Kristi pre-eksistens  – Han var til fra evighet av

I teksten vår, sier Paulus at Jesus “var i Guds skikkelse“. Det betyr først og fremst det som Jesus selv sier: “Jeg og Faderen er ett” (Joh 10:30). Og samtidig var Faderen og den Hellige Ånd ett, på samme måte som Jesus og den Hellige Ånd  også var ett. Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd er en og samme enhet, de representerer alle den treenige Gud. Alle disse tre er fra evighet, de har alltid eksistert. Det som menes med Kristi pre-eksistens, er at han var til allerede før himmel og jord ble skapt (Ord 8; Joh 1:2; 1Joh 1:2; ; Kol 1:16; Heb 1:2). Og samtidig vandret han også sammen med Guds folk i hele GT, slik bl.a. Paulus uttrykker det:

  • “De åt alle den samme åndelige mat, og de drakk alle den samme åndelige drikk. For de drakk av den åndelige klippen som fulgte dem, og klippen var Kristus“,  1Kor 10:4. 

Altså er Kristus Gud. Han er samtidig også avglansen av Guds herlighet og avbildet av hans vesen (Hebr 1:3). 

For vår fornuft er det helt umulig å kunne fatte hva dette innebærer. Og vi klarer slettes ikke å forstå Guds treenighet, Men Gud kan åpenbare oss litt av det ved sin Ånd, slik Paulus uttrykker det:

  • “Men for oss har Gud åpenbart det ved sin Ånd. For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud”, 1Kor 2:10.

Dessuten leser vi i vers 6  at Kristus var Gud lik. I Jesu samtale med Filip, sier han: “Den som har sett meg, har sett Faderen” (Joh 14:9). Og også ved et annet tilfelle, ropte  Jesus og sa:

  • “Den som tror på meg, tror ikke på meg, men på ham som har sendt meg. Og den som ser meg, ser ham som har sendt meg“, Joh 12:45.

Og til sist ennå et bibelvers som bekrefter Kristi pre-eksistens: Da Gud skulle skape himmel og jord, sier han: “La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse” (1Mos 1:26). Og at den personen som Gud her sikter til var Kristus, bekreftes av Heb. 1:2; Rom 11:36; Kol 1:16 med flere).

 


 

Palulus’ hymne, der han lovpriser Kristus

Tekst, Fil 2:5-11:

  • “La dette sinn være i dere, som òg var i Kristus Jesus, han som, da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik, men uttømte/fornedre seg selv idet han tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse. Og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden – ja, døden på korset. Derfor har òg Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navnet som er over alle navn, for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre*, til Gud Faders ære.


    En frelseshistorisk bekjennelse som lovpriser Kristus
    Dette tekstavsnittet fra Paulus’ brev til filipperne, regnes for å være en kristen hymne – altså en lovsang – hvor Kristus og hans person blir lovpriset. Samtidig regnes dette også for å være en frelseshistorisk bekjennelse. Denne bekjennelse  handler om tre ulike sider av hans person, som alle har å gjøre om Jesu Kristi frelseshistorie:
  • 1. Kristi pre-eksistens
  • 2. Kristi fornedrelse
  • 3. Kristi opphøyelse og hans fullendelse i fullkommen herlighet.

Sions konge red på et esel, ikke på en hvit hest
Førstkommende søndag feirer vi palmesøndag. På den dagen ydmyket ærens konge seg så lavt at han tok i bruk et trelldyr, satte seg på eselets rygg, og red inn i Jerusalem for at han der skulle bli vanæret, lide og dø (Matt 21). Ikke som kongenes konge, men som Lammet, som Guds offerlam som gav sitt liv for fårene (Joh 10). Alt dette skjedde for at profetien om han skulle gå i oppfyllelse (Sak 9), og at det i ettertid skulle bli klart for alle hans egne at han var den lovede Messias og Herrens lidende tjener. Slik ga han seg selv for våre synder for å fri oss ut fra den nåværende onde verden (Gal 1:4). Ved at han ga seg selv som et sonoffer som behaget Gud, gjorde han fred ved blodet på hans kors (Kol 1:20).

Fortsetter:


 

Kvinnens sæd – Bibelens viktigste røde tråd

Bibelen, Guds hellige bok, består av 66 bøker. I hovedsak er den delt inn i to bøker, Det Gamle Testamente og Det Nye Testamente. Til sammen danner disse to bøkene en helhet, og de verken kan eller bør leses helt uavhengige av hverandre. Bibelen er Guds åpenbaring til oss. Ønsker vi å lære å kjenne den eneste sanne Gud, og den han utsendte, Frelseren Jesus Kristus, lar de seg aller best lære å kjenne gjennom Guds Ord, både det skrevne men også gjennom det forkynte Ord.

Fortsett å lese «Kvinnens sæd – Bibelens viktigste røde tråd»

Hvem var Herrens engel som møtte Abrahams trellkvinne Hagar, og som hadde makt til å kunne velsigne hennes etterkommere timelig?

Når vi leser det Gamle Testamente møter vi ganske mange ganger på en person som blir kalt for Herrens engel, eller i visse tilfeller for Guds engel. Vi forstår at det i disse tilfellene ikke er snakk om en hvilke som helst av Guds utallige mange engler. Og vi skjønner også at denne Herrens engel heller ikke er en av overenglene som Gud i visse tilfeller sendte til tjeneste, slik som for eksempel overengelen Mikael.
Av bibelske personer som fikk møte denne spesielle Herrens engel, kan nevnes patriarkene Abraham og hans sønnesønn Jakob. Men før vi gjør oss kjent med hvordan denne Herrens engel åpenbarte seg for dem, skal vi gjøre oss kjent med Hagar, og hva Herrens engel åpenbarte for henne.

Herrens engel åpenbarer seg for Hagar
Dessuten åpenbarer Herrens engel seg for Abrahams trellkvinne Hagar, hun som fødte Abrahams sønn Ismael. Verken Ismael eller hans mor Hagar fikk bli i Abrahams hus, men de ble drevet ut derfra, slik som Abrahams hustru, Sara befalte sin mann: “Driv ut denne trellkvinnen og sønnen hennes! For trellkvinnens sønn skal ikke arve med sønnen min, med Isak”, 1Mos 21:10. Men før dette skjedde, kom Herrens engel med et budskap om timelig velsignelse til Hagar og den sønn som hun snart skulle føde. Og Herrens engel sa til henne: “Jeg vil gjøre din ætt så tallrik at den ikke kan telles”, 1Mos 16:10. Dette store folk ble senere til araberfolket.

Av sammenhengen skjønner vi at det må være Herren selv som talte til henne. For ingen vanlig engel skulle kunne gi løfte om velsigne av Hagars etterkommere, slik det her ble lovet. Og derfor kalte også Hagar denne spesielle Herrens engel for Gud, slik vi kan lese:

“Og Herren som talte til henne, kalte hun ved navnet: Du er Gud, den som ser.” For hun sa: Har jeg her virkelig fått se ham som ser meg?”, 1Mos 16:13.

Kan det være at Hagar møtte Gud selv?

I 2Mos 33:20 sier Herren til sin tjener Moses: “Du kan ikke se mitt åsyn, for intet menneske kan se meg og leve”. Det var derfor sikkert ikke Gud selv som hun møtte. Men at han var en guddommelig person – og at han samtidig var Gud – kan vi skjønne av navnet som hun gav ham: “Du er Gud” … Men før vi prøver å finne svar på hvem denne spesielle Herrens engel egentlig kunne være, skal vi gjøre oss kjent med flere tilfeller når han åpenbarte seg i GT for å se på hva han gjorde og hvilke guddommelig makt og autoritet som han var i besittelse av.