13. desember 2024

Biskopen, kirken og samfunnet ønsker Pride-ideologien og kvinnen «Jesabel» velkommen.

Innledning

I tiden 7.-10. november 2022 var det Artic Pride i Tromsø. Blant de som deltok i og som lovpriste arrangementet, var det flere representanter for DNK, men troligvis også fra andre kirkesamfunn. Særlig etter 2000-tallet har Pride-ideologien virkelig fått vind i seilene, og denne ideologien har nærmest inntatt hele samfunnet helt fra toppen av og helt ned til barnehage-alderen: Storting, regjering, lovverket, helsevesenet og skoleverket, og dessuten flere kristne menigheter i tillegg til DNK. Sett fra er kristent ståsted, er dette sterkt beklagelig. For i en viss grad påvirker det oss alle i mindre eller større grad, for også som kristne er vi en del av samfunnet. 

Som synonym for «verden» eller  «øvrigheten» bruker Jesus en gang «keiseren». Han sier: «Gi keiseren det som keiserens er…» (Mark 12:17a). Det at øvrigheten – stortinget og regjeringen – har åpnet opp for Pride-ideologien, er bare å beklage. Men siden Norge har blitt et flerkulturelt land med folk som er knyttet til ulike religioner, har også Grunnlovens § 2 blitt forandret, slik at den evangeliske lutherske kristendommen har måtte vike plassen, og  kristendom er nå bare er en av mange «religioner», på lik linje med alle andre.


Offentlige myndigheter og Kirken under sterkt press

Men stortinget og regjeringen har ikke blitt «presset» bare av Human Etisk Forbund og av representanter fra ulike ikke-kristne trossamfunn for å nedtone kristendommens betydning. For også organisasjonen FRI (foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold) med alt de står for, har påvirket og bidratt sterkt til at deres ideologi har blitt den aller mest dominerende faktoren i vårt samfunn. Og som en følge av alt dette presset, har også lovverket blitt forandret og tilpasset, for best og hurtigst mulig få gjennomslag for Pride-ideologien. Det ser vi tydelig i den kommende Opplæringsloven 2024 med Høringsutkast, i Lov om endring av juridisk kjønn, i Kjønnsnøytral ekteskapslov, i ny diskrimineringslov, i Forkynnelsesforbudet, i Konveteringsloven, i Ny flagglov for å tillate flagging med «regnbue»-flagget, i  Lov om individuell rett til å definere sitt kjønn og sin seksuelle identitet og i Ny straffelov bl.a. for å beskytte og fremme Pride-ideologien. Det er i alle fall mitt inntrykk.


Yogyakarta-prinsippene

Alt dette er helt i samsvar med de 29 prinsippene som i 2006 ble laget for å beskytte LHBTIQ’s interesser, de såkalte Yogyakartaprinsippene, og som er anbefalt som grunnlaget for lovgivningen i alle vestlige land. Om noen er interessert i hva som står i de 29 prinsippene, kan de leses her. De som har utarbeidet disse prinsippene i 2006, var alle anerkjente internasjonale menneskerettighetseksperter, særlig hva angikk beskyttelse av de homofile og deres sak, og disse menneskerettighetsekspertene hadde stor autoritet og innflytelse. Lederen, Michael O’Flaherty, hadde bakgrunn som katolsk prest på 1980-tallet. Et av medlemmene var transseksuell, en annen var feministisk aktivist, to var intersex- og transaktivister, en var intersex-kvinne, en var en global aktivist i kampen for seksualitet, en avkriminaliserte homofili og tillot likekjønnet ekteskap i Nepal og en siste av medlemmene ba om et «globalt forbud» mot utøvelse av konverteringsterapi mot LHBTQ-individer. Nettopp dette siste punkt er jo høyaktuelt for politikerne å få gjennomslag for her i Norge for tiden.

Alle disse personene var dyktige og hadde stor gjennomslagskraft både hver for seg og samlet, det er det vel ingen tvil om når man ser på hva de har fått til. Nesten alle deres «ønsker» (prinsipper) har «gått i oppfyllelse» i nesten alle vestlige land, foreløpig. Man kan kanskje si at de var «rette personer på rett plass i rett tid». Derfor lyktes også disse 29 personene med sine 29 prinsipper med å endre og å liberalisere en hel verden bare på 15-16 år. 


