31. januar 2023

Homomessen i Tromsø Domkirke 9.11.2022 og Nord Hålogaland Bispedømmeråd.

Litt om regnbuemessa i Tromsø

En av deltakerne på Artic Pride i Tromsø var vår tidligere venn og medarbeider fra hans tid som prest her i Alta, biskop Olav Øygard. Slik jeg kjenner han fra hans tid i Alta, var han en tygg og rimelig konservativ prest som tok sin tjeneste og sitt kall alvorlig. I sin første tid her som prest, var han motstander av kvinnelige prester, men skiftet senere syn i dette spørsmålet. Ved mange tilfeller, holdt jeg skriftetalen når vi hadde skriftemål og nattverd i kirka, og han var liturg og holdt preken. Vi i ELM-Alta hadde er rimelig godt samarbeid med han, sett fra mitt ståsted. Men etter Kirkemøtet 2017 da likekjønnet vigsling ble vedtatt og han valgte å ikke stå på kirkens tradisjonelle ekteskapssyn men gikk inn for konsensus, begynte sannsynligvis en prosess i liberal retning. Allerede på den tid var det over 2/3 flertall for likekjønnet ekteskap, og minst samme prosentuelle flertall for det var det også blant representantene fra Nord-Hålogaland Bispedømme. Årsaken til dette var at Åpen Folkekirke i Nord-Hålogaland lyktes å få inn fire av syv medlemmer i Bispedømmerådet ved siste valg, og at den liberale delen fikk flertallet. Og siden det virker som at Øygard har valgt å støtte det homoliberale flertallet, kom jo også de konservative – hvem de nå enn måtte være – i et klart mindretall. 

Leder i Bispedømmerådet i Nord-Hålogaland, Kai Krogh, regnes som en av “arkitektene” for den nye vigselsliturgien for likekjønnede.  Det at den  nye liturgien ble vedtatt, anså han som en revolusjon og et stort fremskritt for kirka. Ja, det var nok en seier og en revolusjon for Åpen kirkegruppe, for homobevegelsen og for den antikristelige ånd som ønsket å ødelegge kirken innenfra. Men det var absolutt ingen seier for Kirkens Herre og for Guds rike. Krogh var en av de fire representantene for Åpen Folkekirke som kom inn i bispedømmerådet. Et annet av medlemmene i bispedømmerådet er domprost Stig Lægdene. Ut fra hans egne uttalelser i media er han helt klart homo-liberal, noe han er stolt over. Ut fra dette skjønner vi at det nok ikke har vært så enkelt for Øygard å stå for kirkens tradisjonelle syn som han tidligere hadde før han ble biskop, og derfor kan det være at han har blitt for svak og gitt etter for presset. Det sies om Israels konge Akab, og om hvordan han ble for svak, et ord til advarsel for oss alle at vi ikke skal gi etter når liberale krefter presser på for å få kirka bort fra Kirkens faste grunnvoll, som er Kristus som det suverene hode i  sin kirke, og  Menighetens Herre:

  • “Det har aldri vært noen som Akab, han som solgte seg til å gjøre det som var ondt i Herrens øyne, fordi hans kone Jesabel egget ham“, 1Kong 21:25.

Det var ikke første gangen Tromsø Domkirke åpnet sine dører Arctic Pride, men tredje gang. Og det virker også som at de fra kirkens og Nord Hålogaland Bispedømmeråds hold var stolte på grunn av de tidligere felles arrangementene de har hatt  sammen med Artic Pride, bl.a. da de ved forrige gang forrettet dåpshandling under homomessa. Og de var også stolte over at de denne gangen foretok en velsignelsessermoni for to homofile menn, Georg og Holger,  som hadde vært “gift” i ti år. Og jeg kan ikke tenke meg at dette ikke hadde vært drøftet og godkjent av biskop Øygard på forhånd. 

Vi kan lese om hendelsen: “Domprost Stig Lægdene velsignet med glede ekteparet.
– Jeg synes det er kjemperørende, og vi oppfordrer alle til å komme til kirka med sin kjærlighet. Pride er en kjempefin anledning, og i fjor hadde vi en dåp i forbindelse med arrangementet, sier Lægdene”. 
 
Ytterlig en annen homoliberal person som talte under regnbuemessa var Norges  eneste lesbiske kvinnelige prost
 lederen i mellomkirkelig råd, Kristine Sandmæl. Det var hun som holdt prekenen. Hun er prost i Lofoten og bor selv med ei dame og er den første åpne lesbiske prost.
 

Flaggheising utenfor Tromsø Domkirke og pynting av kirka og prestedrakten

Vi kan lese på Artic Prides’s side: “Torsdag ble regnbueflagget heist ved Tromsø domkirke. Fredag inviteres det til fargerik regnbuemesse med landets første lesbiske prost i spissen“.

 
Flaggheisere var domprost Stig Lægdene, to representanter fra Tromsø Kristelige Studentforbund, nestleder fra Skeiv Ungdom Troms og lederen i Nord-Hålogaland bispedømmeråd.

Men det var ikke bare utvendig pynting med “regnbueflagget” til topps, der egentlig  Herrens navn “JHVH Nissi” som betyr “Herren er mitt banner/flagg/vimpel” (2Mos 17:15) skulle vaie for å tilkjennegi at Herren er kirkens eneste og suverene Herre.  Men homoflagget, som det iblant kalles, skulle  det flagges med også innvendig i kirka. Og hele midtgangen ble også pyntet med homobevegelsens symboler for å ønske gjestene velkommen. I tillegg skulle presten identifisere seg med og vise sympati for Pride-ideologien ved å pynte prestedrakten med tydelige homoband på begge sider av hans hjerte (se bildet nedenfor) – i motsetning til ypperstepresten Arons drakt. Det som var på hans hjerte, var omsorgen for Guds folk og for at Herrens vilje skulle skje i hans og i deres liv. 


Er det da noen forskjell på “regnbueflagg” og et ekte regnbueflagg, slik Bibelen beskriver regnbuen?

I utgangspunktet ser de ganske like ut, vil nok mange si. Men sannheten er at det er en utrolig stor forskjell på de to flaggene.  Homoflagget symboliserer, iflg. Wikipedia: “skeiv kjærlighet og kjønns- og seksualitetsmangfold, åpenhet, toleranse og frihet til å velge identitet”

“Skeiv kjærlighet” er det som i Bibelens grunnspråk kalles “éros” på gresk. Erotisk kjærlighet er ifølge Bibelen kjærlighet mellom mann og kvinne. Når Asbjørn Kvalbein får spørsmålet om uttrykket“Størst av alt er kjærligheten”, redegjør han først for de tre bibelske begrepene for kjærlighet: 1. filia som betyr vennskapelighet, 2. eros – erotisk kjærlighet mellom mann og kvinne og 3: agape, som er Guds ufortjente kjærlighet.  Så fortsetter han: “Erotikk-kjærlighet er en god ting og hører med i Guds skaperverk. Men eros kan ikke ha forrang i forhold til ansvar og forpliktelse. Den skal få utløp i samsvar med Guds bud og må alltid underordnes Guds vilje“.

Homoflagget 
Av to grunner er “skeiv kjærlighet” som “regnbueflagget” symboliserer, ubibelsk: Den er ikke knyttet til kjærlighet mellom mann og kvinne, og har heller ikke ekteskapet som sin ramme. Men “regnbueflagget”, eller “homoflagget” som det også kalles, symboliserer at “alle åpent kan leve ut sin seksuelle orientering, kjærlighet, kjønnsidentitet og sine kjønnsuttrykk basert på likeverd og samtykke”, altså noe helt annet enn den bibelske seksualetikk – det som også DNK og alle kristne kirkesamfunn har stått for helt inntil noen få år siden. Opprinnelig hadde “regnbueflagget 8 farger, og en av dem var rosa. Denne fargen symboliserer seksualitet, ifølge ung.no. Og de fortsetter: “Regnbueflagget er over 30 år, og har blitt et verdenskjent symbol for rettighetene og frigjøringskampen for LHBTIQ-personer (lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, interkjønn og skeive)”.

Guds regnbue
Guds regnbue består av 7 farger: Rød, orange, gul, grønn, blå, indiquo og fiolett. Tallet 7 er Guds tall, det komplette tall og fullkommenhetens tall. Alle disse fargene er knyttet til Guds vesen, og peker alle på Guds løfter. Og regnbuen helt spesielt symboliserer Guds pakt, en evig pakt som han alene står som garantist for. Samtidig er det Herren som har gitt Menigheten og Kirken Guds Hellige Ord, og det er det, og bare det, som skal lyde i Herrens hus!

I GT bærer Herren mange ulike navn, og det er noen som knytter disse Guds navn til alle de syv fargene i regnbuen. Ifølge dem symboliserer rød “Herren vår rettferdighet”, orange “Herren er vårt banner/flagg”, i sterk kontrast til homoflagget, gul “Herren er der/nærværende” (og ser og registrerer hva som skjer og forkynnes i Guds hus), grønn “Herren er fred/vår fred”, blå “Herren er vår lege/helbreder”, indigo “Herren er hyrde/min hyrde” og fiolett “Herren vil forsørge”. Alle disse navn eller beskrivelser på Herren er kjente i Bibelen, uten at jeg direkte kan se hvordan de konkret kan knyttes til de syv fargene. 

Men det som er klart, er at Guds regnbue er direkte knyttet til Herrens herlighet (1Mos 9:13; 9:16; Esek 1:26; 1:28; Jes 54:9; Åp 4:3 og 10:1). Der Herren først og fremst vil åpenbare seg og være til stede i sitt Hellige Ord og ved sin Ånd, det er i hans tempel, i gudshus og hvor Guds folk kommer sammen i Herrens hus for høre Herrens ord og for å lovprise hans navn.

Sex-guden Eros, som regnbueflagget og Pride-ideologien representerer, skal derfor ikke ha noen plass i Guds hus – hus som er vigslet, dvs. utskilt og helliget, for å tilhøre Herren og for å ære Guds Hellige navn – i tillegg til Herren vår Gud, slik det første bud lyder: “Du skal ikke ha andre guder enn meg” og “Jeg er Herren din Gud”.  Så derfor må dett være tillatt å spørre: Hvorfor tillater DNK og en del andre kirkesamfunn “kvinnen Jesabel” og Pride-ideologien å råde. For hun lærer og forfører mine tjenere til å drive hor og ete avgudsoffer”, noe ikke menighetens Herre, Jesus Kristus, tolererer! (Åp 2:20). Og Jesu ord gjelder oss alle når han sier: “… jeg har i mot deg at du tåler kvinnen Jesabel“. 


Jesu advarsel i Åp 2 har talt sterkt til meg i det siste

Denne sak har i alle fall blitt alvorlig for meg, og jeg tror at den angår oss alle. Og derfor har jeg også tatt opp dette temaet i noen sammenhenger. For jeg er innforstått med at også jeg skal måtte stå til ansvar innfor Menighetens Herre, ham vi alle en gang må gjøre regnskap for på den siste dag.


Biskop Øygards tale under regnbuemessa i Tromsø domkirke 9.11.2022

Ifølge bildene som er lagt ut etter Artic Pride og Regnbuemessa 2022, var en at talerne vår tidligere venn, biskop Olav Øygard. Personlig er det hans budskap som sjokkerer meg mest. Innledningsvis sier han, ifølge NRK: ” Regnbuemessa er en gudstjeneste med et veldig fokus på menneskeverd og at kjærlighet er lov og at kjærlighet er fint. Vi samles i et fellesskap med mange forskjellige mennesker som tror på Gud og tror på kjærlighet, sier biskop i Nord-Hålogaland bispedømme, Olav Øygard. Han henviser også til 1Kor 13 – men han gjengir ikke ett korrekt sitat når han sier: Det står skrevet: størst av alt er kjærligheten!

I bibelstedet han henviser til, står det: “Men nå blir de stående disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem (de tre som er nevnt) er kjærligheten. 1Kor 13:13. Men det Øygard burde poengtere, er at det i grunnteksten står “agape”, som er noe helt annet enn “eros”. Ordet “eros” er ikke brukt i Bibelen. Derimot er eros en av gudene for kjærlighet i gresk mytologi, altså en sexgud som absolutt ikke representerer himmelens Gud, han som virkelig er kjærlighet og den eneste ekte kjærlighet.

Så vi kan spørre oss: Hva har Eros, en gresk guddom og en sexgud, å gjøre i Guds hus – i Tromsø Domkirke og i andre bygninger som er innviet til gudshus for Herren, han som er hellig og som heter Nidkjær (2Mos 34:14)?  For det er nettopp den form for seksualitet, altså erotisk kjærlighet (fra eros) som Pride og organisasjonen FRI står for. Men siden biskopen, domprosten, menighetsrådet og kanskje bispedømmerådet har åpnet samarbeidet med Artic Pride og for “regnbuemessen”, har vel ikke noen andre noe med det å gjøre, sier kanskje mange. Men virkeligheten er den at også Tromsø Domkirke er – eller i alle fall burde være et Herrens hus –  og i hus som er innviet og helliget Herren, kan ikke Guds Ord uten videre settes ut av kraft, siden Menighetens Herre selv sier: “Skriften kan ikke gjøres ugyldig” (Joh 10:35). 

Hva mer forkynte biskop Øygard? Han sier under Pride-gudstjenesten, ifølge NRK: det må være flott å være lesbisk, homofil eller høre til en annen av bokstavene LHBTQ. Bokstavene B = bifil, T = transpersoner og Q = Queer eller skeiv. Men til støtte for en slik uttalelse ville nok ikke han som en Herrens tjener og som biskop kunne si: Så sier Herren! eller “Amen”, som betyr: Ja, det er sant og visst!”


Dragqqeen talte i Tromsø domkirke under Pride-feiringen 9.11.2022
Aller først en definisjon for hva “draggqueen” står for:
  • “Ved drag-opptreden benytter man ytre effekter i begge retninger mellom de to kjønnsmajoritetene, kvinner og menn. Man snakker derfor om «Drag-kings» og «Drag Queens». Dette innebærer vanligvis å ikle seg en rollefigur hvor satire, ironi, utfordrende seksuell oppførsel og frekkhet er viktige ingredienser.

 

Vi leser videre fra media: Drag queen Lady Die talte til forsamlingen under regnbuemessa i Tromsø domkirkeDomprost Stig Lægdene er stolt av deltakelsen… Hun er også kjent som Rune Nilssen. – Jeg er verken kristen eller døpt. Da jeg var liten var jeg nabo med Bjørn Eidsvåg, og han kalte meg bare for hedningen”. Og fra en tilsvarende skeiv tilstelning kan vi lese: “Samtaler om sex og synd, og ikke minst skeiv kjærlighet – alt på kirkegulvet”

Men hva gjorde øverste leder i Nord-Hålogaland Bispedømmeråd og i kirken i nord? Jo, biskop Øygard derimot forsvarte invitasjonen


Sluttord

Avkristningen har selvsagt ikke begynt i de siste to tiårene. Men at frafallet har skutt fart, er det vel ingen tvil om. På 1990-tallet mens den homoliberale Ola Steinholdt var biskop, var jeg en periode medlem i Bispedømmerådet, først varamann, men møtte rimelig ofte, særlig de to siste årene. Under en andakt valgte jeg temaet “Skriften alene”, og kom inn på liberaliseringen, frafallet fra Guds Ord, og spørsmålet om homofili som allerede da ville inn i kirken. Men Steinholdt var totalt taus, for tiden var sikkert ikke moden da for å få gjennomslag for likekjønnet vigsel i kirka. I forbindelsen med denne saken og Lyngmo-saken ble jeg intervjuet i TV, og har også skrevet noen artikler til Dagen og andre kristne aviser etter den tid.

Før kirkemøtet i 2017 skrev jeg et åpent brev til kirkemøtets representanter fra Alta, publisert i Dagen 28.01.2017, men ingen valgte å svare. 

Etter kirkemøtet i 2017 da et stort flertall gikk inn for likekjønnet vigsling, valgte jeg å melde meg ut av DNK.  Også etter den tid har vi i Alta hatt mannlige prester som vi har hatt et godt samarbeid med, særlig under fire årlige nattverdgudstjenester i Elvebakken kirke hvor det også har blitt holdt skriftetale og holdt nattverd. Slik jeg har inntrykk av, er noen av prestene oppriktig lei seg  for den liberale kurs som kirkens ledelse har valgt å ta, og det velger jeg å tro dem på. Etter 2017 gav jeg skriftlig beskjed om at jeg ikke kom til å holde skriftetale dersom de valgte å bruke en prest som støttet kirkens homoliberale linje, og det har virket som at de har respektert mitt syn ved å sende prester som ikke har gjort det. Av den grunn har jeg regelmessig holdt skriftetale i kirka når vi samlet fra ELM har kommet sammen til skriftemål og nattverd, …

.. fortsetter…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *