Så tidlig som i 1980 bygde vi vår enebolig på Kronstadbakken 12 i Alta. Mesteparten av bygningsmaterialene ble innkjøpt i Finland. På den tiden var det vanlig i Finland å benytte fasadetegel på utvendige vegger i stedet for utvendig panel. I byggesøknaden søkte vi derfor tillatelse til det, og fikk innvilget det med bygningssjef Kranes underskrift. Etter at huset var ferdig og fasadetegelen var murt, får vi et brev underskrevet av selveste bygningssjefen om at bruk av tegel ikke kom til å bli godkjent, siden slikt ikke tillatt. Det jeg gjorde, var å ta med innvilgelsen av byggesøknaden underskrevet av bygningssjef Krane, og så ba jeg om et møte med han. Vel, sier han, det var ved en feiltakelse han underskrev søknaden. Den lå i en stor bunke med søknader om byggetillatelse fra Kaiskuri-området.
‘
Slik ble huset seende ut, selv om bygningssjefen ikke var fornøyd med resultatet. Og fortsatt er husfasadene som de var for 44 år siden da huset var nytt.
Tid for rehabilitering av utvendig trappenedgang
Noe vi ikke har vært fornøyd med, er utvendig trappenedgang til underetasjen. Alltid når vi har foretatt fornying, har den blitt nedprioritert. Men på forsommeren da vi så på en utstilling på Fargerike, fant vi flisene vi ønsket og kjøpte inn det vi trengte. For tre uker siden gikk jeg i gang. En lastebil hadde kjørt for nær muren, slik at muren sprakk og veggen ble trykket inn. Så det var det første som måtte fikses.
 |
 |
Slik bildet ovenfor til venstre viser, sprakk hele muren ovenfra og ned pga. trykket fra lastebilen. Først meislet jeg en dyp v-fuge både på innsiden og utsiden av muren, boret inn armeringsjern, forskalte og støpte på nytt. Dersom jeg hadde armert muren, hadde skaden neppe blitt så stor som den ble.
Bildet ovenfor viser at det tydelig virkelig var behov for fornyelse av kjellernedgang. På tross av at den er plassert ved husets hovedinngang, påminte den mer om husets «bakgård».
Avretting av veggen og klargjøring for fliselegging
Flisene vi kjøpte, var 60×60. Legging av så store fliser forutsetter at veggene er både bene og loddrette. Siden kjellernedgangen var trykket inn, var den heller ikke helt snorben, og dermed ikke klar for fliselegging. Og da ble spørsmålet: Hvordan skal dette ordnes uten å leie inn fagfolk? Mitt første forslag var å lage en lettvegg av impregnert materiale, kle den med gipsplater for så å legge flisene på dem. Men nei, sa en av «ekspertene» i et av byggevarehusene i Alta-vest: Det blir ikke godt nok. Selv impregnert treverk vil etter hvert råtne når det er utsatt for slike uteforhold». Og så ga han meg grundig opplæring i hvilke materialer jeg heller skulle kjøpe inn og hvordan prosedyren skulle utføres. Og en slik erfaren bygningsarbeider og anleggsleder med 60 års relevant praksis valgte jeg å stole på.
Etter at XPS-platene var stablet på plass slik de skulle være, måtte jeg bygge et foreløpig bindingsverk for å sikre at underlaget for flisene skulle bli på en rett linje og samtidig loddrett. For å lime platene til betongen, primet jeg først betongen. Deretter boret jeg ca. 10 mm hull i platene ca. 20 cm. mellom hvert hull. Så skummet jeg monteringsskum mellom platene og betongen, slik at platene skulle limes fast.
På bildet ovenfor til høyre kan man se sluttresultatet. Man ser dessuten at jeg har limt spesialplate på toppen av muren, men før det la jeg mansjettbånd over hjørnene og påførte våtroms smøremembran. Dermed er det ingen fare at regnvann skal kunne trenge inn i isolasjonen og forårsake frostsprengning. Så primet jeg alle flatene slik at fliselimet helt sikkert skal få god vedheft.
Selve fliseleggingen
Slik bildene viser, er flisene forholdsvis store, 60×60. Dette krever at veggene må være helt i lodd. Jeg ble anbefalt å legge kun 2 mm fugeåpning, noe som gjør fliseleggingen ennå mer krevende. Siden toppen av øverste flise måtte bli helt vannrett og både den og nest øverste flise skulle ha full høyde, var det kun den nederste flisens som skulles kappes nede ved gulvet. Det var derfor helt avgjørende å få topp nederste fliserad nøyaktig i rett høyde. Ellers ville jeg fått problemer med den øverste flisen. Dersom dette ikke hadde lyktes, ville jeg måtte kappe øverste flise, og det ville ikke ha blitt pent. Men ved å følge en god gammel regel om å måle flere ganger, lyktes jeg veldig bra til å være en amatør. Dog har jeg lagt fliser mange ganger tidligere. Men denne gangen var det mer krevende siden flisene var store og tunge, og jeg var helt alene.
Ytterlig en sak som kompliserte fliseleggingen så sent på høsten, var at det har regnet en god del, og dessuten vært kuldegrader flere netter og delvis på morgenen og på kvelden. Og da går det som kjent ikke å legge fliser for da får man ikke fliselimet til å tørke. Først bygde jeg kjellerinngangen med en presenning. Men når det ble frost, var det ikke nok til å klare å holde varmen med en 3 KW varmevifte. Løsningen ble da å bygge inn kjellernedgangen med 5 cm isoporplater, og dette var nok for å holde god arbeidstemperatur slik at jobben lykkes. Men alt slikt tar litt tid, samtidig som det kostet noen kroner. Men bra ble det. For nå er verken regn, snø eller litt kulde noe hinder for å få fullført største delen av prosjektet.
Fliselegging av kjellertrappa utsatt til mai 2025 på grunn av frost
|
 |
Slik bildet ovenfor til venstre viser, fikk jeg fliselagt veggene bare delvis høsten 2024. Da kulden kom, fikk jeg ikke høy nok temperatur til å kunne fullføre fliseleggingen. Første prosjekt i mai 2025 var å skjære er 30×30 cm. hull i betonggulvet hvor sluk og det selvkonstruerte sandfang-arrangementetskulle plasseres. Bildet ovenfor til høyre viser det rektangulære hulle jeg lagde ved bruk av en stor vinkelsliper og en Hilti. Deretter gravde jeg et 80-90 cm. dypt hull, og fjernet ca. 100 liter grusmasser. Selv om det er grov og selvdrenerende morenemasse der huset vår står, valgte jeg å bytte ut grusmassen med Lecakuler beregnet for drenering. Disse kan absorbere mye vann, slik at vannet som renner ned under store regnskyll renner ned gjennom slukristen.
 |
 |
For å lede regn- og tilsigsvannet ned, benyttet jeg et 110 mm. drensrør. Men først måtte sluk- og sandfallkonstruksjonen lages. Og det hadde jeg en plan for. Jeg kjøpte meg to plastbøtter, den ene større enn den andre. Så tok jeg 110 mm hull i bunnen av begge bøttene, tredde drensrøret gjennom begge hullene og armerte godt mellom bøttene.
 |
 |
Deretter støpte jeg veggene slik at betongen kom både under og mellom begge bøttene. Og helt mot sentrum fikk jeg et romslig og godt sandfang hvor løv og annet som ikke skal ned i grunnen, samles, og kan fjernes ved behov.
 |
 |
Ovenfor til høyre vises den gamle og kasserte kleskorgen som jeg lagde 110 mm hull i bunnen på og tilpasset. Deretter ble den senket ned i det rektangulære hullet jeg hadde laget i betonggulvet i kjellernedgangen, og det orange drensrøret ble tredd gjennom hullet i kleskorgen og ned på grusen nede i gropa.
 |
 |
Det neste som måtte gjøres, var å gylle de drenerende Lecakulene og komprimere dem godt på utsiden av kleskorgen og mellom kleskorgen at det 110 mm store drensrøret, slik at jeg var sikker på at det ikke ble noen luftlommer. Og først etter det kunne jeg støpe fast det hele, og avrette gulvet slik at det ble god fall til sluket fra alle sider. For å få det til, måtte jeg lage forhøyningslister ytterst. Ovenfor til høyre er sluket og gulvet støpt fast, og avrettet sluk det skulle være.
 |
 |
Siden golvflisene var store, 60 x 60 cm, var jeg klar over at det var helt umulig å lykkes med å legge dem med fall til sluket. Løsningen ble å få Alta Steinsliperi til å skjære flisene diagonalt fra hjørne til hjørne, og for senere å tilpasse dem til gulvet. Siden jeg kun hadde et forsøk, måtte dette planlegges og forberedes godt. Av den grunn lagde jeg maler av trefiner, noe som viste seg nyttig. Men alt går, når man bare planlegger godt, tar det med ro, og ikke gjør noe før man er 100 % sikker på at det man gjør, er rett. Sluttresultatet kan man se på bildet ovenfor til høyre. Neste trinn i prosjektet var å fliselegge trappa, både inntrinnene og opptrinnene.
 |
 |
Selv om sluttresultatet ser meget bra ut med tanke på at en amatør har utført hele prosjektet, var fliseleggingen av trappa på mange måter det mest krevende, selv om man ikke skulle tro det. Årsaken var, at da jeg støpte trappa vor 45 år siden, tenkte jeg absolutte ikke på fliselegging, noe som krever stor nøyaktighet. Men alt i alt ble sluttresultater fullt ut godkjent, siden det stort sett er jeg som legger merke til svakhetene. Men prosjektet var ikke fullført før alt var fullført. Det neste var å støpe fundament for flisene øverst på trappa, ved nedgangen til kjelleren.
 |
 |
Slik bildet til venstre viser, var den opprinnelige platten for stor til flisene, og måtte derfor tilpasses og kuttes med vinkelsliper. Samtidig med fliseleggingen la jeg inn pyntelister som ble gjæret i 45 grader alle hjørnene.
 |
 |
Nå er jobben nesten fullført, men ikke helt. For at det ikke skal renne vann inn i kjelleren om sluket skulle gå tett eller når man spyler trappa med høytrykksspyler, valgte jeg å støpe en forhøyning ved inngangsdøra til kjelleren, og å fliselegge den. Dessuten limte jeg fast en 60×60 mm pyntelist, slik bildet under til høyre viser, etter at jeg først primet og sprøytelakkerte den med en farge som passet.
 |
 |
Slik man kan se på bildet ovenfor til venstre, er det fliselagt også innenfor kjellertrappa. Det gjorde jeg for noen år siden. Dessuten har jeg fliselagt både gulv og vegger i vaskerommet nede, og gulvene i badstua og et annet rom. Ytterlig har jeg fliselagt både gulv og vegger i badet i 1. etasje, og WC-rommet i nedre etasje står for tur. Ytterlig har jeg fliselagt en god del i feriehuset vårt i Finland, slik at fliseleggingen i trappa ikke var første gang for mitt vedkommende.
 |
 |
Men før det ble ferie på oss sommeren 2025, ble taket renset og sprøytelakkert, og det samme ble også gjort med grunnmuren. Men da fikk jeg hovedsakelig være hjelpegutt og tilskuer.
 |
 |
Slikt skjer nødvendigvis ikke så mange ganger livet, skulle jeg tro, om man ikke er veldig heldig. Men det prosjektet får jeg eventuelt skrive om fra en annen gang.
Alta 30.09.2025
Henry Baardsen