Et samfunn i hurtig endring

Resultatet  av liberaliseringen i samfunnet kjenner vi alle til: Bibelens lære om to kjønn og kristen seksualetikk er byttet ut med FRI- og Pride-ideologien om fri sex med hvem man vil og med hvor mange man vil. Biologisk kjønn er ikke lenger det kjønnet et barn blir født til, enten jente eller gutt. Men nå er det subjektivt opplevd «kjønnsidentitet» som avgjør. Føler en gutt at han er en jente, er det en enkel prosess å bytte kjønn, dersom han er over en viss alder. Og om foreldre eller andre veileder med å fortelle om den fysiske forskjellen mellom en gutt og en jente er født med, og ut fra det fraråder kjønnsskifte, kan barnet eller ungdommen  anmelde, dersom han/hun føler seg trakassert. Og da kan i verste fall strafferammen være bøter eller fengsel fra 1-3 år, med en maksramme på maks inntil 6 år. En slik tid er vi på vei inn i, dessverre, ifølge Lov om endring av juridisk kjønn! Norge har faktisk Europas mest liberale lov om juridisk kjønnsbytte.


 

Behov for å endre lovverket

For å lykkes med dette, har lovverket måtte endres og tilpasses Yogyakarta-prinsippene. Men det tar  Den lovgivende makt i hvert enkelt land seg av. Og slikt får de stort sett også gjennomslag for. Enkelt og greit kan Den lovgivende makt oppheve og eller endre gjeldende lovverk for å tilpasse landes lover til  tidsånden.  Og etter det er det politiets og påtalemyndighetenes ansvar å håndheve nye og vedtatte lover. Og slik har Norge i løpet av relativt kort tid gått fra å være et kristent land til å bli et fullstendig sekularisert og gudløst land. Dette er også den nye flaggloven et bevis på. For nå kan man fritt flagge med homoflagget på offentlige steder, der hvor Norges flagg med det kristne korssymbolet tidligere vaiet. Det var et symbol på at «Herren er mitt banner!» (2Mos 17:15), og at Norges offisielle religion skulle være den evangelisk- lutherske kristendom, slik det inntil nylig stod i Grunnlovens paragraf 2. 

Norge styres av landets lover, slik det er i alle demokratiske land. Også som kristne skal vi ifølge Jesus «gi keiseren det som keiserens er»… Men når keiseren krever full lojalitet og tilbedelse , bør vi minnes at vi som Guds folk – som enkeltkristne, som menigheter, som DNK og som andre kristne kirkesamfunn – er pålagt «å lyde Gud mer enn mennesker» (Apg 5:29). Det er det som Jesus mener når han sier:  «… og gi Gud det som Guds er« (Mr 12:17). 


FRI’s og Pride-ideologens inntog i DNK og enkelte kristne organisasjoner og menigheter

Att det blir en trangere tider for kristne og Guds folk i tiden vi går i møte – dersom vi ikke følger DNK og bøyer oss for det liberale inntoget –  er det vel ingen tvil om. Det som jeg hittil har skrevet om, er Pride-ideologiens inntog i «det verdslige regimente», i samfunn, i skoleverket, i utdanningsinstitusjonene, i helsevesenet og i andre institusjoner. Det skal som kjent ikke primært styres med Guds Ord, men med landets lover, selv om budene og den kristne nestekjærligheten vil være nyttig også i samfunnslivet. Men helt annet er det når det gjelder «det åndelige regimente», DNK, kristne organisasjoner , våre egne menigheter og kristnes sinn og hjerter. For der er det ikke primært Norges lover eller landets politikere som skal bestemme, man bare Guds Ord alene. Nettopp på dette område vil Herren prøve oss kristne i denne frafallets og forføreriske tid, om vil være tro i vår tjeneste og i våre liv, tro mot Gud og hans Sønn Jesus Kristus, og tro mot Guds Ords dets  evige sannheter. 

Slik jeg tenker, vil det nok i framtiden komme til å koste betydelig mer å være en bekjennende kristen som åpent og offentlig gir til kjenne sitt syn, og å være tro til det hellige kall vi er kalt med enn inntil nå. Nøkkelen for å bli bevart – slik jeg tenker –  er å holde fast ved Guds Ord, uansett om majoriteten tenker og handler annerledes. Vårt forhold til Skriften som den øverste autoritet i liv og lære, vil komme til å være helt avgjørende om vi vil bli stående på Klippen Kristus eller om vi kommer til å falle når frafallets stormer blåser til orkan styrke, og store flodbølger trykker på for å få oss til å endre kurs. Svikter vi Ham som har elsket oss, som har kalt oss med et hellig kall og til et hellig liv, vil vi garantert bli for svake under presset fra FRI- og Pride’s ideologien som skyller over landet som en mektig flodbølge for å få alle og enhver på fall. Og om det skjer, svikter vi også Menighetens Herre! Blir noe annet enn Kristus vår Herre og vårt hjertes Klippegrunn, er det en reell fare for at vår åndelige bygning faller med et brak (Matt 7:24-27), med den fare at lysestaken i verste fall kan bli flyttet. Og faren er at vårt navn kan bli strøket ut av livets bok, og da er alt tapt for evig. Konsekvensen blir da bli at Antikrist og hans ånd garantert kommer til å seirer, slik vi kan lese om i  Åp 13:8: 

  • «Alle som bor på jorden, skal tilbe det, hver den som ikke har fått sitt navn skrevet i livets bok hos Lammet som er slaktet, fra verdens grunnvoll ble lagt».

Litt om regnbuemessa i Tromsø 9.12.2022

En av deltakerne på Artic Pride i Tromsø var vår tidligere venn og medarbeider fra hans tid som prest her i Alta, biskop Olav Øygard. Slik jeg kjenner han fra hans tid i Alta, var han en tygg og rimelig konservativ prest som tok sin tjeneste og sitt kall alvorlig. I sin første tid her som prest, var han motstander av kvinnelige prester, men skiftet senere syn i dette spørsmålet. Ved mange tilfeller, holdt jeg skriftetalen når vi hadde skriftemål og nattverd i kirka, og han var liturg og holdt preken. Vi i ELM-Alta hadde er rimelig godt samarbeid med han, sett fra mitt ståsted. Men etter Kirkemøtet 2017 da likekjønnet vigsling ble vedtatt og han valgte å ikke stå på kirkens tradisjonelle ekteskapssyn men gikk inn for konsensus, begynte sannsynligvis en prosess i liberal retning. Allerede på den tid var det over 2/3 flertall for likekjønnet ekteskap, og minst samme prosentuelle flertall for det var det også blant representantene fra Nord-Hålogaland Bispedømme. Årsaken til dette var at Åpen Folkekirke i Nord-Hålogaland lyktes å få inn fire av syv medlemmer i Bispedømmerådet ved siste valg, og at den liberale delen fikk flertallet. Og siden det virker som at Øygard har valgt å støtte det homoliberale flertallet, kom jo også de konservative – hvem de nå enn måtte være – i et klart mindretall. 

Leder i Bispedømmerådet i Nord-Hålogaland, Kai Krogh, regnes som en av «arkitektene» for den nye vigselsliturgien.  Det at den ble vedtatt, anså han som en revolusjon og et stort fremskritt for kirka. Han var en av de fire representantene for Åpen Folkekirke som kom inn i bispedømmerådet. Et annet av medlemmene i bispedømmerådet er domprost Stig Lægdene. Ut fra hans egne uttalelser i media er han helt klart homo-liberal, noe han er stolt over. Ut fra dette skjønner vi at det nok ikke har vært så enkelt for Øygard å stå for kirkens tradisjonelle syn som han tidligere hadde før han ble biskop, og derfor kan det være at han har blitt for svak og gitt etter for presset. Det sies om Israels konge Akab, og om hvordan han ble for svak, et ord til advarsel for oss alle at vi ikke skal gi etter når liberale krefter presser på for å få kirka bort fra Kirkens faste grunnvoll, som er Kristus som den suverene hode og  Herre:

  • «Det har aldri vært noen som Akab, han som solgte seg til å gjøre det som var ondt i Herrens øyne, fordi hans kone Jesabel egget ham«, 1Kong 21:25.

Det var ikke første gangen Tromsø Domkirke åpnet sine dører Arctic Pride, men tredje gang. Og det virker også for at de fra kirkens hold var stolte på grunn av de tidligere felles arrangementene, bl.a. da de ved forrige gang forrettet dåpshandling under homomessa.


Flaggheising utenfor Tromsø Domkirke og pynting av kirka og prestedrakten

Vi kan lese på Artic Prides’s side: «Torsdag ble regnbueflagget heist ved Tromsø domkirke. Fredag inviteres det til fargerik regnbuemesse med landets første lesbiske prost i spissen«.

Flaggheisere var domprost Stig Lægdene, to representanter fra Tromsø Kristelige Studentforbund, nestleder fra Skeiv Ungdom Troms og lederen i Nord-Hålogaland bispedømmeråd.

Men det var ikke bare utvendig pynting med «regnbueflagget».  Men homoflagget, som det også kalles, skulle  det flagges med også innvendig i kirka. I tillegg skulle presten identifisere seg med og vise sympati for Pride-ideologien ved å pynte prestedrakten med tydelige homoband på begge sider av hans hjerte – i motsetning til ypperstepresten Arons drakt. Det som var på hans hjerte, var omsorgen for Guds folk og for at Herrens vilje skulle skje i hans og i deres liv. 


Er det da noen forskjell på «regnbueflagg» og et ekte regnbueflagg, slik Bibelen beskriver regnbuen?

I utgangspunktet ser de ganske like ut, vil nok mange si. Men sannheten er at det er en utrolig stor forskjell på de to flaggene.  Homoflagget symboliserer, iflg. Wikipedia: «skeiv kjærlighet og kjønns- og seksualitetsmangfold, åpenhet, toleranse og frihet til å velge identitet»

«Skeiv kjærlighet» er det som i Bibelens grunnspråk kalles «éros» på gresk. Erotisk kjærlighet er ifølge Bibelen kjærlighet mellom mann og kvinne. Når Asbjørn Kvalbein får spørsmålet om uttrykket: «Størst av alt er kjærligheten», redegjør han først for de tre bibelske begrepene for kjærlighet: 1. filia som betyr vennskapelighet, 2. eros – erotisk kjærlighet mellom mann og kvinne og 3: agape, som er Guds ufortjente kjærlighet.  Så fortsetter han: «Erotikk-kjærlighet er en god ting og hører med i Guds skaperverk. Men eros kan ikke ha forrang i forhold til ansvar og forpliktelse. Den skal få utløp i samsvar med Guds bud og må alltid underordnes Guds vilje«.

Homoflagget 
Av to grunner er «skeiv kjærlighet» som «regnbueflagget» symboliserer, ubibelsk: Den er ikke knyttet til kjærlighet mellom mann og kvinne, og har heller ikke ekteskapet som sin ramme. Men «regnbueflagget», eller «homoflagget» som det også kalles, symboliserer at «alle åpent kan leve ut sin seksuelle orientering, kjærlighet, kjønnsidentitet og sine kjønnsuttrykk basert på likeverd og samtykke», altså noe helt annet enn den bibelske seksualetikk – det som også DNK og alle kristne kirkesamfunn har stått for helt inntil noen få år siden. Opprinnelig hadde «regnbueflagget 8 farger, og en av dem var rosa. Denne fargen symboliserer seksualitet, ifølge ung.no. Og de fortsetter: «Regnbueflagget er over 30 år, og har blitt et verdenskjent symbol for rettighetene og frigjøringskampen for LHBTIQ-personer (lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, interkjønn og skeive)».

Guds regnbue
Guds regnbue består av 7 farger: Rød, orange, gul, grønn, blå, indiquo og fiolett. Tallet 7 er Guds tall, det komplette tall og fullkommenhetens tall. Alle disse fargene er knyttet til Guds vesen, og peker alle på Guds løfter. Og regnbuen helt spesielt symboliserer Guds pakt, en evig pakt som han alene står som garantist for. Samtidig er det Herren som har gitt Menigheten og Kirken Guds Hellige Ord, og det er det, og bare det, som skal lyde i Herrens hus!

I GT bærer Herren mange ulike navn, og det er noen som knytter disse Guds navn til alle de syv fargene i regnbuen. Ifølge dem symboliserer rød «Herren vår rettferdighet», orange «Herren er vårt banner/flagg», i sterk kontrast til homoflagget, gul «Herren er der/nærværende» (og ser og registrerer hva som skjer og forkynnes i Guds hus), grønn «Herren er fred/vår fred», blå «Herren er vår lege/helbreder», indigo «Herren er hyrde/min hyrde» og fiolett «Herren vil forsørge». Alle disse navn eller beskrivelser på Herren er kjente i Bibelen, uten at jeg direkte kan se hvordan de konkret kan knyttes til de syv fargene. 

Men det som er klart, er at Guds regnbue er direkte knyttet til Herrens herlighet (1Mos 9:13; 9:16; Esek 1:26; 1:28; Jes 54:9; Åp 4:3 og 10:1). Der Herren først og fremst vil åpenbare seg og være til stede, det er i hans tempel, i gudshus og hvor Guds folk kommer sammen i Herrens hus for høre Herrens ord og for å lovprise hans navn. Sex-guden Eros, som regnbueflagget og Pride-ideologien representerer, skal derfor ikke ha noen plass i Guds hus – hus som er vigslet for å tilhøre Herren og for å ære Guds hellige navn – i tillegg til Herren vår Gud, slik det første bud lyder: «Du skal ikke ha andre guder enn meg» og «Jeg er Herren din Gud».  Så derfor må dett være tillatt å spørre: Hvorfor tillater DNK og en del andre kirkesamfunn «kvinnen Jesabel» og Pride-ideologien å råde. For «hun lærer og forfører mine tjenere til å drive hor og ete avgudsoffer», noe ikke menighetens Herre, Jesus Kristus, tolererer! (Åp 2:20). Og Jesu ord gjelder oss alle når han sier: «… jeg har i mot deg at du tåler kvinnen Jesabel«. 


Jesu advarsel i Åp 2 har talt sterkt til meg i det siste

Denne sak har i alle fall blitt alvorlig for meg, og jeg tror at den angår oss alle. Og derfor har jeg også tatt opp dette temaet i noen sammenhenger. For jeg er innforstått med at også jeg skal måtte stå til ansvar innfor Menighetens Herre, ham vi alle en gang må gjøre regnskap for på den siste dag.


Biskop Øygards tale under regnbuemessa i Tromsø domkirke 9.11.2022

Ifølge bildene som er lagt ut etter Artic Pride og Regnbuemessa 2022, var en at talerne vår tidligere venn, biskop Olav Øygard. Personlig er det hans budskap som sjokkerer meg mest. Innledningsvis sier han, ifølge NRK: » Regnbuemessa er en gudstjeneste med et veldig fokus på menneskeverd og at kjærlighet er lov og at kjærlighet er fint. Vi samles i et fellesskap med mange forskjellige mennesker som tror på Gud og tror på kjærlighet, sier biskop i Nord-Hålogaland bispedømme, Olav Øygard. Han henviser også til 1Kor 13 – men han gjengir ikke ett korrekt sitat når han sier: «Det står skrevet: størst av alt er kjærligheten!«

I bibelstedet han henviser til, står det: «Men nå blir de stående disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem (de tre som er nevnt) er kjærligheten. 1Kor 13:13. Men det Øygard burde poengtere, er at det i grunnteksten står «agape», som er noe helt annet enn «eros». Ordet «eros» er ikke brukt i Bibelen. Derimot er eros en av gudene for kjærlighet i gresk mytologi, altså en sexgud som absolutt ikke representerer himmelens Gud, han som virkelig er kjærlighet og den eneste ekte kjærlighet.

Så vi kan spørre oss: Hva har Eros, en gresk guddom og en sexgud, å gjøre i Guds hus – i Tromsø Domkirke og i andre bygninger som er innviet til gudshus for Herren, han som er hellig og som heter Nidkjær (2Mos 34:14)?  For det er nettopp den form for seksualitet, altså erotisk kjærlighet (fra eros) som Pride og organisasjonen FRI står for. Men siden biskopen, domprosten, menighetsrådet og kanskje bispedømmerådet har åpnet samarbeidet med Artic Pride og for regnbuemesse, har vel ikke noen andre noe med det å gjøre, sier kanskje mange. Men virkeligheten er den at også Tromsø Domkirke er et Herrens hus, og i det huset og i alle gudshus har Herren kan ikke Guds Ord  settes ut av kraft, siden Menighetens Herre selv sier: «Skriften kan ikke gjøres ugyldig» (Joh 10:35). 

Hva mer forkynte biskop Øygard? Han sier under Pride-gudstjenesten, ifølge NRK: «det må være flott å være lesbisk, homofil eller høre til en annen av bokstavene LHBTQ«. Bokstavene B = bifil, T = transpersoner og Q = Queer eller skeiv. Men til støtte for en slik uttalelse ville nok ikke han som en Herrens tjener og som biskop kunne si: «Så sier Herren!« eller «Amen», som betyr: Ja, det er sant og visst!»


Dragqqeen talte i Tromsø domkirke under Pride-feiringen 9.11.2022
Aller først en definisjon for hva «draggqueen» står for:
  • «Ved drag-opptreden benytter man ytre effekter i begge retninger mellom de to kjønnsmajoritetene, kvinner og menn. Man snakker derfor om «Drag-kings» og «Drag Queens». Dette innebærer vanligvis å ikle seg en rollefigur hvor satire, ironi, utfordrende seksuell oppførsel og frekkhet er viktige ingredienser«.

 

Vi leser videre fra media: «Drag queen Lady Die talte til forsamlingen under regnbuemessa i Tromsø domkirke. Domprost Stig Lægdene er stolt av deltakelsenHun er også kjent som Rune Nilssen. – Jeg er verken kristen eller døpt. Da jeg var liten var jeg nabo med Bjørn Eidsvåg, og han kalte meg bare for hedningen». Og fra en tilsvarende skeiv tilstelning kan vi lese: «Samtaler om sex og synd, og ikke minst skeiv kjærlighet – alt på kirkegulvet»

Men hva gjorde øverste leder i Nord-Hålogaland Bispedømmeråd og i kirken i nord? Jo, biskop Øygard derimot forsvarte invitasjonen


Sluttord

Avkristningen har selvsagt ikke begynt i de siste to tiårene. Men at frafallet har skutt fart, er det vel ingen tvil om. På 1990-tallet mens den homoliberale Ola Steinholdt var biskop, var jeg en periode medlem i Bispedømmerådet, først varamann, men møtte rimelig ofte, særlig de to siste årene. Under en andakt valgte jeg temaet «Skriften alene», og kom inn på liberaliseringen, frafallet fra Guds Ord, og spørsmålet om homofili som allerede da ville inn i kirken. Men Steinholdt var totalt taus, for tiden var sikkert ikke moden da. I forbindelsen med denne saken og Lyngmo-saken ble jeg intervjuet i TV, og har også skrevet noen artikler til Dagen og andre kristne aviser etter den tid.

Før kirkemøtet i 2017 skrev jeg et åpent brev til kirkemøtets representanter fra Alta, publisert i Dagen 28.01.2017, men ingen valgte å svare. 

Etter kirkemøtet i 2017 da et stort flertall gikk inn for likekjønnet vigsling, valgte jeg å melde meg ut av DNK.  Også etter den tid har vi i Alta hatt mannlige prester som vi har hatt et godt samarbeid med, særlig under fire årlige nattverdgudstjenester i Elvebakken kirke hvor det også har blitt holdt skriftetale og holdt nattverd. Slik jeg har inntrykk av, er noen av prestene oppriktig lei seg  for den liberale kurs som kirkens ledelse har valgt å ta, og det velger jeg å tro dem på. Etter 2017 gav jeg skriftlig beskjed om at jeg ikke kom til å holde skriftetale dersom de valgte å bruke en prest som støttet kirkens homoliberale linje, og det har virket som at de har respektert mitt syn ved å sende prester som ikke har gjort det. Av den grunn har jeg regelmessig holdt skriftetale i kirka når vi samlet fra ELM har kommet sammen til skriftemål og nattverd, …

.. fortsetter…

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *