Predikantmøtet i 1909: Til kamp mot “intern sekteri”

Hvordan skal man kunne få en (definitiv) slutt på alle (bortkastede) forsøkene å omdefinere grensene for Guds virkekraft – noe som ikke er mulig å måle – og på grensene for Guds vesens eksistens (og virkefelt)?

Innlegg av Pauli Rantala (1862-1916):


Rantala, som selv foreslo at denne saken skulle taes opp til drøfting, innledet dette spørsmålet på følgende måte: ”Siden det iblant har forekommet en slik oppfatning at Gud ikke finnes andre steder enn i menigheten, har jeg foreslått at dette spørsmålet blir tatt opp til drøfting, slik at vi kan få satt en endelig stopp for denne (ubibelske) lære. Så derfor vil jeg  også komme med min egen oppfatning om den saken:

Det er nok sant at Kristus og hans menighet er forenet på samme måte som mannen og hustruen er det i ekteskapet, slik Paulus (han mente sikkert Jesus) sier det: ”Så er de ikke lenger to, men ett kjød”, Matt 19:6. Men det er også like sant at vi ikke kan måle Guds vesen og hans storhet i all dens kraft og virkning. Når man begynner å utmåle dette eller å begrense Guds mulighet til å kunne virke, kommer det fra menneskets forderv. Min forståelse av Guds mulighet til å kunne være virksom og å vise sin kraft, er at det ikke bare begrenser seg til de menneskene som er kristne, men at det omfatter også hedningene. For Guds vesen og hans egenskaper har ingen begrensninger, og det finnes ikke noen mulighet til å kunne måle dette. Vi verken får eller ønsker å begrense Guds allmakt og hans virkefelt. La oss derfor være fornøyde med at vi som hans små barn får tilhøre ham til.


Innlegg av Vilhelm Markkanen (1836-1931):

Broder Markkanen påminte i denne sammenhent om hvordan Paulus uttaler seg: ”Å dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier”, Rom 11:33.


Innlegg  av Kelle Heliste (1848-1915):
Broder Heliste forklarte nærmere om Guds visdom, og om hans ubegrensede virkefelt og kjærlighet. Storheten i dette kan vi ikke fatte fullkomment ut før vi har fått  flytte til fullkommenhetens land. Så lenge vi er her, vil det være for oss som det var for Peter. Selv om han også hadde mottatt den Hellige Ånd, måtte Gud gjennom et syn utvide hans syn på hedningene. For dersom Gud ikke hadde vist ham dette syn, hadde han ikke våget å dra til Kornelius.


Innlegg av Mikko Turunen (1851-1927):

Broder Turunen: Dersom vi betrakter Guds vesen og hans åpenbaring i Bibelens lys, kan vi legge merke til følgende: Det var den personlige Gud som selv talte med Kain. Samtidig var det også Han som i huset til den ugudelige Tarak talte til Abraham: ”Dra ut fra ditt land og fra din slekt, og gå til det landet som jeg vil vise deg”! (1 Mos 12:1) Og i ørkenen åpenbarte han seg seg selv for Moses i den brennende tornebusk (2 Mos 3:2).

I Salme 139 gir også klart til kjenne at Gud er allvitende og at han er nærværende alle steder. Les Salme 139:1-16:

  • ”Herre, du ransaker meg og kjenner meg. Enten jeg sitter eller står opp, så vet du det. Langt borte fra forstår du min tanke. Enten jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner nøye alle mine veier. For det er ikke et ord på min tunge – se, Herre, du vet det alt sammen. Bakfra og forfra omgir du meg, du legger din hånd på meg. Å forstå dette er for underlig for meg, det er for høyt, jeg makter det ikke. Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg flykte fra ditt åsyn? Farer jeg opp til himmelen, så er du der. Og vil jeg rede mitt leie i dødsriket, se, da er du der. Tar jeg morgenrødens vinger*, og vil jeg bo ved havets ytterste grense**, så fører også der din hånd meg, og din høyre hånd holder meg fast. Og sier jeg: La mørket skjule meg, og lyset omkring meg bli natt – så gjør heller ikke mørket det mørkt for deg, natten lyser som dagen, og mørket er som lyset. Du har skapt mine nyrer, du formet meg i mors liv. Jeg priser deg fordi jeg er virket på forferdelig underfullt vis. Underfulle er dine gjerninger, det vet min sjel så vel. Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble virket i lønndom, da jeg ble formet så kunstferdig i jordens dyp*. Da jeg bare var et foster, så dine øyne meg. I din bok ble de alle oppskrevet, de dagene som ble fastsatt da ikke én av dem var kommet”.

Slike uttalelser om Guds åpenbaringer og hans vesen har vi både i det Gamle og i det Nye Testamente rikelig av. Derfor er det en feil forståelse at Gud ikke finnes utenom menigheten. Og  det er heller ikke rett å tenke at Gud ikke er høyere oppe enn tre alen. For  apostlene vitnet jo også om Jesus at han for opp til himmelen. Det var en sky som tok han opp. Og fra himmelen, ovenfra og ned senket den Hellige Ånd seg over Jesus. Og på forklaringsberget hørte de Gud Faders røst fra himmelen.

Alt dette viser at Gud også bor oppe i det høye. Vi tror at Gud er nærværende alle steder. Han er i Kina, i Tibet, i Afrika, i Amerika og alle steder. Men Gud virker med sine egne våpen. Han har sine redskaper, og gjennom dem vil han også virke. Men når det for eksempel gjelder samvittigheten, så virker Gud direkte, helt umiddelbart.

Jeg håper at når vi taler om Guds vesen, at vi da viser fra oss alle svake ord som kan føre til misforståelser. La oss begrave alt udugelig snakk, og la oss bøye våre kne innfor Guds ære. Tal Herre, Din tjener hører!

Dette innlegg talte Turunen, og han var veldig rørt. Og hele forsamlingen bekreftet det som han sa ved at de flere ganger svarte Amen.


Helt til slutt ville bare broder Kanniainen understreke at Gud er virksom alle  steder, men at Han rettferdiggjør bare gjennom (evangeliet som blir forkynt) ved menigheten.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.