Andakt: Vekkelse i Samaria

 

2. Jesus og hans disipler besøkte Samaria tidligere
I Joh. 4 kan vi lese om når Jesus og hans disipler besøkte Samaria. Det hadde i svært lang tid vært et anspent forhold mellom jødene og samaritanene, noe som hadde sin historiske årsak, med røtter helt tilbake til fangenskapet i Babylon.  Men for Jesus var samaritanene like kjære som alle andre  folkeslag. Han møtte den mye omtalte samaritanske kvinne, som hadde levd et syndig liv. Hun lærte Jesus å kjenne, han som skulle forkynne oss alt, han som er Messias, slik hun selv sa.  Og hun fikk del i livets vann, det vann som bare Jesus kan gi, og som gir evig liv. Ikke bare til denne kvinne, men til alle som vil tro på Jesus og ta ham imot som sin Frelser.

Slik ble også hun et levende vitne om Jesus, han som nå hadde åpenbart seg til frelse for henne personlig, men også for alle samaritanerne, ja for hele verden. Mange av samaritanerne trodde på Jesus på grunn av hva kvinnen vitnet om ham (Joh 4:39), men ennå flere kom til tro på grunn av Jesu egne ord (Joh 4:40). Det fortelles at Jesus ble i Samaria i to dager, og han forkynte at Guds rike var kommet nær, også for dem. Og slik var Jesus selv den første som sådde Ordet i samaritanernes hjerter, og som la grunnlaget for en større vekkelse som skulle komme senere, slik kan selv forteller i Joh 4.

Også samaritanerne tilba Gud. Ikke i Jerusalem, hvor jødene lærte var det eneste og rette sted å tilbe Gud på, men de tilba Gud på fjellet Garisim. Etter deres tradisjon var det dit Abraham dro for å ofre Isak, og hvor han senere møtte Melkisedek. Men ifølge Jesus er ikke tilbedelsen av Gud knyttet til noe spesielt sted. Men de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For det er slike tilbedere Faderen vil ha.

I Joh 4:35-38 sier Jesus noe som kan knyttes til Apt 8, og som kan inneholde en profeti om hvordan evangeliet i stort omfang skulle bli forkynt også for samaritanerne:

“Sier ikke dere at det ennå er fire måneder, og så kommer høsten? Se, jeg sier dere: Løft deres øyne og se markene, de er alt hvite til høst! Den som høster, får lønn, og han samler inn grøde til evig liv, for at både den som sår og den som høster, kan glede seg sammen. For her er det et sant ord at en sår og en annen høster. Jeg har sendt dere ut for å høste det dere ikke har arbeidet med. Andre har arbeidet, og dere er kommet inn i deres arbeid”.

Les videre på side 4!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.