29. mai 2024

Oversikt over 120 av den læstadianske vekkelsens predikanter

Slektsforskning er  spennende, særlig om både man selv og andre kan få glede og nytte av det! Og dessuten er “Nordkalott-folket” veldig interessant å finne mer ut av. Hvem var våre forfedre, og hvor kom de egentlig fra? Og når kom de? Hvor bodde de opprinnelig?  Flyttet de fra land til land og fra sted til sted? Hva var egentlig årsaken til at de forlot sine hjem og en stor del av sin familie? Og hvorfor valgte de å reise nettopp dit de dro?

Over hvor lang tidsperiode flyttet de? Var det i en tidsperiode på flere hundre år, og kom de i flere flyttebølger? Og tilhørte de en spesiell religion, eller et spesielt kristent trossamfunn? I hvor stor grad spredde den læstadianske vekkelse seg ved at folk dro på markedsreiser – slik som til Skibotn og til Bossekop i Alta – eller at de flyttet til nye steder for kortere eller lengere tid? Hvordan ble de mottatt hvor de kom, og hva livnærte de seg med? Var de en ressurs, eller ble de sett på som en belastning for samfunnet de kom til? Slektsforskning gir er samtidig  innsyn i en del av vår felles historie , men også i geografi. Og gjennom slektsforskning han vi få hjelp til å se ulike sammenhenger bedre. Det er i alle fall mitt inntrykk. 


Læstadianismen er nå over 175 år gammel, faktisk helt fra 1845. Som ild i tørt gress spredte vekkelsen seg over store områder takket være effektiv og aktiv bruk av “det almene prestedømmet” som aktivt ble tatt i bruk samtidig som mennesker omvendte seg og kom til en levende tro. Dette var noe som Læstadius og vekkelsens folk oppmuntret til, samtidig som de som hadde kommet til tro, ønsket å vitne for andre om det store som hadde skjedd i deres liv. Ivrig vitnet om det som de personlig hadde opplevd av Guds store gjerninger i sine liv, og frimodig oppmuntret de alle de møtte om å omvende seg.  Visse ganger var de kanskje vel ivrige , vil nok noen kunne få inntrykk av når man leser de ulike kirkelige rapportene. Selv om konventikkelplakaten forbød legfolk å forkynne og å holde møter, viste Læstadius stor kreativitet for å finne nye veier for å spre evangeliet på. Han startet avholdsforeninger, misjonsskoler som ble flyttet fra sted til sted, han tok i bruk husmøter og annen innovativ  virksomhet for å spre vekkelsen, samtidig som han søkte etter smutthull i loven som kunne åpne for å få ut evangeliet i en tid da kun utdannede teologer  hadde rett til å forkynne Guds Ord. 


  • Det åndelige og kongelige presteskapet
  • Kall til å tjene i det åndelige og kongelige presteskapet
  • Hva er de kristnes åndelige presteskap?
  • Krav for å kunne være Guds prest i GT – og en parallell i forhold til det åndelige og kongelige presteskapet i NT
  • Profetier i GT om et hellig, åndelig og kongelig presteskap i NT



    Etter hvert sendte Læstadius ut – og etter hans død Johan Raattamaa –  et stort antall lekmannspredikanter først over hele Nord-kalotten, og senere til andre områder lengre borte. De besøkte store deler av Sverige og Finland på sine misjonsreiser. De ble sendt  eller tilkalt til stort sett hele Nord-Norge, til Finland men også til deler av Russland og til Amerika. Hvor mange predikanter det kan ha vært totalt i hele vekkelsens tid inntil i dag, er nok ikke enkelt å kunne fastslå med sikkerhet. Men siden det bare i Norge finnes oversikt over ca. 500 predikanter som primært har virket i vekkelsen på norsk side, skjønner vi at det må ha vært et meget stort antall Ordets forkynnere til sammen i Sverige, Finland, Norge og Amerika. Og dessuten i andre land hvor vekkelsen har spredt seg til, slik tilfelle var i Russland, særlig fra 1870-tallet. 

    Jeg har bl.a. gått gjennom deler av Pekka Raittilas matrikkelsamling og betydelig mange  andre tilgjengelige kilder, og har søkt på  mange av predikantenes navn i slektsforskningsprogrammet geni.com. Siden jeg selv har 65 % finske gener, men også har mange forfedre fra Sverige, regnet jeg med å få treff på noen av de læstadianske predikantene helt fra vekkelsens begynnelse og til nå. Jeg har nemlig nesten 30 av mine direkte forfedre som kom hovedsakelig fra Finland, men også fra Sverige siden 1600-tallet. Men størsteparten kom nok før den læstadianske vekkelse startet.

    Foreløpig har jeg funnet 120 av de læstadianske  predikantene R som har samme forfedre som meg, hovedsakelig fra vekkelsens første århundre. Jeg kan nevne kjente predikanter som Heikki Syväjärvi, f.1805, Heikki Parkajoki (1813-1894), Salomon Korteniemi (1819-1904), Isak Teppola (1823-1890) som var menighetsleder i Hammerfest, Heikki Naimakka/Siikavuopio (1823-1909) som virket mye i Troms, Olli Pujala (1824-1911) fra Kittilä, Isak Juuso (1825-1897), Isak Huhtasaari (1826-1903), Matti Naimakka/Siikaavuopio (1828-1881) som var aktiv i Troms, Aapo Hietanen (1833-1896) som også virket i Amerika, Pietari Hahnivaara (1833-1926), en av de som stod bak opprettelsen av de nyvaktes menighet, Johan Petter Sirkanmaa (1838-1904), oldemors bror, Heikki Syväjärvi (1839-1909), Fredrik Jokela/Paksuniemi (1840-1921) som også etablerte de nyvaktes menighet, Karl Huru (1841-1905), mannen bak Huru/Brune-retningen (senere Alta-retningen), Juho Martin/Marttiini (1841-1929) og hans sønnesønn Janne Marttiini, Johan Petter Aidantausta/Pekkala, f. 1847, oldemors kusine, Thomas Lilleng (1847-1914), Rafsbotn > Vestre Jakobselv, og mange, mange flere.

    De 120 predikantene som jeg her har tatt med, var bare en meget  liten del av vekkelsens forkynnere i det første århundre. De fleste av dem var aktive reispredikanter, som ble utsendt av Johan Raattamaa, og som  han hadde et tett samarbeid med. Etter hvert ble de utsendt av sine lokale hjemmemenigheter. Mye er skrevet av og om veldig mange av dem, men mye mer kunne ha vært sagt og skrevet. Ved tid og stund tenker jeg – mest for min egen del – å skrive kort om en del av disse predikantene, og kanskje dele det med andre, om det finnes interesse for det.

    Det er jo tross alt en del av vår egen og av vekkelses historie! Uten kjennskap til vekkelsens historie, blir vi lett uten røtter. Men ved å kjenne til positive sider de har videreformidlet til oss, kan vi forhåpentlig finne noe som også for oss blir verdifullt å ta vare på. Samtidig bør vi også lære av feiler de har gjort, slik at ikke også vi skal gå i de samme fallgruvene som de gjorde, og det får vi håpe på! 

 

Denne gangen har jeg kun tatt med kun de predikantene som har samme forfedre som meg. At de skulle være så mange som 120, kunne jeg aldri tenke meg da jeg begynte å finne ut av det. En stor del av disse predikantene er helt fra vekkelsens begynnelse, noen er faktisk født på 1700-tallet, lenge før Læstadius. De har vært virksomme i Sverige, Finland, Norge og Amerika, og har vært aktive i alle de store grenene av vekkelsen. Selv om jeg til en viss grad har kjent til vekkelsens utbredelse, må jeg innrømme at “dette studiet” har gitt med ny innsyn i den enorme slagkraften og vitaliteten vekkelsen har hatt, og delvis ennå har. Tusener og atter tusener av mennesker har kommet til en levende tro. Gjennom evangeliets kraft har de blitt flyttet fra mørke til lyset, og har fått del i frelsen Jesus vant gjennom sin seier på Golgata. Renset i Lammets blod fikk de flytte hjem for å feire Lammets bryllup hjemme hos Gud.

La det være ditt og mitt mål med vår livsreise!

Alta 26.2.2023,

Henry Baardsen


 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *