Tungas synd, baktalelse.

Ifølge Jesus er det falne menneskehjertet ondt, og hjertet er derfor det stedet vi først og fremst bør våke over. Dersom egoisme og maktbegjær får overtaket i vårt hjerte, kan man snart komme i skade av å la onde, sårende og drepende ord gå ut av våre lepper. Dette forpester og forderver miljøet, og skaper … Les mer

Sitater av Luther: Stenket med Jesu dyrebare blod

Jesu Kristi blod renser bort all synd Oversatt fra finsk av Henry Baardsen, Alta Luther-sitat 1: Luther i Veiledning og trøst innfor døden, 1 Kilde:. Neuvo ja lohdutus kuolemaa vastaan. Suom. Johan Ephraim Ahlgren. Tampere 1903, (J. C. Frenckell & Poika), s. 109.  Vi er forlikt med Gud ved Kristi blod. Det blod som fløt … Les mer

Sitater av Luther: Samtidig rettferdig og synder

En kristen er rettferdiggjort ved troen på Kristus, men samtidig en synder. Men siden han er i Kristus og eier hans rettferdighet, blir ikke hans synder tilregnet ham. Oversatt fra finsk av Henry Baardsen Luther-sitat 1: Kilde: En minä kuole – vaan elän. Antologia. Uskonpuhdistuksen 450-vuotisjuhlavuoden julkaisu. Koonnut ja toimittanut Ossi Kettunen. Suomentaneet Ahti Hakamies … Les mer

Raattamaa leser hva Luther skriver om å forkynne syndenes forlatelse, og deretter praktiserer han det. Dette får Læstadius til å reagere.

Kilde: «Huutavan äänen maassa», av Carl Edquist
Oversatt fra finsk av Henry Baardsen

En dag ble Raattamaa å lese i Luthers kirkepostille følgende ord, som står skrevet i talen over første  søndag etter påske:

«For at syndsforlatelsen skal kunne være rett og kraftig, må den være grunnet på Kristi befaling og må inneholdet (noe av det) følgende»: 

«Jeg løser deg fra alle dine synder. Ikke i mitt eget navn, og heller ikke i noen helgners navn. Og heller ikke på grunn av noen menneskelig fortjeneste. Men jeg gjør det i Kristi navn og ved hans kraft.

Les mer

Luther: Rett forkynnelse av loven og evangeliet

Kilde: Synti, armo ja uusi elämä, av Uuras Saarnivaara, s. 27
Oversatt fra finsk av Henry Baardsen

Hvem skal evangeliet forkynnes for?
Evangeliet forkynner ikke syndenes forlatelse for de råe og sorgløse hjerter, men for de som er sønderbrutte, og for de som angrer (sine synder). Jesus sier:

  • «Herrens Ånd er over Meg, for Han har salvet Meg til å forkynne evangeliet for de fattige. Han har sendt Meg for å helbrede dem som har et sønderknust hjerte, og for å rope ut frihet for fanger, og for at blinde skal få synet igjen, for å sette undertrykte i frihet», Luk 4:18.

For at ikke egen anger over synden og den skrekk og frykt som forkynnelsen av loven har forårsaket skal føre til at man mister alt håp, er det helt nødvendig at man også forkynner evangeliet.  Bare når det skjer, vil omvendelsen kunne virke til frelse:  Paulus skriver:

  • «Men jeg gleder meg nå, ikke over at dere fikk sorg, men fordi dere ble bedrøvet til omvendelse. For den sorgen som kom over dere, var av Gud, for at dere ikke skulle lide noen skade på grunn av oss.  For bedrøvelsen etter Guds sinn virker omvendelse til frelse, som ingen angrer. Men verdens bedrøvelse virker død», 2Kor 7:9-10.

Den Hellige Ånds oppgave
Slik ser vi at den Hellige Ånds gjerning ikke bare er å trøste, men den skal også ved lovens embete  overbevise verden om synd, slik Jesus sier:

  • «Og når han kommer, skal han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom», Joh 16:8…

Les mer

Luther: Ulik bruk av ordene «evangeliet» og «omvendelse» i Bibelen

Kilde: Synti, armo ja uusi elämä, av Uuras Saarnivaara, s. 26-27Oversatt fra finsk av Henry Baardsen, Alta Bruk av ordet «evangeliet» i utvidet betydning Ordet «evangeliet» brukes noen ganger i betydningen «hele den lære, som vår Herre Kristus har», det som han forkynte i sitt prekenembete her på jord, og det som han i det … Les mer

Luther: Hvordan dele rett mellom lov og evangelium

Kilde: Synti, armo ja uusi elämä, av Uuras Saarnivaara, s. 26-27Oversatt fra finsk av Henry Baardsen Å kunne adskille loven og evangeliet rett, skaper et særlig klart lys både over hvordan man skal kunne «dele sannhetens ord rett» (2Tim 2:15) og hvordan man på en forstandig måte skal kunne forstå og forklare de hellige profeters … Les mer

Læstadius og Raattamaa gransker Bibelen og Luther hele natten

Kilde: Laestadius – Pohjolan pasuuna, av Aapeli Saarisalo, s. 184-185 Oversatt fra finsk av: Henry Baardsen, Alta Ved overgangen mellom årene 1853 og 1854 gjorde man en beslutning i forbindelse med et større møte i Kitkiöjärvi om å ta løsenøklene i almen bruk. Dette var en beslutning som ble tatt i «fellesskap og i enighet … Les mer

Hva er en kristen menighet eller kirke ifølge Skriften og Luther?

Kilde: Nøkkelmakten, av Uuras Saarnivaara
Oversett fra finsk av: Henry Baardsen

«Under alle tider  vil det komme til å finnes en hellig, kristelig menighet, og den vil bestå. Denne menighet er samfunnet av alle troende, der evangeliet læres rent, og de hellige sakramentene ifølge evangeliet blir rett forvaltet (Ausburgske bekjennelse, Art. VII, Om kirken)».

«Gud være takk! Nå fortiden vet et syv års gammelt barn hva en kristen forsamling er. Den består nemlig av de hellige troende og av de får som hører Hyrdens røst (Schmalkaldiske artikler, del 3, artikkel XII)».

Les mer

Dåpens sakrament, Luthers store katekisme

Luthers store katekisme

Om dåpen

Vi er nå blitt ferdige med de tre hovedpartene av den alminnelige kristne lære. Det står da igjen å tale om våre to sakramenter, som er innsatt av Kristus. Om dem må enhver kristen i det minste ha en alminnelig og kort kunnskap. Uten disse sakramentene kan det nemlig ikke være noen kristen.

Les mer

Luther: Nøkkelmakten, syndsavløsning og forkynnelse av evangeliet

Kilde: Frelse og helliggjørelse ifølge Luther, av Uuras Saarnivaara
Oversatt fra finsk av: Henry Baardsen, Alta

Personlig syndsavløsning og offentlig forkynnelse av evangeliet (s. 113)

Når en frafalt synder ønsker omvender seg til Gud og vil bli delaktig av Guds nåde, så rekker det ikke bare med at han angrer og ber. For Gud tilgir ikke synder direkte og utenom nådens midler. Luther sier:

Les mer

Luther: Nådemidlene og den Hellige Ånds verk

Kilde: Frelse og helliggjørelse ifølge Luther, av Uuras Saarnivaara
Oversatt fra finsk av: Henry Baardsen, Alta

Nådemidlene og Åndens verk (s. 133-135)

Gud er menneskets skaper og frelser. Når han forholder seg til oss som vår Frelser, så holder han oss for å være hans skapte vesener som består av legeme, sjel og ånd, og som bare kan motta åndelig kunnskap og påvirkning gjennom kroppens sanser.

Det er dette som er årsaken til at Gud benytter seg av sine ytre midler. Men de ytre midlene, Ordet og sakramentene, oppnår sin rette virkning bare når den Hellige Ånd får virke gjennom dem i et menneskes hjerte.

Les mer

Luther: Sammenhengen mellom det skrevne og det forkynte Guds Ord, og forskjellen på dem

Kilde: Frelse og helliggjørelse ifølge Luther, av Uuras Saarnivaara
Oversatt fra finsk av: Henry Baardsen, Alta

Det skrevne og det forkynte Ord (s. 135-140)

Gud gir sin tilgivende og sin fornyende nåde til oss mennesker i sin kristne kirke ved sitt evangelium, når han lar det bli forkynt for oss. I de Schmalkaldiske skrifter sier Luther:

«Vi får være helt sikre på at Gud ikke vil å ha å gjøre med oss på noen annen måte enn ved Ordet og sakramentene. Alt som er utenom Ordet og sakramentene, og som roser seg av Ånden, er av djevelen [Osa III, Art. viii].

Les mer

Luther: Nøkkelmakten. Det private og det offentlige skriftemålet

Kilde: Frelse og helliggjørelse, av Uuras Saarnivaara
Oversatt fra finsk av Henry Baardsen, Alta

Skriftemålet. Friheter som man bør ta vare på.  Nytten av det private og det offentlige skriftemålet

Luther understreker at følgende tre «friheter» må tas vare på i forbindelse med det evangeliske skriftemålet:

Les mer

Luther: Nøkkelmakten, skriftemålet og syndsavløsningen

Kilde: Frelse og helliggjørelse ifølge Luther, av Uuras Saarnivaara
Oversatt fra finsk av: Henry Baardsen, Alta

Det private skriftemålet og syndsavløsningen. Hvordan de skal brukes, og hvilke nytte det er av dem?

«Hva annet er vel syndsavløsningen enn at man forkynner evangeliet direkte bare til en enkelt person. På den måte blir han trøstet i forhold til synder som har plaget ham» [EA 54, 248].

Det er lettere å tro evangeliet når det blir forkynt oss personlig, og ikke bare til en stor forsamling.

Les mer

Luther: Nøkkelmakten og kirken

Kilde: Frelse og helliggjørelse ifølge Luther, av Uuras Saarnivaara
Oversatt fra finsk av: Henry Baardsen, Alta

Nøklene og kirken (s. 107)

Kirken – samfunnet av de troene på jorden – har blitt født og vokser i kraft av syndenes forlatelses evangelium, av budskapet om korset. Samtidig er kirken, eller menigheten, «moren» som føder alle kristne ved Guds ord [1]. Kristus søker og frelser mennesker ved sitt eget legeme, sin menigheten. Menneskene får høre kallet av munnen på lemmene i Kristi kropp, og gjennom disse lover Gud og gir han syndenes forlatelse og sin Hellige Ånd.

Les mer

Luther: Svermerne forkastet læra om nøkkelmakten og nådemidlene

Kilde: Frelse og helliggjørelse ifølge Luther, av Uuras Saarnivaara
Oversatt av: Henry Baardsen, Alta

Mange lærer at Den Hellige Ånd virker direkte i hjertet, uten det forkynte ord og nøkkelmakten

Reformasjonens «venstre fløy», de ytterliggående protestanter, de som hadde hovedfokus på sine egne kraftige åndopplevelser, de spirituelle, fanatikerne og med hvilke navn de enn ble kalt, trodde følgende: Den Hellige Ånd virker direkte i et menneske, uten noen ytre nådemidler, i de hjerter som lengter etter det, en indre opplysning og gir en følelse av å eie den guddommelige kjærlighet.

Les mer

Luther om nøkkelmakten: Løsenøklene (videre betydning)

Kilde: Pelastus ja pyhitys Lutherin mukaan, s. 103-104, Uuras Saarnivaara Oversatt fra finsk av Henry Baardsen, Alta Luther om nøkkelmakten I videre forstand betyr nøkkelmakten fullmakt til å forkynne evangeliet og å forvalte sakramentene. For Gud gir oss del i syndenes forlatelsene gjennom disse. Luther sier: «En ordets tjener forvalter nøkkelmakten 1) når han døper, … Les mer

C. F. W. Walter om nøkkelmakten og syndenes forlatelse

Kilde: Laki ja evankeliumi, av C. F. W. Walter (s. 191-192) Oversatt av Henry Baardsen Hva er grunnlaget for læra om synds-avløsningen? Vi lutheranere lærer i korthet følgende: Kristus, Guds Sønn, har båret absolutt alle syndene til alle syndere her på jord. Alle våre synder ble tilregner ham, som om de skulle ha vært hans egne … Les mer

Luther om nøkkelmakten: Tilgivelsen ikke avhengig av hvem som forkynner

Guds tilgivelse er ikke avhengig av hvem som forkynner syndenes forlatelse Kilde: Laki ja evankeliumi, Av C. F. W. Walter, (s. 211) Oversatt fra finsk av Henry Baardsen, Alta   Luther fortsetter: «Derfor, siden det strider mot hele den Hellige Skrift, så kan det ikke være slik at det å binde og å løse, skjer … Les mer

Luther: Vår syndsbekjennels er mangelfull

Syndenes forlatelse og Guds nåde er ikke avhengig av graden vår anger, av hvor fullkommen vår syndsbekjennelse er eller av noe som helst av det vi skulle kunne medvirke til til vår frelse. Selv hvor oppriktig og ærlig vi enn prøver å være, er vår syndsbekjennelsen mangelfull. Syndsforlatelsens grunn er alene det Jesus gjorde på … Les mer

Sitater av Luther: Samtidig rettferdig og en synder, 2

Oversatt fra finsk av Henry Baardsen. Luther-sitat 1: Kilde: En minä kuole – vaan elän. Antologia. Uskonpuhdistuksen 450-vuotisjuhlavuoden julkaisu. Koonnut ja toimittanut Ossi Kettunen. Suomentaneet Ahti Hakamies ja Teivas Oksala. Helsinki 1967 (SLEY), s. 292. … Hvis en kristen vandrer i Ånden, da er han rettferdig og hellig, og synder ikke. Men i den grad … Les mer

Sitater av Luther: Kjærlighetens lov

Kristi lov er kjærlighetens lov Kjærlighet, ydmykhet, tålmodighet og godhet   Luther-sitat 1: Kilde: Elämän taistelussa. Koottu tohtori Martti Lutherin kirjoista. Suom. K.Aug. Hilden. 3. p. Helsinki 1946 (SLEY). Det skulle utvilsomt ha vært nok om Paulus her bare hadde nevnt kjærlighet, derfor at kjærligheten deler seg og utvikler seg til alle andre av Åndens … Les mer

Sitater av Luther: En levende tro

Hvilke tro kan kalles «en levende tro», og hva virker den? Oversatt fra finsk av Henry Baardsen Luther-sitat 1: Kilde: Elämän taistelussa. Koottu tohtori Martti Lutherin kirjoista. Suom. K.Aug. Hilden. 3. p. Helsinki 1946 (SLEY). Troen er ikke en unyttig, en død sak uten noen virkning, som kan ligge skjult i hjerte til et sorgløst menneske … Les mer