Vi leser i Apg. 2:42 om de første kristne som levde i urmenigheta på apostlenes tid:
- “De holdt urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene“.
Den første B-en peker på Bibelen – Guds Ord eller det som også kalles for Skriftene. Dette var selve grunnlaget for og inneholdet i apostlenes tro og lære. Denne lære var også helt identisk med hva Jesus lærte. Han henviste jo veldig ofte til hva som står skrevet i Skriftene, d.v.s. det som var skrevet i Moses, i profetene og i Salmene. Det var dette som også var apostlenes lære. De henviste svært ofte til Skriften, og stilte iblant spørsmålet: “Har dere ikke lest hva som står skrevet”? For apostlene var Skriftene Guds åpenbarte Sannhet og fullstendig pålitelig. For dem var det Guds Ord som var hovedinnholdet i all deres forkynnelse og det absolutt autorative i deres liv og lære.
Jesus understreket jo også selv Skriftenes viktighet når han sier: “Er det ikke derfor dere farer vill, fordi dere ikke kjenner Skriftene og heller ikke Guds kraft?”, Mark 12:24. Dermed må vi kunne konkludere med at den først B-en, Bibelen – som er Jesu og apostlenes lære – er en særlig viktig bærebjelke og pilar både for oss som enkeltkristne, men også for enhver kristne menighet.
Fortsetter:
Podcast: Play in new window | Download