, slik som dørken i cockpiten og innvendig dørk . Dessuten har båten nå hydraulisk styring, helt topp moderne autopilot, radar, moderne ekkologg og kartplotter, 4 KW dieselvarmer og mye annet. Det har tross alt vært en god del arbeid med alt dette og noen tusen kroner har gått med. Men det var strevet og pengene verd, nå etter at alt er betalt. I alle fall for den som trives med fiksing og restaurering, og det gjør jeg! Og slik blir det gjerne når man ikke har råd til å kjøpe ny båt. Båten er i alle fall billig å bruke, og gir masse båtglede!

• Oppgradering av vår Nord West 740 som gjorde susen
• Nytt teakdekk A-Å. Båtens dekk blir mye finere enn da den var ny.
• Montering av ny Ebersprächer D4, en av de beste investeringene

Første diesellekkasje funnet og utbedret i 2019
Helt siden jeg kjøpte båten, kunne jeg merke en svak diesellukt. Og særlig når båten ble lenset, kunne man observere litt oljefilm på vannet. Og slik skal det jo ikke være, særlig ikke om båten lenses i båthavna.

I 2019 lyktes jeg å finne lekkasjen, trodde jeg. Ja, dette stemmer faktisk, men bare delvis. Dieselslangene fra tanken til motoren var gummislanger som hadde stått i båten fra 1985, da båten var ny. Så etter lang tid var de sprukket der slangene var bøyd i skarp vinkel. Og det var faktisk på et sted som ikke var synlig, så derfor var denne lekkasjen også vanskelig å finne.

Om jakten på den lekkasjen og om utbedringa av det, skrev jeg en artikkel i 2019, så det kan du lese om på siden nedenfor, om du ønsker og har tid:

• Diesel- eller oljelekkasje som var svært vanskelig å lokalisere

Etter at jeg hadde fått skiftet ut samtlige dieselslangene, ble det betydelig bedre, men ikke helt. Det la seg ikke lenger oljefilm på vannet etter lensingen, men fortsatt var det en svak diesellukt i båten. Men slik blir man som sagt vant med, og innfinner seg etter hvert i at man må leve med slikt i en eldre båt.

Ny turbo ble montert, og luftkjøleren og oljekjøleren ble renset i 2019
Siden jeg i 2019 ikke visste om det var diesel- eller oljelekkasje som det var snakk om, valgte jeg å gå grundig til verks. Jeg demonterte intercooleren/luftkjøleren og renset den.

Og så monterte jeg inn en ny turbo, siden den gamle var så kokset at jeg ikke klart å rense den. Ytterligere demonterte jeg oljekjøleren til motoren og til giret, og renset den også (Følg gjerne likene ovenfor, så kan du følge prosessene).

Etter at hele denne jobben var fullført, var det tid for oppstart av Yanmar 4JH2-DTE og for å  teste den. Nå har to år gått siden dette arbeidet ble gjort, og alt virker å fungere som det skal. Som ufaglært ble det nok noen timers studering hvordan jobbene skulle gjøres for å gjøre alt fagmessig, men det var lærerikt, og gav en god følelse når alt så langt lyktes så godt.

Fortsatt svak diesellukt, og ny lekkasjesøking ble igangsatt i 2020
Men den svake diesellukten forsvant ikke, tross mange og iherdige forsøk på å finne hvor lukten stammet fra. Sist sommer var vår sønn Rune på sjøen. Etter å ha kommet i havn, åpnet han motorluken (åpnes inne i båten) klarte han å se litt varm diesel der hvor dieseldysene går ned i motoren, men klarte ikke å lokalisere lekkasjen. Og han sier: “Vi skal ikke bruke båten før vi har klart å finne hvor dieselen kommer fra!

Tiltak som ble iverksatt for å stoppe en eventuell diesellekkasje
Første tiltak var å etterstramme dieseldysene. Men det ble ikke bedre.

Deretter demonterte jeg alle returdiesel-slangene og monterte nye. Heller ikke det hjalp. Det neste jeg gjorde, var å demontere alle fire trykkrørene som går fra dieselpumpa til hver av de fire dieseldysene for å kontrollere om konene var slette, slik at det ikke lekket diesel fra dem.

Konene på trykkrørene ble pusset jevn og slett

Slik bildet ovenfor viser, er har konen fått ujevn overflate etter mange demonteringer og ved å bli strammet mange ganger.

Det neste som måtte gjøres, var å skaffe pussematte for å pusse konene med.

Og så var det bare å pusse konene, slik at overflatene ble helt jevne og slette. Det arbeidet gikk veldig enkelt, og resultatet ble helt upåklagelig.

Trykkrørene ble montert, og motoren startet for ny testing
Da var det bare å montere alle trykkrørene, og å stramme trykkmutrene med en 17 mm fastnøkkel og starte motoren. Dieselsystemet er selvluftende,  men det går også å lufte manuelt. Men jeg tenkte først å prøve å starte motoren uten manuelt å lufte systemet. Siden alle fire trykkrørene hadde vært demontert, hadde det kommet litt luft inn i systemet. Men etter litt filing med selvstarteren, startet motoren uten problemer, og den gikk jevnt og fint. Men dessverre! Fortsatt kom det litt diesel særlig rundt toppen av en av dysene. 

• Video som viser lekkasjen rundt den ene dysa, og som skyldtes lekkasje fra loddinga der hvor returrøret var loddet fast i dieseldysa

Til sist ble jeg rimelig sikker på at lekkasjen kom fra dyse 2, og demonterte klaven som skal trykke dysen ned. Målet var å demontere dysen for å sjekke den nedre dysepakningen. 

Men straks klaven var demontert, så jeg årsaken til hva som i mange år hadde skapt den svake diesellukta. Returrøret fra dyse 2 som går fra dyse 2 tilbake til dieselpumpa var løsnet nesten helt løs fra loddinga, og da jeg skulle demontere returslangene, løsnet hele returrøret. Tenk hvor heldig jeg var at dette skjedde i båthavna, og ikke på sjøen, Da hadde det vært betydelig verre. Og da var jeg glad for at Rune sa: Pappa, du får ikke bruke båten før årsaken til lekkasjen er funnet, og feilen er utbedret!

Ovenfor vises bilder av returrøret som uten noen form for fysisk belastning løsnet fra dysa.

Lekkasjen fra det 3,5 mm tykke returrøret kan ha pågått i mange, mange år. Opprinnelig var returrøret loddet til dysen, mest sannsynlig ved sølvlodding. Men så har loddingen sprukket, kanskje først ved at når dysen ble strammet, kom klaven ned på returrøret og dermed har skapt spenninger i loddinga. Og over tid har vibrasjonene fra motoren litt etter litt svekket loddingen, som til sist løsnet, og forårsaket diesellekkasjen. 

Ny dieseldyse ble kjøpt inn, men problemet var ikke løst
Slik bildet ovenfor viser, løsnet returrøret fra dysa, så det var dermed ikke noe annet en å kjøpe ny dyse. Etter noen dager mottok jeg den, og monterte den på motoren. Men jeg merket straks en fremmed lyd fra motoren. Jeg ringte dieselverkstedet jeg hadde kjøpt dysa fra, og han hørte straks at ulyden skyltes at dysa ikke hadde kommet helt ned slik at dysepakningen tettet skikkelig mot ventilsetet. Jeg etterstrammet dysa, men det ble ikke særlig bedre. Så demonterte jeg dysa på nytt, og da merket jeg at returrøret fra dysa var for mye bøyd ned, slik at bunnen av røret tok i godset. 

Bildet til venstre viser returrøret slik det skal stå, nemlig i 90 grader i forhold til dysa. På den nye dysa som jeg kjøpte nå i januar 2021, har returrøret helt feil vinkel i forhold til dysa. Dette gjorde at jeg ikke klarte å få dysa langt nok ned, så dermed tettet ikke dysepakningen nede på dysa mot dysesetet.  Og av den grunn ble det også en ulyd ved at dysetrykket fra stempelet ble trykket oppover langs dyseveggen, og det var det som forårsaket ulyden.

Den nye dieseldysa måtte returneres til dieselverkstedet
I dag, 18.2.2021, kontaktet jeg på nytt dieselverkstedet. De hadde mottatt dysa, og konstaterte at returrøret ikke skulle være festet til dysen i den vinkel den var, men gå ut i 90 grader i forhold til dysen. De trodde ikke de kunne reklamere på dette ovenfor Yanmar, men lovet å prøve å bøye røret til rett vinkel, og deretter å teste dysa for å være sikker på at alt er slik det skal være. Så det blir spennende å høre hvilke resultat de kommer fram til når de ringer meg i morgen.

Viktig å stramme dysa slik at det ikke blir lekkasje
Om ikke dysa blir stammet nok, slik at dysetetningen blir trykket helt ned på dysesetet nede ved stempelet, vil trykket fra stempelet vil trykket oppover langs dysen og man vil få lekkasje, slik videoen nedenfor viser. 

• Video som viser lekkasjen fra dysa

Merk: I dette tilfelle kom ikke denne lekkasjen på grunn av at diesel ble trykket opp via den nedre dysetetningen og oppover langs dyseveggen, men pga. at det var sprekk  i loddinga mellom returrøret og dysa. Men dette var umulig å klare å oppdage før dyseklaven var demontert. Men dette kunne selvsagt ikke gjøres med motoren i gang, for da ville jo hele dysa bli trykket oppover. Og selv om dyseklaven ble demontert uten at motoren var i gang, var dette umulig å oppdage, siden det da ikke var noe trykk fra stempelet, og dermed heller ikke boblinger fra lekkasjen. Først etter at returrøret bar nesten helt løv, klarte jeg visuelt å oppdage at loddingen hadde løsnet. 

Montering av nydysen
Fortsetter…