av 
Andre sider med samme tema:
- Kristi andre komme, og opprykkelsen av menigheten
- Bibelsteder i NT som omtaler Kristi gjenkomst
- Bibelsteder i NT som omtaler Kristi komme og hans åpenbarelse
- Tegn før Jesu andre komme: «Antikristus skal først åpenbare seg, og krever tilbedelse, også av de kristne
- Det store frafallet fra Bibelens kristendom
- Jesu gjenkomst og opprykkelsen av menigheten
- Gullbegeret som er full av styggedommer
- Tusenårsriket – er det et symbolsk uttrykk for menighetens tid nå, eller er det et nytt jordisk rike som skal komme i framtiden?
- Interessant foredrag om hvordan ideen om tusenårsriket oppstod, og om 1000-års riket som ble forsøkt opprettet i Tysland på Luthers tid i 1534
Jesu disipler spurte en gang av Jesus: «Si oss, når skal dette skje? Og hva skal tegnet på Ditt komme være, og på verdens ende? (Matt 24:3)
Jesu gjenkomst har alltid vært et tema som har opptatt oss som kristne
Det er ikke bare Jesu disipler som ønsket å få vite når han skal komme tilbake, når verdens ende skal komme og den siste og endelige dom skal holdes. Jesus hadde jo mange ganger tidligere trøstet sine egne disipler med at han snart skulle komme tilbake for å hente dem hjem til seg til himmelen, for at de der for alltid skal få være sammen med ham, med Faderen og med hele den store frelste skare i den himmelske herlighet. Jesus hadde flere ganger påminnet dem om at hans andre komme skulle bety mye mer enn at han snart skulle komme for å hente sin brud – den verdensvide kristne menighet – hjem til seg til himmelen. Derfor spurte de av ham: «Og hva skal tegnet på Ditt komme være, og på verdens ende?
- Hør tale over samme tema! Tekst: 2Tess 2:1-10
Ingen vet når Jesus kommer tilbake eller når verdens ende skal være
Gjennom tidene er det mange som har prøvd å regne ut når verdens ende skal være. Men absolutt alle har tatt skammelig feil. Siden dette verken er kjent eller kommer til å bli gjort kjent for noe menneske, er det heller ingen som har lyktes med å kunne tidfeste Jesu gjenkomst og verdens ende. Og heller ikke i fremtiden vil noen kunne finne svar på dette spørsmålet. For Jesus sier: «Den dagen eller timen kjenner ingen, ikke engang englene i himmelen, men bare Min Far» (Matt 24:36).
Men siden vårt forhold til Jesus – mens vi lever her i nådens tid – kommer til å være helt avgjørende for om vi kommer til å bli tatt med hjem til himmelen eller ikke, er saken særlig viktig for oss alle. Ved mange tilfeller oppmuntret Jesus og sa: «Våk derfor! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer« (Matt 24:42).
Jesus kommer ikke før tegnene forut for hans komme har gått i oppfyllelse
I Matteus 24 svarer Jesus på disiplenes spørsmål, men sikkert ikke slik de hadde forventet det. Han gir ingen hentydning verken til århundre, årstall eller til noe som skulle kunne antyde når han kommer tilbake. Men han oppmuntrer dem alltid til å våke og å be, slik at de skulle bli funnet rede når Menneskesønnen kommer. Derimot gir Jesus dem flere konkrete og sikre tegn som skal vise seg forut for hans andre komme og for verdens ende. Han nevner først: «Se til at ingen fører dere vill!… (Matt 24:4).
Sikre tegn på Jesu andre komme:
- Mange skal si: «Jeg er Kristus!», selv om ikke Jesus har sendt dem eller kjenner dem
- Falske profeter skal framstå, og de skal forføre mange
Mange skal si: «Jeg er Messias/den salvede/Kristus, eller: «Vi er de Guds salvede» med eksklusive nøkkelfunksjoner
Ett av endetidens tegn er, slik Jesus sier det i Matt 24;5, at mange skal si: «Jeg er Messias». Uttrykket Messias er hebraisk, og på gresk heter Messias Kristus. Begge ordene betyr ett og det samme, altså «den salvede». Allerede på apostlenes tid gikk Jesu profeti om falske Kristus ‘er i oppfyllelse. Dette var ofte mektige åndelige ledere som gjerne ville innta Kristi plass, og som ønsket å være stor som ledere for Guds rike og i de kristne menighetene, slik Johannes skriver: «Mine barn, det er den siste time. Og likesom dere har hørt at Antikrist kommer, så er det alt nå stått fram mange antikrister. Av dette vet vi at det er den siste time», 1Joh 2:18.
Å si «jeg er Messias» eller «jeg er Kristus», er utrolig frimodig gjort. Man kan derfor spørre: «Hvilke selvbilde kan slike mennesker ha? Men samtidig også: «Hvilke Gudsbilde har slike mennesker som våger å tre inn på Kristi plass for å regjere der alene Kristus skal være Herre? De må sikkert tro at de er både store og helt spesielle Guds redskap, og at han har et helt spesielt og stort kall til dem.
Faktisk har det fantes og sikkert også nå finnes det noen sterkt karismatiske predikanter som har tenkt og trodd at de er Kristus eller Messias, eller i alle fall på en helt spesiell måte Guds utvalgte og hans salvede framfor alle andre. Og man kjenner også konkret til navnene på noen av dem, og når og hvor de virket eller virker. Faktisk har disse klart å føre mange vill fra den bibelske sannhet og fra Guds Sønn Jesus Kristus. Disse falske Kristuser har samlet tilhørere rundt seg selv, og ikke til Kristus. De har satt seg selv og sin person i fokus, og ikke Kristus. De har søkt ære til seg selv, og ikke til Kristus. De har samlet mennesker til og rundt seg selv, og ikke til Kristus. Og de har forkynt forvrengninger (Apg 13:10; 15:24; Gal 1:7; 5:10) av en del løsrevne bibelsteder (2Pet 3:16) og konsentrert sin forkynnelse i stor grad rundt det, og har derfor har de ikke forkynt et helt Guds Ord slik profetene, Jesus og apostlene gjorde. Og folket har blitt så fasinerte av dem at de har blitt helt forblindet og forhekset (Gal 3:1) av disse forkynnerne at de har opphøyd disse predikantene, og på mange måter opphøyet og forgudet dem framfor alle andre «vanlige» Guds ords forkynnere. Og slik har de blitt forført bort fra Kristus.
Dette er et fenomen som nok ikke bare har forekommet i ytterliggående karismatiske menigheter, selv om det nok har vært mer vanlig der. Men dessverre er det slik at trenge inn også i konservative kristne miljøer. Også der finnes det predikanter som en del tilhørere anser for mye mer fylt av ånden enn de andre «vanlige» forkynnerne. De oppfattes i større grad å være grepet av den Hellige Ånd enn andre. Og det blir de fasinert av. Så derfor vil de helst høre på dem, siden de med sin forkynnelse bedre når tilhørerne og «river» dem med seg. Man må nok kunne kalle slike for mer karismatiske forkynnere enn gjennomsnittet, selv om de verken sogner inn under den karismatiske vekkelse eller er en del av den, men heller tar avstand fra den. Også innen den læstadianske vekkelse kan man kjenne og føle på antydninger til slike usunne trekk, og mange er faktisk på alvor bekymret for denne usunne utviklingen. Visse forkynnere er mer verd å høre på en andre, og av den grunn samler skarer av tilhørere rundt seg. Slikt har allerede ført til splittelser, og flere virker det å bli. De anser at den Hellige Ånd taler sterkere gjennom enkelte, ja faktisk at de i større grad taler profetisk, altså er større Guds utvalgte redskaper enn de andre. Slikt kalles «salvelse» innen karismatiske miljøer, selv om man i konservative miljøer tenker at Gud taler et tydeligere og sterkere budskap gjennom den Hellige Ånd. Men egentlig er det snakk om samme fenomen, selv om begrepene er forskjellige.
Gud gir ikke Ånden etter mål (Joh 3:34)…
Apropos sekter så er det typisk at de har meget sterke lederskikkelser og at de opphøyer, støtter og avguder sine egne ledere. De er nærmest ufeilbarligere, i alle fall blir deres svakheter bagatellisert og bortforklart. Medlemmene i slike sekter blir så forblindet at de på alvor tror at det er de som er de eneste levende kristne, og at det kun er de som forvalter sannheten. Det er nemlig de som har fått åpenbart hva som er sannheten, og hvordan Bibelen skal tolkes og utlegges. Kun de er Kristi rette sendebud, og det er de som forvalter nøklene til himlenes rike på en rett og gyldig måte. Ønsker noen å bli medlem i deres menighet eller i deres trossamfunn, må de oppfylle strenge krav for å få medlemskap. Er de døpt fra før, godtas ikke deres dåp dersom trossamfunnet de er døpt i, ikke i ett og alt lærer likt – i dette tilfelle om den kristne dåp. Dette gjelder særlig «Menigheten uten navn» eller «Vennene» som de også kalles, eller «Two by Twos», som også har vært aktive i Finnmark. Og det samme må vel også kunne sies om menigheten «Samfunnet», «Jehovas vitner» og sikkert også andre.
Kjennetegnet for slike sekter er at de er svært innesluttet og lukket. Kontakt med kristne utenom deres egen krets er svært liten, og begrenset til kun det helt nødvendige. Siden de mener det er de som har sannheten og som tolker Skriften rett, behøver de ikke og får heller ikke høre på andres predikanters forkynnelse, lytte til andres bibelundervisning eller ta imot påvirkning av dem. Og om noen gjør det, instrueres de til å gjøre det med aller største varsomhet og med en kritisk innstilling, og de oppmuntres til å lytte særlig nøye for å registrere om de kan høre «hyrderøsten» slik de selv definerer den, eller om det er «forførende og falsk lære», som de mener er stor sett alt annet enn hva deres leder/ledere tror og lærer. For sekter prøver nemlig ikke forkynnelse de hører etter samme prinsipp som de kristne i Berøa, slik det fortelles i Apg 17:11: «Og disse var av et edlere sinn enn de i Tessalonika. De tok imot Ordet med all godvilje, og gransket hver dag i Skriftene om det forholdt seg slik som det ble sagt». Slik gjør ikke sektene, de prøver ikke hva de hører og leser alene i Guds Ord. Men de gransker kun om det som blir lært, er i overensstemmelse med det de har lært av fedrene og av sine ledere, og hvordan de selv tror (Apg 22:3; Gal 1:14).
Å lytte til andre kristne forkynnere enn «sine egne» anses derfor å være mer til skade enn til nytte, så av den grunn frarådes det. Innen slike sekter er stort sett alt svart-hvitt. Det er spørsmål om vi og de andre, vi som har sannheten og de som er villfarne og hvem som er innenfor og de som er utenfor. Bibelen skal etter deres syn tolkes slik deres ledere har gjort det eller gjør, og stort sett alt annet er vranglære. Et annet typisk særtrekk for sekter, er at alt av individualitet er hviskes bort. Man tenker likt, og tyder Skriften med de samme brillene som lederen gir dem. Studerer man en slik menighet, vil man kunne legge merke til at det finnes stort sett ikke avvik blant medlemmene, i alle fall er det ikke noen som våger å gi uttrykk for det. Og som oftest avslører slike sekter seg selv, før eller senere. Men nødvendigvis kaller ikke deres leder seg for Kristus eller Messias, selv om både han selv og deres menighet anser at deres leder/ledere har mottatt «en helt spesiell salvelse fra Gud». Ingen får derfor true eller utfordre hans posisjon uten at det får konsekvenser! Slike eksempler finnes det mange eksempler på også i Norge.
I denne sammenheng kan nevnes «Brølende Lam profetskolen» hvor de øver seg på å profetere og hvor de aktiverer de profetiske nådegavene i hverandre. Selv om de innrømmer at ikke alle deres profetier har gått i oppfyllelse, bagatelliserer de det, med påstand om at alle kan jo feile, siden jo alle er feilende mennesker. Men «å tale i Herrens navn» og å si «Så sier Herren» eller «Den Hellige Ånd sa til meg», er en alvorlig sak, særlig om det de sier eller profeterer ikke skjer. For da er man ikke en Herrens profet eller Guds sendebud, men taler og profeteres på egne vegner og i eget navn. Og da taler Herren ikke gjennom en slik profet. Herren sier selv:
-
«Kanskje du sier ved deg selv: Hva skal vi kjenne det ordet på som Herren ikke har talt? Når det ordet profeten taler i Herrens navn, ikke skjer og ikke går i oppfyllelse, da er det et ord som Herren ikke har talt. Det er et ord som profeten i overmot har dristet seg til å tale, og du skal ikke være redd ham», 5Mos 18:22.
Det er ikke tvil om at ledere i slike sammenhenger anses for å være Guds utvalgte redskaper gjennom en slik åndelig og profetisk salvelse som de mener seg å ha, og at de på mange måter holdes for å være Guds salvede fremfor alle andre. Og siden de tror at Gud åpenbarer hemmeligheter og framtidige profetier gjennom dem, og at den Hellige Ånd taler direkte til dem, hvordan skulle vel deres menigheter og støttespillere våge annet enn å adlyde og å følge Guds særlig viktige redskaper når Herren åpenbarer profetier gjennom dem. Det ville jo være ensbetydende med å være ulydig mot Gud, og hvem skulle vel ville det? Da står man jo virkelig i fare for å miste Guds velsignelse, både timelig, åndelig og evig. Og som kjent er lydighet bedre enn offer og ulydighet er en trolldomssynd. Men virkeligheten er den at en slik lydighet og underkastelse under falske Messias-skikkelser, hvem de enn er, ikke fører til annet enn at enn til at de dypere og dypere kommer inn under sekterismen og en usunn og destruktiv gudsdyrkelse i en usunn menighet. Dette viser hvor farlig åndelig sekterisme er.
Predikanter og menighetsledere som forkynner en annen Jesus enn Bibelens Jesus, forfører også kristne menigheter, det ser vi et eksempel på i 2Kor 11. Og en slik fare får heller ikke vi i våre dager og i våre sammenhenger være blinde for. For særlig nå i de siste dager skal det ifølge Jesus komme mange og forførende lederskikkelser og falske profeter. Paulus skriver:
- «For jeg er nidkjær for dere med Guds nidkjærhet. Jeg har jo forlovet dere med én mann, for å fremstille en ren jomfru for Kristus. Men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, slik skal også deres tanker bli fordervet og vendt bort fra den enkle og rene troskap mot Kristus. For om det kommer en til dere og forkynner en annen Jesus, som vi ikke har forkynt, eller om dere får en annen ånd, som dere ikke før har fått, eller et annet evangelium, som dere ikke før har mottatt – da tåler dere det så gjerne», 2Kor 11:4.
Navnet Jesus betyr – slik engelen åpenbarte det for Josef – du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder (Matt 1:21). Som kjent forkynte Herrens apostler frelse kun ved Jesu navn (Apg 4:12), og at syndenes forlatelse kun kunne mottas gjennom Kristi blod som han ofret og lot flyte på Golgata da han ga sitt liv til soning for våre og hele verdens synder. Og de forkynte rettferdiggjørelse innfor Gud kun kunne ved troen på Kristus (Rom 3:25; 3:30; 4:25; Fil 3:19), en tro som alene Gud man virke i hjertet gjennom forkynnelsen av evangeliet. Det samme vil også vi i den læstadianske vekkelse forkynne. Derfor lyder kortversjonen av Golgata-budskapet til alle angrende og troende syndere som i anger søker Guds nåde og hans frelse: «Tro alle dine synder forlatt i det høye og hellige Jesu navn og i kraften av hanns forsoningsblod»! Og slik vil også vi – som Herrens apostler gjorde i sin tid, slik også Luther gjorde og slik alle som vil forkynne bibelsk og apostolisk – peke alene på Jesu Kristi fullkomne verk på Golgata da han led og døde for våre synder og ble oppreist til vår rettferdiggjørelse (Rom 4:25). Noen har sagt: Slik Joh 3:16 er kortversjonen av frelsesbudskapet, er dette kortversjonen av Golgata-budskapet. Og vi kan legge til: Siden man blir frelst ved å tro Bibelens «kortversjonen» i Joh 3:16 og ved å høre og tro tilsigelsen av syndenes forlatelse «i Jesu navn og blod», blir man i alle fall frelst ved å tro hele Bibelens frelsesbudskap om hva Gud gjorde for oss gjennom sin kjære Sønn Jesus Kristus på Golgata. For evangeliet er fortsatt Guds kraft til frelse for hver den som tror (Rom 1:16).
Falsk lærere og falske profeter, og deres kjennetegn ifølge Bibelen
Når det gjelder tegn som skal skje i den siste tid like før Jesus kommer tilbake, sier Jesus: «Mange falske profeter skal stå fram, og de skal forføre mange», Matt 24:11. Dette var imidlertid ikke bare noe som skulle gjelde like før Jesu andre komme for å holde dom, men også noe som i stor grad var en virkelighet i det gamle testamente og på profetenes tid. Men hva var det som var og er kjennetegnene for de falske profetene? Det kan vi faktisk få et godt svar på i Skriften! Her kommer noen av kjennetegnene:
- Gud har ikke sendt dem, likevel løper de
Ved profeten Jeremia skriver Herre:
- «Men Herren sa til meg: Løgn profeterer profetene i mitt navn. Jeg har ikke sendt dem og ikke gitt dem befaling og ikke talt til dem. Løgnsyner og falske profetier og tom tale og sitt hjertes svik profeterer de for dere», Jer 14:14.
- «Jeg har ikke sendt profetene, likevel løp de. Jeg har ikke talt til dem, likevel profeterte de», Jer 23:21
-
«For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: La dere ikke narre av profetene og spåmennene som er hos dere! Lytt heller ikke til de drømmene som dere selv har! For løgn profeterer de for dere i mitt navn. Jeg har ikke sendt dem, sier Herren», Jer 29:8-9 f
-
«Send bud til alle de bortførte og si: Så sier Herren om nehelamitten Sjemaja: Fordi Sjemaja har profetert for dere uten at jeg har sendt ham, og har fått dere til å feste lit til løgn», Jer 29:31
2. Falske profeter forkynner ikke Guds Ord og formidler ikke hva Jesus og apostlene lærte
- «Dere skal ikke legge noe til det ordet jeg byr dere, og dere skal ikke trekke noe fra, men dere skal holde Herrens, deres Guds bud, som jeg gir dere», 5Mos 4:2
- «Men den profet som i overmot drister seg til å tale noe i mitt navn som jeg ikke har befalt ham å tale, eller som taler i andre guders navn, den profeten skal dø», 5Mos 18:20″,
- «Til ordet og til vitnesbyrdet! – Dersom de ikke taler i samsvar med dette ordet, så er det ingen morgenrøde for dem», Jes 8:20
- «Den profet som har en drøm, han får fortelle en drøm. Men den som har mitt ord, la ham trofast tale mitt ord! Hva har halmen å gjøre med kornet? sier Herren», Jer 23:28
- «Legg ikke noe til hans ord, for at han ikke skal straffe deg, og du stå som en løgner!», Ord 30:6
- «Og disse var av et edlere sinn enn de i Tessalonika. De tok imot Ordet med all godvilje, og gransket hver dag i Skriftene om det forholdt seg slik som det ble sagt«, Apg 17:11
- «Om noen taler, han tale som Guds ord. Om noen tjener, han tjene ved den kraft som Gud gir, for at Gud må bli æret i alle ting ved Jesus Kristus – ham som æren og makten tilhører i all evighet. Amen», 1Pet 4:11
- «Jeg vitner for enhver som hører de profetiske ordene i denne boken: Dersom noen legger noe til dette, da skal Gud legge på ham de plagene som det er skrevet om i denne boken. Og dersom noen tar noe bort fra ordene i denne profetiske boken, da skal Gud ta bort hans del fra livets tre og fra den hellige by, som det er skrevet om i denne boken»,
Åp 22:19
… fortsetter…
Helt fra apostlenes tid til nå har det vært mange antikrister i verden
Ett av tegnene Jesus nevner i Matt 24, er: «For mange skal komme i mitt navn og si: Jeg er Messias! Og de skal føre mange vill». Og Jesus advarer sine disipler, og sier: «Tro det ikke!» Og i vers 11 sier han: «Mange falske profeter skal stå fram, og de skal forføre mange«. Jesus kaller disse for «falske profeter», og disse skulle det bli mange av.
Allerede på apostlenes tid fantes det mange antikrister, slik apostelen Johannes skiver:
- «Mine barn, det er den siste time. Og likesom dere har hørt at Antikrist kommer, så er det alt nå stått fram mange antikrister. Av dette vet vi at det er den siste time», 1Joh 2:18.
Det som bar kjennetegnet på alle disse antikristene, var at de hadde en teologi eller en lære om personen Jesus Kristus som var sterkt i uoverensstemmelse med Bibelens lære om Jesus Kristus. Dette kommer tydelig fram av hva Johannes skriver:
- «Hvem er løgneren om ikke den som nekter at Jesus er Kristus? Han er Antikrist, han som fornekter Faderen og Sønnen«, 1Joh 2:22.
- «For mange forførere er gått ut i verden, som ikke bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød. Dette er forføreren og Antikrist», 2Joh 7.
- «… og hver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Dette er Antikristens ånd, som dere har hørt skal komme. Og den er allerede nå i verden», 1Joh 4:3.
På apostlenes tid gjaldt dette særlig gnostisismen og dens falske lære, men også andre villfarelser. Gjennom kirkehistorien har dette skjult seg under ulike navn, samtidig som disse villfarelsene har forekommet i mange ulike varianter. Slikt finnes også i dag. Og alt dette er som en konkurrent til den bibelske kristendom, ja på mange måter som en erstatning for Kristus og den sanne kristne kirke.
Antikrister i vår tid som fornekter mye av det samme som de gjorde på apostlenes tid
Noen av disse villfarelsene fornekter ikke bare Faderen og sønnen (1Joh 2:22), men også den Hellige Ånd. Derfor tåler de ikke at det læres at Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd er ett. Så av den grunn tar de anstøt av læren om en treenig Gud. Blir noen døpt slik Jesus lærer i dåpsbefalingen i Matt 28, i Faderens, Sønnens og den Hellige Ånds navn, er ikke dette etter deres oppfatning en gyldig dåp. Velger noen å knytte seg til deres menighet, må slike døpes på nytt for at dåpen skal være gyldig. Har de tidligere blitt døpt i en luthersk eller frikirkelig kirke, har de tilhørt en falsk menighet, så bare av den grunn er dåpen ugyldig. Derfor må de døpes på nytt i Guds sanne menighet. Eksempel på en slik menighet er de som i Norge kalles «Vennene», «Menigheten uten navn» eller som den internasjonalt kalles, «Two by Twos», siden deres misjonærer alltid sendes ut to og to etter modell fra Luk 10:1. Disse har sin virksomhet særlig i Bergen-området, og har en periode drevet utstrakt misjonsvirksomhet i Finnmark, også i Alta-regionen. De kler seg som på apostlenes tid og lever som på apostlenes tid. Så av den grunn har mange i konservative kristne miljøer fått tillit til dem og gitt dem innpass både i sine hjem og for å holde møter. Og i alle fall en som jeg kjenner, ble medlem i den menigheten og ble døpt på nytt av dem, men som etter en tid brøt ut av denne vranglærende menigheten som verken har noe offisielt navn, ingen læredokumenter eller sangbøker som utgis offentlig, men som kun er for internt bruk. Siden noen også fra vårt miljø var fasinert av disse, måtte jeg prøve å finne ut hvem de er og hva de står for. Og konklusjonen min er at de er en vranglærende lukket sekt som fornekter bl.a. den treenige Gud, Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd, og at de sprer budskapet om at dette er helt ubibelsk. I samme sammenheng kan nevnes Jehovas Vitner og Mormonerne. Om slike advarer Jesus: «Vokt dere for de falske profetene! De kommer til dere i fåreham, men innvendig er de glupende ulver», Matt 7:15.
Andre vranglærende grupperinger som også har sin virksomhet i våre nærområder er ulike grupper som hører inn under paraplyorganisasjonen New Age og . Jeg har møtt noen, også konservative kristne, som har blitt påvirket av slike grupperinger og deres forførende ånd, og har hørt om deres opplevelser og erfaringer, og kan ikke si annet enn at jeg er skremt. Ja sannelig er det årsak til å våke, så man ikke skal bli forført.
Ytterlig en annen kategori er de som driver med Yoga, MediYoga og Mindfulness, som bygger på østlige religioner som hinduisme og budhisme. Deres fokus er som oftest helse og velvære som de markedsfører seg med, men bak dette ligger som oftest fremmede religioner.
En falsk Kristus skal stå frem og kreve tilbedelse – en som er Antikrist
Men samtidig tror jeg at Jesus sikter til en helt spesiell person i verdenshistorien, en som skal være annerledes enn alle de andre falske profetene, en som på en særskilt måte skal komme til å gjøre krav på å være Kristus. Han skal kreve at alle folk på jorden skal tilbe ham (Åp 13:8), også de som til og begynne med var sanne kristne, og som trodde på og fulgte Bibelens Kristus. Men så ble de ført vill, siden de ble fasinert av alle store mektige tegn og under Antikristus gjorde, slik at de begynte å tjene og følge ham.
- «Alle som bor på jorden, skal tilbe det, hver den som ikke har fått sitt navn skrevet i livets bok hos Lammet som er slaktet, fra verdens grunnvoll ble lagt», Åp 13:8.
Merk en viktig sak: De som tilba dyret, hadde levd et slikt liv at deres navn ble strøket ut av livets bok. Selv om de fortsatt trodde de var kristne, hadde de en død tro. Samtidig som de mente de var på vei til Lammets bryllup, hadde de frafalt fra den levende Gud, og byttet ut Kristus med Antikrist. Og derfor var heller ikke deres navn skrevet i livets bok hos Lammet. De ble bedradd, slik Eva og adam ble det. Og siden de ikke var grunnfestet og rotfestet i Guds Ord eller hadde det kjært, eller ville holde fast ved det, ble de for svak i møte med alle forføreriske krefter de møtte i den frafalne og antikristelige kirke og fra Antikrist.
Om det hadde vært mulig, så hadde Satan og Antikrist forført også de utvalgte (Matt 24:24). Men siden Kristi sanne etterfølgere elsker sin Herre og Frelser mer en sine egne liv (Åp 12:11), kan og vil de heller ikke fornekte Herren Jesus, han som kjøpte dem med sitt blod (Åp 1:5) til sine egne barn, og som gjorde dem til arvinger til de evige livet. Og de våger heller ikke å svikte ham som gav dem et så dyrebart løfte: «Vær tro inntil døden, så skal jeg gi deg livsens krone» (Åp 2:10). Derfor holder de ut, også under den kommende store trengselen som Jesus henviser til, når det skal bli en stor og blodig kristendomsforfølgelse i tiden før Jesu andre komme.
Alle ikke-kristne skal tilbe Antikristus, og en blodig forfølgelse oppstår
Men alle andre som bor på jorden skal tilbe det (Antikristus), hver den som ikke har fått sitt navn skrevet i livets bok hos Lammet, som er slaktet … (Åp 13:8). Og i vrede over at de sanne kristne ikke vil falle ned og tilbe dette dyr (Antikristus), tennes det en stor vrede hos ham, slik at Antikristus og hans tilhengere skal starte en blodig krig mot alle de hellige (Åp 16:6; 17:6, 18:24).
Kommentar: Dispensasjonalistene, bl.a. stor del av pinsevennene (ikke finske) og forelesere for Ordet og Israel lærer at alle kristne rykkes bort før den store trengsel og før tiden for Antikristus. Men dette er og i klar strid med bibelsitatene ovenfor).
Og alle som tilber dyret, skal si: «Hvem er lik dyret, og hvem kan seire mot det? (Åp 13:4). Og menneskelig sett er det Antikristus som vinner denne krigen mot de hellige, siden han skal seire over dem og drepe dem (Åp 11:7). Men i virkeligheten er det de hellige som skal seire, slik vi leser i Åp 12:11: «De har seiret over ham i kraft av Lammets blod og det ordet de vitnet. Og de hadde ikke sitt liv kjært, like til døden».
Gud vil aldri komme til å svikte sine egne, ikke engang under de aller største og vanskeligste prøvelser under Antikristsus sin tid, det kan vi stole på. For den som tror på Jesus, skal leve om han enn dør (Joh 11:25). Slik Gud beskyttet og bevarte de tre menn i den brennende ildovnen (Dan 2:26), vil han også komme til å bevare sine egne under den kommende trengsels tid (Åp 3:10).
Antikristus er verken Gud eller Kristus. Men virkeligheten er han en mot-Kristus, en «istedenfor-Kristus», en som skal opptre i Kristi sted og som skal ta hans rolle og som vil erstatte Kristus. Derfor tåler han ikke at noen skal gi Gud æren, tro på ham og tilbe og følge Kristus. For slikt gjør ham meget rasende. Han vil bli den eneste og mektigste verdenshersker, men samtidig gjør han krav på å herske i den religiøse verden og i ethvert menneskes hjerte.
Antikristus inntar Jesu Kristi sted – men merk: Dette kan han nok gjøre i den frafalne skjøgekirken som har sviktet Kristus. Men ikke i Kristi sanne kirke!
Men vi forstår at han ikke kan gjøre dette før han har gjort iherdige forsøk på å sette Skriftens Kristus til side, og å plassere seg selv i Kristi sted. Men Antikristus vil aldri kunne bli en hersker i Kristi sanne kirke på jord, men bare i den frafalne skjøge-kirke.
Dette skal han lykkes med, fordi han av dragen (Satan) skal få makt til å gjøre store tegn og under, samtidig som han bruker løgnens makt (2Tess 2:9). Til og med skal det (et annet dyr) få ild til å falle ned fra himmelen på jorden for menneskenes øyne. Det skal forføre dem som bor på jorden, på grunn av de tegnene som ble gitt det å gjøre for dyrets (Antikrist) øyne … (Åp 13:13-14a).
Når de «falte kristne i skjøgekirken» ser alle disse tegn og under, så får det dem til å tro at Antikristus og hans medhjelpere må være utsendt av Gud, eller at Antikristus selv må være en Gud. For også apostelen Paulus skriver:
«Han er den som står imot og som opphøyer seg over alt som blir kalt gud eller helligdom, så han setter seg i Guds tempel og gir seg ut for å være Gud«, 2Tess 2:4.
På grunn av dette skal han komme til å forføre en stor del av kristenheten (Åp 13:13-14a).
Stort frafall fra den bibelske kristendom og fra Guds Ord
Det skal altså komme et stort frafall fra den bibelske kristendom og fra Guds Ord som eneste autoritative rettesnor i liv og lære. Når vi betrakter den norske kirke og mye av dagens kristenhet i dag og registrerer hvordan Bibelen som Guds Hellige Ord betyr mindre og mindre i de kristnes bevissthet når det gjelder kirkens liv og lære. Hvor mye mer kan man da ikke frykte for at Guds Ord skal settes helt til sides, når den sanne Antikristus skal åpenbarer seg med sine krav og sine trusler om forfølgelse av de kristne som ikke underkaster seg ham og hans krav (Åp 13:15).
Siden den kommende Antikrist skal si – slik de falske profeter sa før ham -«Jeg er Messias», så vil han også kreve tilbedelse og å bli æret og etterfulgt som en «Messias» og som «Gud». Ikke bare av de som kommer til å gjøre det frivillig, men absolutt ev alle mennesker som lever da.
Endetidens Antikrist gis plass i Guds tempel, selv som han fornekter den treenige Gud
Slik jeg ser det, sikter Jesus i Matt 24 på endetidens Antikrist, særlig siden han henviser til profeten Daniel og til ødeleggelsens styggedom. Dette er ennå mer tydelig i Mr 13:14, der Jesus benytter «han» om ødeleggelsens styggedom.
Tegnet om det store åndelig frafall og om Antikrist er viktige tegn vi som kristne bør være våkne for, og er noe som i virkeligheten kommer til å skje. Apostelen Paulus beskriver Antikrist slik: «Han er den som står imot og opphøyer seg over alt som blir kalt gud eller helligdom, så han setter seg i Guds tempel og gir seg ut for å være Gud» (2Tess 2:4). Men tross det, skal han fornekte både Faderen og Sønnen. Og han skal nekte for at Jesus er Kristus (1Joh 2:22) og heller ikke akseptere læren om at Jesus er Kristus, kommet i kjød (2Joh 7), nemlig at Jesus både var en sann Gud og et sant menneske. Er det det da noe under at Johannes kaller han for «løgneren» (1Joh 2:22).
Jesus ble sendt av sin Far, og fikk sin trone av ham (Hebr 1:8). Dyret ble også sendt, ikke av Gud men av Satan. Dette forførende dyr (Antikrist), som steg opp av (folke)havet, skal altså være et menneske. Dragen (Satan) ga det sin kraft og sin trone og stor makt (Åp 13:1-2).
Sovn ikke inn sammen ed de dårlige jomfruene
Jesus har absolutt ikke gitt tegnene som skal skje før hans andre komme for å skremme oss, men for å hjelpe oss til å våkne opp, og til å holde oss våkne, slik at vi ikke sovner inn sammen med de dårlige jomfruene (Matt 25). Selv om tegnet på Antikrists umiddelbare åpenbarelse ikke ennå er helt tydelig, vil alle sanne kristne kunne registrere en stor åndelig søvnaktighet og likegyldighet i forhold til tegnene og til Jesu andre komme. Kanskje de fleste av oss tenker: Vi får vente og se, og ta det som det kommer. Det er tid nok å begynne å tenke på slikt når den tid kommer. For dette med endetiden og dens hendelser virker å være for komplisert for mange kristne, derfor tar de ikke Jesu advarsler og endetidens tegn nok på alvor. Men Jesus ønsker at vi alltid skal våke og be, slik at vi skal bli funnet beredt.
Den naturlige søvnen sjelden kommer helt plutselig, men snikende, litt etter litt, og før man selv registrerer det, sovner man inn. Slik vil også den åndelige søvn komme over oss, om vi ikke gir akt på tegnene, og våker og ber.
Jesus oppmuntret ikke sine disipler fåfengt til å våke. Slik vil han også i dag at vi skulle få våre øyne åpnet til å kunne se, tyde og gi akt på tidenes tegn (Matt 16:3), slik at ikke Kristi dag skal komme som en tyv over oss, og vi da blir funnet sovende. Våk derfor! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer(Matt 24:42).
Les mer om samme tema:
Eugmo 07.07.2025
Henry Baardsen
Podcast: Play in new window | Download
Hei, mye interessant her, men litt usikker på at antikrist mener seg å være Kristus. Ja han setter seg i tempelet i jerusalem og vil bli tilbedt, men har ikke lest at han kaller seg forJesus.
Men utover det kan vi være enige om mye av dette.