18. juli 2024

Jesus er skaperen av alle ting, begynnelsen og enden. Han er Alfa og Omega, og alle tings ende.

Bibelen er tydelig på at alle ting, både de synlige og de usynlige, er skapt av Jesus Kristus, ved han og til ham. Han er alle tings opphav, og alt består ved ham. Vi leser i Åp 22:13, der Jesus sier om seg selv:

  • Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste, begynnelsen og enden” .

Det samme vitnesbyrd gir faktisk også Herren om seg selv, og på mange steder: “Hør på meg, Jakob, og du Israel, som jeg har kalt! Jeg er Gud, jeg er den første, jeg er også den siste, Jes 48:12.

Les også: “Bibelen er helt entydig: Jesus er Gud!”

Hvordan kan både Gud og Jesus vitne nøyaktig det samme om seg selv, vil du kanskje spørre? Jo, det kan de, siden himmelens Gud er en treenig Gud som består av alle tre personene i guddommen: Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd. Vel, vil kanskje noen våge å påstå, for jeg har faktisk møtt flere som sier det: Ordet tre-enighet finnes ikke i hele Bibelen, så derfor er heller ikke denne lære bibelsk! Og det har du faktisk helt rett i at ordet tre-enighet ikke finnes i Bibelen. Men på tross av det, tar du grundig feil, dersom du fornekter læra om tre-enigheten. For leser vi Skriften nøye, finnes det utallige bibelsteder som er helt tydelig på at læra om tre-enigheten er fullt ut bibelsk, selv om selve ordet ikke finnes i Bibelen. Og dette er også noe Jesus selv er helt tydelig på, bl.a. når han sier: 

  • “Men hvis jeg gjør dem, da tro gjerningene, om dere ikke vil tro meg, for at dere kan forstå og vite at Faderen er i meg, og jeg i Faderen“, Joh 10:38.

Slik vi kan legge merke til av Jesu egne ord, forteller hans vitnespyrd om den ubrytelige enheten mellom ham og Faderen. Ikke noe kan skille dem. Alt de gjør, gjør de i en felles samhandling. Derfor er også begge to – både Herren Gud og Herren Jesus – begynnelsen og enden. Og derfor er det både Gud Fader og hans Sønn Jesus Kristus som har skapt hele verden og alt som er på den. Og det er også han/de som holder alt oppe ved sin krafts ord.

Dette kan vi ikke skjønne med vår menneskelige intelligens. Guds tre-enighet ligger høyt over vår menneskelige fatteevne. Hvordan verden har blitt til og hvordan livet på jorden begynte, kommer alltid å forbli en dunkel hemmelighet for oss mennesker, uansett hvor mye vi enn grubler, eller verdens vitenskapsmenn enn kommer til å forske på skapelsens helt første begynnelse. Men som kristne “skjønner vi ved tro at verden er skapt ved Guds ord, så det en kan se, ikke er blitt til av det synlige”, Heb 11:3.


NT’s vitnespyrd om at Jesus er skaperen kan ikke fornektes

Gud hadde ved sin Hellige Ånd åpenbart for sine apostler at det var ved sin enbårne Sønn som han hadde skapt verden. Dette kommer helt klart fram av det som apostelen Johannes skriver: 

Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til, Joh 1:3. Og i samme kapittel, i vers 10 fortsetter han:

“Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, og verden kjente ham ikke”, Joh 1:10.

Også for apostelen Paulus var denne sak blitt åpenbart. Paulus skriver bl.a.: “

… “så er det for oss bare en Gud, Faderen. Av ham er alle ting, og vi er til for ham. Og det er bare en Herre, Jesus Kristus. Ved ham er alle ting, og vi er til ved ham,  1Kor 8:6.

Senere skriver han i Kolosserbrevet:

“Han er et bilde av den usynlige Gud, den førstefødte fremfor enhver skapning. For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter. Alt er det skapt ved ham og til ham. Han er før alle ting, og alt består ved ham , Kol 1:16-17.

Slik som både Johannes og Paulus skriver, drevet ved den Hellige Ånd, så er den samme sak entydig åpenbart også for Hebreerbrevets forfatter. Han skriver:

“… men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har han innsatt som arving til alle ting. Ved ham har han også skapt verden. Han er avglansen av hans herlighet og avbildet av hans vesen, og han bærer alle ting ved sin krafts ord…”, Hebr 1: 2-3. 

Og litt senere i vers 10 bekrefter han det han sa i vers to, nemlig at Gud ved Jesus Kristus har skapt verden, samtidig som han kaller Jesus med gudsnavnet “Herre” (kyrios, gr.):

“Og: Du, Herre, la i begynnelsen jordens grunnvoll, og himlene er dine henders verk, Heb 1:10.

Hvordan kunne Gud, ved Jesus Kristus, skape verden? Jo, det kunne han, siden Jesu var til og fantes hos Faderen lenge før himmel og jord ble skapt. Og det kunne han, siden Jesus var, og fortsatt er en sann Gud. Dette er Guds eget vitnesbyrd om sin Sønn som er åpenbart i Bibelen, Guds hellige bok. Det er en bibelsk sannhet som er bevitnet entydig både i Det gamle og i Det nye Testamente. Og skriftens selvvitnespyrd står fast, for:

“Skriften kan ikke gjøres ugyldig”, Joh 10:35. 

Jesu er begynnelsen. Han er alle tings opphav. Bibelens første ord “I begynnelse” kan også oversettes ved sin førstefødte” skapte Gud, altså ved Jesus Kristus, han som er Guds rette førstefødte. Altså er Jesus det første ordet i hele Bibelen. Og han er samtidig også hovedpersonen i Bibelen, han som er Skriftens oppfyllelse. Til sist kan nevnes at Bibelens siste ord er Amen. Dette er nettopp et av Jesu navn, for Jesus sier nemlig om seg selv:

“Dette sier han som er Amen, det trofaste og sannferdige vitne, opphavet til Guds skaperverk, Åp 3:14. 

Altså er Jesus skaperen, dvs. opphavet til Guds skaperverk. Han er A og O, Alfa og Omega, begynnelsen og enden. Slik kan vi konkludere med at han både er Bibelens begynnelse og dens endelige slutt. Jesus er både det første og det siste ordet i Skriften. Han er den første og viktigste personen, den førstefødte,  som neves allerede i Bibelens første setning. Og dessuten er det også han som avslutter hele Bibelen med sitt navn eller sin guddommelige tittel Amen. Dessuten er budskapet om personen Jesus Kristus den aller viktigste person i Skriften, altså selve kjerneinnholdet. Finner vi han og får del av ham i vårt hjerte, har vi del i Bibelens  aller dyrebareste skatt. Men dersom vi ikke får del i den frelse han har gjort ferdig for alle mennesker, er alt tapt, med tanke på evigheten.

Vi må derfor kunne konstatere at Jesus er Skriftens Herre, slik Bibelen er tydelig på. Uttrykker “Jesus er Herre”, var faktisk de første kristnes første og viktigste trosbekjennelse. Gjennom denne bekjennelse æret og opphøyet de Jesu navn likeverdig med det gammeltestamentlige hellige gudsnavnet “adonaj”, Herre. Og like viktig burde det faktisk også være for deg og meg å bekjenne, i alle fall dersom vi vil la Jesus være Herre også i våre liv og i vår hverdag. For det skal vi alle vite at det nettopp er Gud som har gjort Jesus – han som ble korsfestet for våre synders skyld – både til Herre og Kristus (Apg 2:36). Bekjenner vi Jesus som vår Herre, har vi også del i hans evige velsignelse. Og ved troen på en slik Herre og Frelser, vil vi også få del i den evige frelse. Og Skriften vitner: “I Jesu navn skal hvert kne bøye seg … og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.” (Fil 2:10-11). Ønsker vi å få del i dette himmelske lovsangkor, må vi faktisk bøye våre knær allerede her mens det er nådens tid, og det er mulig å få del i en evig gyldig velsignelse. 

Gud gi at vi en gang på de frelstes dag skal få  takke og opphøye Jesus som den som han virkelig er, som vår personlige Herre og Frelser. Han vitner om seg selv:

Jeg er Alfa og Omega, sier Gud Herren, han som er og som var og som kommer, Den Allmektige, Åp 1:8.


Alta 1.2.2023
Henry Baardsen, 

 

PS: Dersom du har interesse av bedre å gjøre deg kjent med hva Gud selv i sitt eget Ord vitner om denne sak, kan du følge linkene nedenfor:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *