Hør andakt: Kast ikke bort deres frimodighet, som har stor lønn!

Diakoniutvalget i ELM arrangerer faste formiddagstreff i Elvebakken kirke to ganger i måneden, annenhver torsdag. Selv om dette er særlig beregnet for pensjonister og eldre, er selvsagt alle hjertelig velkommen dit. Vi er sammen i to timer til hyggelige samtaler, til bønn og forbønn og til en felles lunch. Dette er et samvær vi alle setter stor pris på, og venter bare på neste gang vi skal få møtes. Det som de eldre – som i stor grad er isolert hjemme pga koronasituasjonen – setter særlig stor pris på, at å få møte andre kristne og å få muligheten til å samtale om “veien og vandringen” som en kristen, samt å få høre Guds Ord forkynt.

Siden jeg er den eneste av predikantene i ELM som ikke lenger er ute i arbeidslivet, har det derfor blitt min lott å ta meg av andaktene. Men det synes jeg bare er hyggelig!

Førstkommende søndag er det 2. søndag i advent. Mange av adventstekstene taler om viktigheten av å våke i troen, slik at vi som kristne skal  være våkne når Jesus kommer tilbake for å hente de som er beredt til det himmelske bryllupet. En av tekstene for kommende søndag, er fra Heb 10:35-38, og det var den teksten jeg hadde andakt over. 

Tekst: 

“Og dere fant dere med glede i at eiendelene deres ble røvet fra dere, for dere visste at dere hadde en bedre eiendom, som varer ved. Kast derfor ikke bort deres frimodighet, som har stor lønn! For dere trenger til tålmodighet, for at dere kan oppnå det som er lovt, etter at dere har gjort Guds vilje.

For ennå er det bare en ganske liten stund igjen, så kommer han som komme skal, og han skal ikke dryge. For ennå er det bare en ganske liten stund igjen, så kommer han som komme skal, og han skal ikke dryge. Men den rettferdige av tro, skal leve”,  Heb 10:34b-38a.


 

Samisk, norsk, kvensk eller finsk?

Sterk fornorskningspolitikk frarøvet barn og unge deres samiske og kvenske identitet

Da mine foreldre vokste opp, opplevde de en rimelig intensiv fornorskningspolitikk, særlig knyttet til sin skolegang. Dette gjaldt særlig min far, Riktor Baardsen, som vokste opp på 1920-1930 tallet i Klubben i Kvalsund. Det var et lite veiløst samfunn, hvor samisk språk og kultur var det dominerende, selv om ikke alle var etniske samer.

Den uavbrutte nådestrøm til alle som tror ordet om syndenes forlatelse

 
For den læstadianske vekkelse må man vel kunne si at forkynnelse av syndenes forlatelse har blitt det mest framtredende kjennetegnet for hele vekkelsen, uavhengig av hvilke retning det gjelder. Slik har det faktisk vært helt fra 1853-1854.
 
Det var da bl.a. Johan Raattamaa, Erkki Antti (Erik Anders Andersson, 1814-1900) og noen de kvinnelige medhjelperne i misjonsskolen tok friheten til å forkynne det frigjørende evangelium personlig til mennesker som i lang tid hadde vært tynget og fordømt av loven,  og som alt var blitt så mørkt og håpløst for siden deres syndebyrde trykket dem så tungt. 
 
 

Syndenes forlatelse som en uavbrutt nådestrøm – Læstadianismen

Hva lærte Johan Raattamaa og de første predikantene i læstadianismen om Guds tilgivelse som en kontinuerlig strøm?

Utdrag fra predikant Junnu/Juhani Rautios tale 6.2.1916 holdt i Lannavaara
Oversatt av Henry Baardsen, Alta

Syndenes forlatelse skjer ikke kun når vi får høre det forkynt personlig, men som en uavbrutt nådens strøm fra Guds hjerte.

På grunn av Jesu blodige død, strømmer det fra Guds hjerte en kontinuerlig tilgivelse til alle som angrer (sine synder) og som tror.

På samme måte er det også når det gjelder Guds dom,  Guds rettferdighet og Guds straff.

Bønnens plass i læstadianismen i Norge – før og Nå

Bønnens viktighet i 1800-tallets læstadianisme

Bønnens plass i menighetssamlingene innen den læstadianske vekkelse i Norge, særlig i etterkrigstiden, har ikke fått den samme plass som tradisjonen var på 1800-tallet i læstadianismens begynnelse, så langt jeg har kunnet lese fra vekkelsens historie. Læstadius, Raattamaa, Antin Pieti og flere andre av vekkelsens lederen oppmuntret ofte de kristne til å be til Gud, uten å bli trett – noe de hadde lært av Jesus og av apostlene.

Fortsett å lese «Bønnens plass i læstadianismen i Norge – før og Nå»

Aatu Laitinens skriv om viktigheten av åndelig fornyelse

Kilde: “Vuosisata elämänliikettä Tornionlaaksolaaksossa”, av Kaarlo Airas, utgitt 1941
Oversatt av: Henry Baardsen, Alta

I sitt tidsskrift “Sanomia Siionista” år 1898 s. 55, skriver prost Aatu Laitinen om viktigheten av å våkne opp av den åndelige søvnen, bl.a.:

“Det er mange som i disse tider har fått oppleve en from oppvekkelse. Dette gjelder både slike som har levd i vantroen, men også av de som allerede har vært bekjennende troende, men som i sitt indre har falt på grunn av sorgløshet, på grunn av at de har forsømt bønnen, men også på grunn av uårvåkenhet.

“Loviskhet” og Matt 25:1-13

I Matt 25:1-13 forteller Jesus en lignelse om ti jomfruer. Lignelsen er et bilde på kristne og på menigheten. De var invitert til en bryllupsfest, og alle de ti håpet virkelig på å få delta i bryllupsfesten. Når Bibelen taler om bryllup og om at vi alle er invitert dit, brukes bryllupsfesten som et bilde på himmelen. Fem av jomfruene var kloke og fem var uforstandige. Alle ti hadde sine egne lamper, noe som i Bibelen ofte blir symbolisert med Guds Ord.

Hvordan kan vi kristne lett bli til uforstandige jomfruer?

Tekst: Matt 25:1-13

Vær da også dere rede! 

Lignelsen som Jesus fortalte i ovennevnte tekst, er en alvorlig påminnelse til oss alle kristne om hvor viktig det er å våke i troen, slik at vi skal kunne være rede når Jesus kommer for å hente sine egne hjem til det himmelske bryllupet, slik Jesus sier i vers 13: “Våk derfor! For dere kjenner verken dagen eller timen* for Menneskesønnens komme”

Er vi som kristne salt og lys, eller inngår vi kompromisser?

I dag 7.11.2021 talte jeg i gudstjenesten i Masi kirke over dagens prekentekst fra Matt 5:13-16 om hvordan vi som kristne er satt som jordens salt og verdens lys.

Kautokeino-vekkelsen på 1850-tallet og dens mange sekteriske trekk

Stoffet samlet og skrevet av Henry Baardsen, Alta

At Kautokeino-vekkelsen ikke var en del av læstadianismen, er noe Lars Levi Læstadius selv gav uttrykk for bl.a. i sitt skriv “Nogen ord til selvforsvar” (Brune 1927) og i sin kommunikasjon med kirkelige og andre offentlige myndigheter i Sverige og Norge.

Ny prest sendes til Kautokeino høsten 1851 for å roe ned gemyttene blant “de vakte”

Forrige gang en biskop sendte en prest til Kautokeino for å roe ned gemyttene i forbindelse med en lokal vekkelse, var i 1774. Det var da presten Olav Hjort ble sendt dit, men uten å lykkes. På den tiden var det en vekkelse der som senere ble kalt “Roper-vekkelsen”, eller  “Čuorvut-vekkelsen” som den også ble kalt. Også da var det snakk om en ekstrem og fanatisk vekkelse. Olav Hjort var absolutt ingen “samenes venn”. Det samiske språket ønsket han å bytte ut med landets nasjonale språk, som på den tiden var dansk-norsk. Når han kom over bøker på samisk, konfiskerte han dem.

Biskopen sendte prest Olav Hjort til Kautokeino i 1774 for å slå ned en uønsket lokal vekkelse

Året 1770 kom det til Kautokeino en gren av den meget spesielle gammelpietistiske vekkelse som vekkelsespredikant og prest Nils Wiklund og sogneprest Isac Grape prøve å starte i Övertorneå og i Nord-Sverige. Men den ble aktiv bare ca. et tiår på svensk side.

Det var via handelsveiene og markedsplassene denne vekkelse spredde seg.

“Kautokeino-vekkelsen” på 1850-tallet var ikke en gren av læstadianismen, men hadde sine røtter fra 1770-tallet

Stoffet samlet og skrevet av Henry Baardsen, Alta

Kautokeino-vekkelsen hadde fellestrekk med læstadianismen

Visse trekk i Čuorvut-vekkelsen eller i “roper-vekkelsen” i Kautokeino kunne påminne om noe av det som senere forekom innen læstadianismen, men i mye sterkere grad. De hadde sine kraftige rørelser og var ofte i ekstase, noen ganger kunne de bli helt borte.

Ekstrem gammelpietistisk “roper”-vekkelse i Kautokeino på 1770-tallet

Stoffet samlet og skrevet av Henry Baardsen, Alta

På 1770-tallet oppstod det en helt spesiell vekkelse i Kautokeino-området som hadde røtter i pietismen, og med vekkelsespredikant og prest Nils Wiklund og sogneprest Isak Grape fra Övrerorneå som mulige “grunnleggere”. Den spredde seg i Tornedalen, mot Gällevare og Enontekiö, men kanskje særlig til Kautokeino-området. Der fikk predikantene tilnavnet “roperne”, på samisk Čuorvut.

Tale bots- og bededagen 2021 i Masi kirke

I dag, 31. oktober 2021,  hadde jeg anledning å besøke Masi i forbindelse med Norges Samemisjonens høststevne. Det er kanskje nærmere 30 år siden første gangen jeg talte i Masi, da var jeg der sammen med avdøde predikant Kåre Suhr. Flere av de som jeg ble kjent med for flere tiår siden, var også nå i kirka for å høre Guds Ord forkynt.

For meg er det alltid en glede å få møte gamle kjente både fra Masi og fra andre indre strøk, og å merke hvor takknemlige de er for å få høre evangeliet – en Guds kraft til frelse for hver den som tror. 

 


 

Litt om Kautokeinos eldre kirkehistorie

I utgangspunktet tenkte jeg å finne ut om det var noen forbindelseslinjer mellom Læstadius og læstadianismen i Karesuando og tragedien som skjedde under Kautokeinoopprøret i 1852. Fra før av var jeg kjent med at både svenske og norske kirkemyndigheter så en mulig sammenheng her. Dessuten var jeg klar over at russiske myndigheter fulgte spent med på situasjonen både rundt det som var i ferd med å skje i Kautokeino spesielt og i læstadianismen generelt, både før, under og i tiden etter at denne tragedien skjedde.

Luthers lære om gjenfødelsen

Kilde: “Voiko Raamattuun luottaa?”, av Uuras Saarnivaara
Oversatt fra finsk: Henry Baardsen, Alta

 Luther lære om hvordan gjenfødelsen skjer:

“… gjenfødelsen, som gjør oss til Guds barn, … skjer i hjertet … ved evangeliets Ord. Dette Ord viser for hjertet både Guds vrede i ham og virker syndserkjennelse og anger. Men Ordet viser også på Guds nåde i Kristus, det trøster hjertet, og virker slik at hjertet finner fred med Gud

Dette Ord inneholder den Hellige Ånds kraft, og det er denne Ånd som tenner og vekker hjertet, slik at det får en sann gudsfrykt, sann tillit til Guds nåde og til den trøst Gud vil gi. Dessuten får man frimodighet til å påkalle Herren…

Luther: Rettferdiggjørelse og tilregnet rettferdighet

Kilde: Frelse, rettferdiggjørelse og helliggjørelse ifølge Luther, av Uuras Saarnivaara
Oversatt fra finsk av: Henry Baardsen, Alta

Kristi rettferdighet blir tilregnet oss

Martin Luther:

Kristus er din rettferdighet. Han ble til en forbannelse for deg, for at du skal kunne bli fri fra lovens forbannelse” [WA 40, I, 672, 33, Gal 4:27].

“Vår ære er at vi er viss på at vår rettferdighet er guddommelig, siden Gud ikke tilregner synd. Vår rettferdighet er ikke noe annet enn en gudommelig tilregning [WA 31, II, 439, 35, Luennot Jesajasta, 35:11, 1527-30].

Fortsett å lese «Luther: Rettferdiggjørelse og tilregnet rettferdighet»

Reformasjonens fjerde prinsipp: “Skriften alene”

Luther bygde sin reformasjon på fem viktige bibelske utsagn. De fem prinsippene var: 1. “Ved tro alene”, 2. “Ved nåden alene”, 3. “I Kristus alene”, 4. “Skriften alene” og 5. “All ære tilhører Gud alene”. 

Læstadius og Luther hadde samme lære om angeren, omvendelsen og nøkkelmakten

Kilde: Lestadiolainen herätysliike, av Martti E. Miettinen
Oversatt fra finsk av: Henry Baardsen, Alta

Lite utdrag av boka “Den læstadianske vekkelse”

Når det gjelder læra om nøkkelmakten, begrunner Læstadius hele sin lære på Luther og på  Bekjennelsesskriftene. Hans moderate og nøkterne syn kommer helt tydelig fram av følgende utdrag (fra en preken på den 19. søndag i trefoldighet):

Fortsett å lese «Læstadius og Luther hadde samme lære om angeren, omvendelsen og nøkkelmakten»

Luther tror ordet om syndenes forlatelse, forkynt av en gammel munk

Kilde: Utdrag fra artikkel av historiker Seppo Leivo
Opprinnelig kilde: Professor i teologi J. H. Merle D’Aubigné. Om Luthers ungdom og omvendelse i verket Reformasjonen historie.  Se mer info nedenfor.
Oversatt av: Henry Baardsen, Alta

Luther som en ung munk i Augustinerklosteret

Da den unge Martin Luther begynte i augustinerklosteret i Erfurt, åpnet en helt ny verden seg for han.

Læstadius som teolog

Vis innlegg

Kilde: Foredrag i STI av Jouko Talonen, et utdrag om Læstadius’ teologi
Oversatt fra finsk av: Henry Baardsen Alta

Læstadius, en pietistisk teolog

Det er helt tydelig at Læstadius var en pietistisk teolog. Det som gir en viss  bakgrunn for å forstå hans teologi, er å kjenne litt til “leserbevegelsens” folkefromhet og hans egen oppdagelsesbakgrunn. Men sett fra en annen side kan man i en viss grad – gjennom hans måte å tenke på – oppdage påvirkning av luthersk renlærighet som han fikk under sitt studieopphold i Uppsala.

Patriarkenes åndelige arv til sine etterkommere – og også til oss

Betegnelsen patriark kommer fra gresk, og betyr “først blant fedre“, “ledende fedre” eller “stamfedre“. Abraham var den aller første som mottok et helt spesielt kall av Gud. Han regnes for å være den første av patriarkene. Den som kom etter han, var hans sønn Isak. Jakob, sønn av Isak, regnes som den tredje av patriarkene som er omtalt i Bibelen.

Troens far Abraham viderefører gudstroen og Guds løfter til Isak, Jakob og Josef – og til oss

Abraham var Josefs oldefar. Samtidig var han vår felles troens far . Jesus sier selv om Abraham i Joh 8:56: “Deres far Abraham frydet seg over å se Min dag, og han så den og gledet seg.”

Jesu Kristi dag begynte ikke da han ble født av jomfru Maria. Jesus er nemlig fra evighet av.

Patriarken Jakob valgte Guds vei og ble velsignet, mens hans bror Esau vendte Gud ryggen

Jakob regnes som den tredje av patriarkene i Bibelen. Han var tvillingbror med Esau, og deres foreldre var Rebekka og Isak, Abrahams sønn. Alle disse tre var på en helt spesiell måte utvalgte av Gud. Abraham, Jakobs bestefar, mottok en helt spesiell velsignelse av Gud, som i ettertid har blitt kalt Abrahamsvelsignelsen.

Var det riktig av Jakob å “lure” førstefødselsretten og velsignelsen fra Esau?

Når vi leser og hører forkynt om patriarken Jakob, er det kanskje mest vanlig at han omtales som en som med list og med svik lurte sin bror Esau for både førstefødselsretten og for farens velsignelse. Andre igjen lærer at dette ikke stemmer, men at denne påstanden skyldes feil tolkning av Bibelen, og at alt det som skjedde allerede var bestemt av Gud. Nei, sier de: Jakob var et bilde på en “barndomskristen”, så denne kritikken mot han er feilaktig. Men hva lærer egentlig Bibelen?

Ekteskapet som Guds skaperordning har særlig trange kår i vår tid

De to skal være ett

Kirkeårets tekster for 10. oktober 2021 har fokus på ekteskapet som en analogi til forholdet mellom Kristus og menigheten. Teksten fra 1Mos 2 forteller om da Gud skapte en medhjelp til Adam. Også hun ble skapt i den treenige Guds bilde for at også hun og hennes mann Adam i ekteskapet skulle leve og være knyttet sammen i en sterk og levende relasjon med hverandre, inntil døden skilte dem fra hverandre.

Predikant Kåre Suhrs bekjennelse i korthet

Elvebakken 4.1.1986

Til N.N

Har mottatt ditt brev med spørsmål om Alta læstadianerne og hva de står for. 

For det første gjør jeg oppmerksom på at benevnelsen (Altaretningen) er forholdsvis ny etter at tyngden av vår fraksjon i Norge hovedsakelig er i Alta. Vi hører egentlig til Gammellestadianerne, men etter en splittelse i Finland i 1934 blev vi kalt av andre for de småførstefødte. Jeg skal i korthet prøve å svare på dine spørsmål.