30. november 2022

Polykarps brev

”Polykarps brev” er en del av skriftsamlingen ”De apostoliske fedre”, en samling tekster fra det 1. og 2. århundre som i dag blir regnet som den eldste kristne litteratur etter Det nye testamente. Hans Nielsen Hauge sørget for den første oversettelsen av Polykarps brev på norsk i 1801. Polykarp var biskop i Smyrna og led martyrdøden i ca. 156 (Baasland & Hvalvik, 1984, s. 7 & s. 83).”


Polykarps brev

Polykarp og de presbytere som er sammen med ham skriver til den Guds menighet som bor som fremmed i Filippi: Miskunn og fred fra Gud den allmektige og fra Jesus Kristus vår frelser bli dere rikelig til del!


1. Glede over menigheten

Jeg har kjent stor glede sammen med dere i vår Herre Jesus Kristus, for dere har tatt vel imot dem som er forbilder på den sanne kjærlighet, og, slik det la seg til rette for dere, har dere ledsaget med støtte og hjelp dem som er viklet inn i de hellige lenker, – disse er diademer på dem som i sannhet er utvalgt av Gud og vår Herre. Og deres grunnfestede tro som helt fra den første tid har vært vidt kjent, står fremdeles ved lag og bærer frukt for vår Herre Jesus Kristus. Han viste utholdenhet  like til døden for våre synders skyld, og Gud reiste ham opp da han løste ham fra dødsrikets veer. Uten å se tror dere på ham med en glede så herlig at den ikke kan rommes i ord – en glede som mange lengter etter å gå inn i. For dere vet at av nåde er dere frelst, ikke av gjerninger, men etter Guds vilje gjennom Jesus Kristus.


2.Et liv i rettferdighet

Spenn derfor beltet fast om livet og tjen Gud med ærefrykt og sannferdighet. Dere må legge bak dere det tomme snakk og massens villfarelse og sette deres lit til han som reiste vår Herre Jesus Kristus opp fra de døde og gav ham herlighet og en trone ved sin høyre side. Alt i himmelen og på jorden ble underlagt ham, alt som har ånde tjener ham som kommer for å dømme levende og døde. Gud skal kreve hans blod av dem som er ulydige mot ham. Men han som har reist Kristus opp fra de døde skal også oppreise oss, dersom vi gjør hans vilje, lever etter hans bud og elsker det han elsket. Det vil han gjøre om vi holder oss borte fra all slags urett, griskhet, kjærlighet til penger, baktalelse, falskt vitnesbyrd, ikke gjengjelder ondt med ondt eller skjellsord med skjellsord, slag med slag eller forbannelse med forbannelse. Dere skal huske på de ting Herren lærte: ”Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt. Forlat så skal dere forlates. Vær barmhjertige så skal dere finne barmhjertighet. Det skal måles opp til dere med det samme mål som dere selv bruker.” Og: ”Salige er de fattige og de som blir forfulgt for rettferdighetens skyld, for Guds rike er deres” (Matt 5, 3, 10).


3.

Dette brødre, skriver jeg til dere om rettferdigheten, ikke fordi jeg har gitt meg selv denne myndighet, men fordi dere har oppfordret meg. For verken jeg eller noen annen i samme stilling som jeg, kan nå opp til den salige og lovpriste Paulus’ visdom, han som kom til dere i egen person og lærte grundig og pålitelig sannhetens ord blant dem som levde den gang. Og når han er borte, skrev han brev til dere. Om dere fordyper dere i dem, kan dere bli bygget opp i den tro som er gitt dere. Det er den tro som er mor til oss alle, men håpet følger etter, og kjærligheten til Gud, Kristus og vår neste går foran. Den som lever i samsvar med dette, har oppfylt budet om rettferdighet, for den som har kjærlighet er langt borte fra synden.


4.

Kjærlighet til penger er opphavet til alt ondt. Når dere vet at vi ikke har tatt noe med oss inn i verden, ja, heller ikke skal ta noe med oss herfra, så la oss væpne oss med rettferdighetens våpen og først og fremst lære oss selv å leve etter Herrens bud.


5. Ulike grupper i menigheten

Så må dere lære deres hustruer å leve i den tro, kjærlighet og renhet som er gitt dem, å holde av sine egne menn i all oppriktighet og elske alle mennesker uten forskjell i full selvbeherskelse, og å gi barna oppdragelse i gudsfrykt. Enkene må dere lære å leve sømmelig i troen på Herren, å be uavbrutt for alle mennesker og å holde seg langt borte fra alle former for sladder, baktalelse, falskt vitnesbyrd, pengebegjær og alt ondt. De må lære å erkjenne at de er Guds alter, at alt som bæres fram, blir prøvet og at intet er skjult for ham, verken planer eller innskytelser, heller ikke hjertets skjulte tanker.

Da vi nå vet at Gud ikke lar seg spotte, må vi leve slik at det er verdig hans bud og ære. Likeså må diakoner leve uklanderlig for hans rettferdighet, som tjenere for Gud og Kristus og ikke for mennesker. De må ikke fare med sladder, de må stå ved sitt ord og ikke være pengekjære. De må være avholdende i alle ting, barmhjertige, omsorgsfulle og leve etter Herrens sannhet. Han ble en tjener for alle. Om vi lever til hans behag i den verden som nå er, skal vi også motta den verden som kommer, slik som han har lovet å reise oss opp fra de døde. Og dersom vi lever verdig for ham, skal vi også herske med ham, så sant vi tror. På samme måte må også de unge menn leve ulastelig i alle forhold, fremfor alt legge vinn på renhet og holde seg selv i tømme så de unngår alt ondt. For det er en god ting å bryte med begjæret i denne verden fordi ethvert begjær fører krig med Ånden.

Verken de som lever i hor, eller menn som ligger med menn eller lar seg bruke til dette, skal arve Guds rike, eller overhode de som gjør usømmelige ting. Derfor må en holde seg borte fra alt dette og underordne seg presbytere  og diakonene liksom Gud og Kristus. Jomfruene må leve med en plettfri og ren samvittighet.

Presbytere skal være medlidende og barmhjertige mot alle. De skal føre de bortkomne tilbake, se til alle syke, ikke forsømme enker, foreldreløse eller fattige, men alltid legge vinn på det gode for Gud og mennesker. De skal holde seg unna all slags vrede, ikke gjøre forskjell på folk, ikke dømme urettferdig og holde seg langt borte fra pengebegjær. De skal ikke være raske til å tro ondt om noen, ikke strenge i sin dom, ettersom vi vet at vi alle gjør oss skyldige i synd. Om vi nå ber Herren om at han må tilgi oss, skylder også vi å tilgi. For vi står for Herrens og Guds øyne, og alle må fram for Kristi domstol, og hver enkelt må avlegge regnskap for seg selv.


6. Advarsel mot vranglære

Så vil vi da tjene ham med frykt og ærbødighet slik han ga sin befaling og slik apostlene forkynte oss det gode budskap og profetene på forhånd kunngjorde vår Herres komme. Vi ivrer for det gode, idet vi holder oss unna det som volder anstøt og de falske brødre og den som i hykleri bærer Herrens navn. Det er de som fører uforstandige mennesker vill.


7.  

For enhver som ikke bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod er Antikrist, og den som ikke bekjenner seg til vitnesbyrdet om korset, er av djevelen. Og enhver som fordreier Herrens ord etter eget ønske og sier at det hverken er oppstandelse eller dom, han er Satans førstefødte. Derfor skal vi legge bak oss mengdens tomme snakk og falske lære og vende oss til det ord som ble overgitt oss fra begynnelsen, idet vi våker i bønn og er utholdende i fasten og ber til Gud som ser alle ting at han ikke må lede oss inn i fristelse. Herren talte slik: “Ånden er villig, men menneskenaturen er svak” (Matt 26, 41).


8. Kristi eksempel

La oss derfor uavbrutt holde fast ved vårt håp og vår rettferdighets  pant som er Jesus Kristus, han som bar våre synder på sitt legeme opp på korstreet; han gjorde ingen synd, og det fantes ikke svik i hans munn. Men for vår skyld utholdt han alle ting for at vi skulle leve ved ham. La oss da etterlikne hans tålmod, og om vi lider for hans navns skyld, så la oss prise ham. For dette er det eksempel han gav oss ved det han selv var, og vi er kommet til tro på dette.


9. Martyrenes eksempel

Så formaner jeg dere alle til å adlyde rettferdighetens ord og vise all tålmodighet, den dere også har fått se på nært hold, ikke bare i møte med de salige menn Ignatius, Zosimus og Rufus, men også hos andre fra deres menighet, dessuten hos Paulus selv og de andre apostlene. Dere er overbevist om at ingen av disse har løpt forgjeves, men i tro og rettferdighet. De er nådd fram til det sted som tilkommer dem hos Herren, han som de også har lidt med. For de elsket ikke den nåværende verden. De elsket han som døde for oss og han som for vår skyld ble reist opp av Gud.


10. Rett omsorg og livsførsel

Stå da fast i denne overbevisning og følg Herrens eksempel, faste og urokkelige i troen med kjærlighet til brorskapet i gjensidig hengivenhet, forenet i sannheten. Møt hverandre med Herrens mildhet, og forakt ikke noen. Dersom dere kan gjøre godt, så la ikke anledningen gå fra dere, for velgjerninger befrir fra døden. Dere må alle være hverandre undergitt. Lev et uklanderlig liv blant hedningene så dere selv kan få ros for deres gjerninger og slik at Herrens navn ikke blir spottet blant dere. Men ve dem som blir skyld i at Herrens navn spottes! Lær derfor alle å vise selvbeherskelse, slik dere også gjør.


11. Menighetens forhold til Valens

Jeg er dypt nedtrykt på grunn av Valens, som i sin tid ble innsatt som presbyter hos dere, fordi han så lite forstår seg på den stilling som er gitt ham. Så formaner jeg da dere til å gi avkall på alt pengejag og leve uklanderlig og sannferdig. Hold dere borte fra alt ondt. Men om noen ikke kan styre seg selv i disse ting, hvordan kan han forkynne det for andre? Om en ikke holder seg borte fra pengejag, blir man tilsølt av avgudsdyrkelse og får også sin dom blant hedningene, de som er uvitende om Guds dom. Eller vet vi ikke at de hellige skal dømme verden, slik som Paulus lærer? Men jeg har ikke lagt merke til eller hørt om slike ting hos dere. Den salige Paulus virket jo blant dere som er omtalt i innledningen til et av hans brev. Han roser seg av dere i alle menigheter som den gang hadde lært Gud å kjenne. Men vi hadde ennå ikke lært ham å kjenne. Jeg er altså meget bedrøvet brødre, på grunn av Valens og hans kone. Må Herren gi dem en sann omvendelse. Vær også dere våkne i denne sak og se ikke på slike mennesker som fiender, men kall dem tilbake som lidende og villfarende lemmer slik at hele deres legeme kan bli friskt. For gjør dere dette, bygger dere opp dere selv.


12. 

Jeg stoler nemlig på at dere er vel bevandret i de hellige skrifter og at ikke noe er skjult for dere. Men dette er ikke min sak; det heter jo i disse skrifter: ”Blir dere sinte, så synd ikke.” Og: ”La ikke solen gå ned over deres vrede.” Salig er den som har dette i sinne, hva jeg tror om dere.

Ønske om velsignelse og oppfordring til bønn

Må Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, og han selv, den evige øversteprest, Guds sønn Jesus Kristus bygge dere opp i tro og sannhet, med all mildhet og uten vrede, i tålmod og langmodighet, i overbærenhet og renhet. Må han gi dere lodd og del blant sine hellige, og oss sammen med dere. Det ber jeg også for alle som lever under himmelen og kommer til tro på vår Herre Jesus Kristus og på hans Far som reiste ham opp av døde. Be for alle de hellige. Be også for konger og for makthavere og for fyrster, ja, også for dem som forfølger dere og hater dere og for fiender av korset slik at deres frukt må være synlig for alle og dere være fullkomne i ham.


13. Ignatius’ brev

Både dere og Ignatius har skrevet til meg at om noen drar til Syria, må han også overbringe brevet fra dere. Det vil jeg også gjøre om jeg finner en gunstig anledning. Det kan bli meg selv eller den utsending jeg lar reise også på vegne av dere. De brev av Ignatius som han har sendt oss og andre brev som vi har hos oss, sender vi til dere, slik dere har bedt om. De er vedlagt dette brev. Dere vil kunne ha stor nytte av dem, for de rommer tro, tålmod og alt som bygger opp vårt forhold til Herren. Når det gjelder Ignatius selv og de som er sammen med ham, må dere la oss få vite hva dere innhenter av pålitelig informasjon.


14. Sluttord

Jeg skriver dette til dere gjennom Crescens som jeg nylig anbefalte for dere, og som jeg nå anbefaler. Han har nemlig ført et uklanderlig liv hos oss. Det samme tror jeg han vil gjøre hos dere. Hans søster skal ha vår anbefaling når hun kommer til dere. Lev vel i Herren Jesus Kristus i nåden, sammen med alle hos dere. Amen.

 

Kilde: Baasland, Ernst  & Hvalvik, Reidar. (1984). De apostoliske fedre. Oslo: Luther Forlag. (s. 87-92)


 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *