Andakt: Hva om Guds ord helt tas fra oss?

Da jeg skrev om hvordan Gud kalte på meg og lot meg få bli et Guds barn, nevnte jeg at det var særlig to bibelsteder som spesielt gikk inn på meg, og som vekket opp min samvittighet. Disse to bibelstedene var: 

  • “For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om dette mysteriet/denne hemmelighet – for at dere ikke skal anse dere selv for kloke: Forherdelse er for en del kommet over Israel, inntil hedningenes fylde  er kommet inn(det fulle tall av alle ikke-jøder som skal bli frelst), Rom 11:25 og:
  • “Se, dager kommer, sier Herren Herren, da jeg sender hunger i landet, ikke hunger etter brød og ikke tørst etter vann, men etter å høre Herrens ord. Da skal de flakke om fra hav til hav, fra nord til øst. De skal flakke omkring og søke etter Herrens ord, men de skal ikke finne det, Amos 8:11-12.

Nådens tid varer nødvendigvis ikke hele levetiden
Det første bibelstedet peker på noe som blir kalt for “nådens tid”  som skal ta slutt for alle som hører til “hedningene”, det vil si den tiden når det ennå er mulig å bli en kristen og å få sine synder forlatt. Ja men, sier du kanskje: Er det ikke bare å påkalle Herrens navn, så skal vi bli frelst? Er det ikke bare å søke ham og å vende seg til ham når man selv ønsker det? Nei, sier Bibelen! Gud kommer ikke alltid til å finnes og han vil ikke alltid være nær (Jes 55:6). Dette var tilfelle for jødene, slik Jesus sier det da han talte om Jerusalems ødeleggelse. For de kjente ikke sin besøkelsestid (Luk 19:44). Og dette var også tilfelle med Esau: “Dere vet jo at da han senere ville arve velsignelsen, ble han avvist, enda han søkte den med tårer, for han fant ikke rom for omvendelse, Heb 12:17. Derfor er det så viktig å søke Herren mens han er å finne og kalle på ham den stund han er nær (Jes 55:6).


Hedningenes besøkelsestid kommer til å ta slutt før Gud vender seg til Israel
I de to bibelversene ovenfor, gjelder advarselen ikke kun enkeltpersoner eller et folk. Det som er profetert der, gjelder absolutt alle såkalte “hedninger”, altså alle som er ikke-jøder. Vi får nemlig bare en besøkelsestid, mens Gud andre gangen skal vende seg til jødefolket for å la dem bli frelst ved evangeliet og ved troen på Jesus Kristus. Men da er tiden ute for de av hedningene som ikke har latt seg frelse, siden de ikke kjente sin egen besøkelsestid da Mesteren gikk forbi, og sa: “Følg meg!” og “Omvend dere og tro på evangeliet!”.

Jesus sa ved et annet tilfelle: “Og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger inntil hedningefolkenens tider er til ende, Luk 21:24. Tro om ikke dette også er en profeti om når Jesus skal vende seg fra oss hedninger til jødefolket? Men da er allerede “hedningenes fylde  er kommet inn(det fulle tall av alle ikke-jøder som skal bli frelst), Rom 11:25. Og etter den tiden er det for sent, selv om det også finnes kristne på jorden. Det tror jeg nemlig at det skal gjøre, også i trengselstiden som skal komme over alle som bor på jorden. Dette kan du lese mer om på følgende sider:

Jeg er fullt klar over at det i dag er mange predikanter og menigheter som lærer at opprykkelsen av menigheten skal skje før den store trengsel begynner. Men selv finner jeg ikke god nok støtte for det synet i Bibelen. Slik jeg forstår, er det alt for mange bibelsteder som ikke gir støtte for det synet. Men også jeg forstår det slik at hedningenes besøkelsestid da har tatt  slutt, nemlig at det ikke da skal være mulig for ikke-jøder å kunne bli en kristen og å komme til forsoning med Gud. Jeg forstår det slik at  det kommer til å finnes kristne og slike som hører Herren til også under trengselstiden. Men deres tid for å forkynne omvendelse og syndenes forlatelse er da definitivt slutt, siden nådetiden da er slutt. Det skal da bli slik Jesus sier det i lignelsen om de ti jomfruer: 

  • “Da våknet alle jomfruene og gjorde lampene sine i stand. Men de uforstandige sa til de kloke: Gi oss av deres olje, for lampene våre slokner! Men de kloke svarte: Nei, det ville ikke bli nok både til oss og til dere. Gå heller til dem som selger og kjøp til dere selv. Mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen. Og de som var rede, gikk inn med ham til bryllupsfesten. Og døren ble stengt. Til sist kom da også de andre jomfruene, og de sa: Herre, herre, lukk opp for oss! Men han svarte og sa: Sannelig sier jeg dere: Jeg kjenner dere ikke!, Matt 25:7-12.

Guds ord ble midlertidig tatt fra oss i uke 11 i år 2020
For mindre enn en uke siden ble det satt i verk mange Corona-tiltak som også fikk direkte påvirkning på menighetslivet og på den kristne virksomheten på absolutt alle plan. Vi får nå ikke ha åndelige møter verken i kirker, på bedehus eller ha andre kristne arrangementer på ubestemt tid. Men mye tyder vel på at dette kommer til å vare minst over sommeren. Spesielt for eldre, får dette store og direkte konsekvenser. For manges vedkommende har kristne møter vært et av de få steder hvor de har fått høre Guds Ord. Og det har også vært under slike tilstelninger som de har hatt mye av den sosiale kontakten med sine kristne venner. Så vi skjønner godt at denne nye situasjonen som har oppstått, for de fleste av dem er trist. De absolutt fleste av dem er nemlig ikke på nett eller på sosiale medier, og blir derfor sterkt rammet. Men det verste av alt: Man verken bør eller får besøke de eldre kristne eller andre eldre i deres hjem eller på institusjoner, siden de er særlig sårbare dersom de blir smittet. Samtidig er det de som de blir prioritert aller lavest av alle om de blir smittet og alvorlig syke, og behøver intensiv behandling og respirator.  Kan det være en av årsakene til at de fleste som dør som følge av Corona-viruset nettopp tilhører denne gruppen?

Corona-tiltakene har også satt en effektiv stopper for husmøter, søndagsskolevirksomheten, konfirmasjonsundervisningen, sangkvelder, bibeltimer, andakter på institusjoner og storforsamlinger. Ingen predikanter eller andre forkynnere får nå reise rundt for å forkynne Guds Ord slik som tidligere, verken i innlandet eller til utlandet. Og dette får også direkte konsekvenser når noen ligger for døden og ønsker besøk av en predikant, en kristen eller av en prest, kanskje i håp om å få bli en kristen. Det samme gjelder også utdeling nattverd til gamle og syke, men også vanlige nattverdsgudstjenester. Alt slikt har nå blitt vanskelig å få til. 

Absolutt alle møter som lenge har vært planlagt, må derfor avlyses. Og slik må det selvsagt være for å hindre smitte og spredning av viruset. Det må vi bare respektere, slik også Guds Ord påbyr:

  • “Hver og en skal underordne seg de myndigheter han har over seg. For det er ikke øvrighet uten av Gud, men de som finnes, er innsatt av Gud”, Rom 13:1.

Stengte kirke- og bedehusdører kan forhåpentligvis åpne nye dører for Guds Ord
Alle offentlige tiltak for å hindre smitte gjelder selvsagt i hele samfunnet og i alle land. Og unntaksloven som på rekordtid ble gjort gjeldene i Norge og i Finland, setter dessuten mange begrensninger for hva vi nå får gjøre, hvor vi får bevege oss og hvor mange vi maks får være når og om vi våger å samles. Skoleundervisningen er nå hovedsakelig gjort digital, slik at undervisningen ikke skal stoppe opp. Takket være dyktige lærere og gode undervisningsopplegg, virker det som om dette skal fungere tilfredsstillende.

Men situasjonen for de fleste av oss kristne forkynnere og for våre menigheter er dessverre en helt annen, særlig innen bedehusmiljøene. Absolutt de færreste av oss er klare for utfordringen som vi plutselig og helt uventet ble kastet ut i. Vi har verken nok kompetanse eller store nok ressurser til å lykkes godt med det for å få budskapet ut til menighetens medlemmer og til andre som vil høre kristen forkynnelse og å få oppbyggelse for sine trosliv. Men ennå verre enn det: Tenk på de som ikke er kristne, men som nå kjenner seg kalt av Gud, og som skulle ønske å besøke steder hvor det levende Guds Ord har blitt forkynt og menigheter som de har hatt tillit til? Hvordan skal de nå få høre Guds Ord som skulle kunne ha blitt dem til frelse?

Selvsagt kan jo stengte bedehus og kirker i beste fall føre til at en ny dør kan bli åpnet ved aktivt å ta i bruk de muligheten som moderne teknologi gir, slik at Guds Ord og det frelsens budskapet  kommer ut til folk som hungrer og tørster etter Guds Ord. Men dette vil nok ikke vil kunne bli helt det samme som å kunne møtes fysisk på et bedehus eller i andre møtelokaler og å kunne være sammen i “de helliges samfunn”. 

Svakheten med “Guds Ord kun på nettet”, er at den lokale tilhørigheten til sin egen hjemmemenighet kanskje ikke vil være være like lojal som når man søker åndelig føde på bedehuset hjemme. For mange kristnes vedkommende vil det nok kunne bli en del “shopping”, og kanskje at man lett vil kunne komme til å “velge og vrake” hva man vil høre og ikke høre, dersom man ikke er bevisst og nok selektiv. Så dermed kan det i visse tilfeller bli til at selv om man i utgangspunktet hadde “tenkt seg på møte i sin egen hjemmemenighet”, så kan det i praksis bli til at man å velger “en annen menighet” som man søker gudstjenestefellesskap med. 

En av fordelene med å bli tvunget til å “arrangere kristne møter” på nettet, er at man da vil nå nye ut til nye mennesker med evangeliet, til slike som ellers ikke ville ha kommet på det lokale bedehuset for å høre Guds ord. Og dessuten tror jeg at man vil kunne få flere ikke-kristne tilhørere, og også tilhørere fra mange andre land. Og slikt vil forhåpentligvis kunne bli til stor velsignelse for dem. 

Jeg tror at jo lenger tid det tar før vi igjen får lov til å arrangere kristne møter, dess flere vil det bli som kommer til å søke etter åndelig oppbyggelse for sin sjel via sjel via de digitale tilbudene som finnes. Men om vi som kristne menigheter ikke gjør noe for å tilrettelegge for et slikt tilbud for medlemmene i våre menigheter, frykter jeg for at når vi igjen får begynne å holde forsamlinger, vil muligens en del kunne velge bort sin egen hjemmemenighet. Men slik trenger det selvsagt ikke å bli.


 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.