Læstadius om arvesynden i barn, og om gjenfødelsens bad

Kilde: www.laestadiustexter.se

Alkuperäisen tuntuinen /Arkistoviittaus puuttuu. / Seppo Leivon valokopiokokoelma 
Oversatt fra finsk av: Henry Baardsen, Alta

N:o 13 1. Søndag etter nyttår (utdrag)

I dagens hellige evangelium tales det om Frelserens dåp, noe som skjedde ved Jordans flod. Men vi vet at Frelseren selv ikke hadde behov for å bli døpt. For selv om han ikke hadde blitt døpt, var han ren og syndfri. Men tross det ville han med sitt eksempel hellige denne hellige handlingen, slik at dåpen skulle bli til et hellig sakrament.

Vi er alle sammen blitt født av syndig sæd. Derfor trenger vi å bli renset ved gjenfødelsens bad fra den urenhet og fra syndens smuss som har festet seg til vår hud da vi var i vår mors livmor.

Vi taler nå om den åndelige dåp som skjer ved den Hellige Ånd og ild. Siden et nyfødt barn blir døpt med den Hellige Ånd og ild, blir det renset fra syndens besmittelse som har festet seg til dets hud da det var i sin mors livmor.  Det er nok sant at vi allerede tidligere har blitt døpt med vann, og i dåpen har vi blitt tatt inn i Guds nådes pakt. Men denne dåp (vanndåpen) kan ikke rense oss fra syndens urenheter, siden vi har brutt dåpspakten, og gjort vår sjel uren med med djevelens avføring og med den gamle Adams bæsj.

Djevelen har gjort oss urene med sin avføring. Og av denne djevel-bæsjen er det en slik stank at den himmelske Forelder ikke kan ta i sin fang de som nylig har blitt født, før han med den Hellige Ånd og ild har fått vaske dem rene, slik at de blir renset fra syndens urenhet.


 

Læstadius: Et nyfødt barn har ingen gjerningssynder, men bare arvesynden. Derfor kan Gud gjenføde det uten smerte

Kilde: Laestadiustexter.se, 1. sunnuntaina adventissa, 1852
Oversatt fra finsk av: Henry Baardsen, Alta

Et annet svar på spørsmålet om hvem som er den største i himlenes rike, gir Frelseren i dagens evangelium. Han stilte et barn fram for dem og ba dem bli som barn. Den som nå vil bli den beste kristne, han må bli som et barn. Grunnen til at et lite barn er den største i himlenes rike, er at det ikke har så mye synder som de voksne har. Hvem er da det menneske som våger å si at det ikke har gjort flere synder enn et nyfødt barn? Vi har nok noen ganger hørt at noen fromme mennesker har skrytt av at Gud ikke trenger å anklage dem for deres gjerningssynder. Disse menneskene må nok være riktig hellige, dersom de skulle lykkes med å rense seg selv fra alle gjerningssyndene. Men jeg frykter for at det er djevelen som skjuler deres synder, og som graver deres ondskap ned i jorden.

Frelseren ber oss bli som barn både når det gjelder ydmykhet og fornedring. Det voksne mennesker har nemlig mye egoisme og stor ære, de har egenrettferdighet og kjærlighet til verden.

Men et nyfødt barn er fri fra disse hjemmesyndene, de syndene som gjør at de voksne blir så store og så oppblåste at de slettes ikke kan slippe inn gjennom den trang port før den onde ånds sæd blir presset ut av deres hjerter. Man får ikke plass nok til å slippe inn gjennom den  trange porten, før alle opphovninger i hjertet blir presset ut, og de blir slått og knust i stykker ved den sorg som er etter Guds hjerte .

Et nyfødt barn – som bare har arvesynd – kan derfor bli gjenfødt uten smerte og uten plage ved den felles nåde som blir gitt på grunn av Frelserens fortjeneste. Den som vil bli som et barn, han må bli så ren at han kan si: Jeg har aldri syndet (jeg har ingen gjerningssynder). Jeg har ikke noe av denne verdens ære. Jeg har ingen egenrettferdighet. Jeg elsker ikke denne verden. Det finnes ikke noe stolthet i meg, heller ikke vrede, ikke misunnelse og heller ikke noe begjær i mitt kjød. Så syndfri kan et menneske bli, dersom djevelen får forvrengt øynene og får skjule alle syndene. Men om øynene er åpne, så må man nok bekjenne slik Job gjorde, at et menneske “drikker urett som vann” (Job 15:16).

Da disiplene stred innbyrdes om hvem av dem som var den største, svarte Frelseren dem at den minste iblant dem, var den største (Lk 9:48). Om vi nå etter dette kjennetegnet skulle ville prøve hvem som er den beste kristne, så vil vi nok finne ut at det er den minste/yngste som vil kjenne seg som den dårligste av alle kristne. Han ville nok hatt en indre overbevisning om at alle andre kristne er nok bedre kristne enn hva han er, og at han er uverdig til å bære det kristne navnet.


 

Lars Levi Læstadius’ møte med samepiken Maria

Før prost Lars Levi Læstadius møtte den mye omtalte samepiken “Maria”, hadde han vært prest i ca. 18 år. Han hadde vært en nidkjær og streng forkynner av Guds lov, men det bar ingen frukter, virket ikke til sann omvendelse og førte heller ikke til vekkelse. Grunnen var at han ikke kjente til kraften i evangeliet, og heller ikke til forsoningens hemmelighet. Men etter møtet med Maria, skjedde det noe nytt og stort i hans indre.

Fortsett å lese «Lars Levi Læstadius’ møte med samepiken Maria»

Det finnes kun ett evangelium og bare en eneste førstefødtes menighet her på jorden

Kilde: Siionin Lähetyslehti, år 1914. Skrevet av predikant Juhani Rautio
Oversatt av Henry Baardsen, Alta (Kun deler er oversatt).

Evangeliet kommer fra Gud i himmelen! Det kommer ikke fra Lappland
Noen sier at evangeliet har kommet fra Lappland, mens andre sier at det har kommet fra Gällevare. De tredje sier at det har kommet fra Kittilä, mens den fjerde gruppen sier at det har kommet fra Finland.

Fortsett å lese «Det finnes kun ett evangelium og bare en eneste førstefødtes menighet her på jorden»

Grensen mellom Guds rike og verdens rike

Å være et menneske, handler om identitet. I snever betydning handler det om hvem vi egentlig er og hvem vi tilhører. Vi har alle våre ID-kort med helt unike personnummer, som det kun finnes ett eksemplar av i hele verden. Så unike og individuelle er enhver av oss. Slik sett skiller vi oss fra alle andre mennesker i verden. Men identitet handler også om tilhørighet, hvem vi føler oss ett med, hvilke gruppe vi vil tilhøre, men også om hvem våre omgivelser identifiserer oss med. Vi blir likesom plassert i ulike grupper. Slik er det for oss alle! Som kristne har vi vår aller dypeste identitet i at vi er skapt i Guds bilde, at vi er Guds barn og at vi hører Herren til. Større åndelig rikdom og velsignelse finnes ikke! Og som Guds barn tilhører vi retten til å tilhøre Guds rike, som er vårt rette åndelige hjem.

Fortsett å lese «Grensen mellom Guds rike og verdens rike»

Luther: Gud utfører sitt verk ved nådemidlene

Kilde:  Frelse og helliggjørelse ifølge Luther, av Uuras Saarnivaara
Oversett fra finsk av: Henry Baardsen, Alta

Guds verk og nådemidlene

Luther påminner ofte om at Gud (Kristus og Den Hellige Ånd) selv taler gjennom Ordet og virker gjennom sakramentene. De er ikke bare menneskeord og kirkelige handlinger. Men Kristus er selv virkelig til stede i dem. Menneskene virker bare som Guds arbeidsredskaper og som hjelpere for ham. Luther sier:

Fortsett å lese «Luther: Gud utfører sitt verk ved nådemidlene»

Tale over Rom. 14: 17-18: Guds rike består i rettferdighet og fred og glede i Den Hellige Ånd (25 min.)

  • Bakgrunnen for teksten
  • Hva er det aller viktigste i Guds rikes kjernebudskap, og hva skal vi anse som sekundært og uvesentlig?
  • De “svake” og de “sterke” – og mangelen på å vise hensyn og forståelse for hverandre kan i verste fall føre i fortapelse
  • Litt historie om ulike syn inne læstadianismen i Alta når det gjaldt dåpen og gjenfødelse i tiden 1870-1930

Luthers dåpssyn og hans lære om gjenfødelsen

Kilde: “Voiko Raamattuun luottaa?” s. 946-947, av Uuras Saarnivaara
Oversatt fra finsk av Henry Baardsen, Alta

 

Innen den lutherske kirke har man langt på vei et dåpssyn som er helt forskjellig fra Luthers syn og hvordan han lærte. Det er veldig vanlig at man vektlegger alt for lite det som Luther sier i Den lille katekisme: “dåpen virker syndenes forlatelse … og gir en evig frelse til alle som tror Guds Ord og hans løfter“.

Les mer på side 2!

Det forkynte Guds Ord – et nådemiddel til gjenfødelse og frelse

Det forkynte Guds Ord som nådemiddel – Hva sier Bibelen?

 

  1. Hva virker forkynnelsen av et helt Guds Ord?
    1. Vi blir renset ren fra all synd ved å høre og tro Ordet
    2. Vi blir frelst ved det forkynte ord
    3. Gud gir oss en levende tro ved forkynnelsen av evangeliet
    4. Ordet føder oss på nytt og vi blir Guds barn
    5. Den Hellige Ånd gis ved det forkynte ord
    6. Den Hellige Ånd formidles ved forkynnelsen

Fortsett å lese «Det forkynte Guds Ord – et nådemiddel til gjenfødelse og frelse»

Den Hellige Ånd leder gjenfødte kristne, slik at de allerede her i livet begynner å oppfylle loven.

Kilde: Syntisen tie vanhrskauteen ja pyhyyteen III, Uuras Saarnivaara
Oversatt fra finsk av Henry Baardsen

 

“Ved Guds nåde er vi frikjøpt fra loven og fra gjerningene. Ikke slik vi har frihet til gjøre det som er ondt, men slik at vi  er fri til gjøre gode gjerninger” (10, I, 2, 54, 27, KP, 1. s. adv. e,s.).

 

“Når Adam ble skapt, så var loven ikke bare en mulighet, men noe som for han var noe herlig (iucunda). Han oppfylte lovens krav om lydighet helt og holdent, helt av fri vilje, med glede og fullkomment… Ved at Kristus ble underlagt loven, og ved at Han bar alle våre forbannelser, fortjente Han og gav den Hellige Ånd til alle som tror på Ham.

“Og når den Hellige Ånd får lede dem (de kristne) i deres indre, så begynner de å oppfylle loven allerede her og nå, mens de lever. I det kommende liv skal lydighet til loven være noe de vil sette aller høyest,   og den vil da være helt fullkommen. Da skal de gjøre det av hele sitt      legene og hele sin sjel, slik som englene gjør det nu” (39, I, 364, 10, disp. antin. vastaan, 1537).

 

 

 

 

 

Den Hellige Ånds vin omskaper hjerter, gir oss Kristus, og i Ham vi alt det som loven krever av oss.

Kilde: Matkaevästä, s. 74. Uudistetun laitoksen toim. Marja Koskenniemi. Porvoo/Juva 1996 (SLEY).

Oversatt av Henry Baardsen

 

Og så kommer det herlige evangeliet som gjør vann til vin. For når hjertet får høre at Kristus har oppfylt loven i vårt sted, og at han tok våre synder på seg og bar dem (til Golgata, hvor han betalte vår syndegjeld og utslettet vårt skyldbrev), så bryr man seg ikke, selv om loven krever av oss til og med det umulige. Og man mister heller ikke motet i fortvilelse, men man lar være å prøve på å gjøre det som er umulig.

 

Det føles godt at loven er så dyp og høy, så hellig, rett og god, og at den krever så mye. Vi elsker og opphøyer den, fordi den krever så mye. Og alt den krever av oss, det gir evangeliet. I Kristus har et slikt hjerte som eier alt det som loven krever… Da forandres loven til å bli både kjær og lett.

 

Men før var den hard, tung og umulig. Men nå er loven ved den Hellige Ånd innskrevet i våre hjerter. Det er ikke lenger vann i krukken, men vannet har blitt til vin. Og denne (Hellige Ånds) vin får vi nyte rikelig av. Den gir glede i sjelen.

Den som er gjenfødt ved den Hellige Ånd ønsker, vil, gjør og er slik som Mose lov og hans ord krever.

Utdrag av Luthers forklaring over Romerbrevet:
Oversatt fra finsk av Henry Baardsen

 

Rom. 3:27. Troens lov og Kristi lov.

Kristi lov er troen, som er en levende og åndelig ild. Denne ild antenner hjertet, den gjenføder det ved den Hellige Ånds kraft,
slik at

a) man ønsker;
b) man vil;
c) man gjør og
d) man er slik som Mose lov og hans ord krever.

Uten tvil har Paulus lånt dette uttrykket fra Es. 42:4. Ellers skulle det ikke ha hørtes så bra ut, når det sies: “Troens lov”. Men siden han har sett at troen på Kristus og
evangeliet blir kalt  for “Kristi lo­­v”
, så tar han den friheten at
også han også kaller den for Kristi lov, selv om han  bare gjør det i brevet til romerne og til galaterne.

Kun Kristi lov kan oppfylle Mose lov, ved den Hellige Ånd.

Luther i en forelesning over Romerbrevet:
Oversatt fra finsk av Henry Baardsen.

Jeg er av den oppfatning at når det står: “Jeg skal skrive mine lover i deres hjerter”,
så menes det nettopp det at “Guds kjærlighet er blitt utøst i våre hjerter ved
Den Hellige Ånd
, som ble oss gitt, Rom 5:5″. Med dette menes Kristi lov
og “oppfyllelsen av Mose lov“. Dette er en lov uten lov, uten form,
uten noen ende, uten grense, en lov som strekker seg over alle ting,
som oppfyller alt som Mose lov befaler eller kan kreve.

Den nye lov er den Hellige Ånd, som gjør at en gjenfødt kristen verken ønsker eller vil gjøre noe annet enn det Mose lov og lovens ord krever og befaler.

Kilde: Messun väärinkäyttämisestä s. 349. Lutherin Walitut teokset 2,274-381. Suom. Yrjö Loimaranta. Kuopio 1910. (SLS). Vom Missbrauch der Messe, 1521. WA 8,482-563.
Oversatt fra finsk av Henry Baardsen.

 

Hans lov er troen, den åndelige flamme som ved den Hellige Ånd setter hjertene i brand. Og den antenner hjertene på nytt og omvender hjertene, slik at man ikke lenger verken ønsker eller vil gjøre noe annet enn det Mose lov og lovens ord krever og befaler. Jeremias skriver om dette i Jer 31:33 «Jeg skal gi Min lov i deres sinn og skrive den i deres hjerte osv. Og Paulus skriver i 2 Kor 3:3: «For det er åpenbart at dere er Kristi brev, innskrevet i våre hjerter…». Paulus kaller dette i Rom 3:27 for «troens lov», og i 2 Kor 4:13 for troens Ånd og troens forkynnelse. For når Kristi levende Ord blir forkynt, så gir det oss Ånden, som med en levende ild skriver Guds lov inn i våre hjerter, slik det skjedde for Kornelius i Ap 10:44. Videre sies det i Gal 3:2: «Bare dette vil jeg vite av dere: Var det ved lovgjerninger dere fikk Ånden, eller var det ved å høre troen forkynt? Derfor kalles også evangeliet for det evige livs ord, Joh 6:68.

Jesus pålegger ikke gjenfødte kristne noen annen lov enn Kristi lov, som er kjærlighetens lov

Luther skriver i boka «I livets kamp» s. 187
Oversatt fra finsk av Henry Baardsen

 
Kristi lov er kjærlighetens lov. Etter at Kristus har gjenløst oss, fornyet oss, kjøpt oss
til sine barn, til sin forsamling og til sin eiendom, så legger han ikke på oss noen annen lov som vi (som gjenfødte kristne som døder kjødets gjerninger med Ånden) skal bære enn dette: at vi skal elske hverandre innbyrdes
(Joh. 13:34-35). Men nå består kjærligheten ikke bare i at man ønsker alt godt til, andre, men også i at den ene skal bære den andres byrder; med andre ord;
At du tåler alt slikt hos din neste som irriterer deg, og som du helst ikke skulle ville tåle.

Nettopp derfor må en kristen ha sterke skuldre og sterke bein, slik at han kan tåle “kjødet”, dvs. alle svakheter hos sine kristne søsken.

 

Troens gode gjerninger, virket ved Guds nåde og av den Hellige Ånd

Også våre egne folk må lære å gjøre gode gjerninger, der det er behov for det, så de ikke skal være uten frukt, 1 Tim 3:14.

Om denne presentasjon

Bibelsitatene samlet av: Henry Baardsen

Bibeloversettelse: Bibel 87/07

 

  1. Hva lærer Jesus om viktigheten av å gjøre troens gode gjerninger

 

Matt 10:42

  • Og den som gir én av disse små om så bare et beger kaldt vann fordi han er en disippel, sannelig sier jeg dere: Han skal ikke miste sin lønn!

 

 

Matt 7:21

  • Ikke enhver som sier til Meg: Herre, Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør Min himmelske Fars vilje.

Matt 7:24

  • Derfor – hver den som hører disse mine ord og gjør etter dem, han blir lik en forstandig mann som bygde huset sitt på fjellgrunn.

Luk 8:21

  • Men Han (Jesus) svarte og sa til dem: Min mor og mine brødre, det er de som hører Guds ord og gjør etter det.

Luk 11:27-28

  • Som Han (Jesus) sa dette, skjedde det at en kvinne i mengden ropte til Ham: Salig er det morsliv som har båret deg, og det bryst som du har diet! Men Han sa: Ja, salige er de som hører Guds ord og tar vare på det!

 

 

Joh 3:21

  • Men den som gjør sannheten, kommer til lyset, for at hans gjerninger kan bli åpenbart, for de er gjort i Gud.

Joh 6:28

  • De sa da til Ham (Jesus): Hva skal vi så gjøre for å gjøre Guds gjerninger? Jesus svarte og sa til dem: Dette er Guds gjerning at dere skal tro på Ham (Jesus) som Han(Gud) har sendt.

Joh 8:39

  • De svarte og sa til Ham (Jesus): Vår far er Abraham! Jesus sier til dem: Var dere Abrahams barn, da gjorde dere Abrahams gjerninger.

Joh 14:12

  • Sannelig, sannelig sier Jeg (Jesus) dere: Den som tror på Meg, han skal også gjøre de gjerningene jeg gjør. Og han skal gjøre større gjerninger enn disse, for jeg går til min Far.

Joh 15:14

  • Dere er Mine (Jesu) venner dersom dere gjør det jeg pålegger dere.

Åp 2:5

  • Husk derfor hva du er falt fra. Omvend deg, og gjør de første gjerninger!

Åp 3:2

  • Våkn opp, og styrk det andre som var i ferd med å dø. For Jeg (Jesus) har ikke funnet dine gjerninger fullkomne for min Gud.

 

 

  1. Jesus gjorde bare gode gjerninger

 

Joh 10:32

  • Jesus svarte dem: Mange gode gjerninger fra min Far har jeg vist dere. Hvilken av dem er det dere vil steine meg for?

 

 

  1. Apostlenes gjerninger om gode gjerninger

 

Apg 26:20

  • Men både for dem i Damaskus først og i Jerusalem og i hele Judeas land og for hedningene forkynte jeg at de skulle fatte et annet sinn og omvende seg til Gud og gjøre gjerninger som er omvendelsen verdige.

 

 

  1. Apostelen Paulus om gode gjerninger

 

Rom 11:6

  • Men er det av nåde (man blir frelst), da er det ikke mer av gjerninger. Ellers blir nåden ikke lenger nåde.

Ef 2:10

  • For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

2Tim 3:16-17

  • Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, for at Guds menneske kan være fullkomment, satt i stand til all god gjerning.

Tit 2:14

  • …Han som ga seg selv for oss for å løse oss ut fra all lovløshet, og rense for seg selv et eiendomsfolk, som med iver gjør gode gjerninger.

Tit 2:7

  • Vis deg selv i alle ting som et forbilde i gode gjerninger, med uforfalsket lære, verdighet…

Tit 3:5

  • …frelste Han (Gud) oss, ikke på grunn av rettferdige gjerninger som vi hadde gjort, men etter sin miskunn, ved badet til gjenfødelse og fornyelse ved Den Hellige Ånd…

Tit 3:8

  • Det er et troverdig ord, og dette vil jeg at du skal innprente, for at de som tror på Gud, må legge vinn på å gjøre gode gjerninger. Dette er godt og nyttig for menneskene.

 

 

  1. Apostelen Jakob om troens gode gjerninger

 

Jak 1:22

  • Men vær Ordets gjørere, ikke bare dets hørere, ellers vil dere bedra dere selv.

Jak 2:14

  • Mine brødre! Hva gagner det om noen sier at han har tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse ham? Dersom en bror eller søster ikke har klær, og mangler mat for dagen. Slik er det også med troen. Dersom den ikke har gjerninger, er den død i seg selv. Men en kan si: Du har tro, og jeg har gjerninger. Vis meg din tro uten gjerninger, så vil jeg vise deg min tro av mine gjerninger! Du tror at Gud er én. Du gjør vel! Også de onde åndene tror det – og skjelver. Men vil du vite det, du uforstandige menneske: Troen uten gjerninger er unyttig. Ble ikke Abraham, vår far, rettferdiggjort av gjerninger, da han ofret sin sønn Isak på alteret? Du ser at troen virket sammen med hans gjerninger, og at troen ble fullkommen ved gjerningene.

Jak 3:13

  • Hvem er vis og forstandig blant dere? Han må ved god ferd vise sine gjerninger i ydmyk visdom.

 

 

  1. Hebreerbrevet om troens og Åndens gode gjerninger

 

Heb 10:24

  • Og la oss gi akt på hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger

Heb 13:21

  • …må Han (Gud) gjøre dere dyktige til alt godt, så dere kan gjøre Hans vilje, ved at Han virker i oss ved Jesus Kristus det som er godt i Hans øyne.

 

 

  1. Vi skal alle dømmes etter våre gjerninger, enten til livets eller til dommens oppstandelse

 

Matt 16:27

  • For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet med sine engler, og da skal Han gi enhver igjen etter hans gjerning.

Matt 25:40

  • Og kongen skal svare og si til dem: Sannelig sier jeg dere: Alt dere gjorde mot én av disse mine minste brødre, det gjorde dere mot Meg (Jesus).

Joh 5:29

  • Og de skal komme ut, – de som har gjort det gode, til livets oppstandelse, men de som har gjort det onde, til dommens oppstandelse.

Rom 2:6

  • For Han (Gud) skal gi enhver igjen etter hans gjerninger. Til dem som med utholdenhet i god gjerning søker herlighet og ære og uforgjengelighet, skal Han gi evig liv.

2Kor 5:10

  • For vi må alle åpenbares for Kristi domstol, for at enhver kan få igjen det som er skjedd ved legemet, etter det han gjorde, enten godt eller ondt.

1Pet 1:17

  • Når dere påkaller som Far Ham som dømmer uten å gjøre forskjell, enhver etter hans gjerninger, da ferdes i frykt i deres utlendighets tid.

Åp 20:12

  • Og jeg så de døde, små og store, stå for Gud, og bøker ble åpnet. Og en annen bok ble åpnet, som er livets bok. De døde ble dømt etter det som var skrevet i bøkene, etter sine gjerninger.