29. februar 2024

Dåpens nåde – og noen ord til barndomskristne

Kilde: Kasteen armo, av Wäinö Havas, 1898-1941 (fra Siionin Lähetyslehti 1940)
Oversatt av: Henry Baardsen, Alta

Selv om man en gang har blitt døpt, er det i seg selv ikke noen garanti for at den udødelige sjel blir frelst. Men samtidig vil vi – slik vår lutherske bekjennelse lærer – frimodig tale til de  mennesker som har falt ut av dåpens nåde. Det er nok sant at alle Guds løfter om hans nåde som Han har knyttet til dåpen står urokkelig faste (d.v.s. at pakten er gyldig fra Guds side, selv om vi mennesker bryter den). Derfor vil vi helst ikke bruke uttrykket ”å bryte sin dåpspakt”. Men når de døpte – på grunn av sin ulydighet – sløser bort sin tro og sitt trosliv, så er det nok sikkert at de som lever slik (i vantro), heller ikke har del i dåpens velsignelser.

For de som lever slik som den fortapte sønn levde, hjelper det ikke dem noe at de en gang ble døpt. Og å lære at alle døpte har del i frelsen, vil være den aller verste måte for å dysse menneskene inn i (en åndelig) søvn….


Dåpen er en av de herligste Guds nådegaver for alle som tror løftene

Når det gjelder troende mennesker, så er dåpen en av de mest herlige av alle nådegavene som vår Herre har forunt oss. Slik er  det også for barn som har fått vokse opp i et kristent hjem og i en atmosfære preget av dåpens nåde. Disse har aldri våget å fornekte sin tro. Men fra år til år har de fått hjelp til å bevare en ren samvittighet ved daglig anger og omvendelse. Og så har de fått vokse til i troen, og mer og mer har de blitt bevisst på at de får sette sin hele og fulle tillit til Herrens fullkomne forsoningsverk. Dette håp og denne tillit er knyttet til dåpen, men også til syndenes forlatelse i Hans blod.

Derfor får de såkalte “barndomskristne” glede seg i takknemlighet over hva de fikk motta i dåpens hellige bad, allerede da de var små hjelpeløse barn. De fikk del i alle de trygge og faste løftene om Guds nådes husholdning. For alle som er barndomskristne, føles det derfor utrolig trygt å vite at dåpen (og alle dens løfter) gjelder for dem gjennom hele  livet. Og ved troen er dåpen et nåderikt livets vann og et gjenfødelsens bad i den Hellige Ånd. Dåpens oppfriskende nåde kan sammenlignes med en krystallklar strøm. Denne strøm skyller inn over alle deres hjerter som kjenner seg fristet. Det å få lov til å minnes sin egen dåp, og den forløsning og nåde som er knyttet til dåpen, er for dem å sammenligne med vannet på Noas tid. Dette dåpens vann bærer “livets skip” som den kristne får være inne i, på vei mot den evige fredens hvile!


Omvendelse og tro gir på nytt del i dåpens velsignelser

Dåpens velsignelse kan åpne seg mektig også for de fortapte sønner og døtre som har falt ut av nåden. For ved å tro ordet om forlikelse (2 Kor 5) og ved personlig omvendelse her i Guds rike, kan også de få erfare hvor stort det er å få del i  den nåde som omvendelsen gir dem del i. For i omvendelsen får de vende seg bort fra sitt eget frafall, og dessuten får de komme tilbake nettopp til dåpens nåde. Da renser kraften i Kristi blod dem på nytt, slik at de (ved troen) får del i en like salig tilstand som de hadde da de var små og nydøpte.

Men også slike personer som under alle de årene da de levde i vantro, ikke brydde seg noe som helst om dåpens pakt, de minnes senere i takknemlighet, etter sin omvendelse, dåpens bad som noe dyrebart. Og slik har dåpen for dem på nytt blitt til en nådens pakt, slik som også Herrens hellige nattverd er det for dem. Denne pakt er nemlig knyttet til et helt konkret og synlig middel, og er en pant på at nådens strøm virkelig har vasket  bort alle deres synder, og at de – selv om de i seg selv er syndere – i virkeligheten har fått ikle seg Kristus og hans rettferdighet.

Men det at vi får minnes vår egen dåp, er for oss som kjemper troens kamp bare et av de mange midlene som vår Herre har gitt oss for å styrke oss. Vi blir dessuten styrket i vår tro ved å lese Guds Ord, når vi får høre evangeliet forkynt offentlig, når vi i det personlige skriftemålet får høre (og tro) syndenes forlatelse forkynt og når vi får motta Kristi legeme og blod i sakramentet, nemlig i brødet og vinen under nattverden.

Ingen av alle disse nådens dråper (som Herren vil styrke oss med) får havne ved siden av veien (eller være ubrukte) i en kristens liv, siden vi så ofte er omringet av mange fiender. For vi har alle så sårt behov for alt dette, siden kampen vår mot alle fordervede krefter ofte kan bli kvelende het. Og det er heller ikke riktig av oss å bruke tid på å forsøke å gi en særstilling til noen av alle disse måtene Gud vil styrke oss med,  på bekostning av noen av de andre midlene. For gjør vi det, kan det lede til en læremessig stridighet rundt oss…

Bønn:
Takk Herre, for alle de nådens midler du har gitt oss, og for at du ved disse nådens midler vil styrke troen i dine svake barn. Vi takker deg for at du ved disse nådens midler vil støtte oss i vår kamp på frelsens  vei mot Himmelens hjem. For vi vandrer her gjennom denne sorgens dal, og er ofte nær ved å vansmekte.  Takk for at vi – som tror på deg, men som er anfektet – stadig får minnes vår dåp og får vandre her, båret av dåpens nåde, på vei mot Din evige og fullkomne fred!

Helsinki 20.7.1940
Wäinö Hawas


 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *