“Bibelen fra perm til perm” – Åp 20:1-7 om de tusen år

“Raamattu kannesta kanteen”, eller på norsk “Bibelen fra perm til perm” er et finskspråklig program der den finske radiopastoren Jukka Nurvanto tar tilhørerne med på en reise gjennom hele Bibelen. Nurvanto er lutheraner, og ble vigslet til  prest i den finske evangelisk lutherske kirke i 1988. Hans bibelutleggelser sendes også regelmessig i radio DSF. Jeg har lyttet til hans program i en årrekke, og etter min vurdering er hans lærdommer både bibelske og pålitelige.

Personlig kjenner jeg ikke Nurvanto, men jeg har en gang vært på samme storforsamling i Kalajoki. Nurvanto er født i Posio i Nord-Finland, og hans onkel har jeg møtt flere ganger på møter i Luleå fridsförening. 


Jukka Nurvantos forklaring over Åp 20:1-7
I Åp 20 nevnes “1000 år” seks ganger i de syv første vers. Ut fra dette svært begrensede tekstmaterialet har kristne – men også svært mange andre religiøse trossamfunn – gjennom hele den kristne historien laget svært mange og spekulative alternativ for det som de kaller for “tusenårsrike”.  Et ytterliggående eksempel er Jehovas vitners lære om tusenårsriket. Som en parentes kan jeg nevne en datter av en kjent kristen dame fra menigheten vår som var på døra hos oss. Hun hadde allerede utsett vakre Mathisdalen i Alta for stedet hvor hun skulle bo. Illustrasjonene Jehovas vitner hadde laget og som hun ville gi meg, gjorde at hun helt vilt så for seg sin egen framtid her på jorden. For hun skulle nemlig ikke til himmelen, for dit var det bare de 144 000 som skulle få komme!

Bibelen selv nevner ifølge Nurvanto ikke noe som gir grunnlag for en slik lære. Derimot er Bibelen forbausende taus om denne sak. Nurvanto sier at når det står “1000 år” , er det ikke ensbetydende med et framtidig tusenårsrike her på jorden, slik svært mange så overbevisende gir uttrykk for. Men 1000 år gir uttrykk for en lang tidsperiode, som ikke trenger å stemme overens med vår tidsregning. Nurvanto gjør oppmerksom på at Åp 20 er et endetidssyn som Johannes fikk se, og som derfor ikke kan betraktes som et kronologisk hendelsesforløp som skal tolkes bokstavelig. Når han gjennomgår teksten, virker det ikke som om han har et forutfattet syn om at det vil komme, eller at det ikke vil komme en framtidig spesiell tid på 1000 år. Han bruker heller ikke gammeltestamentlige eller andre bibelsteder for å bevise  eller motbevise de ulike syn. Men han tar utgangspunkt i synet som Johannes fikk se i Åp 20, og forklarer ord og uttrykk fra teksten med klare skriftsteder, slik han forstår det.



Jukka Nurvantos forklaring av uttrykket “den første oppstandelse”
Når et mennesker lever et liv uten å ha del i frelsen i Jesus Kristus og “uten håp og uten Gud i verden” (Ef 2:12), kaller Bibelen dette for å være åndelig død. Men når et slikt menneske får høre evangeliet, og Gud gir en levende tro og den Hellige Ånd, blir dette menneske reist opp med Kristus (Kol 3:1), og blir et Guds barn. Det får da del i det nye oppstandelseslivet med Kristus, og begynner nå et nytt liv i Kristi etterfølgelse, ledet av den Hellige Ånd og fremfor alt i lydighet til Guds Ord. Ofte har dette blitt forklart som å ha del i ” den første oppstandelse”. 

Men når Jukka Nurvanto i “Raamattu kannesta kanteen” forklarer dette begrepet i forbindelse med Åp 20:1-7, kjenner også han ovennevnte forklaring, men sier at denne forklaringen ikke passer helt inn i tekstsammenhengen fra Åp 20 og med helheten i Johannes Åpenbaring. Derimot har han følgende forklaring:

 Åp 20 forbinder “den første oppstandelse” med martyrene som det fortelles om i vers fire:

  • “Jeg så troner, og de satte seg på dem, og det ble gitt dem makt til å holde dom. Og jeg så deres sjeler som var blitt halshogd for Jesu vitnesbyrds skyld og for Guds ords skyld, og de som ikke hadde tilbedt dyret eller dets bilde, og som ikke hadde tatt merket på sin panne eller hånd. Og de ble levende og hersket sammen med Kristus i tusen år”.

Ifølge Nurvanto fikk martyrene komme til himmelen samtidig som de døde. De fikk komme hjem dit Kristus var, der han satt ved Faderens høyre hånd. Det samme var dessuten tilfelle med flere andre som Bibelen forteller om, slik som for den angrende og troende røveren på korset.

  • “Og han (Jesus) sa til ham: Sannelig sier jeg deg: I dag skal du være med meg i Paradis!“, Luk 23:43.

Også Paulus hadde det syn at han skulle få være med Kristus like etter at han døde. Han sier i Fil 1:23:

  • Jeg har lyst til å bryte opp herfra og være med Kristus, for det er så mye, mye bedre”, Fil 1:23.

Ytterlig ett bibelsitat viser Nurvanto til, og det er Jesu ord om den fattige Lasarus som fikk komme til Abrahams fang da han døde:

  • Så skjedde det at den fattige døde, og englene bar ham bort til Abrahams fang. Men også den rike døde og ble begravet”, Luk 16:22.

Med støtte i ovennevnte bibelsteder og fra tekstsammenhengen i Åp 20:1-7, gjør Nurvanto den tolkning at “den første oppstandelse” som det der siktes til, er når martyrene og andre som dør i Kristus får komme hjem til Kristus og til himmelen. Det er dette som siktes til når vi leser om de som hadde del i  “den første oppstandelse”.


Martyrenes sjeler ble levende, og de hersket sammen med Kristus i 1000 år
Når en kristen dør, blir legemet lagt i graven. Sjelen derimot flytter hjem til Gud, slik Nurvanto og mange andre tror.  Først ved de dødes oppstandelse, når Jesus kommer for å hente sine egne hjem til himmelen, blir sjelen forenet med det nye oppstandelses- eller herlighetslegemet. Dette kaller Bibelen for et “åndelig legeme” (Kor 15:44), for forvandling til å bli lik Jesu herlighetslegeme (Fil 3:21) og for å bli Jesus lik (1Joh 3:2). 

Da Lammet i Åp 6 åpnet det femte seglet, var martyrene  allerede blitt levende. Vi leser:

  • “Og da Lammet åpnet det femte seglet, så jeg under alteret deres sjeler som var blitt slått i hjel for Guds ords skyld og på grunn av det vitnesbyrd som de hadde”.

De mintes alt de hadde måtte lide for Jesu navns skyld, og hvorfor de måtte dø ved halshugging av Jesu fiender og på grunn av Satans forførelser. Derfor ropte de med høy røst og sa:

  • “Herre, du hellige og sannferdige! Hvor lenge skal det vare før du holder dom og hevner vårt blod på dem som bor på jorden? Og det ble gitt hver av dem en lang, hvit kappe. Og det ble sagt til dem at de skulle slå seg til tåls ennå en liten stund, inntil tallet på deres medtjenere og brødre var fullt, de som skulle bli slått i hjel likesom de selv”, Åp 6:9-11.

I synet som Johannes fikk se i Åp 20, var tallet på martyrenes medtjenere og på deres brødre allerede fullt. Det skulle altså ikke bli flere martyrer. Dragen, den gamle slangen som er djevelen og Satan (Åp 20:2-3) var allerede innestengt i avgrunnen, og segl ble satt over han for at han ikke lenger skulle forføre folkeslagene, før de tusen år var gått. Derfor trengte ingen kristen lenger å frykte for martyrdøden. Nå var tiden endelig kommet for at Herren, den hellige og sannferdige, skulle hevne martyrenes blod på dem som bodde på jorden. Nå trengte ikke martyrene lenger å slå seg til tåls eller å være utålmodige. For nå skulle de selv få delta i denne hevnen sammen med Kristus. For de var nå blitt levende, og skulle herske sammen med Kristus i tusen år (Åp 20:4).

Ifølge Jukka Nurvanto er det intet som tyder på at martyrene hersket eller skal komme til å herske sammen med Kristus her nede på jorden, eller at det skjedde/skal skje i et framtidig jordisk fredsrike, slik det så ofte læres i våre dager. De gammeltestamentlige bibelstedene som i beste fall kan tyde på det, passer i alle fall like godt for evangeliets tid og for de som har tatt i mot Fredsfyrsten Jesus i sine hjerter og som ved Ånden lever sine liv i Kristi etterfølgelse. Derimot tror han at stedet hvor de og Kristus hersker fra, er himmelen.

Martyrenes døde legemer var ikke blitt levende, eller rettere sagt forvandlet. Dessuten var de jo blitt halshogd (Åp 20:4). Og sine nye herlighetslegemer hadde de ennå ikke fått, siden den endelige dom og de dødes oppstandelse hadde heller ikke vært. Men deres sjeler var allerede kommet hjem til himmelen, og nå så Johannes dem under alteret (Åp 6:9). Derfor var de Kristi meddommere som regjerte sammen med Kristus i 1000 år. Dette er Nurvanto rimelig overbevist om, slik jeg forstår han. Det er nemlig dette som i alle fall kan leses ut fra teksten i Åp 20. All annen utleggelse er derfor usikker.


Hva sier Bibelen om de som skal herske som Guds og Kristi prester?
I mange ulike sammenhenger nevner Jesus at hans apostler skal få sitte på 12 troner og få dømme Israels 12 stammer. 

  • “Jesus sa til dem: Sannelig sier jeg dere: I gjenfødelsen – når Menneskesønnen sitter på sin herlighets trone – da skal også dere som har fulgt meg, sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer“, Matt 19:28.

Og hos Lukas sier Jesus til sine disipler og apostler:

  • “Jeg overgir riket til dere, slik som min Far overga det til meg, for at dere skal ete og drikke ved mitt bord i mitt rike, og sitte på troner og dømme Israels tolv stammer”, Luk 22:29-30.

Til menighetens engel i Laodikea lover Jesus:

  • “Den som seirer, ham vil jeg gi å sitte med meg på min trone, likesom jeg òg har seiret og har satt meg med min Far på hans trone”, Åp 3:21.

Noe av det samme som Jesus talte om i bibelsitatene ovenfor, skriver også apostelen Paulus et par steder, bl.a.:

  • “Eller vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? Og hvis nå verden skal dømmes av dere, er dere da uverdige til å dømme i de minste saker?“, 1Kor 6:2.
  • “Holder vi ut, skal vi også herske sammen med ham. Fornekter vi, skal også han fornekte oss”, 2Tim 2:12.

Når Nurvanto taler om det åndelige og det kongelige presteskapet, forklarer han at dette skjer her i Guds rike, og at forvaltningen av dette presteembetet skjer ved  evangeliet som blir forkynt. For det er ved evangeliet som Gud og Kristus regjerer. Slik tenker også Luther. Men samtidig forbinder Nurvanto det kongelige presteskap med Åp 20:4, og med de som skal herske/hersket sammen med Kristus i tusen år. 

Slik Nurvanto utlegger det, er det sannsynligvis ikke bare martyrene som skal herske og regjere sammen med Kristus, men også andre hellige, slik Jesus med klare ord sier til sine disipler og til de tolv apostlene. Også de ble martyrer som måtte gi sine liv for Jesu navns skyld, bortsett fra apostelen Johannes som døde en naturlig død. Men fortsatt – tenker Nurvanto – skal de ikke herske og regjere her nede på jorden i et framtidig tusenårsrike. Men de skal, slik Jesus sier det ovenfor, sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer. Og som kjent sitter jo ikke Jesus på sin herlighets trone her nede på jorden, men ved sin Fars høyre side i himmelen. Og det er ved hans trone Jesu apostler skal sitte når de skal dømme Israels tolv stammer, slik Jesus sier i Matt 19.

Og det er noe helt annet enn at de skal komme ned til et jordisk tusenårsrike for å dømme Israels tolv stammer her. For heller ikke de har fått sine himmelske nye legemer. I så tilfelle  måtte de jo dømme Israels stammer uten legemer, men bare i sine sjeler.


Sluttord
I sluttordene til en artikkel om de ulike endetidssyn, skriver Guttorm Raen noen tankevekkende ord om hvor vanskelig  det er å få innsikt i hva og hvordan ting skal skje i den siste tiden før Jesus andre gangen skal komme tilbake:

“Jeg har stundom tenkt på et bilde i forbindelse med dette. Før de store oppdagelsesreiser omkring midten av det nittende århundre var det indre av Afrika ukjent land. En visste – eller ante – at det fantes en eller flere store innsjøer og fjell, men hvor mange og hvor de lå i forhold til hverandre, var det nokså mange ulike meninger om. Derfor er kart fra før den tiden svært ulike og unøyaktige. At det fantes høye fjell og store innsjøer, var klart, men plassering og størrelse ble først tydelig da noen reiste inn og fikk sett dem. Omtrent slik er det med endetidsbegivenhetene. Hovedtrekkene er klare ut fra Bibelen, men detaljene forstår vi ikke før tiden er inne. Vi skal ikke gi oss til å spekulere og komme med bastante påstander om detaljene, men holde fast ved og forkynne grunnelementene: Jesu gjenkomst, oppstandelsen, “livets to utganger” – evig død og evig liv – og det at Gud skal skape en ny himmel og en ny jord”.

Slik jeg tenker, har Gud med hensikt skjult de fleste detaljene som gjelder endetiden, kanskje derfor at vi kristne ikke skal ha for mye fokus på det. For detaljene er jo tross alt ikke viktige for oss. Helt sikkert ville Jesus og apostlene Johannes og Paulus kunne ha lært mye mer detaljert om endetidshendelsene, men det valgte de ikke å gjøre. Men en ting hadde de hovedfokus på, og det var at vi alle skal være rede når Jesus kommer tilbake, og at vi da skal finnes våkne og ikledde Kristi rettferdighet. Da spiller det ingen rolle i hvilke nattevakt brudgommen enn kommer, bare det at brud og brudgom skal få feire Lammets bryllup sammen i den himmelske bryllupssal. Det får også vi be om!


 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.