23. april 2024

Er alle barn født hellige og rene til ånd og sjel?

Kan læra om at barna fødes hellige og rene være en spesiell variant av “universell rettferdiggjørelse”?

Kan man finne støtte i Skriften for en lære som sier at alle mennesker i hele verden ble rettferdiggjorte samtidig med at Jesus ble reist opp fra de døde, og at dette også gjelder de som ikke tror det? – dette som de har valgt å kalle for en “allmenn rettferdiggjørelse” eller “verdensrettferdiggjørelse”.

Dessuten kan vi stille spørsmålet: Hvor i Bibelen læres det at Jesu hellige unnfangelse ved den Hellige Ånd og ved Guds overnaturlige inngrep og hans rene og hellige fødsel,  gjør vår og alle menneskenes syndige unnfangelse og fødsel hellig, slik det mange ganger har blitt lært, også i vår vekkelse? Jeg skal i den forbindelse henvise til noen direkte sitat, uttalt av noen av de østlæstadianske predikantene rundt århundreskifter 1800/1900, hentet fra Martti E. Miettinens artikkelsamling fra 1931-1932. Jeg gjør oppmerksom på at sitatene er uttalt “under kampens hete” i konflikten mellom østlæstadianerne/”Altaretningen” og Lyngen-fraksjonen, særlig ved Erik Johnsen.

  • Det som kommer fra Gud, kan ikke være urent og fordervet
  • Sjelen kommer til verden ren og feilfri
  • Barna er helliget ved Kristi unnfangelse og fødsel, og er derfor Guds barn før dåpen
  • Arvesynden er mindre synd enn gjerningssynden
  • Arvesynden er ikke en synd som fører til fortapelsen
  • Alle menneskebarn fødes rene  og uskyldige til sjel og ånd, og er rene så lenge de ikke gjør forsettlige synder
  • Mennesket blir av naturen født ren til sjel og ånd, mens legemet er besmittet av arvesynden helt fra fødselen av
  • Barna er vel ikke født rene til legemet, men arvesynden bor i dem. Likevel blir legemet uten videre delaktig i den rene sjels salighet
  • Slik Gud blåste er ren og ubesmittet sjel og ånd i Adam og Eva, slik har han også blåst det i alle menneskebarn. Derfor er de rene til sjel og ånd, og av naturen er de Guds barn.

Hvilke skriftsteder støtter denne lære seg på? Og i tilfelle Bibelen ikke lærer slik, hvor kommer da denne læra fra? Og hva kan en slik lære føre til, om den ikke er i samsvar med Skriften?

Luther skriver et sted: “I Skriftens lys skal både lære og liv prøves”. Og Guds Ord sier: “Om noen taler, han tale som Guds ord”, 1Pet 4:11. Jeg har samtalt med noen kristne om dette – også med noen predikanter – men ingen har kunne komme med noen gode bibelske argumenter. Vel har noen henvist til Jer. 1:6 hvor det sies: “før du kom ut av mors skjød, helliget jeg deg. Ifølge Lundes etikkleksikon betyr helliget, det hebraiske ordet (qadosh) antagelig avsondret, utskilt, flekkfri, opphøyet. “Helliget” kan altså bety “utskilt fra en gruppe”, “utvalgt til Herren”, “bestemt for en tjeneste” og “innviet til Herren”. Det var nettopp det som Jeremias var, slik Jer 1:6 lyder: “Jeg satte deg til en profet for folket”. For å utføre denne tjeneste, helliget/utvalgte/ utskilte/opphøyde Herren Jeremias. Absolutt alt som skulle brukes i tjeneste for Herren, ble helliget. Som eksempler kan nevnes: Guds tjenere, hviledagen, salvingsoljen, Arons klær, husene som ble brukt til gudstjeneste, jorden, tabernaklet etc. Det er derfor ikke dekkende å henvise bare til Jer 1:6 som argument for at alle som er født av syndig sæd (Sal 51:7; Job 14:4; 15:14; 24:4; Jes 64:5; Joh 3:6; Ef 2:3), blir født hellige, slik tilfelle var med Jesus. Bibelens lære er helt entydig når det gjelder vår falne natur, kjødet:

  • “Herren så at menneskenes ondskap var stor på jorden, og at alle tanker og hensikter i hjertene deres var onde hele dagen lang”, 1Mos 6:5. 
  • “Se, jeg er født i misgjerning, og min mor har unnfanget meg i synd, Sal 51:7.
  • Kan et menneske være rettferdig for Gud? Kan en mann være ren for sin skaper?”, Job 4:17.
  • “Kunne det bare komme en ren av en uren? Ikke én!, Job 14:4.
  • “Hva er et menneske, at han skulle være ren, og en som er født av en kvinne, at han skulle være rettferdig?, Job 15:14.
  • Hvordan skulle da et menneske være rettferdig for Gud eller en som er født av en kvinne, være ren?, Job 25:4
  • “Vi ble som den urene alle sammen. All vår rettferdighet ble som et urent klesplagg. Som løvet visnet vi alle sammen, og som vinden førte våre misgjerninger oss bort”,  Jes 64:5.
  • Det som er født av kjødet, er kjød, og det som er født av Ånden, er ånd”, Joh 3:6.
  • “For fra hjertet kommer onde tanker, mord, hor, utukt, tyveri, falskt vitnesbyrd, spott,  Matt 15:19.

Slik er Bibelens klare vitnespyrd. Hvor er da vår ros? Hvor er vår hellighet, som noen lærer vi er født med? Hva er egentlig synd, dersom bibelstedene ovenfor ikke taler om synd? Fornekter vi sannheten i de ovennevnte bibelstedene eller bagatelliserer dem, er det for oss heller ikke noe som kan kalles arvesynd. Men gjør vi det, bygger vi ikke på Skriftens grunn. 

Luther er tydelig på at ingen læresetninger kan lages, uten at det er minst to eller tre entydige bibelsteder som stadfester denne sak, og at disse bibelstedene dessuten må tale om en og samme sak, og ikke er løsrevet fra sine sammenhenger. Bekrefter ikke Bibelen denne lære som sann, må derfor de som har en slik lære, selv argumentere for denne læres opphav, sier Luther. Bibelen er altså helt entydig på at vi alle er underlagt syndefallets skade, og både er unnfanget og født i synd (se bibelsitatene ovenfor).

Vi kan heller ikke sette likhetstegn mellom “helliget” og “rettferdiggjort”, mellom å være “utvalgt” og det å være “rettferdiggjort”.  Det ser vi tydelig når det gjelder apostelen Paulus. Han sier selv: “Men da han som utvalgte meg fra mors liv og kalte meg ved sin nåde, etter sin gode vilje besluttet”,  Gal 1:15. På tross av at han var utvalgt fra mors liv, ble han født som en synder. Han sier: “Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den største (1Tim 1:15). Og som den størst synder levde han   til han var en fullvoksen mann, da han møtte Jesus på Damaskusveien. Først da ble han omvendt og mottok troen som en gave, fikk den Hellige Ånd, fikk  del i syndenes forlatelse og det evige liv. Dermed ble han ved troen ikledd Kristi rettferdighet ved at evangeliet ble forkynt for ham av Ananias. 

Den hellighet som NT taler om, er alltid knyttet til Jesus Kristus. Når et menneske ser sin synd, søker nåde og syndenes forlatelse hos Gud, tror budskapet om Frelseren som døde i hans sted og som ga sitt liv til soning for sine egne synder, blir han ikledd Jesu Kristi rettferdighet. Samtidig blir han tilregnet Kristi hellighet og renhet. Da renser kraften i Jesu blod ren fra alle synder, og da får han begynne et nytt liv “i Åndens helliggjørelse, til lydighet og bestenkning med Jesu Kristi blod”. Som følge av det, gir Gud han sin nåde og fred (1Pet 1:2) i hjertet og samvittigheten. 

 

Alta 20. april 2023

Henry Baardsen


 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *