4. desember 2022

Den åndelige situasjonen i Norge og våre naboland i vår tid

Norge og de andre nordiske land har inntil nå langt på vei vært å regne som land hvor kristendommen har blitt holdt for å være viktig, i alle fall for de eldre generasjoner. Slik var det særlig i våre fedres og forfedres tid. Selv de som ikke vokste opp i kristne hjem, fikk opplæring i grunnleggende bibelkunnskap og i katekismen på skolen, hvor de lærte seg bibelhistorie, de ti bud, kristne sanger og salmevers. Dette merker vi tydelig når vi holder andakter på institusjonene. Men i dag regnes alle våre nordiske land for å være multireligiøse samfunn, og kristendommen er på kraftig tilbakegang. Det er faktisk bare 10% av de spurte som ikke tror på utviklingslæren, særlig siden det i dagens skole er den som har erstattet Bibelens lære når det gjelder skapelsen, ifølge Nordstat-undersøkelse. 

Inntil 1968 var kristendomsundervisningen i skolen faktisk svært viktig, og var en vesentlig del av kirkas dåpsopplæring, sammen med konfirmantopplæringa. Og slik hadde det vært helt fra folkeskolens spede begynnelse i 1739, eller i 230 år. Men en markant endring skjedde i 1969, i alle fall i Opplæringsloven, om ikke alltid i praksis. Da ble “forkynnelse” på skolen forbudt. Man tenkte nok da på kristen forkynnelse, slik det skjer i kirkas gudstjeneste og på bedehuset. Men på tross av at forbudet mot å forkynne kom inn i Opplæringsloven , lærte barna om Gud som skaper, om bibelhistorien, om den historiske Jesus og hvorfor han døde på Golgata og stod opp fra de døde. Og de lærte også trosbekjennelsen og Fader vår-bønnen. Faktisk hadde sognepresten og biskopen lovfestet tilsynsrett med kristendomsundervisningen i Norsk skole helt fram til 1998.

I Opplæringsloven 1998 ble forbudet mot “forkynnelse” ytterlig innskjerpet. Og de som i dag “overvåker” at skolen ikke bryter dette forbudet, er særlig Human Etisk Forbund. Og det gjør de siden de helst vil ha bort all kristendomsundervisning fra skolen. At forkynning i tradisjonell forstand ikke tillates dersom målet er  “å omvende elevene”, er kanskje forståelig for mange. Og det har nok heller aldri vært kristendomsundervisningens hensikt, selv ikke da den var en del av kirkas  dåpsopplæring. Dessuten er ikke bibelhistorie og det å gjengi Bibelens fortellinger det samme som å “forkynne”, selv om mange av de som vil ha kristendommen bort fra skolen, tolker det slik. Regjeringen og kunnskapsminister Melby støtter forbud mot det som de definerer som forkynning, noe selvsagt Human Etisk Forbund er glade for. 


Kraftig innstramming etter kritikk fra FN’s høyesterettskommisjon og dom i Høyesterett

Opplæringsloven har faktisk ikke gitt noen definisjon på hva “forkynning” innebærer, og har heller ingen eksempler på det. Men det kom, etter gjentakende og sterk kritikk fra Human Etisk Forbund, og  etter at saken ble meldt til FN’s menneskerettskommisjon, og særlig etter at de kom med sin kritikk. Først etter at det skjedde, ble det en klar innstramming i norsk skole fra regjeringens side. FNs menneskerettighetskomite var bekymret over den norske grunnlovens paragrafer 2, 4 og 16, og hvordan disse framhever kristne verdier og gir den evangelisk-lutherske kirken en privilegert posisjon sammenlignet med andre religioner. Dessuten har Høyesterett fastslått at det ikke er anledning til å drive med aktiviteter som er «egnet til å påvirke» elevene til å bli kristne eller religiøse. Og hva gjorde så regjeringen? Jo, de svarte med å komme med eksempler på hva de mente var forkynning:

  1. Forbudt å dele ut Bibler

Å dele ut bibler til elevene er egentlig forbudt, selv om elevene er i konfirmasjonsalderen. Det får heller ikke organisasjonen Gideon gjøre, selv om de har gjort det i 70 år. De klaget avslaget innfor Sivilombudet, men fikk nei også av dem. Og staten vil sørge for å stoppe utdeling av Bibler i norsk skole. De begrunner det med at slikt er i strid med opplæringslova §2-4, konkluderer Udir.  Og det får faktisk heller ikke DNK gjøre. Kirka har kommet med innspill til Regjeringen om at de bør trekke tilbake forbudet mot å forkynne, men det kommer de sikkert ikke til å få medhold i. Så dermed er det fare for at også skolegudstjenesten vil komme til å bli forbudt i framtiden. For en gudstjeneste vil jo nødvendigvis alltid være forkynnende.

2. Ikke lov å lese Bibelen til barna

Å gi eller å lese Bibelen til barn som vokser opp i dagens Norge, har faktisk blitt for farlig. For der står det jo om skapelsen, og den strider jo mot tidsånden og mot Darwins utviklingslære, og da kan kanskje barna bli forvirret? Å fortelle at Gud skapte sola, månen og stjernene, slike lærebøker kan vi ikke ha, sier høyres Henrik Asheim. Og Torbjørn Røe Isaksen sier: «Skolen skal selvfølgelig ikke fortelle at Gud skapte e.l. Men si at noen tror det». Selvsagt får man nok ikke fortelle at Gud skapte menneskene til  “bare” to kjønn, nemlig til mann og kvinne (1Mos 1:27), siden Asheim selv lever som homofilt samboende. Dessuten står Bibelens lære om mann og kvinne, altså bare to kjønn, sterkt i strid med foreningen FRI’s radikale kjønnsideologi som lærer at det er en mengde ulike kjønnsidentiteter, slik at enhver, allerede fra 6-års alderen med foreldrenes samtykke,  får velge det kjønn som de ønsker. FRI betyr ” foreningen for seksuell kjønns- og seksualitetsmangfold, før LHBT”. Og  denne propagandaen skal barn helt fra barnehagealderen bli innmatet med. Slikt vil neppe påvirke positivt barn og unges identitetsutvikling eller gi dem trygghet i sin oppvekst. 

3. Organisasjonen FRI og Rosa kompetanse inn i skolen, mens representanter fra kristne stenges ute

All form for “kristen forkynnelse”, ser ut til å bli erstattet med “sekulær forkynnelse”, påvirket av foreningen FRI, Human Etisk Forening og andre liberale krefter. Også i dag er disse inne i skolen og påvirker dens verdigrunnlag, bl.a. med sitt opplegg Rosa kompetanse skole. For alle kristne organisasjoner derimot er skolen stengt. Deres budskap og Bibelen er i strid med tidsånden, for det har Regjeringen bestemt. Derimot står dørene åpne for Rosa kompetanse skole og deres Undervisningsopplegg 1-10 klasse. Det som de får mulighet til å formidle til elevene, defineres ikke som “forkynning”, selv om slikt selvsagt er hjernevasking og i aller høyeste grad sekulær forkynnelse (def.: verdslig, ikke-kirkelig, som hører til verden og det verdslige samfunn). Deres opplegg for elevene er tilpasset Kunnskapsløftet 2020, og kommer sikkert ytterlig til å bli oppdatert til Opplæringsloven 2024 når den blir tatt i bruk i hele skole-Norge, mest sannsynlig også i friskolene. 

Slik jeg tenker, er det viktig at særlig vi som kristne, og spesielt foreldrene, setter seg inn i en virkelighet som barn og unge må vokse opp i. Og så langt jeg kan skjønne, blir det ikke bedre i frafallets tid som vi har foran oss. Etter hvert som samfunnet og skolen svikter, flyttes ansvaret mer og mer over på foreldrene og på de kristne menighetene. Tapt kristendomsundervisning på skolen må nødvendigvis erstattes, ellers vil vi få et gudløst samfunn innen en generasjon. Og det igjen kan komme til å bety tap av Guds velsignelse, noe alle vil tape på. Men som Skriften sier: Først må frafallet komme  før Herrens dag, Jesu Kristi dag – og hans komme i herlighet (2Tess 2). Og Jesus sier om den tid:  “Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?”, Luk 18:8.


Ny opplæringslov fra 2024 og ennå trangere kår for kristendomsundervisningen og for kristen-Norge

Fra august 2024 blir en ny Opplæringslov gjeldende i norsk skole. I den er det ikke mindre enn tre paragrafer som innskjerper forbudet mot å forkynne. Slik tidligere undervisningsminister Melby presiserer, er forbudet ment å være rettet mot religiøse budskap,  noe som særlig kommer klart fram i den nye Opplæringsloven, så langt jeg kan se. Hele forslaget har allerede vært ute på høring, og hele forslaget ligger ute på nett for de som er interessert. For meg var det ikke særlig hyggelig lesning, og ga heller ikke så stort håp for kristendommens kår i framtiden. Det er ennå 1,5 år til den blir innført, men tiden gå fort. Når vi ikke våre barn og unge med evangeliet, er mye tapt med tanke på kristendommens framtid. Derfor er det viktig å arbeide så lenge det er dag, og så lenge det fortsatt er tillatt å arbeide for sjelenes frelse.



Ting tyder på at vi på alle måter kan ha en vanskelig tid foran oss

Allerede i dag er det delvis forbudt å forkynne for barn og for den oppvoksende slekt, slik Opplæringsloven fastslår. Men det vi kan frykte for, er at all kristen forkynnelse i det offentlige rom kan komme til å bli forbudt. Og da vil det også kunne bli forbudt å formidle evangeliet via Internett.

Allerede nå er det Antikrist’s ånd sterkt virksom, det er det ingen tvil om. Alt det som vi opplever og som jeg har skrevet om ovenfor, er med på å åpne veien for endetidsskikkelsen Antikrist, lovløshetens menneske og fortapelsens sønn (2Tess 2). Derfor er det så viktig at vi allerede nå skulle forstå viktigheten av å ta på oss Guds fulle rustning slik at vi kan bli sterke i Herren og i hans veldige kraft. Gjør vi ikke det, kan vi heller ikke holde stand mot endetidsforførelsene som holder på å komme over oss, og heller ikke mot djevelens listige angrep.  I oss selv er vi svake og små, men Herren har lovet å være sterk i de svake, dersom vi tar vår tilflukt til ham. Vi bør merke oss at det eneste angrepsvåpenet som en Herrens stridsmann har lov å benytte seg av, er Åndens sverd som er Guds Ord. Det er levende og kraftig! Herren har lovet at ingen som tar sin tilflukt til ham, skal havne på skam. Men som voksne og ansvarsbevisste kristne er det vårt ansvar å stå opp for, og ikke svikte den oppvoksende slekt, men å lære dem, be for dem og å støtte dem i en vanskelig og krevende tid.

Alta 21.10.2022

Henry Baardsen

 


 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *