Loven

Det første bud – viktig i Jesu og apostlenes formaninger

av

Hjemmesiden   Det første bud lyder: “Du skal ikke ha andre Guder enn meg” (2Mos 20:3). Matteus forteller om en lovlærd/skriftlærd som for å friste Jesus konfronterte han med spørsmålet: “Hvilke bud er det største i loven?” Evangelisten Markus forteller også om samme hendelse, men med litt andre ord. Han sier ikke “hva er det … Les mer

Bibelsk og apostolisk formaning – hvordan formante apostlene, og hva inneholdt disse formaningene?

av

Bibelsk og apostolisk forkynnelse – Sammendrag Hjemmesiden   Hva forkynte egentlig apostlene? Og hvordan formante de? Svaret er egentlig enkelt: Apostlene var Jesu sendebud, slik Jesus i sin yppersteprestlige bønn: “Likesom du har utsendt meg til verden, har også jeg utsendt dem til verden“, Joh 17:18. Altså var apostlene “utsendinger” eller “sendebud”. Samtidig var de … Les mer

Hvordan har “formaning” blitt oppfattet i lys av 2Tim 4:2 og oversettelsen “straffe, true og formane”?

av

Hjemmesiden Hva er egentlig formaninger, og hvordan har det blitt og blir oppfattet? Og hvorfor har mange et inntrykk av at det ofte har vært noe lovisk over formaningene og at det derfor ikke gir så gode assosiasjoner for alle? Slik jeg tenker, har vi som kristne sikkert våre egne tanker om hva formaninger er. … Les mer

De to største bud i loven – kjærlighet til Gud og kjærlighet til vår neste – integrert i de de kristelige formaningene

av

Hjemmeside Alltid når jeg har lest det nye testamente, har jeg skjønt at det må være en direkte sammenheng både mellom de ti bud og de kristelige formaningene, og mellom de to største kjærlighetsbudene og formaningene. En sak er det å skjønne at det er en sammenheng, men å forklare denne sammenhengen, er mye vanskeligere.  … Les mer

Uenighet om loven – Luther og Katekismen i Misjonsskolen 1848-1859

av

Da jeg for noen dager siden skrev om lovens åndelige og egentlige hensikt, med utgangspunkt i Jesu ord “Men Jeg sier dere”, ble jeg å nevne hvilke spenninger og konflikter ulike tolkninger av loven skapte innen læstadianismen allerede på andre halvdel av 1800-tallet. Denne uenigheten var en av hovedgrunnene til splittelsen mellom Kittilä-fraksjonen og Raattamaa-retningen, … Les mer

Lovens tre bruk – kort fortalt

av

1. Lovens første bruk: Ifølge Luther er lovens første bruk å sørge for ytre orden, og gjelder alle, ikke-kristne som kristne. Gud har gitt loven for å beskytte mennesket mot seg selv. Fordi mennesket er syndig, trenger det ytre grenser. Uten lovens første bruk ville samfunnet falle sammen i urett og vold. Den er gitt … Les mer

Amen!, både til lovens rettmessige krav og til nåden – Sammendrag

av

Fullversjon: Amen! Amen» – både til lovens krav og fordømmelse, og til frelsen i Jesus Kristus Hjemmesiden   📜 Hva betyr «Amen» i bibelsk sammenheng? Bekreftelse og forpliktelse: Amen betyr «ja, det er sant og visst» og brukes som en bekreftelse på at man anerkjenner Guds ord som sant og forplikter seg til å adlyde … Les mer

Amen! Amen” – både til lovens rettmessige krav og til frelsen i Jesus Kristus

av

Hjemmesiden Hvordan ble Amen brukt i GT? Slik vi sikkert har hørt, betyr Amen: «ja, det er sant og visst». Dessuten brukes Amen i Bibelen også for å bekrefte at man holder Guds ord for å være sant og pålitelig – altså at man er enige i hva Gud sier i sitt hellige ord – … Les mer

Forkynnelse av loven, de ti bud og de apostoliske formaningene – Sammendrag

av

Fullversjon: Forkynnelsen av loven, de ti bud og de apostoliske formaningene Hjemmeside   📜 Hovedtema: Loven, evangeliet og formaningene i kristen forkynnelse 1. Loven og evangeliet – ulike funksjoner Loven avslører synd, peker på Guds hellighet og leder til erkjennelse av skyld. Evangeliet gir frelse, trøst og kraft til et nytt liv i Kristus. Loven … Les mer

Finnes det noen vei til evig liv ved å gjøre Guds vilje og ved å holde hans lov? Nei! Men hvorfor tenker da mange slik, også i dag?

av

Mange mennesker – også i dag – har ofte i det skjulte et indre ønske om å få del i det evige liv. Det er ikke så sjelden vi møter på slike mennesker. Men på tross at de kjenner og innrømmer et indre kall, og at de fra barn  av “kjenner veien til frelse”, utsetter … Les mer

“Alta-læstadianerne” og hva de står for læremessig

av

Elvebakken 4-1-86 Til NN Har mottatt ditt brev med spørsmål om Alta læstadianerne og hva de står for.  For det første gjør jeg oppmerksom på at benevnelsen “Alta-retningen” er forholdsvis ny, etter at tyngden av vår fraksjon i Norge hovedsakelig er i Alta. Vi hører egentlig til Gammellæstadianerne, men etter en splittelse i Finland i … Les mer

Ikke alltid så enkelt å forstå forskjellen på loven og evangeliet, og kanskje heller ikke på loven og formaningene

av

Gjennom hele kristenheten har  det foregått til dels store diskusjoner om loven og evangeliet generelt, og om de kristnes forhold til loven og til de ti bud. Og for hver ny generasjon gjentar disse diskusjonene seg, på nytt og på nytt. Vi som er litt eldre, har ofte gjennomgått flere slike diskusjonsrunder, uten at det … Les mer

Forkynnelsen av loven, de ti bud og de apostoliske formaningene

av

Ikke alltid så enkelt å forstå forskjellen på loven og evangeliet, og kanskje heller ikke alltid på loven og formaningene Gjennom hele kristenheten har  det foregått til dels store diskusjoner om loven og evangeliet generelt, og om de kristnes forhold til loven og til de ti bud. Og for hver ny generasjon gjentar disse diskusjonene … Les mer

Tre eksempler på hvordan forkynnelsen kan “gli ut”

av

I går leste jeg i boka Troslære av Øyvind Andersen om hvordan Guds Ord ifølge Skriften skal forkynnes, og om faren for særlig tre typer utglidninger i forkynnelsen. Den første formen for utglidning kaller han for “Intellektuel utglidning”, den andre for “Moralsk utglidning” og den tredje for “Etisk utglidning”. Innledning Fremfor alt blir det oppgaven … Les mer

“Loviskhet” og Matt 25:1-13

av

I Matt 25:1-13 forteller Jesus en lignelse om ti jomfruer. Lignelsen er et bilde på kristne og på menigheten. De var invitert til en bryllupsfest, og alle de ti håpet virkelig på å få delta i bryllupsfesten. Når Bibelen taler om bryllup og om at vi alle er invitert dit, brukes bryllupsfesten som et bilde på … Les mer

En gjenfødt kristen verken ønsker eller vil gjøre noe annet enn det som Mose lov og lovens ord krever og befaler.

av

Kilde: Messun väärinkäyttämisestä s. 349. Lutherin Walitut teokset 2,274-381. Suom. Yrjö Loimaranta. Kuopio 1910. (SLS). Vom Missbrauch der Messe, 1521. WA 8,482-563. Oversatt fra finsk av Henry Baardsen, Alta. Luther om en kristens forhold til Guds lov: Den gjenførte kristnes  lov er troen, som er den åndelige flamme som ved den Hellige Ånd setter hjertene … Les mer

Bare den som har troen på Kristus, kan holde det som loven krever.

av

Kilde: Galatalaiskirjeen selitys, s 124. Valitut teokset 2,45-233. Suom. Mauri E. Lehtonen. Porvoo 1959 (WSOY). In epistolam Pauli ad Galatas commentarius, 1519. WA 2,443-618. Oversatt fra finsk av Henry Baardsen, Alta. Luther: Loven krever troen på Kristus. Og bare den som har troen, kan holde alt det som loven krever. Jeg (Martin Luther) vil at … Les mer

Den rettferdige oppfyller alt som loven krever, ved den Hellige Ånd. Derfor har loven ikke noe å kreve av den rettferdige.

av

Kilde: Jumalan käskyjen pääytimen selitys ja lain väärästä ja oikeasta käytännöstä, s. 166 og s 168. Suom. G.D. Oppi-isä Lutherin kolme ajankohtaista selitystä. Vaasa 1952 (Ev. luth. todistajain seura). Predigt über 1. Tim. 1, 3-7. 17.3. 1525. WA 17,1,102-120. Oversatt av Henry Baardsen, Alta Martin Luther om den kristnes forhold til Guds lov:  Slik jeg … Les mer

Den Hellige Ånd leder gjenfødte kristne, slik at de allerede her i livet begynner å oppfylle loven.

av

Kilde: Syntisen tie vanhrskauteen ja pyhyyteen III Lutherin mukaan, av Uuras Saarnivaara. Oversatt fra finsk av Henry Baardsen, Alta. “Ved Guds nåde er vi frikjøpt fra loven og fra gjerningene. Ikke slik vi har frihet til gjøre det som er ondt, men slik at vi  er fri til gjøre gode gjerninger” (10, I, 2, 54, 27, KP, … Les mer

Ved Kristus og den Hellige Ånd elsker en kristen Guds lov, siden alle lovens krav er 100 % oppfylt i Kristus.

av

Kilde: Syntisen tie vanhurskauteen ja pyhyyteen III  Lutherin mukaan, Uuras SaarnivaaraOversatt fra finsk av Henry Baardsen, Alta Martin Luther om en kristens forhold til Guds lov: En ikke-kristen kan ikke elske loven“Så lenge som et menneske lever som en (ubenådet) synder, er han skyldig for loven. Da  kjenner han loven bare som noe som gjør … Les mer

Egen personlig erfaring fra tiden da loven anklaget og fordømte meg, men tuktet meg til Kristus

av

  For snart 50 år siden opplevde jeg personlig hvordan det føltes i mitt hjerte å leve under lovens forbannelse og med dommen i mitt eget hjerte. Jeg fikk kjenne Guds strenge vrede på grunn av mitt frafall og mitt syndige liv, siden jeg hadde forlatt min barndoms Jesus og levd slik den bortkomne sønn … Les mer

“Vi er alle fortapte syndere!” er lovens entydige budskap. Derfor må vi la Kristus få frelse oss fra forbannelsen.

av

Bibelens lære om frelsen og rettferdiggjørelsen, del 3.   Lovens absolutte budskap er at alle mennesker i selv er fortapte syndere som er under Guds fordømmelse, om ikke loven får drive oss til Kristus for at han skal få kjøpe oss fri fra lovens forbannelse. Men når en synder – slik vi alle er fra … Les mer

Det er Åndens lov som leder den kristne, og ikke Guds fordømmende lov

av

Kilde: Martti E. Miettinen’s intervjue med oldemor Greta Kaisa Arnesen (født Aidantausta) i 1931-1932. Spørsmål: Hvordan er den kristnes forhold til loven? Vi som er kristne og troende, er vi ikke under Guds dømmende lov (Rom 6:15). Men den angår derimot alle de som er under loven (Rom 3:19). Og av dem krever den omvendelse! … Les mer

Læstadius og Erkki Antti gransker Bibelen og Luther i tre døgn sammenhengende. Læstadius velger å fortsette som før med å forkynne loven, mens Erkki Antti og Raattamaa får frihet til å forkynne evangeliet.

av

Det jeg her skal fortelle om, er oversatt fra finsk, og forfattet av prost O. H. Jussila i en artikkel han har skrevet i forbindelse men 100-årsminnet etter Læstadius død. Artikkelen heter “Vangituille vapautusta – sidotuille päästöä – Satavuotismuisto”. Jussila reiste rundt i Torne-dalen og intervjuet kristne mennesker som levde samtidig med Erkki Antti og Johan Raattamaa. En av de som han intervjuet, var predikant Viktor Dyhr. Han forteller selv til prost O. H. Jussila hva Erkki Antti personlig hadde fortalt ham:

Les mer

Luther: Rett forkynnelse av loven og evangeliet

av

Kilde: Synti, armo ja uusi elämä, av Uuras Saarnivaara, s. 27
Oversatt fra finsk av Henry Baardsen

Hvem skal evangeliet forkynnes for?
Evangeliet forkynner ikke syndenes forlatelse for de råe og sorgløse hjerter, men for de som er sønderbrutte, og for de som angrer (sine synder). Jesus sier:

  • «Herrens Ånd er over Meg, for Han har salvet Meg til å forkynne evangeliet for de fattige. Han har sendt Meg for å helbrede dem som har et sønderknust hjerte, og for å rope ut frihet for fanger, og for at blinde skal få synet igjen, for å sette undertrykte i frihet», Luk 4:18.

For at ikke egen anger over synden og den skrekk og frykt som forkynnelsen av loven har forårsaket skal føre til at man mister alt håp, er det helt nødvendig at man også forkynner evangeliet.  Bare når det skjer, vil omvendelsen kunne virke til frelse:  Paulus skriver:

  • «Men jeg gleder meg nå, ikke over at dere fikk sorg, men fordi dere ble bedrøvet til omvendelse. For den sorgen som kom over dere, var av Gud, for at dere ikke skulle lide noen skade på grunn av oss.  For bedrøvelsen etter Guds sinn virker omvendelse til frelse, som ingen angrer. Men verdens bedrøvelse virker død», 2Kor 7:9-10.

Den Hellige Ånds oppgave
Slik ser vi at den Hellige Ånds gjerning ikke bare er å trøste, men den skal også ved lovens embete  overbevise verden om synd, slik Jesus sier:

  • «Og når han kommer, skal han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom», Joh 16:8…

Les mer

Forskjellen på Mose og Kristi embete. Den nye Profet Kristus gir oss alt det som Mose lov krever. Ved sin Hellige Ånd og ved at han gir oss et nytt hjerte og et nytt sinn, gir han oss lyst og vilje til å gjøre Guds vilje helt frivillig, av kjærlighet til Gud og sin neste.

av

Kilde: Autuuden lähteillä, s. 16-17. Toimittaja A. E. Koskenniemi. Helsinki 1917. (SLEY) Oversatt fra finsk av Henry Baardsen Etter å ha sammenlignet disse to embetene med hverandre, så ser man klart hva denne Profet (Kristus) skal forkynne. For Moses er lovens, syndens og dødens predikant. Han tvinger menneskene til å gjøre alle gjerningene som loven … Les mer

Gud gir Sin lov i deres indre og skriver den på deres hjerte. Det betyr: Guds kjærlighet er utgytt i våre hjerter. Dette er “Kristi lov” og “oppfyllelsen av Mose lov”.

av

Kilde: Roomalaiskirjeen luento, s. 59. Valitut teokset 1,15-371. Suom. Pentti Aalto ja Mauri E. Lehtonen. Porvoo 1958 (WSOY). – Epistola ad Romanos. Die Scholien, 15xx = eri vuosilta (WA 56,157-528). Oversatt fra finsk av Henry Baardsen   Jeg (Luther) har forstått det slik at når det står «Jeg skal legge Min lov i deres indre … Les mer

Loven er fullkommen. Den krever 100 % tilbedelse av Gud, og hele vårt hjerte. I Kristus gir Guds nåde og den Hellige Ånd alt det som loven krever.

av

Kilde: Tohtori Martti Lutherin saarnoja ja selityksiä Suomen kirkon uusille evankeliumi-teksteille, s. 342. Toim. B. ja R. Sarlin. Toinen vuosikerta. Helsinki 1892 (SLEY). Oversatt fra finsk av Henry Baardsen   For loven i seg selv er så rik og fullkommen at man ikke trenger å legge noe til den. For apostlene selv har måtte stadfeste … Les mer