Klemens brev til den stridende menigheten i korint – Er budskapet aktuelt for oss i dag og for våre menigheter?

For noen dager leste jeg en kort analyse av forholdene i den luthersk-læstadianske menigheten etter 1991 sett med øyne fra innsiden. Artikkelforfatteren ser det naturlig at de kanskje kan sammenligne seg med forholdene i korintermenigheten hvor menigheten ble splittet opp i flere interne grupperinger. Videre refererer han til et interessant brev fra presbyteren Klemens i Kristi menighet i Rom som han skrev sannsynligvis omkring  i år 96 e.Kr. til Kristi menighet i korint. 

Kirkemøtet 2017: Ny vigselsliturgi for samkjønnede par

Åpent brev til Kirkemøtets representanter

Som kjent skal Kirkemøtet 2017 stemme over ny ordning for vigsel av samkjønnede par denne uke. Jeg har lest deler av saksdokumentene til kirkemøtet, og kan ikke la være å komme med noen kommentarer til kirkemøtets delegater og spesielt til biskop Olav Øygard og representantene Oddhild Klevberg, Christel Eriksen og Ommund Heggheim (vara) fra Alta prosti.

I eksisterende liturgi for kirkelig vigsel er Guds skaperordning tydelig, der det fremgår at ekteskapet er mellom kvinne og mann. Jeg vil henvise til et sitat fra Bispemøtets flertall angående ny liturgi: «Det er i dette avsnittet (avsnitt 4 Skriftlesning) det er aktuelt å gjøre vesentlige endringer i den nye vigselsliturgien. Det gjelder både de innledende ordene om at «mann og kvinne skal være ett», og det gjelder det obligatoriske skriftordet fra 1 Mos 1, 27-28a hvor det sies «til mann og kvinne skapte han dem» og «vær fruktbare og bli mange …». Hvilke endringer har så Bispemøtets flertall gjort som følge av deres nye ektespapsforståelse? De har helt enkelt fjernet begge disse to sentrale bibelsitatene, og byttet dem ut med andre «mer passende» bibelsteder, slik de selv uttrykker det: «Det er strengt tatt ikke nødvendig med fundamentalord (1Mos 1,27-28) ut fra momentene som Bispemøtets flertall (2013) angir, da disse kommer til uttrykk i selve ekteskapsløftet. Altså fjerner de selve vilkåret for ektepakten og også hvem pakten egentlig gjelder. Og dermed har de også tatt bort grunnlaget for Guds løfte om velsignelse.

I hele kirkens historie har ordene «til mann og kvinne skapte han dem» og «vær fruktbare og bli mange» blitt ansett som det som konstituerer det kirkelige ekteskapet. Men også her har man lagt inn et helt nytt innhold. Slik jeg ser det, har man dermed fjernet hele grunnlaget for det kirkelig ekteskap, slik Gud har forordnet det etter sin egen skaperordning, nemlig at ekteskapet er mellom mann og kvinne. Dette har de omtolket til «relasjonelle vesener». Men samtidig ønsker de å beholde Guds løfte om velsignelse over ekteskapet. Vi bør imidlertid minnes at det kirkelige ekteskap er en Guds forordning, en pakt som Gud selv har innstiftet. Det var han selv som gav paktsvilkårene og løftet om velsignelse. Pakten skulle inngås mellom en mann og en kvinne, og den skulle være livslang, slik Skriftens Herre uttrykker det: «Så er de ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføyd, det skal et menneske ikke skille», Matt 19:6. Guds løfte om velsignelse over ekteskapet var til mann og kvinne, og ikke til samkjønnede par, slik vi leser det: «Og Gud velsignet dem og sa: “Vær fruktbare og bli mange!», 1Mos 1:22a.

Slik jeg ser det, er det som Kirkemøtet er i ferd med å vedta, intet mindre enn respektløst ovenfor Gud og hans Hellige Ord. Og det er synd mot Gud og den kristne kirke, og et opprør mot Guds skaperordning. Profeten Jeremias advarer for slikt når han sier: «Men også hos Jerusalems profeter (les: DNK, kirkens biskoper og presteskap) har jeg sett grufulle ting. De bryter ekteskapet og farer med løgn. Og de styrker de ondes hender, så ingen av dem vender om fra sin ondskap. De er alle sammen blitt for meg som Sodoma, og dets innbyggere som Gomorra», Jer 23:14. Og Jeremia fortsetter: «… den som har mitt ord, la ham trofast tale mitt ord!» og «Se, derfor kommer jeg over de profetene som stjeler mine ord fra hverandre, sier Herren», Jer 23:28 og 30. Og til sist et formaningsord av apostlene: «Ta dere i vare så dere ikke må finnes i strid mot Gud!», Apg 5:39.

Konsekvensen vil ikke bli noe mindre enn ytterlig frafall fra Gud og hans Hellige Ord. Når Guds Ord og hans forordninger forfalskes og tilpasses krav fra liberale pressgrupper, gjør man i praksis som «kvinnen Jesabel, hun som sier at hun er en profetinne, og som lærer og forfører mine tjenere til å drive hor og ete avgudsoffer», Åp 2:20.

Skal Den Norske Kirke berges, er det virkelig tid for omvendelse og ikke for å gå i spissen ved å lede det norske folk til enda større frafall fra den levende Gud!

Alta 24.1.2017
Henry Baardsen