Luther om nytten og velsignelsen av det private skriftemålet

Hvilke hjelp kan vi få av skriftemålet?

Jeg ville ikke la noen ta fra meg det private skriftemålet. Og heller ikke ville jeg selv gitt det fra meg (sier Luther), selv om jeg hadde fått alle jordens skatter. For jeg vet hvilke styrke og trøst det har gitt meg.

Ingen andre enn slike som selv ofte har måttet kjempe og stride med djevelen, vet hvilke kraft som finnes i det private skriftemålet. Djevelen skulle ha seiret over meg for lenge siden dersom dette skriftemålet ikke hadde holdt meg oppe.

Det er mange usikre og dunkle saker som vi mennesker ikke alene finner ut av, eller så vet vi ikke hvordan vi skal være eller hvordan vi skal gå frem gå frem. Når en person er så usikker at han selv ikke vet hva han skal gjøre, da bør han ta tak i en (troens) bror, ta ham til sides og fortelle om sin nød for ham. Og så bør han klage over sin egen mangelfullhet, sin troløshet og sine egne synder, og deretter han be ham om trøst og om veiledning. For hva gjør nå vel det, selv om han innfor sin neste må ydmyke seg og skamme seg litt.

Når en (troens) bror trøster deg, så skal du la deg trøste, og du skal tro (syndene dine tilgitt) like fast og sikkert som om Gud selv skulle ha forkynt deg det, slik Kristus selv sier i Matteus evangelium: “Alt det to av dere på jorden blir enige om å be om, skal de få av min Far i himmelen. For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem (Matt 18:19-20).

Vi trenger derfor ofte å få høre Ordet om syndenes forlatelse, slik at vi kan få styrke og trøst for vår svake samvittighet og for vårt ømme hjerte – (i kampen) mot djevelen, og innfor Gud (Luther, 8. paastonaik. saarna 1522, WA. III, 61s.; Valitut teokset I, 374s.).

Spørsmål:

  • Hva bruker du å gjøre når du er plaget på grunn av dine egne synder, eller når du tviler? Bruker du da å ta kontakt med en sjelesørger eller med en annen kristen som er pålitelig for å klage over det som du plages av, og for å be om å få høre Ordet om syndenes forlatelse, eller for å få motta trøst og veiledning? Vil du da tro hans ord (om syndenes forlatelse) like fast og visst som om Gud selv skulle ha forkynt deg det?
  • Eller har du kanskje alene prøvd å kjempe en indre kamp mot dette – og så har du tapt (i kampen mot synden og djevelen)?
  • Er det slik at du aldri med alvor har søkt fred til din samvittighet ved å benytte deg av det private skriftemålet og for å få ta imot syndenes forlatelse? Har du vært for stolt til å gjøre det?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.