av Kilde: Synti, armo ja uusi elämä, av Uuras Saarnivaara, s. 27
Oversatt fra finsk av Henry Baardsen
Hvem skal evangeliet forkynnes for?
Evangeliet forkynner ikke syndenes forlatelse for de råe og sorgløse hjerter, men for de som er sønderbrutte, og for de som angrer (sine synder). Jesus sier:
- «Herrens Ånd er over Meg, for Han har salvet Meg til å forkynne evangeliet for de fattige. Han har sendt Meg for å helbrede dem som har et sønderknust hjerte, og for å rope ut frihet for fanger, og for at blinde skal få synet igjen, for å sette undertrykte i frihet», Luk 4:18.
For at ikke egen anger over synden og den skrekk og frykt som forkynnelsen av loven har forårsaket skal føre til at man mister alt håp, er det helt nødvendig at man også forkynner evangeliet. Bare når det skjer, vil omvendelsen kunne virke til frelse: Paulus skriver:
- «Men jeg gleder meg nå, ikke over at dere fikk sorg, men fordi dere ble bedrøvet til omvendelse. For den sorgen som kom over dere, var av Gud, for at dere ikke skulle lide noen skade på grunn av oss. For bedrøvelsen etter Guds sinn virker omvendelse til frelse, som ingen angrer. Men verdens bedrøvelse virker død», 2Kor 7:9-10.
Den Hellige Ånds oppgave
Slik ser vi at den Hellige Ånds gjerning ikke bare er å trøste, men den skal også ved lovens embete overbevise verden om synd, slik Jesus sier:
- «Og når han kommer, skal han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom», Joh 16:8…
Rett forkynnelse av loven og evangeliet
Lovens forkynnelse er alt som det som taler om våre synder og om Guds vrede. Derimot er evangeliet en slik forkynnelse som ikke viser på noe annet enn på Guds nåde og om tilgivelsen i Kristus…
Begge diss to lærestykker skal man sidestille, og begge to skal man forkynne. Men dette skal dog skje i en bestemt rekkefølge, og så skal man se til at disse to saklig blir adskilt fra hverandre.
Det er nemlig dette som er grunnen til at antionistene fordømmes. De vil ha bort lovens forkynnelse fra kirka. For de påstår at det ikke er lovens forkynnelse som skal straffe for synd, og heller ikke virke til anger og syndenød. Men alt dette er det evangeliet alene som skal virke.
Loven krever av oss…
Vi (Luther og den lutherske kirke) tror, lærer og bekjenner…, at loven på en spesiell måte er en guddommelig lære. For ved loven blir Guds rettferdighet åpenbar, men også hans uforanderlige vilje om hvordan vi mennesker skal være fra når det gjelder vår natur, våre ord og våre gjerninger. Guds vilje er at vi skal være verdige for ham, slike som han vil at vi skal være.
Loven truer de som synder mot den med at Gud kommer til å straffe dem, både med en timelig og en evig straff… Og siden vantroen er roten og kilden til de synder som leder til den aller strengeste straff, så straffer loven også for vantroens synd.
Det er nok sant det at loven og dens lære får sin opplysning og sin utleggelse fra evangeliet. Men tross det, forblir lovens egentlige oppgave. Den skal nemlig advare for synden, og straffe den. Men dens oppgave er også å kreve gode gjerninger av oss.
Hva evangeliet gir oss…
Evangeliet… lærer, hva mennesket skal tro for å kunne motta syndenes forlatelse av Gud. Vi skal nemlig tro at Guds Sønn, vår Herre Kristus, tok på seg og bar hele lovens forbannelse. Han forsonte og betalte for hele verdens synder. Bare om vi tror dette…, kan vi ved denne tro få del i nåden hos Gud. På denne måte får vi også del i syndenes forlatelse. Og vi blir fri fra døden og hele den straff som vi hadde fortjent med våre synder, og slik blir frelst for evig…
Loven slår i hjel, men evangeliet frelser
Loven er altså … det embete som ved bokstaven slår i hjel (2Kor 3:6) og som forkynner fordømmelse (Rom 5:16; 2Kor 3:9). Evangeliet derimot ” er en Guds kraft til frelse for hver den som tror” (Rom 1:16). Evangeliet forkynner (Guds og Kristi) rettferdighet, og gir oss Ånden (Gal 3:2, 5), og lærer oss også å kjenne Gud. Dette er det som blir gitt oss ved evangeliet. Og det er nemlig noe helt annet enn det som blir forkynt oss ved loven og det som loven lærer oss.
For også hedningene har en viss kjennskap om Gud ved den naturlige lov. Men tross det så har de ikke rett lært ham å kjenne, og de har heller ikke æret ham rett:
- “For det en kan vite om Gud, ligger åpent for dem, for Gud har åpenbart det for dem. For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har vært synlig fra verdens skapelse av. Det kjennes av hans gjerninger, for at de skal være uten unnskyldning”, Rom 1:20.
Bruk både loven og evangeliet
I Guds rike skal man flittig, og hele tiden – helt inntil tidens ende – anvende begge disse to lærestykker. Men det er viktig at loven og evangeliet på rett måte holdes adskilt fra hverandre… Lovens forkynnelse og dens trusler har til oppgave å skremme samvittighetene til de som ikke vil angre (sine synder). På denne måte skal de lære å kjenne sine synder, slik at de kan omvende seg.
Men man får tross alt ikke overlate disse menneskene helt til å frykten, så de mister alt håp. For at disse skal kunne ta imot trøst og bli styrket av evangeliets ord som blir forkynt om vår Herre Kristus, så tilgir Gud ved Kristus den alle deres synder, og for hans skyld tar Gud dem til sine barn, og han rettferdiggjør og frelser dem….
Men de får ikke misbruke Guds nåde, slik at de begynner å synde på nåden(SK, II, 5:1-9, 11s., 14s., 17s., 20, 24).
