7. desember 2022

Andakt: Diotrefes – en ond og usunn maktperson i menigheten

Tekst: 3Joh 1:9-11:

“Jeg har skrevet noe til menigheten. Men Diotrefes, som gjerne vil være den fremste blant dem, tar ikke imot oss.

Derfor vil jeg minne om de gjerningene han gjør, når jeg kommer. Han baktaler oss med onde ord. Og han nøyer seg ikke med det: Selv tar han ikke imot brødrene, og dem som vil gjøre det, hindrer han i det og støter dem ut av menigheten.

Du kjære! Ta ikke etter det onde, men det gode! Den som gjør det gode, er av Gud. Den som gjør det onde, har ikke sett Gud”,3 Joh 9-11.


Hvem var Diotrefes?
Ifølge Lundes Bibelleksikon var Diotrefes muligens forstander eller eldste i den menighet som 3Joh er adressert til. Men ifølge det finske bibelleksikonet DigiNovum var det helt sikkert at Diotrefes hadde en ledende stilling i en kristen menighet. 

Det at han hadde en så stor innflytelse og makt over menigheten, tyder også på at han nødvendigvis måtte ha en ledende stilling. For det første dikterte han med sine trusler menigheten, slik at de ikke skulle våge å ta imot brødrene, det, vil si kristne omreisende forkynnere som apostelen Johannes gav sin tilslutning til og anbefalte menighetene å ta vel imot. Og dersom noen våget å trosse Diotrefes’ påbud om å ekskludere brødrene, så utestengte han dem fra menigheten. Så at han var en maktperson, er helt tydelig. 


Diotrefes – maktmennesket i menigheten
I boka “Maktmennesket i menigheten” skriver Edin Løvås: 

” Det kan også hende at psykopaten vinner maktkampen så totalt, at han slår ned all motstand i menigheten, og blir stående som enehersker. Det finnes en skildring i apostelen Johannes’ 3. brev, vers 9 og 10 (se teksten ovenfor), som ser ut til å tegne bildet av en slik situasjon….

Diotrefes hadde tydeligvis manøvrert seg inn i sentrum av menighetsledelsen. Han hadde splittet flokken, fått fanatiske tilhengere, og var i ferd med med å knuse motstanderne, bl.a. gjennom å utelukke dem fra menigheten. Så suveren var denne mannen blitt i sin maktposisjon, at han til og med tok opp kampen mot de apostlene som Herren Jesus selv hadde kalt og innsatt.

Det aller verste i slike hendelser er at Guds folk blir bedratt og forført”.


Diotrefes utøvde usunn makt over egen menighet
Problemet med Diotrefes, var ikke at han nødvendigvis representerte en falsk lære. Men at han var et maktmenneske, er det vel ikke det minste tvil om. Og han utøvde denne destruktive makt spesielt over den menigheten  som han selv tilhørte, og  sannsynligvis også var en av lederne i. 

Hvem vet om han kanskje hadde ytterlig større ambisjoner enn å inneha den posisjonen han hadde? 


Bibelen Ressurs skriver om Diotrefes
Kamper mot krefter utenfor menigheten kan være skadelig nok, men kamper innen menigheten kan være ødeleggende. Johannes’ 3. brev ble skrevet som en reaksjon på en lik strid innen den lokale menigheten. En av menighetens ledere, Diotrefes, hadde tatt kontroll over menigheten i den grad at han hindret representanter fra andre menigheter å gjøre tjeneste i sin egen menighet. Det som var enda verre, var at han begynte å utvise medlemmer av sin egen menighet, slike som våget å hjelpe forkynnere etter at han hadde avslått å ta imot dem. Diotrefes’ handlinger stred mot Kristi befaling om å elsk hverandre.

Dette var ikke et tilfelle  av læremessig avvik, men moralsk svikt. Det var imidlertid like mye en trussel mot livet i menigheten som falsk lære, som han hadde skrevet om i Johannes’ første og andre brev. Trofaste medlemmer av menighetsfellesskapet ble såret av Diotrefes’ arrogante holdning. Apostelen Johannes kjente på behov for å ordne opp i problemet og planla et personlig besøk. I mellomtiden hadde mottakeren av brevet, Gajus, behov for oppmuntring, og Demetrius hadde behov for støtte i sin tjeneste…

Som det er tilfelle også i dag, var noen ledere fylt av personlige ambisjoner i stedet for av kjærlighet til Kristus, og de søkte å kontrollere menighetene med jernhånd. I dette tilfelle forsøkte en mann ved navn Diotrefes å hevde sitt eget lederskap til og med mot apostlene. Han fjernet lovlige representanter for apostlene for at han kunne beholde sin personlige kontroll. 


Bibelen Ressurs skriver om hvem “brødrene” var
Oldkirken hadde som praksis å sende ut omreisende predikanter som budbærere fra apostlene eller menighetene. Disse forkynnerne virket i lokale menigheter for en viss periode for å gi åndelig oppmuntring og læremessig undervisning. De svarer til moderne evangelister, lærere, predikanter og misjonærer som reiser fra sine hjemmemenigheter og gir undervisning og oppmuntring til andre troende. Av de omreisende forkynnerne var det ventet at de kjente til og underviste i apostlenes lære.  Og mens de var på besøk i de lokale menighetene, var det ventet av de kristne som hadde nytte av denne tjenesten deres, at de støttet dem med det de trengte.


Diotrefes ville være den fremste, t.o.m større enn apostelen Johannes
Diotrefes var ikke fornøyd med å  være som den minste (Matt 23:11-12; Luk 9:42; Luk 22:26) slik Jesus lærer at hans etterfølgere bør streve etter å være. Og det var heller ikke nok for han å få være på linje med andre i menigheten eller som andre menighetsledere. Nei, sier Johannes: “Han ville gjerne være den fremste (Luk 20:26)”. Det er mulig at han selv ikke la merke til det, men på den måte inntok han den plassen som kun var reservert for hodet for menigheten, Kristus (Kol 1:18), han som i alt skal være den fremste.

Diotrefes ville herske over de andre (Matt 20:25-26; 1Pet 5:3). Han ville vise for alle i hele kristenheten at han hadde makt og stor påvirkning på menighetslivet, og at det skulle være han som hadde aller mest å si. Hans ord skulle være  det siste og avgjørende.


Diotrefes motarbeidet apostelen Johannes og Sannheten
I vers 9 skriver Johannes at Diotrefes “tar ikke imot oss”. Ut fra dette skjønner vi at han ikke bare utestengte fra sin menighet de som Johannes kalte for “brødrene”, det vil si de omreisende predikantene. Men dessuten utestengte ha også Herrens apostel Johannes fra å virke i hans menighet. Så dermed motarbeidet han også Jesus, menighetens Herre, han som hadde kalt, utvalgt og sendt Johannes ut for å  forkynne evangeliet. 

Ut fra det som Johannes skriver, er det helt tydelig at Diotrefes’ arroganse og vrede også gikk ut over apostelen Johannes. En sak var at han baktalte de omreisende forkynnerne, blant annet Demetrius som Johannes omtaler i vers 11, og som han gir et godt vitnesbyrd om (Slik ifølge det finske bibelleksikon Novus). Med siden Johannes ikke lar seg presse til å fordømme disse brødrene, men som helt åpent gjør seg til ett med dem, så kommer også apostelen selv under den onde Diotrefes’ harde dom og forkastelse: Det er derfor Johannes skriver: “Han baktaler oss med onde ord”. 

I innledningen til 3Joh omtaler Johannes sannheten hele fem ganger. Han sier blant annet om sine medarbeidere, som var hans brødre og omreisende forkynnere: “Derfor skylder vi å ta oss av slike, så vi kan bli medarbeidere for sannheten”, 3Joh 8. Så av dette forstår vi at Diotrefes motarbeidet sannheten, eller sagt med andre ord at han var en Guds fiende.


Diotrefes ble virkelig et stort problem for menigheten
Det er ikke vanskelig å forstå at menigheten havnet i en vanskelig dilemma. Hvem skulle de adlyde? For de var rimelig klare over at dersom de fulgte det rådet som apostelen Johannes gav, og dermed tok imot de omreisende brødrene, så ville de helt klart bli tatt fast. Eller for den saks skyld: Når de engang kom, ville da Diotrefes selv møte opp for å stelle til oppstyr og bråk? Det ville ikke ha vært så trivelig for dem. 

Men på den andre side: Hva om de skulle adlyde truslene og forbudet fra Diotrefes og nektet de omreisende brødrene adgang til å tale og virke i deres menighet. Hvordan ville da apostelen Johannes forholde seg til det?  Og hva om de helt overså Guds formaning gjennom apostelen. Hvordan ville da Gud se på det? For de var jo tross alt ikke en privat menighet eller bare en menighet som tilhørte en ytre organisasjon, men en Guds og Kristi menighet. Så derfor var det viktigere for dem å lyde Gud mer enn mennesker (Apg 5:29).


Diotrefes hadde trolig gjemt unna eller destruert et tidligere brev som apostelen Johannes hadde skrevet
Ifølge Aapeli Saarisalos Bibelordbok, skriver han at Johannes tidligere hadde skrevet direkte til menigheten, men at Diotrefes hadde gjemt bort dette brevet. Også ut fra dette, kan man skjønne at han var en av de onde arbeiderne i menigheten, som i sitt strev for å utøve usunn makt og for å opphøye og å dyrke seg selv og sin egen egoisme, ble han både menighetenes, apostelens, Jesu og Guds fiende. Og dette på tross av at også han var en av menighetslederne i en av de første kristne apostoliske menighetene. 


Bibelen Ressurs skriver om brevet som forsvant
Johannes hadde skrevet et brev tidligere som var blitt borte, eller muligens ødelagt av Diotrefes, som hadde tiltatt seg kontroll over menigheten ut fra sine egne personlige ambisjoner (Se 1Pet 5:1-5). Johannes hadde trolig skrevet og bedt Diotrefes’ menighet om å vise gjestfrihet mot de omreisende misjonærene som apostelen hadde sendt ut (v. 10). Diotrefes hadde avslått denne anmodningen.


Apostelen ville bringe i lyset den konkrete ondskapen som Diotrefes utøvde
Johannes skriver til menigheten: “Derfor vil jeg minne om de gjerningene han gjør, når jeg kommer”. 

Herrens apostel Johannes så ikke mellom fingrene når det gjaldt det maktovergrep som den onde Diotrefes utøvde mot menigheten. Derfor ville han helt konkret ta opp med dem problemet Diotrefes, hvilke arroganse og stolthet han viste ikke bare mot menigheten, men også mot Herrens apostel og mot de omreisende forkynnerne. 

Av Johannes’ tiltale, legger vi merke til at han virkelig våget å føre denne skammelige framferd fram i lyset. Og han våget også tydelig å identifisere personen som var årsaken til problemene og konflikten i menigheten, ved at han kalte han med sitt rette navn Diotrefes. Dermed ble det åpenbart for hele deres samtid, for alle menighetene og senere for hele verden hvilke framferd denne mannen hadde, uten noen form for forfining eller formildende omstendigheter. For synd er synd, uansett om den utøves av en troens bror eller en ikke-kristen!


Apostelen Johannes’ oppmuntring til Gajus
I vers 11 skriver Johannes til Gajus: “Du kjære! Ta ikke etter det onde, men det gode! Den som gjør det gode, er av Gud. Den som gjør det onde, har ikke sett Gud”.

Dersom Gajus hadde underkastet seg Diotrefes’ forbud og trusler og adlydt ham, hadde han tatt etter det onde. Men ikke bare det. For han sier det ennå mye sterkere: “Den som gjør det onde, har ikke sett Gud”. 

Med dette vil apostelen Johannes si: Følg ikke etter Diotrefes’ eller andre usunne maktpersoners dårlige eksempel, selv om de også tilhører samme menighet. For gjør man det, tar man etter det onde. La ikke Diotrefes eller andre få makt over menigheten. Men ta etter det gode og gjør det gode. For den som gjør det, han er av Gud og har sett Gud!

Henry Baardsen
Alta


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *