Den Hellige Ånd leder gjenfødte kristne, slik at de allerede her i livet begynner å oppfylle loven.

Kilde: Syntisen tie vanhrskauteen ja pyhyyteen III Lutherin mukaan, av Uuras Saarnivaara.
Oversatt fra finsk av Henry Baardsen, Alta.

“Ved Guds nåde er vi frikjøpt fra loven og fra gjerningene. Ikke slik vi har frihet til gjøre det som er ondt, men slik at vi  er fri til gjøre gode gjerninger” (10, I, 2, 54, 27, KP, 1. s. adv. e,s.).

“Når Adam ble skapt, var loven ikke bare en mulighet for han, men noe som var noe flott (iucunda). Adam oppfylte lovens krav om lydighet helt og holdent, helt av fri vilje, med glede og fullkomment…  (før syndefallet)

Ved at Kristus ble underlagt loven og siden Han bar alle våre forbannelser, fortjente han og gav han den Hellige Ånd til alle som tror på Ham.

“Og når den Hellige Ånd får lede de som tror  i deres indre, så begynner de å oppfylle loven allerede her og nå, mens de ennå lever.

I det kommende liv skal lydighet til loven være noe vil bli satt aller høyest,   og denne lydighet vil da være helt fullkommen. Da skal de gjøre det av hele sitt legene og hele sin sjel, slik som englene gjør det nu” (39, I, 364, 10, disp. antin. vastaan, 1537).


Sitater av Luther. Kristi lov er: “Elsk din neste”!

Hvordan forstod Luther uttrykket “Kristi lov”? Vi lar Luther selv svare:

Oversatt fra finsk av Henry Baardsen.

Etter at Kristus har forløst oss, fornyet oss og gjort oss til en del av hans egen
menighet, så har han ikke gitt oss noen annen lov enn den lov Johannes taler
om i sitt evangeliums 13. kapittel, den lov som angår den innbyrdes kjærligheten:

”Ett nytt bud gir Jeg dere, at dere skal elske hverandre. Slik Jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre.

Av dette skal alle forstå at dere er Mine disipler, om dere har kjærlighet til
hverandre”, Joh 13:34-35.

Og Luther fortsetter i ”Svar til Latomus”:
Hva har Kristus fortjent for meg? Kristus har virkelig en gang for alle forløst
meg og frelst meg fra alle mine synder og fra døden. Ved sin død har han
fortjent ”Livets Ånds lov” for meg, den (Ånd) som alene kan gjøre meg levende.

Men hva er det som denne livgivende Ånd har fortjent? Den har ikke ennå
endelig frigjort meg fra synden eller fra døden, men til sist skal den gjøre det.
Derfor må jeg fortsatt døde synden og kjempe mot den…

…Men den (Livets Ånds lov) har frigjort meg fra ”syndens og dødens lov”,
dvs. fra syndens og dødens herredømme og tyranni. Men synden eksisterer
fortsatt, men den har mistet sin makt til å tyrannisere meg, og den kan derfor
ikke skade meg. Døden plager oss, men den har tapt sin brodd, og kan derfor
ikke skade eller skremme mere (når Kristi Ånd bor i hjertet, og Kristus er vår
forsvarer).

Kommentar fra oversetter:
Kristi lov er slik Luther her presiserer det, det nye bud som Jesus gav til sine disipler, nemlig: “Dere skal elske hverandre“! Hva er egentlig det nye med dette? Er det ikke slik at Gud som selv er kjærlighet, først har elsket oss som hans barn. Han elsket verden, dvs. alle oss mennesker, så høyt at han sendte sin enbårne Sønn til verden, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. Dette er hele Bibelens kjernebudskap. Dette kalles også for den lille Bibel, som er Guds kjærlighetsbrev til alle oss mennesker.

Også ved Moses ga Gud befaling om å elske. Der lyder budskapet: “Elsk din neste som deg selv!”, 3Mos 19:18. Siden vi mennesker er egenkjære og oftest ser til vårt eget beste, satte Gud ved Moses oss selv som målestokk for hvor høyt vi er skyldige til å elske vår neste. Og dersom vi har dette som vårt mål og alltid tenker på dette i vår omgang med vår neste, vil vi også legge vinn på å vise vår neste kjærlighet, slik Bibelen pålegger oss. Apostelen Johannes skriver også om dette: “Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre”, 1Joh 4:11. Dette vil vi aldri lykkes helt med, så derfor vil vi nødvendigvis alltid være i skyld til kjærligheten. 

Men Jesus innskjerper ennå ytterlig dette kjærlighetsbud som vi fikk ved Moses: “Elsk din neste som deg selv!”. Det nye er hva Jesus selv sier: “Som jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre“, Joh 13:34b.

 

Dersom vi som kristne ikke engang elsker hverandre og heller ikke vår neste som vi ser, hvordan skulle vi da kunne elske Gud som vi ikke ser? Men uansett om vi også til en liten del skulle klare å elske vår neste som oss selv – i alle fall noen ganger, dog ufullkomment, så sier Guds Ord: “I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder“, 1Joh 4:10.

La oss derfor ta vår tilflukt til ham som har elsket oss så høyt, og ydmykt be ham om hjelp til å kunne elske både Gud og vår neste.

Henry Baardsen,
Alta

Tekst: Gal 6:1-2: Skriftemålet og kristen sjelesorg (34 min.)