av Utdrag av Luthers forklaring over Salme 51
Oversatt fra finsk av: Henry Baardsen, Alta
Salme 51:8: “Se, du har lyst til sannhet i det innerste av hjertet! Så lær meg da visdom i hjertets dyp”.
Noen mennesker kan ha store tanker om seg selv og anser seg selv for å være både fromme og hellige. De tror at de er bedre mennesker enn det andre mennesker er. Men om de ikke kjenner sine egne synder, så er alt dette bare et stort bedrag og en løgn: “Dersom vi sier at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss”, 1Joh 1:8.
David taler her om “sannheten i det innerste av hjertet”. Med denne sannhet menes det at vi alle som en – på grunn av arvesynden – er tvers igjennom fordervet, både til sjel og legeme.
Av vår egen kraft, makter vi ikke det minste å hjelpe oss selv ut fra denne store elendigheten (som arvesynden har ført oss inn i). Slik er det, det er helt klart! Men tross det, er dette noe som er helt skjult, noe som vi mennesker av naturen ikke kjenner.
For største delen av oss mennesker, vil dette alltid forbli helt ukjent. Og siden saken er slik (at de verken kjenner arvesynden eller vedkjenner seg den), så vil også nåden forbli ukjent for dem.
