av Kilde: “Tie Karitsan askeleissa”, av Georg Steinberger
Oversatt av Henry Baardsen
“Det er de som følger Lammet hvor han går”, Åp. 14:4
Veien i Lammets fotspor er den eneste vei som leder oss videre framover. På denne veien vil man kunne oppnå en varig fred, man vil komme til å bære frukt, man kommer til å seire, og denne vei leder fram helt til herligheten. Den som følger Lammet i hans fotspor, vil også komme fram til det sted der hvor Lammet er. Og Lammet sitter på tronen. Det finnes ingen andre veier som fører fram til denne trone.
Vi har forkynt for dere en fullkommen frelse i Kristus, og det vil vi fortsette med å gjøre. Men vi har ikke i stor nok grad klart å vise dere hva som etter hvert vil skje på denne vei, og ved den frelse som man ved troen får eie. Denne vei er “veien i Lammets spor”. Vi kan ikke forstå våre liv, og vi kan heller ikke skjønne vår vei. Og vi trår feil gang etter gang, så lenge som vi ikke har skjønt Lammets liv og Lammets vei.
Allerede før pinsehøytiden var Peter en ivrig og ærlig mann. Men han forstod ikke at Mesterens vei var Lammets vei. Så derfor så fornektet han ham. Vi har først og fremst å gjøre med en person, og ikke med en lære. Og han etterlot oss et eksempel.
Når det gjelder læra, kan vi nok bli ført vill. Og lærespørsmål kan utmatte oss. Men ved å se på Lammet og ved å vandre i hans fotspor, føres vi ikke vill og det gjør oss ikke trette. La oss derfor takke Faderen for at han har gitt oss Lammet – ikke bare som et offer for våre synder – men også for at Lammet viser oss veien.
Hvor godt er det ikke at Lammet viser oss veien, særlig i denne tid, når den ene roper: “Her er Kristus” og en annen roper at “Der er han”.
