Montering av spylepumpe i Nord West 740

Når man er på sjøen og fisker – særlig når fisken biter godt – og man bløgger og sløyer fisken om bord, spruter det ofte mye fiskeblod bak i cockpiten. Dersom man ikke vasker vekk blodet før det tørker, setter det seg veldig godt fast over alt det har sprutet blod. Men når fisken biter godt, kan man selvsagt ikke bruker verdifull tid til å vaske, og å fjerne blodflekker. For om man gjør det, reker båten fort bort fra hvor fisken står, eller så har den sluttet å bite.

Men det var absolutt ikke tilfelle denne gangen langt ute på Lopphavet. Men blodsprut ble det i alle fall nok av, og det ble ikke vasket bort skikkelig før i hjemmehavna etter nesten et døgn.


Innkjøp av sjøvanns spylepumpe Jabsco Par-Max 3.0

Bildet ovenfor viser mitt valg av spylepumpe. Det ble en Jabsco Par-Max som henter sjøvannet for spylinga via en 3/4″ bunnventil. Når spylepumpa ikke er i bruk, er stengeventilen alltid stengt. Spylepumpa har en kapasitet på 11 liter i minuttet, noe som er tilstrekkelig i mitt tilfelle. 


Montering av spylepumpa

Slik jeg vurderer det, er den fleksible spyleslangen det svakeste leddet i spylesettet. Slangen er forholdsvis tynn, og tåler ikke særlig godt å bli vridd i for skarpe vinkler. Om den skulle bli lagt åpen, ville den før eller senere blitt skadet. Jeg måtte derfor finne på en løsning som beskyttet spyleslangen, og det synes jeg at jeg lyktes meget godt med.

Bildene ovenfor viser muffen til det 110 mm store avløpsrøret som jeg benyttet. Den røde prikken som vises nede i røret, er spylemunnstykket når spyleslangen er “passiv” nede i røret. Det ligger da helt beskyttet, slik at skade på spyleslangen ikke kan oppstå. Bildet til venstre viser den  110 mm store muffe-tersen   som jeg satte et nedsenkbart løftehåndtak i. Smart og enkelt, og et naturlig valg for en med bakgrunn i rørleggerfaget!

Etter hvert skal jeg legg et video som viset spylepumpa mår den er i bruk.


 

Montering av ankervinsj i Nord West740

Båtprosjekt i 2020:

I april 2020 gikk jeg i gang med å montere ankervinsj i vår Nord West 740. Allerede for flere år siden ble ankervinsjen og et syrefast originalt 10 kg Brude-anker ble kjøpt inn. Men selve monteringen ble utsatt lenge, mest på grunn at andre ting ble prioritet. Slik en det nå en gang i livet, alt kan ikke komme først. Noe må nødvendigvis vente!

For meg kom ikke ankervinsjen så høyt prioriteringslista. Det er mest de gangene jeg har ankret opp for å fiske etter ørret eller for å ta en kaffepause som ankervinsjen hadde vært bra. Men også med tanke på sikkerhet kan den bli viktig.


Utstyret som jeg kjøpte inn

Ankervinsjen, slik bildene ovenfor viser, er en Barracuda Anchorlift 900W som jeg betalte ca. Kr. 5.500,- for på tilbud.

                 

Ankeret som jeg kjøpte, er et syrefast 10 kg Bruce-anker i original utgave til en pris av noe over Kr. 3000,-. Mellom ankeret og den 6 mm kjettingen benyttet jeg en syrefast ankersvivel, noe som hjelper til at ankeret legger seg fint inn i ankervuggen.


Arbeidet med å montere ankervinsjen påbegynnes

Underhusets aksling ble smurt med vannfast fett, og resten ble grundig behandlet med Tectyl Motorkonservering for å hindre korrosjon.

Det aller første som ble gjort, var å bestemme seg for hvor selve huset for ankervinsjen skulle plasseres. Etter at det  runde hullet var boret og det ovale hullet var skjært ut med den elektriske stikksaga, måtte jeg lage en kraftig støtteplate av vannfast finer på undersiden som jeg laget så stor som det var plass til. Ankervinsjen blir jo som kjent utsatt for store påkjenninger, så derfor er god styrke hvor motoren festes  viktig. Å klare å montere sammen både underdelen og overdelen av ankervinsjen, samtidig som både forsterkelsesplata på undersiden skulle holdes og boltene skulle skrues fast, ble for krevende alene. Så derfor var jeg takknemlig for at Rune hjalp meg med det, inntil boltene var skrudd på plass.


Ankerluka måtte kappes

Ankerluka kunne ikke brukes slik den var. For at man skal ha tilgang til ankerluka, måtte den deles i to og modifiseres. Så dermed ble det litt glassfiberarbeid, sliping, sparkling,  ny omgang med sliping, priming, grunning og påføring av topcoalt. Den smaleste delen av ankerluka, ble til underlag for ankerrulla. Og under den måtte jeg lage til en kraftig trefiberplate under luka, som skulle gi styrke nok for de belastningene som det vil bli påført. 

For å få godt feste for ankerrullen, måtte den forlenges, og det måtte bores nye 10 mm hull. Forlengelse ble laget av syrefast stål, samme materiale som ankerrulla var av. Og så ble alt  dette spent sammen med 10 mm syrefaste bolter med låsemutre. 

 

Slik ble det seende ut, etter at ankervinsjen var ferdig montert. Ved å dobbeltklikke på bildene, vil man bedre kunne se detaljene.


Installasjon av  det elektriske til baugpropellen

De to elektriske kablene som er trukket mellom batteriet og fram til baugpropellen er myke skipskabler på 35 mm2. Fra startbatteriet går de via hovedsikringen, derfra via et rele og så fram til baugpropellen. Bildene nedenfor viser noe av hvordan det er koblet.

Familiens “skipselektrikker” er gull verd når noe elektrisk skal kobles i båten. Hva skulle jeg ha gjort uten han? På bildet til venstre kan man se  den nye hovedbryteren og helt nye kabelsko som er presset på ved startbatteriet. Når hovedbryteren står i posisjon 1, er det kun startbatteriet som  er koblet til startmotoren. Om spenningen blir for lav til å starte motoren, vris bryteren til posisjon 2, og da sammenkobles både startbatteriet og forbruksbatteriet. Det er nå ca. 5 år siden jeg satte inn helt nye batteri og siden dette ble koblet, med heldigvis har det ikke en eneste gang manglet spenning på startbatteriet, og dermed har hovedbryteren aldri behøvd å stå i posisjon 2.

På bildet ovenfor som er til venstre, vises to automatiske hovedsikringer på 150 A. Den ene av den er for ankervinsjen og baugpropellen. Komponenten med svart og gul farge, er en automatisk batterivelger som  velger hvilke batteri som trenger ladning, om jeg har forstått det rett. Dette systemet har fungert helt perfekt, og  det her nesten ikke vært behov for ladning av batteriene med unntak av på vinteren når jeg er mye i havna og bruker Ebersprächer 4 Kw mye.

På bildene ovenfor kan man se hvordan det meste elektriske som har både med baugpropellen og ankervinsjen å gjøre. Her kom virkelig “skipselektrikerens” kompetanse og lange erfaring virkelig til nytte. Bildene alene sier mye om det!


Test av ankervinsjen

 

 

Da er hele jobben med å montere ankervinsjen vel i havn! Så er det bare å håpe på at båtsesongen 2021 skal bli riktig fin, at det skal bli – mange – men også noen lange båtturer, og at vi skal få glede få mye glede både av båten og av baugpropellen!


 

Montering av baugpropell i Nord West 740

Båtprosjekt i 2020:

Da jeg i 2010 kjøpte min Nord West 740, hadde båten ingen baugpropell. Det var et savn for meg. Tidligere hadde jeg en Enes 25, og den var utstyrt baugpropell. Det var også en båt med dyp kjøl, slik Nord West 740 også er. Så under normale forhold  var det ingen problemer å manøvrere båten framover også på trange steder, bare man hadde litt styrefart. Men i krevende situasjoner og når man skulle legge til en brygge under ugunstige vindforhold, var baugpropellen til stor hjelp.


Montering av Side-Power SP 40 baugpropell i Viksund 800
Da Rune og jeg kjøpte vår Viksund 800 som var uten dyp kjøl, hadde heller ikke den også  baugpropell. Den hadde et stort overbygg. Og at båten dessuten hadde stor og høy kalesje, gjorde den ennå mer følsom for vind. Og da skulle det ikke mye vind til før var det var krevende å manøvrere på trange steder og under krevende forhold.

Samme høst som vi kjøpte båten, tok vi derfor båten på land og dro på båtmesse til Harstad. Der fikk vi kjøpte inn Sleipner SP40 som var på tilbud, lånte skikkelig hullfres og støpte det 180 mm store tunnellrøret fast i skroget – helt forenklet forklart. Siden vi hadde jobbet en god del med glassfiberarbeid tidligere i forbindelse med bygging av vår Källmar 620 som vi forlenget, var det en rimelig grei jobb og enkel, selv om det tok litt tid. Men slikt arbeid krever at man vet hva man gjør, og at man følger alle prosedyrer nøye.

Da vi utførte denne jobben, var det høst og noe kaldt på kveldene. Så da var det bare å legge pressending rundt båten og å fyre opp byggtørkeren på 16 kw, slik at vi klarte å holde temperaturen så høy at polyesteren herdet skikkelig, dvs. minst 16 varmegrader. Og det gikk helt fint.

Siden båten hadde dobbelt skrog, var glassfiberarbeidet mer krevende jobb. Det var ikke komplisert, men tok mer tid. Vi gjorde alt fra A-Å, inklusiv den elektriske installasjonen. Men siden Rune, som også var medeier er elektriker, var jobben i trygge og gode hender. Så  dermed ble den delen av jobben helt profesjonelt utført, noe som tydelig kommer fram av bildene som nedenfor fra den elektriske installasjonen i vår Nord West 740 tydelig viser.

Etter min vurdering hadde vi stor nytte av baugpropellen.  Siden vi gjorte alt selv, slapp vi unna med ca. Kr. 15.000,-. 


10 år med Nord West 740 uten baugpropell
Under normale forhold er Nord West 740 utrolig lettmanøvrert, særlig framover. Selv om jeg i alle disse 10 årene stort sett har brukt kalesjen, har det gått rimelig problemfritt. Men akterover lystrer ikke roret nevneverdig, for det skal høyt turtall til før båten svinger. Men det har egentlig ikke skapt problemer når man blir vant med hvordan skal takle slike situasjoner. Når jeg har rygget ut av båsen, har vinden noen få ganger tvunget akterenden av båten i feil retning. Men selv da har det tross alt gått greit å snu båten 180 grader mellom alle de andre båtene, selv om det har vært rimelig trangt.


To meter trangere mellom båtene skapte utfordringer
Våren og sommeren 2020 ble alt dette betydelig mer krevende. En sak var at det ofre da blåste fra feil retning. Og da var det noen ganger mer krevende å kjøre ut. Dessuten blåste det iblant kraftig fra nord når vi skulle kjøre inn i havna, og da var det samtidig vanskelig å våge å holde høy nok styrefart. Vår brygge var da flyttet 2 meter nærmere brygga som lå bak vår båt, så da ble det betydelig trangere. Og i tillegg hadde noen av båtene som lå rett bak vår båt blitt byttet ut med større båter, slik at vi ved et par tilfeller var nær ved at den sterke nordavinden trykket vår båt bort i de andre båtene. Men heldigvis hadde jeg de gangene folk med meg, slik at vi heldigvis unngikk å skade andre båter. Da hadde det snart kostet mye mer enn hva montering av ny baugpropell ville koste. Og det ville jeg absolutt unngå for enhver pris!

Dermed var avgjørelsen tatt. Ny baugpropell og alt annet materiell ble innkjøpt sommeren 2020 fra Akku Teho i Kokkola, og i løpet av høsten skulle hele prosjektet være avsluttet. Det var målet!


Innkjøp av Vetus VBOW 3512D baugpropell

Det eneste stedet i Nord West 740 hvor baugpropellen kunne monteres, gav ikke alt for stort spillerom når det gjaldt tunneldimensjon, valg av baugpropell og monteringshøyde. Våren 2020 monterte Rune og meg ny ankervinsj, og til den hadde vi allerede lagt 35 mm” kabler. Og planen vår å koble baugpropell-motoren til de samme kablene. Så dermed kunne vi ikke montere en større baugpropell. Jeg må innrømme at jeg var litt usikker på om vår Vetus VBOW 3512D baugpropell skulle klare jobben, men jeg hadde egentlig ikke andre valg. Den har tross alt en skyvekraft på 35 Nm, så det håpet vi at det skulle rekke.

Så det ble derfor til at valget denne gangen falt på den Vetus-modellen som er avbildet og nevnt ovenfor. Tunelldiameteren er på 140 mm, så det gikk helt greit i forhold til høyde for baugpropellen og bredden. I overkant av tunellen ble de en rørlengde på tvers av båten på 18 cm, og det holdt faktisk med noen centimeters margin. Men det forutsatte at senterlinjen av tunellen måtte komme på korrekt plass, og det var sannelig ikke mye slingringsmonn. Så det ble det en god del beregning og mange kontrollmålinger, før vi hadde bestemt oss endelig.

 

For at hullfresingen og støpingen av tunellen skulle gå så fort som mulig etter at båten var tatt opp på slippen, valgte jeg i gjøre alt slipearbeidet ferdig før jeg tok opp båten. Og det var nok den skitneste delen av jobben, selv om resten av jobben også krevde fullt verneutstyr og utallige støvsuginger. Men det gikk rimelig greit, i alle fall synes jeg det når jobben var avsluttet og vel utført.

Slik bildet ovenfor til venstre viser, laget jeg en mal og markerte senterlinjen. Så merket vi, Rune og jeg,  senterpunktene der vi mente de skulle være.

Deretter gjorde vi det samme på utsiden og med mange målinger og beregninger. Og så boret vi fra utsiden med et 8 mm bor gjennom skroget, samtidig som vi kontrollerte på innsiden hvor godt vi traff i forhold til sentermerket der. Litt måtte vi justere, men det var ikke mye. Da vi var helt sikre på at sentermerkene kom på rett sted på begge sider av skroget, boret vi hull med et 12,5 mm metallbor gjennom skroget fra bedde sider av skroget. Så lagde vi en mal av en plate med samme høyde som tunelldiameteren, så vi var 100 % sikre på at alt var rett. For om det ble feil, hadde tunellen kommet på feil sted. Det fikk ikke komme nærmere bunnen av kjølen og vannlinja enn ca. 10-14 cm fra tunellens ytterdiameter, og det klarte vi med god margin.

Da var det bare stikke det 12 mm tykke styrerøret gjennom de to hullene på begge sider av skroget, sjekke på nytt at vi hadde gjort alt helt rett, og så å begynne å frese.

Ved å trykke på de to bildene ovenfor, vil du kunne se to videoer av selve fresejobben. Dessverre var fresestålet veldig slitt, slik at jobben tok mye lengre tid enn da vi gjorde samme jobb på vår Viksund 800. Denne gangen måtte vi hjelpe til med stikksaga. Men sluttresultatet ble også denne gangen veldig bra, og det var det aller viktigste.

På bildet til høyre ovenfor vises styrestålet som går gjennom de to 12 mm hullene, og som er tredd gjennom hullene på begge sider av skroget. Før vi startet fresingen, kontrollmålte vi på nytt, før vi begynte fresinga av det 145 mm store hullet tvers gjennom hele båten. 


Slik så det ut fra innsiden av båten når hullene var ferdige frest og slipt med en liten vinkelsliper med 125 mm lamellslipepapir med grov korning. Det er virkelig ikke mye å gå på, så her måtte vi bruke den aller største flid for å lykkes. Her hadde det ikke gått å mislykkes, for så å bore nye hull! Takket være vår sønn Rune, så kom vi lykkelige i havn med denne delen av prosjektet. Han er både flink og nøye, og det trengtes virkelig.

Etter dette, kunne Rune permitteres. For da var det bare enklere arbeidsoperasjoner som gjenstod – og som selv jeg mestret – før han måtte tilbake for å montere det skipselektriske i forbindelse med baugpropellen. Men til den tid, skulle det gå 3-4 dager.


Innvendig støpearbeid ble utført først

  

Før jeg kunne gå i gang med glassfiberstøpingen, måtte de to 145 mm store hullene i skroget slipes både innvendig og utvendig. På innsiden skulle vinkelen være 45 grader slik at man fikk god vedheft. På utsiden, derimot, skulle det slipes slik at radiusen i hullets ytterkant helst var på 20 mm. Dette på grunn av at vanngjennomstrømningen ikke skal kunne skape turbulente strømninger under bruk av baugpropellen, og dermed redusere baugpropellens skyvekraft. Siden baugpropellen allerede var i minste laget, måtte jeg gjøre flid også med denne arbeidsoperasjonen. Det var litt krevende å få stor nok radius, men etter prøving og testing etter at båten ble satt ut på vannet, fungerer baugpropellen helt som den skal uten å ta inn luft. Så også på dette området lyktes vi!

Før støpningen startet, var det viktig å støvsuge godt, og å vaske helt rent med Aceton, faktisk i flere omganger. Jeg begynte først nederst ved kjølen, og la lag på lag med 450 grams glassfibermatter, og lot polyesteren herde godt etter hvert som jeg bygget meg opp mot underkanten av tunellen. Så tok jeg en god pause, hadde godt med varme på, og lot det herde skikkelig før jeg begynte å feste tunnellrøret til skrogets innside. Men før den tid, måtte tunnellrøret kappes og tilpasses til skroget.

Deretter renset jeg flatene på nytt med acetyl, støvsugde godt og fortsatte glassfiberarbeidet. Verktøyet som jeg brukte, var: en god og skarp beleggkniv, underlag til å skjære og å tilpasse glassfiberremsene på, egnede pensler, noe å blande i som tåler polyesteren, glassfiberrulle for å få ut all luften med (veldig viktig for sluttresultatet), tykke og gode gummihansker, gassmaske med nye filter, tilstrekkelig med polyester, herder og noe å måle herderen med, god ventilasjon og godt pågangsmot. Og selvfølgelig “finsk sisu” eller stor utholdenhet og målbevissthet! Og så må man selvfølgelig huske på å dekke til alt i båten som man ikke vil at det skal søles polyester på. For etter at den er herdet etter ca. 15 minutter, er den nesten umulig å fjerne. Så her er god planlegging veldig viktig, og at man ikke går  i gang før man er sikker på at man er klar og har alt som man skal bruke i nærheten, og helst på faste plasser slik at man finner det straks når man skal bruke det.

Siden herdeprosessen begynner så fort, er det viktig å ikke blande for mye polyester om gangen. Og husk: Glem ikke å legge i ca. 2 %  med herder, og å røre godt før bruk!

   

På dette bildet kan man se hvordan det ble seende ut innvendig, etter at tunellen var plastet fast. Det gråe som vises på røret, er sølvteip som jeg brukte for å dekke til med, slik at det ikke skulle komme glassfiber på den delen av tunellen hvor underhuset til baugpropellen skulle monteres. Om ikke dette feltet er helt rent, vil man kunne få vannlekkasje inn i båten. Først når underhuset skulle monteres, ble teipen fjernet.


Utvendig glassfiberarbeid påbegynnes, etter at jeg var ferdig innvendig

Slik bildene ovenfor viser, slipte jeg et stort område av skroget allerede før jeg gikk i gang med den innvendige glassfiberstøpingen. Jeg slipte det slik at det ble i en v-form, mest innerst, og så gikk det til null helt ytterst. Grunnen til det, er at man skal legge på flest lag med glassfibermatter innerst. Og så jobber man seg utover med god overlapping mellom lagene.

Slik bildet til venstre viser, har det rent polyester fra den innvendige støpningen utover, men dette skaper bare god tetting.


Utvendig sliping er unnagjort og det er klart for å begynne glassfiberarbeidet

Ovenfor kan man se hvordan det så ut, etter at jeg hadde slipt ferdig, og før det var klart for å begynne med å legge på glassfibermatter og polyester.


Bruk av ovn med infrarød stråleovn til Kr. 200,- ble en suksess

Da jeg noen dager før jeg skulle i gang med monteringa av baugpropellen, møtte på en person i båthavna som samme år på våren også hadde montert baugpropell. Han tipset meg om at han med stort hell hadde brukt en infrarød ovn, og at varmeenergien kun blir levert der hvor det er behov for oppvarming. Jeg dro da bort til Clas Ohlson og kjøpte en slik på 100 watt for Kr. 200,-, og det er virkelig noe jeg sterkt kan anbefale til tilsvarende prosjekt på våren eller høsten for å få polyesteren til herde skikkelig. Dessuten brukte jeg selvsagt både varmevifte og delvis også Master byggtørkeren, men den infrarøde stråleovnen var helt genial. Vel dryppet de litt polyester inn i den, men det betyr ikke noe, siden den mest sannsynlig bare blir brukt til dette prosjektet.


Sparkling og sliping er unnagjort, før jeg gikk i gang med priming 

  

Jeg eksperimenterte egentlig med ulike typer sparkel før jeg ble fornøyd. Etter min erfaring var sparkelen som er beregnet for å brukes under vannlinjen utvendig, betydelig mer krevende både å legge ut og å slipe enn hva jeg har brukt tidligere. Men den var dessverre ikke å få tak i lokalt. 


Nå er faktisk det utvendige arbeidet utført, selv om det ikke ser slik ut

På bildene ovenfor, er faktisk hele glassfiberarbeidet, slipingen, sparklingen, ny sliping, påføring av primer med antipest og bunnsmøringen fullført. Båtens bunnstoff er blå, slik som området rundt tunellen. Den grå fargen på resten av skroget, er bare støv som jeg helt bevisst ikke ønsket å vaske bort før bunnstoffet var skikkelig tørket. 


Vetus VBOW 3512D baugpropell ferdig montert

Bildene ovenfor er tatt etter at alt glassfiberarbeid er avsluttet, flatene er slipt og overmalt med topcolt. Om baugpropellen hadde vært 3 cm. høyere, ville jeg ikke fått på luken. Det som vises helt fremst på bildet til høyre, er kompasset til min nye og suverent presise Raymarine autopilot. Slik mye av det andre ekstrautstyret jeg har ettermontert, er autopiloten noe av det mest nyttige og som blir brukt aller mest. Den fikk jeg helt gratis av Raymarine, selv om den komplett kostet over Kr. 11.000,-. Årsaken var at min gamle rattpilot sluttet å fungere noen dager før den treårige garantien gikk ut, og da tilbød den men denne i stedet for å få reparert den gamle. Snakk om topp servise fra importøren!


Installasjon av det elektriske arbeidet både til ankervinsjen og til baugpropellen

Iblant kan man si at bilder kan fortelle mer enn tusen ord. Det samme kan man kanskje også si om det elektriske arbeidet som er vist på de tre bildene ovenfor. Flere av komponentene er installert i forbindelse med monteringa av ankervinsjen for kort tid siden. Som jeg ovenfor har nevnt, hadde vi allerede trekt to stk. 35 mm2 elektriske skipskabler helt fra batteriene og fram til ankervinsjen. Og nå var vår sønn, Runes utfordring, å kutte disse to tykke og stive kablene, presse skikkelige kabelsko på dem, for så å kople dem sammen.

For meg virker det som om han har brukt doble kabelsko som han har presset begge de to tykke strømkablene inn i hver sin doble kabelsko, en for plussiden, og en for minussiden. 

Ut fra bildene er det umulig å forestille seg hvor trangt det må ha vært å arbeide inne i det trange skapet. Og ennå vanskelig er det å skjønne at han har klart å få inn den kraftige hydrauliske presstanga inn i skapet for å gjøre jobben. Men så er det tross alt om proft utstyr og en urmaker av en elektriker. 

Når denne jobben var vel utført, var det bare enkle hurtigkoblinger skulle kobles sammen.


Testing av baugpropellen som er montert i Nord West 740

Ut over våren og sommeren 2021 regner jeg med at baugpropellen kommer til å bli flittig brukt, og dermed også å bli testet skikkelig. Håpet er at det da vil bli tatt videoer som viser bruk av baugpropellen under ulike og skiftende forhold. Disse vil derfor bli lagt ut senere.


 

 

 

 

Nord West 740 – eksklusiv nykommer i 1979

 Kilde: Båtbørsen 12/2000

Denne gangen skal vi ta for oss en båt som vakte stor oppmerksomhet da den ble lansert i 1979. Den ble omtalt som Sjøens Mercedes, og det var selvfølgelig ikke helt uten grunn at folk flest sperret øynene opp da de fikk se båten for første gang på  Sjølyst messen det året. En helt ny norsk båt ble presentert fra et nytt og helt ukjent firma.

 

en lett manøvrert og fin båt

En lett manøvrert og fin båt

I vår serie om DAGENS BRUKTBÅTER er vi kommet til en båt som ble sett på med helt spesielle øyne da den ble lansert – og som var en av de aller første båtene i sitt slag som fikk benevnelsen Vestlandsbåt fordi den var lukket. Her var det plutselig ingen kalesje å ta hensyn til lenger!


Med tillatelse fra Seilas har vi sett litt på testen som ble gjort den gang, og vi har også sakset et par bilder fra den gang. Vi har også snakket med konstruktøren og mannen bak prosjektet, Kjell Skarbø, som etablerte en virksomhet med DU-midler i havgapet med Stadthavet som nærmeste nabo. En topp moderne bedrift den gang – med en helt nyutviklet båt.


Fartsfylt og elegant båt

Og båten så slett ikke amatørmessig ut. Snarere tvert i mot! Den var meget profesjonell både i design og finish. – Ukonvensjonell som bare det, men harmonisk og vakker. Ikke bare var planløsningen helt ny. – Linjeføringen var det eneste som ikke stemte. Alt over vannlinjen førte tankene hen på noe slikt som Fjord 24 Weekender – fartsfylt og elegant – og med typisk Fjordplast-fargesetting. Under vannlinjen bar skroget preg av helt andre fartsområder. Et deplaserende – eller til nød halvplanende skrog med skikkelig kjøl og flyndre for beskyttelse av propell og ror. Et undervannsskrog med detaljer som kunne sammenliknes både med Saga 7000 og Tresfjord 28. Det er kanskje heller ikke så rart, siden Kjell Skarbø har hentet sin erfaring og kunnen gjennom ansvarlige stillinger hos de to produsentene. Ikke minst når det gjelder innredningen og praktiske løsninger og detaljer røper han at han har gått i en god skole hos Skorgenes Båtbyggeri. Det ble bare konstatert at denne nye båten var praktisk, gjennomtenkt, solid og vakker. Finishen er også absolutt på høyde med Tresfjord 28.

En annen detalj som Skarbø har videreutviklet er kassett systemet og støyisoleringen av motoren i Tresfjord 28. Riktignok har han ingen dobbelt kassett, men motorvibrasjonene er forsøkt eliminert med doble gummioppheng. Resultatet ble en stillfarende båt der støymålingsresultatene er temmelig identiske med Tresfjord 28. Motorene er også identiske. Perkins 4.108 med 49 hester. Fartsresursene viste seg også å være temmelig jevn-byrdige – til tross for at Nord West 740 er en halvplaner – og at den er nesten et tonn lettere og en god meter kortere. Farten var nok i utgangspunktet litt skuffende. 10,5 knop oppnådde test-teamet som det beste, men det viste seg at dette etter hvert ble rettet – slik at fartspotensialet på 13-14 knop ikke ble noe problem.

Båten ble levert med alternative motorer, alt etter hva slags ønske kjøperen måtte ha. De første båtene ble laget ekstra kraftige – med langt tykkere laminat enn nødvendig. Det gjorde båtene 400 kg for tunge, og dette hadde selvfølgelig også en innvirkning på farten. Senere båter ble produsert til mer normale laminat-tykkelser, til det nivå som Norske Veritas krevde. Halvplanende båter av denne typen er svært vektømfintlige – og en del kilo fra eller til gjør fort utslag på farten. Båten er konstruert for motorer fra 30 til 80 hester og det var også på tale å sette inn en stor bensinmotor. Til da var det bare Volvo’9s MD 21 på 61 hester som var prøvd, og med den motoren har verftet målt en toppfart på 13-14 knop. Med 80 hester regnes det med oppimot 20 knops fart.


En romslig allværsbåt

Sjøegenskapene er det vel heller ikke stort å utsette på. Enten sjøen er stor og tung eller liten og krapp så oppfører båten seg eksemplarisk, og den tar ikke mye vann over seg. Testbåten var riktignok litt ”på nesa” og dro med seg mer vann enn ventet, men så var det også en tung prototype. Når båten ligger stille er den stø som fjell, og det må tilskrives den store bredden.

Det er planløsning og layout som setter Nord West 740 i en klasse for seg. Helt nye ideer så dagens lys! Det er en svært romslig båt – men en båt beregnet på få passasjerer. Det er den ideelle mann og kone båt – eller for familien på tre. Om fire personer skal overnatte om bord, er det desidert i meste laget – med mindre man tar uteplassen under kalesjen i bruk. Til gjengjeld er solplattformen i cockpiten en suveren dobbeltkøy. Romvirkningen under dekk er enestående. Ikke et eneste skott og full ståhøyde for alle som rager mindre enn to meter i været. Sittegruppen forut er i V-form med bord mellom. Og bordet er en av genialitetene. Det er festet i en søyle som støtter opp dekket, og bordet kan heves og senkes foruten at det kan svinges helt rundt. I nederste posisjon blir det mellomskive for køyene forut, og da blir det nesten trippelkøye med lengde på 2.10 og to meter på det bredeste. I forhøyet posisjon blir det spisebord og i øverste stilling svinges det helt rundt og blir da verdens fineste kartbord ved siden av førerplassen.

En ekstrakøy fins på babord side. Den er 1,90 lang, men bredden er bare 55 cm – og det er i minste laget. Førerplassen er av toseter-typen, der det ene setet vippes fremover for adkomst til byssa’s ”våtdel”. Motorkassa utgjør fundamentet for kokeapparatet, og det betyr at motorettersyn og kaffekoking ikke kan kombineres. To-bluss Optimus parafinkokeapparat var standardutstyr. Avgjort noe av det beste på markedet, men for amatører ender det ofte med litt av et bål – og betenkelig er det derfor med skråvegg som er prydet med ikke brannsikre gardiner like over kokeapparatet.

 

Suveren førerplass med super instrumentering og god sikt til alle kanter unntatt akterover

Suveren førerplass med super instrumentering og god sikt til alle kanter unntatt akterover

Førerplassen er på mange måter ideell. Fint og høyt plassert på styrbord side med utmerket sikt fremover så vel som mot styrbord og mot babord. Akterover er sikten null, med mindre man forlater førerstolen og titter ut gjennom skyvedøren på babord side. Riktignok er ikke sladrespeil vanlig på sjøen, men med en slik konstruksjon burde sladrespeil være standardutstyr. Takluke fins, men er det regn og blåst kvier man seg for å åpne taket. Dessuten må man ut for å kneppe opp kalesjen En annen sak er at uvedkommende lett kan ta seg inn i båten gjennom kalesjetaket.

Nord West 740 må være bortimot Norges dyreste båttype som ikke kan låses. Selv på de fineste sommerdager – med taket åpent – er ikke problemet med sikt akterover løst, for bare de aller største og lengste (over 1,85) vil kunne se akterover uten å stå på tærne og strekke hals. Ellers er som sagt førerplassen ideell – med gode seter, fint ratt og komplett instrumentering – inklusive sumlogg og voltmeter. Manøverorganene er prima og enklere båt å hanskes med ved tillegging og finmanøvrering i havn skal man lete lenge etter.


Toalettrommet er en genistrek

Den dårlige sikten akterover skyldes egentlig en annen genistrek. Nemlig toalettrommet. Det er helt adskilt fra kabinen med egen inngang fra cockpit.. En virkelig gedigen ”dass” – der godlukta farer rett til værs gjennom den skråstilte skyvedøren med spesialglass som bare gir utsyn, men ikke innsyn. Ståhøyden er 1,98 og med armsleng på 100×105 centimeter byr det ikke på problemer å få buksa verken av eller på. Vasken er Watski’s smarte med løst fat, men med permanent vannopplegg og elektrisk pumpe.

Med så mye inneplass skulle man tro det blir lite igjen ute, men Nord West 740 har en av markedets største og beste cockpiter. Også her kommer slektskapet med Tresfjord 28 tydelig frem. Fem personer spiser utmerket utendørs, og bordet måler 63×125 centimeter. En svær solplattform på 1,40×2,50 ordner man til med noen håndgrep. Under dørklemmene er det et hav av stuveplass – og betryggende er det å se to vel dimensjonerte lensepumper fast montert i cockpiten. En annen fin detalj er de to trappetrinnene på hver side som gjør entring både behagelig og ufarlig.


Sikkerheten i høysetet

Sikkerheten om bord (bortsett fra gardinene over byssa) synes å ha hatt høy prioritet helt fra starten av. Over alt på dekk fins noe å holde seg i, og dollbord, pluss dekkets struktur gir følelse av trygghet. Fortøyningsbeslagene står i stil med alt annet på båten, og en annen fin detalj er ankerbokser både forut og akter. For en ”normalbesetning” skulle det være nok stuveplass om bord, men noen egentlig garderobe fantes ikke fra begynnelsen. Det burde båten absolutt vært utstyrt med i utgangspunktet – og ikke vært nødvendig å ettermontere for dem som gjerne vil ha et skap å henge tøyet sitt i om bord. En skikkelig badeplattform med trapp som går ordentlig ned i vannet inngikk heller ikke som standard utstyr. Den har vel de fleste som har kjøpt båten bestilt ekstra – for den nette sum av 2500 kroner.


Over 600 båter produsert mellom 1979 og 1983

I en samtale med Båtbørsen forteller Kjell Skarbø at det ble produsert mer enn 600 båter av denne typen i perioden fra 1979 til 1983. En versjon av båten med flybridge ble meget godt mottatt, og flere av disse båtene ble solgt i Østlandsområdet. Ellers ble båten som tidligere nevnt omtalt som Vestlandsbåt – hvilket innebærer at båten hadde en spesiell appell til vestlendinger. Dette var en av de aller første, om ikke den første, innelukkede båten – produsert i Norge – som ble tatt i bruk her i landet.

Teknisk data

Lengde
7,35 m
Bredde 2,80 m
Dyptgående
0,75
Vekt
1,9 tonn
Høyde 2,30 m o/vann
Motor
48 HK Perkins
Vanntank
100 liter
Brennstoff
200 liter
Toppfart
13 knop
Marsjfart 9 knop
Forbruk v/marsj 8 liter/time

 

Pris (ny i 1979) NOK 152.000,- Bruktbåter selges i dag, avhengig av motorinstallasjon og utstyr, fra NOK 140.000 til NOK 290.000,-

 


 

Ny diesellekkasje oppdaget i vår Nord West 740, men som var meget godt skjult

Det er et ordtak som sier: “Nytt er nytt!” Men man kan også videreutvikle ordtaket og si: “Gammelt er gammelt”!  Og begge ordtakene er nok sanne. Selv hvor mye man enn renoverer en gammel båt, blir det fortsatt en god del som blir ugjort, så før eller senere må også det gjøres. Slik var det også denne gangen for mitt vedkommende! Og slik vil det vel gjerne  fortsette.

I år 2010 kjøpte vi en Nord West 740 1985 modell. Den var da 25 år gammel, og så også gammel ut i forhold til hvordan den så ut som ny. I sin tid leste jeg i et båtblad at Nord West 740 av noen ble omtalt som “sjøens Mercedes”.

 

Også i Båtmagasinet 12/2020 blir Nord West 740 omtalt positivt som “Den første, moderne vestlandsbåten”.


Stort restaureringsarbeid er allerede utført
Mye måtte gjøres, det så jeg allerede før jeg kjøpte båten. Og siden jeg trives med å fikse ting og å restaurere, var det nettopp derfor jeg kjøpte båten hvor rart det enn kan høres. I dag er det meste gjort, men en god del gjenstår fortsatt. Men båten ser faktisk nå mye bedre ut enn for 11 år siden da jeg kjøpte båten. Og noe ser faktisk mye bedre ut enn da båten var ny for 36 år siden, slik som dørken i cockpiten og innvendig dørk . Dessuten har båten nå hydraulisk styring, helt topp moderne autopilot, radar, moderne ekkologg og kartplotter, 4 KW dieselvarmer og mye annet. Det har tross alt vært en god del arbeid med alt dette og noen tusen kroner har gått med. Men det var strevet og pengene verd, nå etter at alt er betalt. I alle fall for den som trives med fiksing og restaurering, og det gjør jeg! Og slik blir det gjerne når man ikke har råd til å kjøpe ny båt. Båten er i alle fall billig å bruke, og gir masse båtglede!


Første diesellekkasje funnet og utbedret i 2019
Helt siden jeg kjøpte båten, kunne jeg merke en svak diesellukt. Og særlig når båten ble lenset, kunne man observere litt oljefilm på vannet. Og slik skal det jo ikke være, særlig ikke om båten lenses i båthavna.

I 2019 lyktes jeg å finne lekkasjen, trodde jeg. Ja, dette stemmer faktisk, men bare delvis. Dieselslangene fra tanken til motoren var gummislanger som hadde stått i båten fra 1985, da båten var ny. Så etter lang tid var de sprukket der slangene var bøyd i skarp vinkel. Og det var faktisk på et sted som ikke var synlig, så derfor var denne lekkasjen også vanskelig å finne.

Om jakten på den lekkasjen og om utbedringa av det, skrev jeg en artikkel i 2019, så det kan du lese om på siden nedenfor, om du ønsker og har tid:

Etter at jeg hadde fått skiftet ut samtlige dieselslangene, ble det betydelig bedre, men ikke helt. Det la seg ikke lenger oljefilm på vannet etter lensingen, men fortsatt var det en svak diesellukt i båten. Men slik blir man som sagt vant med, og innfinner seg etter hvert i at man må leve med slikt i en eldre båt.

Disse gamle returslangene ble byttet ut

Ny turbo ble montert, og luftkjøleren og oljekjøleren ble renset i 2019
Siden jeg i 2019 ikke visste om det var diesel- eller oljelekkasje som det var snakk om, valgte jeg å gå grundig til verks. Jeg demonterte intercooleren/luftkjøleren og renset den.

Og så monterte jeg inn en ny turbo, siden den gamle var så kokset at jeg ikke klart å rense den. Ytterligere demonterte jeg oljekjøleren til motoren og til giret, og renset den også (Følg gjerne likene ovenfor, så kan du følge prosessene).

Etter at hele denne jobben var fullført, var det tid for oppstart av Yanmar 4JH2-DTE og for å  teste den. Nå har to år gått siden dette arbeidet ble gjort, og alt virker å fungere som det skal. Som ufaglært ble det nok noen timers studering hvordan jobbene skulle gjøres for å gjøre alt fagmessig, men det var lærerikt, og gav en god følelse når alt så langt lyktes så godt.


Fortsatt svak diesellukt, og ny lekkasjesøking ble igangsatt i 2020
Men den svake diesellukten forsvant ikke, tross mange og iherdige forsøk på å finne hvor lukten stammet fra. Sist sommer var vår sønn Rune på sjøen. Etter å ha kommet i havn, åpnet han motorluken (åpnes inne i båten) klarte han å se litt varm diesel der hvor dieseldysene går ned i motoren, men klarte ikke å lokalisere lekkasjen. Og han sier: “Vi skal ikke bruke båten før vi har klart å finne hvor dieselen kommer fra!


Tiltak som ble iverksatt for å stoppe en eventuell diesellekkasje
Første tiltak var å etterstramme dieseldysene. Men det ble ikke bedre.


Deretter demonterte jeg alle returdiesel-slangene og monterte nye. Heller ikke det hjalp. Det neste jeg gjorde, var å demontere alle fire trykkrørene som går fra dieselpumpa til hver av de fire dieseldysene for å kontrollere om konene var slette, slik at det ikke lekket diesel fra dem.




Konene på trykkrørene ble pusset jevn og slett

Slik bildet ovenfor viser, er har konen fått ujevn overflate etter mange demonteringer og ved å bli strammet mange ganger.


Det neste som måtte gjøres, var å skaffe pussematte for å pusse konene med.


Og så var det bare å pusse konene, slik at overflatene ble helt jevne og slette. Det arbeidet gikk veldig enkelt, og resultatet ble helt upåklagelig.


Trykkrørene ble montert, og motoren startet for ny testing
Da var det bare å montere alle trykkrørene, og å stramme trykkmutrene med en 17 mm fastnøkkel og starte motoren. Dieselsystemet er selvluftende,  men det går også å lufte manuelt. Men jeg tenkte først å prøve å starte motoren uten manuelt å lufte systemet. Siden alle fire trykkrørene hadde vært demontert, hadde det kommet litt luft inn i systemet. Men etter litt filing med selvstarteren, startet motoren uten problemer, og den gikk jevnt og fint. Men dessverre! Fortsatt kom det litt diesel særlig rundt toppen av en av dysene. 


Til sist ble jeg rimelig sikker på at lekkasjen kom fra dyse 2, og demonterte klaven som skal trykke dysen ned. Målet var å demontere dysen for å sjekke den nedre dysepakningen. 



Men straks klaven var demontert, så jeg årsaken til hva som i mange år hadde skapt den svake diesellukta. Returrøret fra dyse 2 som går fra dyse 2 tilbake til dieselpumpa var løsnet nesten helt løs fra loddinga, og da jeg skulle demontere returslangene, løsnet hele returrøret. Tenk hvor heldig jeg var at dette skjedde i båthavna, og ikke på sjøen, Da hadde det vært betydelig verre. Og da var jeg glad for at Rune sa: Pappa, du får ikke bruke båten før årsaken til lekkasjen er funnet, og feilen er utbedret!

     

Ovenfor vises bilder av returrøret som uten noen form for fysisk belastning løsnet fra dysa.

Lekkasjen fra det 3,5 mm tykke returrøret kan ha pågått i mange, mange år. Opprinnelig var returrøret loddet til dysen, mest sannsynlig ved sølvlodding. Men så har loddingen sprukket, kanskje først ved at når dysen ble strammet, kom klaven ned på returrøret og dermed har skapt spenninger i loddinga. Og over tid har vibrasjonene fra motoren litt etter litt svekket loddingen, som til sist løsnet, og forårsaket diesellekkasjen. 


Ny dieseldyse ble kjøpt inn, men problemet var ikke løst
Slik bildet ovenfor viser, løsnet returrøret fra dysa, så det var dermed ikke noe annet en å kjøpe ny dyse. Etter noen dager mottok jeg den, og monterte den på motoren. Men jeg merket straks en fremmed lyd fra motoren. Jeg ringte dieselverkstedet jeg hadde kjøpt dysa fra, og han hørte straks at ulyden skyltes at dysa ikke hadde kommet helt ned slik at dysepakningen tettet skikkelig mot ventilsetet. Jeg etterstrammet dysa, men det ble ikke særlig bedre. Så demonterte jeg dysa på nytt, og da merket jeg at returrøret fra dysa var for mye bøyd ned, slik at bunnen av røret tok i godset. 

Bildet til venstre viser returrøret slik det skal stå, nemlig i 90 grader i forhold til dysa. På den nye dysa som jeg kjøpte nå i januar 2021, har returrøret helt feil vinkel i forhold til dysa. Dette gjorde at jeg ikke klarte å få dysa langt nok ned, så dermed tettet ikke dysepakningen nede på dysa mot dysesetet.  Og av den grunn ble det også en ulyd ved at dysetrykket fra stempelet ble trykket oppover langs dyseveggen, og det var det som forårsaket ulyden.


Den nye dieseldysa måtte returneres til dieselverkstedet
I dag, 18.2.2021, kontaktet jeg på nytt dieselverkstedet. De hadde mottatt dysa, og konstaterte at returrøret ikke skulle være festet til dysen i den vinkel den var, men gå ut i 90 grader i forhold til dysen. De trodde ikke de kunne reklamere på dette ovenfor Yanmar, men lovet å prøve å bøye røret til rett vinkel, og deretter å teste dysa for å være sikker på at alt er slik det skal være. Så det blir spennende å høre hvilke resultat de kommer fram til når de ringer meg i morgen.


Viktig å stramme dysa slik at det ikke blir lekkasje
Om ikke dysa blir stammet nok, slik at dysetetningen blir trykket helt ned på dysesetet nede ved stempelet, vil trykket fra stempelet vil trykket oppover langs dysen og man vil få lekkasje, slik videoen nedenfor viser. 

Merk: I dette tilfelle kom ikke denne lekkasjen på grunn av at diesel ble trykket opp via den nedre dysetetningen og oppover langs dyseveggen, men pga. at det var sprekk  i loddinga mellom returrøret og dysa. Men dette var umulig å klare å oppdage før dyseklaven var demontert. Men dette kunne selvsagt ikke gjøres med motoren i gang, for da ville jo hele dysa bli trykket oppover. Og selv om dyseklaven ble demontert uten at motoren var i gang, var dette umulig å oppdage, siden det da ikke var noe trykk fra stempelet, og dermed heller ikke boblinger fra lekkasjen. Først etter at returrøret bar nesten helt løv, klarte jeg visuelt å oppdage at loddingen hadde løsnet. 


Montering av nydysen
Fortsetter…

Montering av sjøvannsspyling til akterdekket

Alle vi som elsker sjølivet og som bruker båten både i sommer- og i vinterhalvåret – både til turer og til hobby-fiske, opplever stadig at det skulle ha vært praktisk med sjøvannsspyling på akterdekket. For når fisken biter som ivrigst, og man bløgger og sløyer fisken ombord, kan det periodevis være en masse blodsøl. Om fiskeblodet ikke vaskes bort med en gang, har det en tendens til å feste seg skikkelig. Og blodflekker kan som kjent være krevende å få fjernet skikkelig. Det andre er lukta fra blod og fra fiskeslo som man helst ikke ønsker skal sette seg, og gi dårlig lukt. I alle fall ikke når man har en så flott teakdørk som jeg har lagt.

  

Selvsagt kan man jo heise opp sjøvann med bøtte og vaske akterdekket med det, men en spylepumpe ville jo selvsagt være enklere og mer praktisk. Derfor gikk jeg til innkjøp av en slik en.

PS: For å hindre at teakdekket skulle suge til seg fiskeblod og miste sin “skjønnhet”, behandlet jeg det med Xtreem Coat, en supersterk ekstremlakk som beskytter teak og andre treslag meget godt – og med et vedlikeholds-intervall på 15 år. Foreløbig her jeg bare 5 års erfaring, men det ser veldig lovende ut. 


Først primer man teaken til man oppnår ønsket farge, og så legger man på et 1 mm tykt lakklag med to-komponent lakken. Til 1 m2 teak går det med 1 liter lakk, eller i mitt tilfelle brukte jeg 2,5 liter lakk, pluss primer.

Se også:


Plassering av spylepumpa, og hvordan den er montert


På bildet ovenfor ser man hvor spylepumpa ble montert. Sjøvannet tas inn via en bunnventil i bunnen av skroget. Også den kan man se på bildet. Mellom bunnventilen og spylepumpa er det montert inn en syrefast kuleventil. På baksiden av spylepumpa kan man såvidt se en blå spyleslange. Gjennom denne slagen pumpes sjøvannet opp til spylepistolen.


Jeg skal nå vise noen bilder av hvor og hvordan spyleslangen og spyleventilen er montert 

  

På bildet til venstre kan man se hvor stygge lukene var blitt etter 35 års bruk. Men i april 2020 tok jeg de fire lukene med hjem, slipte dem ned, og malte dem tre strøk med en oljemaling som jeg hadde liggende, både på over- og på undersiden. Og de ble som nye, uten at det kostet meg noe særlig. Og det var heller ikke mange timers arbeid.

Det runde lokket er en helt standard 110 mm plast-ters som man bruker i rørleggerfaget. Jeg har lagt inn en syrefast åpnings-mekanisme som man fjerner tersen med når spylepumpa skal brukes. Dette fungerer helt tilfredsstillende. Når den bakerste sitteputa legges på plass, skjules røret, tersen, spylepistolen og spyleslangen helt. Enkelt og greit! Jeg har ikke tidligere sett denne løsningen for skjult montering av spyleanlegget, men for meg med erfaring med skjult montering i rørleggerfaget, var dette en helt naturlig løsning.


Slik ble det 110 mm tykke avløpsrørets muffe festet til sittebenken, uten fare for lekkasje nedover til kjølen

Til venstre kan man se hvor spyleslangen kommer opp. I enden av spyleslangen kan man se noe rødt, det er trykkbryteren på spylepistolen. Det runde røret som spyleslangen kommer gjennom, er et vanlig 110 mm avløpsrør med muffen øverst. Lengre nede har jeg brukt 45 graders bend, og røret føres videre sammenhengende nedover, og kommer ut like bak spylepumpa. Enkelt, men helt funksjonelt! Dermed er spyleslangen godt beskyttet slik at den ikke blir skadet, og samtidig er den helt usynlig når den ikke er i bruk. Men samtidig er den lett tilgjengelig når den skal brukes


Her ser man hvordan det ser ut når spyleslangen trekkes ut av varerøret


Totalt sett kostet spylepumpa og alt materiale som gikk med – inkludert dugnadsarbeidet – godt i underkant av Kr. 2500,-. Og det var det vel verd, spør du meg. Jeg har allerede hatt glede av sjøvann-spylingen til akterdekket i mange år. Nederst midt på bildet til venstre kan man se to røde elektriske brytere. Den til høyre, er bryteren til spyleanlegget.


 

Montering av daviter-festene på vår Nord West 740

Sent på høsten 2019 kjøpte jeg meg en ny lettbåt til vår “flotte og nyrestaurerte” Nord West 740 som jeg er så godt fornøyd med. Da denne båten kom på markedet på 1980-tallet, ble den i et båtblad kaldt for “Sjøens Mercedes”. Det passer jo perfekt til meg som i ca. 25 år har vært lykkelig eier av tre Mercedes E-klasser, og som for tiden eier to av dem. De virker å være uslitelige, og det samme gjelder også for “Sjøens Mercedes”. Den eldste, en 2000-modell 220 Cdi, er bilen jeg alltid kjører med når jeg skal til båthavna.  Det passer likesom best.
 –
I oktober 2019 limte jeg på daviter-paddene på vår Quicksilver Sport 250, og i forrige uke – i uke 3 i april 2020 – monterte jeg davitene fast i badeplattformen på vår Nord West 740.

Fortsett å lese «Montering av daviter-festene på vår Nord West 740»

Liming av daviter-paddene på Quicksilver Sport 250

  

Slik ser min nye gummibåt ut. Den ble kjøpt inn høsten 2019, men montert på davitene på vår Nord West 740 først i april 2020. Jeg har allerede forsøkt å ro med den, og den kjennes helt grei å ro med. Båten har oppblåsbar kjøl, slik et den er mer retningsstabil å ro og å kjøre med. Gummibåten er godkjent for maks 8 HK påhengsmotor, slik at Mercuryen jeg har på 6 HK, passer ypperlig. Båten bærer tre voksne og et barn, så det er helt passende for vårt behov. Båten har aluminiumsgulv, noe som gir god avstivning. 


På det første bildet ovenfor kan man se to-komponent limet som jeg limte daviter-paddene fast med. Da jeg utførte dette arbeidet, hadde jeg gummibåten inne i vårt oppvarmede arbeidsrom i garasjen. Da hadde båten, limet og paddene stått inne i god romtemperatur i 2-3 dager. 


Viktig å merke helt nøyaktig hvor daviter-paddene skal limes fast
Før dette kunne gjøres, tok vi med gummibåten og davitene med oss til vår Nord West 740 som ligger i hjemmehavna vår, og merket av hvor på Quicksilver Sport 250 gummipaddene skulle limes. Vi så ganske snart at det ville bli krevende å finne et godt egnet sted å plassere gummi-paddene, siden eneste sted som kunne brukes, ikke passet særlig godt i forhold til badeplattformene bak på båten. Dette kommer tydelig fram av bildet nedenfor, som jeg tok så sent som 23. april 2020. men heldigvis: Selv om daviter-festene måtte plasseres så langt til styrbord i forhold til båtens senterlinje, ble selve gummibåten riktig plassert i forhold til båtens bredde. 


Liminga av daviter-paddene må skje i et godt oppvarmet lokale
Etter at plasseringen av daviter-paddene var merket med vannfast tusjpenn, ble gummibåten tatt med hjem og plassert i vårt oppvarmede arbeidsrom et par dager. Neste fase var å rue ned paddene og området hvor paddene skulle limes fast på gummibåten med sandpapir med kornstørrelse på 120. Deretter skulle dette renses og overflatene mattes ned med Aceton, og deretter få “mykne” i ca. 30 min. 

Det neste som skulle gjøres, var å dele limet og herderen i to like store mengder, siden jeg planla å lime bare en ev paddene om gangen. Så ble lim og herder blandet godt i to minutter, og deretter skulle limet stå i 8 minutter før det var klart til bruk. Så ble lim-penselen klippet ned til ca. 1 cm. børstelengde.

Så ble limet påført i et tynt lag både på lim-området på gummibåten og på den ene padden. Etter ti minutter påførte jeg limlag nummer to, det også kun et tynt lag. Det tredje og siste limstrøket påførte jeg da ytterlig 10 minutter var gått, og etter ennå ca. 10-15 min. venting, var det bare å plassere paddene i nøyaktig posisjon, og så å trykke den godt fast. Enkelt og greit! Så tok jeg to strammeband, slik man kan se på bildene ovenfor, og strammet paddene slik at de trykket godt mot gummibåten. Og etter ett døgns tørketid, var padden klar til bruk.


Nøyaktig samme prosedyre brukte jeg da jeg limte den andre padden fast, man da la  jeg litt mindre herder og ventet litt kortere tid før jeg satte paddene på plass. Denne gangen festet padden seg til gummibåten nærmest med er sug. Egentlig bommet jeg ørlite på plasseringen. Men selv om jeg med alle krefter prøvde å justere den litt, hadde padden allerede festet seg så skikkelig at jeg måtte gi opp. Men det er nok ingen andre enn meg som klarer å oppdage at den ble litt feil plassert, om jeg da ikke forteller det til dem. Så slik sett var fastliminga av paddene 100 % vellykket!

Dersom jeg ikke hadde surfet litt på nettet for å søke etter andres erfaringer med å lime paddene fast, hadde jeg nok ikke kommet på å bruks strammebåndene. Det anbefales!


Når jeg limte fast gummi-paddene, var det både mørkt og kaldt ute, og absolutt ikke beste tid for å montere daviter-festene på vår Nord-West 740. Dette arbeidet ble utført 12. oktober 2019, mens daviter-festene ble montert først i forrige uke, eller i slutten av april 2020.  Det kan du eventuelt lese om på siden nedenfor:


 

Montering av Ebersprächer Airtronic D4 båtvarmer

Da jeg kjøpte vår Nord West 740 for 10 år siden, var båtens varmeapparat for lite. Til motorens kjølevannkrets var det koplet en 4,2 kW defroster, men denne virket ikke å gi særlig god effekt. Dette var det to grunner til. Det ene var at rørføringa (les: varmtvannsslangene) var lagt feil, slik at det var umulig å få ut lufta, så dermed ble sirkulasjonen til defrosteren sterkt redusert. Men nå er det rettet opp.  Det andre var at motorens kjølevannstemperatur ble veldig lav under bakking, så også derfor avgav defrosteren lite varme. Riktignok hadde båten en Wallas 2000 parafinvarmer, men også den var for liten. Siden jeg bruker båten en god del på vinteren, bestemte jeg meg for å montere en diesel luftvarmer. Siden Wallas 2000 (Watt) var for liten, bestemte jeg med for å kjøpe en på 4 kW. Det fantes flere merker å velge mellom, men til sist falt valget på Ebersprächer Airtronic D4. Jeg var heldig å komme over et gunstig pakketilbud, og sluttprisen ble på ca. 12.500,-, pluss varmeslanger, isolasjon, dyser, slangeklammer og annet som gikk med. Det er nå noen år siden jeg tok båtvarmeren i bruk, og jeg er fortsatt kjempefornøyd med både den og med installasjonen.


Ebersprächer Airtronic D4 båtvarmersett


Monteringssettet betår  stort sett av alt bortsett fra varmluftsslanger, deler og utblåsningsdyser. 


Planleggingen av montasjen er nesten halve arbeider
Det først som måtte bestemmes, var plasseringen av båtvarmeren. Den er avhengig av tilstrekkelig frisklufttilførsel til forbrenninga, og ble derfor plassert langt bak i båten med frisklufta tatt inn fra rom helt bakerst i båten. 


Eksosventilen ble plassert med gjennomføring gjennom skroget, med dog så høyt fra vannlinjen at at ikke sidesjøen skulle hindre eksosgassen fritt utløp. Som ekstra sikkerhet la jeg eksosslangen i en svanehals, slik det også anbefales. 


Eksosslangen er av 28 mm syrefast fleksibel slange. Siden røret blir veldig varmt, må det isoleres. Dette er meget viktig viktig, ellers kan man fort få overoppheting som i verste fall kan føre til en katastrofal brann. 


Etter at båtvarmeren var montert og eksosslangen, eksoslangen og eksosventilen var montert og isolert, var det klart for legging av varmluftslangene. De største er på 90 mm, og ferdig isolerte har de en diameter på ca. 120 mm.  Så de krever sin plass når de skal legges i en liten og trang båt på bare 24 fot. Derfor er planlegginga veldig viktig. For det skal også være tilstrekkelig plass både til isolasjonen og til isolasjonsarbeidet. Men med lang praksis fra rørleggerbransjen og arbeid i trange rom, gikk det veldig greit. Den første varmluftventilen  plasserte jeg bakerst i båten i cockpiten. Når man oppholder seg der på kjølige vår-, høst og vinterdager, er det utrolig herlig å kunne få rommet varmet litt opp med skikkelig varm og god luft som blåser ut gjennom den 90 mm store varmluftventilen. Når det ikke er behov for varme der, er det bare å stenge ventilen, slik at all varme kan tas ut inne i båten.


Helt til venstre se man ett av friskluftinntakene til D4-varmeren. De to i midten er manuelle lensepumper. Helt til høyre ser man varmluftventilen til cockpiten, noe jeg er glad for at jeg monterte. Takket være den, er det aldri helt kaldt der bak.


Plassering av til sammen 6 varmluftventiler inne i båten

På midten  av bildet ser man hvor  den første innblåsningsventilen inne i båten er plassert. Denne har en diameter på 90 mm, og er den eneste av ventilene som er ikke stengbar. Dette er veldig viktig for å hindre overoppheting. Når varmlufta forlater varmeren, er temperaturen nesten på 100 grader celsius, og denne varmen må kunne ledes bort uten at ventilen skal kunne stenges. 


Neste ventil blåser opp mot vinduene og gjør dem nesten duggfrie

Selv om denne innblåsningsventilen bare er på 75 mm, er den utrulig effektiv når den blåser inn over 90 graders varm luft opp mot vinduene. Det hjelper godt på for å holde vinduene tilnærmet duggfrie. Men dette er ikke nok når det er kaldt og rått ute. For da trenges det i tillegg hjelp fra defroster-anlegget. 


Tredje innvendige innblåsningsventil plassert fremme i kabinen ved dørken


Min erfaring er at dess flere innblåsningsventiler som man har, dess jevnere blir varmen fordelt. Så dermed unngår man kalde soner. Det som er så bra med disse ventilene, er at man kan styre den varme innblåsningslufta nøyaktig dit hvor man ønsker. Slik vil innekomforten kunne bli så optimal som mulig. 


Fjerde innvendige innblåsningsventil plassert fremme i kabinen

Totalt har jeg montert syv innblåsningventiler i en såpass liten båt som bare på 7,40 meter. Selvsagt er det ganske mange arbeidstimer som gikk med til hulltakinga, monteringa og ikke minst isoleringa. Men så lenge alt er utført på “dugnad”, var dette vel verd investeringa. For hver eneste gang som vi er ute på tur og båten er i bruk, setter vi alle stor pris på de supre varme- og klimaanlegget. For på varme sommerdager kan utelufta brukes til kjøling, i tillegg til at man hele tiden får tilført frisk og ren uteluft. 


Montering av Bonpet automatisk brannslukningsampull

Årets første båttur med Nord West 740 til alltid like vakre Kåfjord
Båtsesongen 2020 har allerede begynt så smått, og jeg har nå vært ute på vinterens første båttur den 23. februar. Turen ble ikke så lang denne gangen, men en liten tur til den nye Kåfjord-brua ble det i alle fall.

Selv om jeg har vært utallige turer til Kåfjord-brua, synes jeg alltid den er likke majestetisk og vakker.

 
Simanes i Altafjorden                      Siste soldag i året på vei til Kåfjord

Alt ombord fungerte som det skal, men fisk var det ikke å se på ekkoloddet. Men det kommer vel snart innsig, så den tiden  venter jeg på med spenning.

   
Det er innsig av denne størrelsen vi håper på. Men da må vi kanskje til Loppa?

Denne gangen var jeg ute på båttur uten gummibåten med som ekstra sikkerhet. Jeg kjøpte en ny på Quicksilver Sport 250 høsten. Daviter-festene er limt på, men foreløbig er davitene ikke montert bakpå badebrygga, så det var grunnen til at gummibåten ble hjemme.

Sikkerheten når man ferdes på sjøen er utrolig viktig. Selvsagt har jeg redningsvester ombord, og jeg har også overlevelsesdrakter, ikke mindre enn tre. Men hva om det blir brann i motorrommet? Hva gjør man da? Selv om jeg har brannslukningsutstyr ombord, kan brannen utvikle seg så fort at ikke har tid til å slukke. En båteier fra Loppa fortalte meg om en slik skrekkopplevelse, og da var det bare sekunder om å gjøre at han rakk å kaste seg i lettbåten før moderskipet stod i fyr og flamme. Finnes det noen måte å stoppe brannen på før man selv oppdager den? Ja, det gjør faktisk det. Men den koster et par tusen, men livet er mye mer verd  enn prisen for en slik en.


To branntilløp på båt, en uten og en med Bonpet automatisk brannslukker
En av våre sønner – og som er elektriker – fortalte meg faktisk i går om to ulike branntilfeller som han via jobben hadde vært engasjert i. I det første tilfelle manglet de automatisk brannslukningsutstyr i motorrommet, noe som førte til at det meste svidde opp før brannen til sist ble slukket. I det andre branntilfellet hadde de montert tilsvarende automatisk brannampulle som jeg i går monterte. Omtrent før noe nådde å svi ned eller ta skade, var branntilløpet stanset og alt under kontroll. Og han legger til: Det er ikke noe som han frykter for så mye når hen er på sjøen i en gammel båt, som nettopp branntilløp. Så derfor sier han: Pappa, du må montere den! Så dermed gjort, nå er det gjort.


Innkjøp av BONPET automatisk brannampulle
En slik en kjøpte jeg som Totalmedlem i Redningsselskapet for en god stund siden. Og i går monterte jeg den i motorrommet over motoren, der den skal være.


Montering av BONPET automatisk brannslukningsampull

 

 

Så er det bare å håpe at det ikke blir bruk for brannslukkeren, men det er i alle fall en god og trygg sikkerhet.


Ny Quicksilver gummibåt til vår Nord West 740

Da vi i 2010 kjøpte vår Nord West 740, fulgte det med en Silver 270 gummibåt. Den var ganske gammel allerede da, så jeg tipper at den kan være fra begynnelsen av 2000-tallet. Og gummibåter er jo egentlig “ferskvare” og bør byttes ut når de ikke lenger holder godt på lufta. 

Slik så vår gamle gummibåt ut. Etter hvert holdt den dårlig på lufta, og måtte pumpes både titt og ofte.

Fortsett å lese «Ny Quicksilver gummibåt til vår Nord West 740»

Skikkelig langturstesting av sjøenenskapene til vår lille “sportsbåt” – en AL320

Tilbake til: «Feriestedet vårt i Eugmo i Finland»

I 2005 kjøpte jeg en liten, men svært sjødyktig plastbåt, en AL320. Med den har jeg tatt svært mange fine sjøturer i Alta og omegn, og etter hvert i Larsmo skjærgård med omegn. Av personlig sikkerhetsutstyr har jeg Standard Horizon VHF, Fist Find personlig nødpeilesender som er koblet opp mot Hovedredningssentralen, redningsvest, overlevelsesdrakt og mobiltelefon med Navionics sjøkart og RS Safe Trs som kan brukes enten bare i Kun sporing-modus eller i Seilingsplan-modus.

Ovenfor kan man se AL320 med forsterket hekk  slik at den er klar for nye og tøffe ekspedisjoner under relativt krevende forhold.

Fortsett å lese «Skikkelig langturstesting av sjøenenskapene til vår lille “sportsbåt” – en AL320»

På sjøen med barnebarnet og båtkompisen Joel på 3 år

Joel, 2 år og 10 måneder

På denne videoen er Joel bare 2 år og 10 måneder. Han ville så gjerne at vi to skulle dra ut på båttur, men denne gangen ble det bare “øvelseskjøring” i Alta Båthavn. Det var nok artig for han, men han ble allikevel ikke fornøyd med det. Derfor ba Joel om at vi to skulle på båttur, så det kunne jeg jo ikke nekte, selv om det var i midten av desember med mørketid og vinter. Og trivdes, det gjorde han virkelig. Og det gav mersmak for barnebarnet vårt!

Fortsett å lese «På sjøen med barnebarnet og båtkompisen Joel på 3 år»

Med Nord West 740 på tur

På båttur turkompisen og barnebarnet Joel på nesten 3 år

Joel, 2 år og 10 måneder

På denne videoen er Joel bare 2 år og 10 måneder. Han ville så gjerne at vi skulle dra ut på båttur, men denne gang ble det bare “øvelseskjøring” i Alta Båthavn. Det var sløy for han, men ble allikevel fornøyd med det, for han ønsker seg ut på sjøen “på ordentlig”, så det ber han så like godt om. Og det måtte jeg selvsagt love, som den båtglade farfar som jeg er. Og båtturer ble det mange av, til stor glede for oss begge to.

Joel, nesten 3 år og allerede båtvant

      

Her gjør Joel seg klar for å dra på båttur. Disse bildene er fra 25. juni 2014. Det var ennå 3 uker til han skulle fylle 3 år. Så Joel har vært tidlig alene med farfar på båttur, også før dette. 

Her er Joel på båtførerkurs. Denne gangen skal han lære å styre båten. Og der er jo veldig viktig! Slettes ikke verst av en liten gutt på knappe tre år. Som ordtaket sier: “Den skal tidlig krøkes som god krok skal bli”.

Og at Joel har gledet seg når han skulle få bli med alene med farfar på båttur, det ser man tydelig på det glade smilet.

 

h

  

Her sitter Joel ute og nyter det siste av denne korrte båtturen, på vei inn til hjemmehavna vår, Alta Båthavn. 

 

Takk for en hyggelig båttur, farfar, tenker Joel. Han har ennå ikke fylt tre år, men er allere en ganske habil sjømann.

Joel på ny båttur i førjulstida 2014, 3 år og 5 måneder

Her har Joel allerede blitt en stor gutt på neste 3,5 år. Sommersesongen 2014 er allerede over for lenge siden. Høststormene har rast fra seg, og det har allerede vært  mørketid en god stund. Det er nå tre uker siden solen takket farvel for seg for i år, og skjulte seg bak horisonten for to måneder. Men hva gjør vel det når vi har det lyst og varmt inne i båten, selv om det er ca. 10 kuldegrader ute. Det er ikke noe som kan dempe Joels båtglede, der er det sikkert ikke noen som tviler på, etter å ha sett og hørt Joel synge om hvilke trygghet det er, slik han synger så glad: “Når han (Jesus) styrer båten, så går det så bra, på veien til himmelens land!”.

Det er dette som kalles for “barnetro”.

Emma på båttur i juli 2017

 

Det kan være vakkert på sjøen, selv om det blåser litt

Her er jeg på tur langs Russeluftlandet i Altafjorden en vakker vinterdag. Det blåser ganske friskt, men slikt gjør bare turen mer opplevelsesrik.

Her ser man at det kan blåse skikkelig friskt på Altafjorden. Men slikt er ingen utfordring med en Nord West 740.

 

Raymarine SPX-5 rattpilot

Her kan man se den gamle rattmonterte autopiloten i drift. Det er en Raymarine SPX5.

Slik man kan høre, støyer den såpass at det nærmest var et mareritt å høre på den, selv om den styrte noenlunde tilfredsstillende. Allerede på min første testtur med denne autopiloten, isolerte jeg den med motorromsisolasjon som jeg hadde liggende i båten, etter støyisolering av motorrommet. Det eliminerte i alle fall de skarpeste lydene, slik at de gikk å leve med støyen. 

“Heldigvis” for meg sluttet autopiloten å fungerer, like får garantien gikk ut. Da hadde jeg “pintes” med støyen, og med at rattet jobbet hele tiden. Jeg sendte den inn til importøren. De sendte meg da melding om at jeg kunne få den reparert på garantien, men deretter var det ingen garanti. Alternativt kunne jeg få en splitter ny autopilot beregnet for hydraulisk styring helt gratis og med fri frakt, en Raymarine Evolution autopilot EV100 med 0,5 L hydraulisk pumpe og P70R display. 

Jeg var ikke i ett sekund i tvil om hva jeg skulle velge. Og slik fikk jeg en ny og helt moderne, og en supergod autopilot under absolutt alle sjø- og kjøreforhold. Hvilke gavepakke!

På videoen ovenfor kan man se hvordan båten så ut da jeg kjøpte den, før jeg la teakdørk og monterte mahognirattet som jeg har nå. 

Sjøsprøyt

Når man ferdes på sjøen, må man alltid være forberedt på at det periodevis kan blåse opp ganske friskt. Da er det godt å ha en god og trygg båt  – slik Nord West 740 er – med godt varme- og defrosteranlegg, og ikke minst: Med gode vinduspussere slik som her. Da denne videoen ble tatt, var det så sent på våren som 26. april i 2013. Selv om det ikke regnet, var det virkelig behov for gode vinduspussere på grunn av sjøsprøyten.

 

 

Min første tur med norskbygde AL320 i Larsmo og Jakobstad skjærgård sommeren 2019

Tilbake til: «Feriestedet vårt i Eugmo i Finland»

Min første båttur med AL320 etter at jeg tok den med til Finland, og etter forsterkinga av hekken sommeren 2019

Min først båttur etter at jeg hadde sjøsatt AL320’en, startet fra vår hjemmehavnhvor båten normalt ligger oppankret, om den da ikke er i bruk. Fra hytta godt under en kilometer dit.

Hjemmehavna vår er idyllisk. og vender mot syd. Men nå er det tid for å teste vår AL 320, etter at jeg hadde forsterket hekken.

Fortsett å lese «Min første tur med norskbygde AL320 i Larsmo og Jakobstad skjærgård sommeren 2019»

Avtalt båttest av norske AL320 mot finske Terhi Absia 405 måtte utsettes til sommeren 2020

Tilbake til: «Feriestedet vårt i Eugmo i Finland»

Planlagt ny testtur med barnebarna sommeren 2019 – denne gang ikke på Loppa-havet, men i Larsmo skjærgård i Finland. Men til barnebarnas store skuffelse: Hekken på AL320 hadde fått sprikker, og måtte derfor “på slippen” for fiksing.

Når barnebarna våre er på ferie med sine familier på feriestedet vårt et par uker hver sommer, er det båtturer i Larsmos megevakre skjærgård som er høydepunktet for ferien, i alle fall for noen av dem. Sist sommer skulle vi sjøsette begge båtene, og guttenes drøm var å kappkjøre for å se hvilke båt som gikk fortest. Første testtur ble utført allerede i mai, og da var det Daniel som dro båten med vår firehjuls gressklipper.

 

Slik dere ser, gikk denne testturen helt perfekt. Men den dagen vi skulle sjøsette fartøyet, oppdaget vi at det nå var to synlige sprekker på begge sider av aluminiumsplata som motoren er festet til.

Her ser vi begge testbåtene oppstilt på parkeringsplassen for siste kontrollsjekk, like før testkjøringa skulle være. Det var under denne sjekken at sprekkene i hekken på AL320 ble konstatert å være store til at testen kunne utføres.

 

Så dermed måtte barnebarna våre reise hjem til Alta sommeren 2019, uten å få ha fått utført båttesten slik de hadde planlagt.

Så dermed må testen utsettes til neste sommer, noe vi alle ser fram til med store forventninger. Det gleder vi oss alle til! 

 

 

Seks egne båter i løpet av ca. 50 år. Den siste, en Nord West 740, liker jeg best

Tilbake til hovedsiden: «Båten vår – en Nord West 740» 

Jeg har jeg vært interessert i båter helt fra jeg var helt ung, i alle fall fra 14-15 års alderen. Kanskje er dette genetisk, siden min far var fisker da han var ung, og kom fra Kvalsund-området, omgitt med sjø på alle sider.

Denne båten, en Nord West 740, ble mitt beste båtkjøp. En båt som jeg sannsynligvis ikke blir å bytte ut.

Fortsett å lese «Seks egne båter i løpet av ca. 50 år. Den siste, en Nord West 740, liker jeg best»

Demontering og rensing av intercooleren på vår Nord West 740

Tilbake til hovedsiden: “Båten vår – en Nord West 740” 

For at jeg skulle være på den sikre siden på jakten min etter årsaken til olje- eller dieselfilmen som ofte var synlig i sjøen rundt båten , bestemte jeg meg for å demontere intercooleren (luftkjøleren), splitte den og rensen den innvendig med egnet rensemiddel. 

Begge bildene ovenfor viser intercooleren, sett fra siden og sett ovenfra.

Fortsett å lese «Demontering og rensing av intercooleren på vår Nord West 740»

Trykktesting og overhaling av dyser i Nord West 740

Tilbake til hovedsiden: “Båten vår – en Nord West 740” 

Sjekking av dieseldyser og overhaling av to dyser
Så bestemte jeg meg for å begynne med dieseldysene om de var i orden eller slitte slik at uforstøvet diesel skulle ha kommet inn i forbrenninga, og dermed forårsaket filmen på sjøen.  Jeg demonterte dysene og tok dem med til Rep & Vedlikehold for trykktest dem. To var helt i orden, mens to måtte sendes til et maritimt dieselverksted for å få byttet dysespissene og få justert dem til riktig åpningstrykk på 190 bar. Det tok sin tid før jeg fikk sendt dysene, og ennå lengere før jeg fikk dem i retur.

Slik ser dysene ut på vår Yanmar 4JH2-DTE

Fortsett å lese «Trykktesting og overhaling av dyser i Nord West 740»

Diesel- eller oljelekkasje som var svært vanskelig å lokalisere

Tilbake til hovedsiden: “Båten vår – en Nord West 740” 

Motoren i vår Nord West 740, en Yanmar 4JH2-DTE, hadde gått bare ca. 650 gangtimer da vi kjøpte båten i 2010. I dag har den gått ca. det dobbelte, noe som er lite for en Yanmar båtmotor. For et par år siden begynte jeg å oppdage litt olje- eller dieselfilm i vannet når jeg lenset båten.

Det var ikke noe vakkert syn, og slettes ikke noe å være stolt av. Så derfor gjorde jeg alt for å finne ut av årsaken til forurensninga. Og det gjorde jeg også til slutt. Heldigvis!

Fortsett å lese «Diesel- eller oljelekkasje som var svært vanskelig å lokalisere»

Oppgradering av vår Nord West 740 gjorde susen

Tilbake til hovedsiden: «Båten vår – en Nord West 740» 

Litt generelt om oppgraderingen av båten
Etter hvert har jeg ettermontert en god del nytt utstyr i vår Nord West 740, bl.a. Eberspächer D4 på 4kW med 6  utblåsningsdyser, helt ny komplett Sleipner hydraulisk styring, Raymarine EV-200 autopilot, en eldre Raymarine radar og Standard Horizon VHF m/AIS. Dessuten monterte jeg inn ny Simrad NSS Evo2 med hele tre ekkoloddsvingere og Navionic kart, samt fornyet min bærbare PC med TIKI Navigator.

Her kan man se litt av utstyret.

Fortsett å lese «Oppgradering av vår Nord West 740 gjorde susen»

Ny teakdørk fra A-Å. Gammel Nord West 740 blir nesten som ny.

Tilbake til hovedsiden: «Båten vår – en Nord West 740» 

Ny utvendig teakdørk gjorde susen
Utvendig i cockpiten var dørken veldig slitt, med synlige spor etter 27-28 års bruk. Førsteinntrykket av båten var derfor slettes ikke helt topp. Derfor trengte dørken absolutt totalfornying, og jeg angrer slettes ikke på at jeg gikk i gang med dette prosjektet.

Slik ble teakdørken seende ut da den ble ferdig for fem år siden. Og fortsatt er den nesten like vakker.

Fortsett å lese «Ny teakdørk fra A-Å. Gammel Nord West 740 blir nesten som ny.»

Første båttur med vår nyinnkjøpte Nord West 740

Tilbake til hovedsiden: «Båten vår – en Nord West 740» 

Båten ble kjøpt ytterst på Frøya, på samme øy som Hitra ligger,  i Sør-Trøndelag. Jeg hadde lest en del om båttypen Nord West 740, og hadde fått inntrykk av at dette var en “traust” liten halvplaner, en såkalt Vestlandsbåt.

Slik bildet ovenfor viser til høyre, er Nord West 740 en typisk halvplaner med de fordeler og ulemper som denne skrogformen innebærer. Men for de som ikke har det så travelt, er båten både trygg og rimelig å kjøre. Ingen uventede overraskelser, selv i urolig sjø.

Fortsett å lese «Første båttur med vår nyinnkjøpte Nord West 740»