14. desember 2024

Andakt: «Treenighetens søndag», vår trosbekjennelse

Hør og les Herrens ord!
Hør og les Herrens ord!
Andakt: "Treenighetens søndag", vår trosbekjennelse
Loading
/

Tekst:

«Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som har velsignet oss med all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus»,  Ef 1:3.

I tekstens første del lovpriser Paulus Gud. Det er han som først og fremst skal ha all takk og lovprisning for den han er og for alle timelige og åndelige velsignelser som han gir oss, slik vi leser: «Verdig er du, vår Herre og Gud, til å få lovprisningen og æren og makten», Åp 4:11. Ved kong David oppmuntres vi til å takke og prise Gud: «Min sjel, lov Herren, og alt som i meg er, love hans hellige navn! Min sjel, lov Herren, og glem ikke alle hans velgjerninger!»,  Sal 103:1-2. David nevner noen konkrete årsaker til dette, bl.a.:

  • Han som forlater all din misgjerning,
  • som leger alle dine sykdommer,
  • som kroner deg med miskunnhet og barmhjertighet

Første søndag etter pinse har fra gammelt av blitt kalt den hellige «Treenighetens søndag».  Samtidig er «treenighetssøndagen» trosbekjennelsens dag.

Slik har det tidligere vært, og slik er det fortsatt i den finske kirke. Den kristne kirkes trosbekjennelser har jo også fokus på treenigheten og på forskjellen og likheten mellom de tre personer i guddommen.

Læra om Guds treenighet er noe av det aller vanskeligste for oss mennesker å forstå. Men det samme gjelder  jo også læra om den kristne tro, om Jesu stedfortredende død på Golgata, om hvordan Gud frelser oss syndige mennesker og gjør oss til sine barn, om rettferdiggjørelsen, helliggjørelsen osv.

Kristendommen er en åpenbaringsreligion, derfor må Gud åpenbare det for oss for at vi skal forstå noe av himmelrikets hemmeligheter, noe han også gjør gjennom det leste og forkynte Guds Ord, gjennom sin Sønn Jesus Kristus og ved sin egen Hellige Ånd.  Når Gud åpenbarer seg for oss, kaller på oss,  og taler til oss enten som Faderen, Sønnen eller den Hellige Ånd, så er det fortsatt den éne og sanne Gud som handler og virker. En helt annen sak er om vi tar imot Jesus som vår frelser, lar oss lære av Gud og om vi tror Guds Ord som sannhet, til frelse for våre sjeler.

Når det gjelder treenigheten lærer Bibelen følgende grunnsannheter:

  1. «Herren er vår Gud, Herren er én«, 5Mos 6:4.

Det finnes kun en Gud, og ikke flere. Dette poengterte også Jesus da han sa: «Dette er det første av alle budene: Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én, Mark 12:29. Og det samme forkynte Herrens apostel Paulus: «… så er det for oss bare én Gud, Faderen. Av ham er alle ting, og vi er til for ham», 1Kor 8:6a.

Derfor kan Herren med rette byde alle oss mennesker: «Og du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt», 5Mos 6:5.

Dette kan vi ikke av oss selv. Ikke engang lovens strenge bud med alle sine krav og forbud kan skape et slikt hjerte i oss at vi kan oppfylle engang dette første bud. Og ennå mindre bidrar alle lovens trusler til at vi av hjertet kan elske Gud, adlyde hans vilje eller holde hans bud. Og hvor mye vi enn ønsker det eller anstrenger oss for å oppfylle Guds vilje i dette bud, vil vi slettes ikke lykkes. Årsaken skyldes syndefallet og oss selv, slik vi er av vår syndige natur. For vi mennesker er så egoistiske og så lettlurte, at før vi engang selv legger merke til det, har Gud mistet førsteplassen i våre liv. Da har han måtte vike plassen, og noe annet eller noen andre fyller våre hjerter og tanker i den grad,  at dette  tar all vår tid og hele vår oppmerksomhet, slik at vi totalt glemmer Gud, hans bud og hans vilje. Og om dette bare fortsetter og fortsetter, kan «alt det andre» bli en avgud for oss, noe som gjør at vi kun lever for det verdslige, det timelige og det forgjengelige.

Det at det bare finnes en Gud, utelukker samtidig alle andre religioner og guder som frelsesvei. Selv om menneskene gjennom historien har tilbedt solen, andre himmellegemer, ulike avguder eller andre religioners guder, så er slikt avgudsdyrkelse. For de er ikke virkelige guder, det er bare noe menneskene har funnet på og noe som  de forfører andre mennesker med, for å lede dem bor fra den ene, sanne Gud.

Jesus, den eneste som har oppfylt budene, og som fullkomment gjør Guds vilje – han er Gud over alle ting
Den eneste som har klart å oppfylle det første bud, er Jesus. Han oppfylte ikke bare dette ene bud, men alle Guds bud fullkomment. Alt han gjorde og hele hans liv, levde han til Guds ære.  Nettopp derfor kom Jesus, slik han selv uttrykker det: «Å gjøre din vilje, min Gud, er min lyst, og din lov er i mitt hjerte», Sal 40:9. Alt dette gjorde han i vårt sted, for at vi ved hans fullkomne lovoppfyllelse og ved hans soningsdød på korset skal kunne bli frelst og få del i hans rettferdighet.

Jesus, sann Gud og sant menneske
Jesus ble kalt Immanuel, som betyr «med oss er Gud».  Men slik det er i vår tid, slik var det også på Jesu tid. Man tar anstøt av ham. At Herren er Gud, kan man godta. Men at noen bekjenner at Jesus er Gud, vil mange ikke høre om. Det lengste de kan strekke seg til, er at han er Guds Sønn. Jesus selv gjorde ikke noe fokus på at han, samtidig som at han var et menneske, også var Gud. Men samtidig poengterte han flere ganger hvordan Faderen og han var ett, en uadskillelig enhet. Han kom fra Faderen og skulle vende tilbake til ham. Og han kom utelukkende for å gjøre sin Faders vilje.  Dette tålte ikke jødene. Det tok stener i sine hender og sier til Jesus:

«For noen god gjerning steiner vi deg ikke, men for gudsbespottelse, fordi du som er et menneske, gjør deg selv til Gud», Joh 10:33.

Les også:

Jeg er den Jeg er – Jesus er Gud
Men at Jesus er Gud, taler Skriften helt entydig om. Han bruker samme navn på seg selv som også Gud sier at hans navn er, «Jeg er» den jeg er» (2Mos 3:14-15). Jesus sier bl.a. i Joh 8:24: «Derfor sa jeg til dere at dere skal dø i deres synder. For dersom dere ikke tror at JEG ER den jeg er, skal dere dø i deres synder».

Kyrios – Jesus er Herre – Jesus er Gud
Dessuten brukes et av GT mye brukt navn på Jesus (brukt over 6000 ganger), nemlig Kyrios, som betyr Herren. Dette Guds navn, som Jesus med verdighet bærer, er navnet som er over alle navn (Fil 2:9).  Alle som ikke her vil opphøye Jesus som sin Herre, skal en gang måtte bøye kne for han og bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære (Fil 2:11). Men da er det for sent for deres vedkommende.

Les også:

Guds eget vitnesbyrd om sin Sønn: Jesus er Gud

«Men om Sønnen sier han (Gud Fader): Din trone, Gud, står i all evighet, og rettferds stav er ditt rikes kongestav. Du elsket rettferd og hatet lovløshet. Derfor, Gud (om Jesus), har din Gud salvet deg med gledens olje fremfor dine medbrødre»,  Heb 1:8-9

Apostlenes samlede vitnesyrd: Jesus er Gud
Apostelen Johannes skriver de kjente ord i Joh 1:  «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud » (v. 1)  Og i vers 14 fortsetter han: «Ordet ble kjød (dvs. Jesus ble i inkarnasjonen et menneske, eller sagt med andre ord: Gud ble et menneske i sin Sønn Jesus Kristus). Samme apostel vitner også i 1Joh 5:20: «Vi vet at Guds Sønn er kommet, og han har gitt oss forstand så vi kjenner Den Sanne. Og vi er i Den Sanne, i hans Sønn, Jesus Kristus. Han er den sanne Gud og det evige liv».

Og til sist et vitnespyrd av apostelen Paulus som entydig bekrefter at Jesus er Gud:

«Dem tilhører fedrene, og fra dem er Kristus kommet etter kjødet, han som er Gud over alle ting, velsignet i evighet. Amen», Rom 9:5.

Den treenige Gud taler og virker gjennom Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd
Når Gud taler gjennom Faderen, taler han som Gud. Når den samme Gud taler gjennom sin enbårne Sønn Jesus Kristus, vår Herre, er det Gud som taler. Og når Gud taler til oss ved sin Hellige Ånd, er det fortsatt den ene og sanne Gud som taler. For det er den treenige Gud som taler gjennom dem alle.

Gud gjør oss til sine barn, gir oss et nytt hjerte og del i sin rettferdighet
Når et menneske blir en kristen og et Guds barn, får han et helt nytt hjerte. Intet annet duger for Gud. Han får begynne et helt nytt liv, et liv med Jesus og i hans etterfølgelse. Jesus får da ved troen slippe inn i hans hjerte, og ved sitt rene blod rense det fra alle hans synder, til en bolig for seg. Ved troen får han da del i frelsen og i Kristi rettferdighet, får sitt navn innskrevet i livsens bok i himmelen og gjort til arving av det evige liv.  Det er dette som Bibelen kaller omvendelse, at man blir et Guds barn og rettferdiggjort ved troen på Jesus Kristus, sin Frelser. Rettferdiggjørelse betyr at man får del i alt det som Jesus eier og har, og at Gud tilregner synderen Kristi fullkomne rettferdighet og hellighet, det vil si Kristus i oss og vi i Kristus. Slik utfører Gud «hjertetransplantasjonen» som profeten Esekiel skriver om: «Jeg vil gi dere et nytt hjerte»… Dette kan vi kalle for frelsens første åndelige velsignelse i Jesus Kristus som Gud gir oss del i, noe apostelen Paulus takker Gud for i vår tekst.

Les mer!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *