Luther bygde sin reformasjon på fem viktige bibelske utsagn. De fem prinsippene var: 1. “Ved tro alene”, 2. “Ved nåden alene”, 3. “I Kristus alene”, 4. “Skriften alene” og 5. “All ære tilhører Gud alene”.
Denne gangen skal jeg ta for meg skriftprinsippet “Skriften alene”.
Paven og de romerske biskopenes læreutsagn ble likestilt med Skriften
Også innen den katolske kirke på Luthers samtid var Skriften, eller Guds Ord, viktig. Men for dem var læreutsagn av paven like bindende som Skriften, Jesu og apostlenes lærdommer, særlig når han “taler ex cathedra”, dvs. i kraft av sin øverste apostoliske myndighet. Og det som han eller en av de romerske biskopene bestemmer, må fastholdes av hele den romerske Kirken. For når paven eller hans biskoper taler i kraft av sin øverste apostoliske myndighet, så er de ufeilbarlige. Slik var det på Luthers tid, og slik er det fortsatt i dag, t.o.m. innen den norske katolske kirke. Så derfor skjønner man at man innen den katolske kirke kan bekjenne, slik Luther lærte “Skriften alene”. Men man vil nok heller ha Skriften pluss Tradisjonen og Skriften pluss bindende læreutsagn av paven og hans biskoper.
Podcast: Play in new window | Download
