av Tekst: “Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, hvordan skulle han kunne annet enn å gi oss alle ting med ham?”, Rom 8:32
Vi er nå midt i påskefeiringen 2019. I dag er det den aller største dag i menneskehetens historie, første påskedag. I gammel tid hilste de kristne på hverandre slik: “Kristus er oppstanden!” Og den eller de andre svarte: “Ja, han er sannelig oppstanden!”
Gud sparte ikke sin egen Sønn – siden han ville spare alle som tror på ham
For noen dager siden feiret vi skjærtorsdag, og dagen etter langfredag. På skjærtorsdag gikk Jesus smertenes vei, det som også kalles for Via Dolorosa. Hele verdens synd var lagt på hans skuldre. Jesus var en sann Gud, men også et sant menneske. Før han ble født, var han sammen med Faderen i himmelen, hvor han regjerte. Like etter at de første menneskene ble skapt, falt de i synd og ble utestengte fra Edens paradis. På grunn av synden kom en trefoldig død over Adam og Eva, og senere over hele menneskeheten. Først den naturlige død, deretter den åndelige død og til sist den evige død og adskillelse fra Gud. Men like etter lovde Gud sende Frelseren, sin egen Sønn, kvinnens sæd Kristus (1 Mos 3:15). Gud “sparte” ham ikke, siden han elsket deg og meg så høyt (Joh 3:15). Han gav sin Sønn, slik Johannes uttrykker det: “For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv“, Joh 3:16.
Jesus ble ikke spart. Han var hellig, uskyldig og ren (Hebr 7:26). Han var den eneste som var helt uten synd. Tross det ble han gjort til synd for oss (2Kor 5:21). Og profeten sier: “Sannelig, våre sykdommer har hann tatt på seg, og våre piner har han båret. Men vi aktet han for plaget, slått av Gud og gjort elendig (Jes 53:4). Den straff vi hadde fortjent, den traff ham (v. 5). Dessuten lot Herren den skyld som lå på oss, ramme ham (v.6). Å lide som din og min stedfortreder, var meget tungt for Jesus. Derfor ba han i sin angst og smerte: “Far! Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil!”, Matt 26:39. Og i den niende time, ropte Jesus med høy røst fra korset: “Eli, Eli, lama sabaktani? Det betyr: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?“, Matt 27:46. Tross disse Jesu intensive bønnerop sparte ikke Gud sin egen kjære Sønn. Men han overgav han i døden, for ar du og jeg ikke skal behøve å dø for våre synders skyld. Årsaken til at Gud ikke sparte sin egen Sønn, var at han ville spare deg, meg og alle som ved troen vil ta imot Jesu frelsesgjerning, fra å havne i en evig død og fortapelse. Hvilken kjærlighet og nåde! Alt dette gjorde Gud for at hver den som tror på Jesus, ikke skal fortapes, men ha evig liv (Joh 3:16).
