4. desember 2022

Kristologiens røtter i Bibelens første vers

For noen år siden kjøpte jeg (H. B.) en bok som heter “KRISTUS Vanhassa testamentissa”, eller på norsk “KRISTUS i Det gamle testamente”. Dette er et tema som har opptatt meg i ganske mange år og som for meg har åpnet mine øyne slik at jeg bedre kan få øye på alle de verdifulle perlene og skattene som Gud har nedlagt i GT. I tillegg til disse mange herlige og verdifulle perlene, finne det også flere røde tråder som man kan følge gjennom  Mosebøkene, profetene og salmene, noe både Jesus og apostlene svært ofte  henviste til. Kun ved å oppdage disse perler og ved å følge Bibelens røde tråder, får Skriften åpnet seg for oss, og kan bli til et rikt og utømmelig skattekammer, særlig når den Hellige Ånd får åpenbare disse skjulte skattene for oss.  Av andre bøker og hefter med samme tema som jeg har skaffet meg, kan jeg nevne bl.a. “SKRIFTEN vitner om Kristus” av Jan Bygstad og tre hefter av Hugo Odeberg: “Skriftens studium, inspiration och autoritet”, “Kristus och Skriften” og “Kristus i gamla testamentet”, i tillegg til Luthers “Kristus er Skriftens Herre”.

Boken “KRISTUS Vanhassa testamentissa” er på 520 sider, og er skrevet av over 20 kjente lutherske teologer fra Finland. Vesa Pöhtäri som er godt kjent for mange av oss, har skrevet kapittelet “Kristi to naturer”. Den som har skrevet kapittelet “Kristologiens røtter i Bibelens første vers” som jeg her skal oversette noen “klipp” fra, er Henrik Perret. Først skal jeg ta med litt av hans innledning. Han skriver:

Prologen som Johannes begynner med, er det mektige  “I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud”, Joh 1.1. Dette er selve preludiet (forspillet) i Johannes evangelium. Det er på en måte en bryllupsmarsj som fortelle om hvordan alt begynte og om hva som var A og O for absolutt alt. Og han fortsetter: Det er tydelig at prologen til Johannes har sine røtter  i GT, og som begynner med 1Mos 1:1.  Både Joh 1 og Kol 1 er helt klart knyttet til det første verset i 1Mos: “I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden”:

  • “I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til”, Joh 1:1-3.
  • “For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter. Alt er det skapt ved ham og til ham, Kol 1:16.

Både i teksten til Johannes og til Paulus er skapelsen ikke knyttet bare til Faderen, til Gud, men også til Sønnen, til Kristus. I skapelsen er alle Personene i guddommen med: Gud (Elohim) skapte, Gud skapte ved sitt Ord (“og Gud sa”) og Guds Ånd svevet over vannene (1Mos 1:2)…


I begynnelse skapte Gud

Ordene “I begynnelse skapte Gud” (1Mos 1:1) forteller at det er Gud som er kilden til absolutt alt liv. Alt er til på grunn av Guds vilje, på hans initiativ og på grunn av hans kjærlighet. Bibelen er en teosentrisk eller en Gud-sentrisk bok. Det Gud-sentriske er synlig helt fra den første setningen i Bibelen og helt til Bibelens siste kapittel (Åp 22). Det er ikke slik at Gud først blir presentert (for de som leser Bibelen), men Bibelen konstaterer bare tydelig og klart at “i begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden”


Gud – Elohim

Allerede i Bibelens første vers møter vi Gud , “Elohim”, uten at han først blir presentert. Og selvsagt trenger han heller ikke å presentere seg for noen. Selv om Gud i Bibelens første kapitler kalles med mange forskjellige navn, kaller den i forbindelse med skapelsen Gud med navnet Elohim, som betyr “Gud” eller “guder”. Det hebraiskspråklige navnet Elohim er et flertallsord. Gud omtaler seg selv ofte ved å bruke “vi-formen”: 

Og Gud sa: La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse. Og de skal råde over havets fisker og over himmelens fugler, og over feet og over all jorden, og over hvert kryp som rører seg på jorden”,  1Mos 1:26…
Og det samme møter vi i Jes. 6: “Da hørte jeg Herrens røst: Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss? Da sa jeg: Se, her er jeg, send meg!”…


I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden

Det første verset i Bibelen er en helt sentral tolkningsnøkkel for hvordan vi skal forstå hele Bibelen. Det er et helt komplett vers, og besår av syv ord. 1Mos 1:1 kan sammenlignes med nøkkelhullet inn til hele Bibelen. Men samtidig er det selve nøkkelen som kan åpne opp for alle GT’s kristologiske røtter. Bibelens første vers, og særlig det alle første ordet i begynnelsen” (bereshit) er som en tett komprimert datapakke. Og hvis man får åpnet eller “pakket ut” den, åpner også hele Bibelen seg. Det fortelles om Jesus: “Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og forklarte for dem i alle Skriftene det som er skrevet om ham”,  Luk 24:27.

Bibelens første vers åpenbarer og profeterer om alt det som skal komme. Det som er “kjernen” i ethvert lite frø, er egentlig det skal vokse ut av frøet. Selv om man ikke til å begynne med kan legge merke til det, så er det slik. Frøet “bereshit” (det aller første ordet i Bibelen) har mye mer å fortelle oss enn slik det med første øyekast ser ut til. For det er snakk om “pars pro toto” , et ord eller et uttrykk som brukes i stedet for å beskrive selve helheten, eller et ord som inneholder helheten.

Bereshit er også navnet på 1. Mosebok i den hebraiske Bibelen. Ordet Bereshit er knyttet til tre forskjellige kontekster. Det er satt som overskriften for skapelsesberettelsen (1Mos 1:1-2:3). Dessuten er det satt som overskrift  for hele 1. Mosebok. Og som følge av det, er de satt som overskrift for hele Det gamle testamente. “I begynnelsen” var det ord som forteller oss om helheten. 

Vanligvis er Bibelens første ord (bereshit) forstått slik at det betyr “i begynnelsen”, “i tidenes begynnelse”. Man har forstått det slik at  det er gitt som svar på spørsmålet “når var det at Gud skapte himmelen og jorden?” Og ordet “bereshit” betyr faktisk “i begynnelsen” eller “i tidenes begynnelse”. Det blir ikke fortalt oss hvor lenge siden det var, og det gis oss heller ikke noe klart svar på spørsmålet om når det var at Gud skapte himmelen og jorden. Det eneste svaret som gis, er “i begynnelsen”

Men egentlig blir det gjennom dette uttrykket fortalt oss mye mer. For i ordet “bereshit” er det skjult Bibelens kristologiske og soteriologiske (frelseslæra inkl. forsoninga og Jesu død og oppstandelse) mest sentrale saker: spørsmålet om meningen med livet, om menneskets Guds-forhold og om menneskets frelse. 


Betydningen av ord som peker på ordet “begynnelsen”

Profeten Jeremia skriver: “Er ikke mitt ord som en ild, sier Herren, lik en hammer som knuser berg?”, Jer 23:29. Ved å henvise til dette ord, sier de skriftlærde at det “gnistrer” av Guds ord, siden ordene har så mange betydninger og så rikt innhold. Jeg skal nå konsentrere meg om tre sentrale ord som alle er knyttet til ordene “begynnelsen” og “den første”. Og jeg skal også analysere disse tre ordenes betydning i Det Gamle Testamente. 


  1. Ordet “reshit” og hva det betyr (siste del av ordet “bereshit”)
  1. den første sak, begynnelsen
    1. “I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden”, 1Mos 1:1
  2. begynnelsen, utgangspunktet
    1. “Begynnelsen” til hans rike var Babel, Erek, Akkad og Kalne i landet Sinear”, 1Mos 10:10
    2. “Det er et land som Herren din Gud bærer omsorg for. Alltid hviler Herrens, din Guds øye på det, fra årets begynnelse til dets ende”, 5Mos 11:12
    3. “førstefødte”, “den første”, “den beste”
      1. “Så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg knekker Elams bue, deres “beste” våpen, Jer 49:35
      2. “Ruben, “min førstefødte” er du, min kraft og min styrkes første frukt, høyest i ære og størst i makt”, 1Mos 49:3
    4. “beste del”
      1. “Han så seg ut “den første parten/delen” for seg selv, for der var herskerens del gjemt. Og folkets høvdinger kom sammen. Det som var rett for Herren, det som han hadde fastsatt, gjorde han, sammen med Israel”, 5Mos 33:21
    5. førstegrøden, det beste av innhøstinga
      1. Det første av din jords førstegrøde” skal du bære til Herren din Guds hus. Du skal ikke koke et kje i dets mors melk”, 2Mos 23:19
      2. Førstegrøden av ditt korn, av din most og av din olje og den første ullen av dine sauer skal du gi ham”, 5Mos 18:4

2. Betydningen av ordet “rosh”

  1. hode (på mennesker og dyr)
    1. “Fiendskap setter jeg mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt “hode”, og du skal knuse hans hæl”, 1Mos 3:15
    2. “Var jeg skyldig, da ve meg! Men var jeg uskyldig, skulle jeg likevel ikke kunne løfte hodet” (som tegn på uskyldighet)! Mett av skam er jeg, og min elendighet har jeg for øye”,  Job 10:15
    3. “Slik ble midianittene ydmyket under Israel, og “de løftet ikke hodet” (som et tegn på selvstendighet) flere ganger. Og landet hadde ro i førti år, så lenge Gideon levde”, Dom 8:28
  2. håret
    1. “Den som lar seg rense, skal vaske sine klær og rake av alt håret” og bade seg i vann. Så er han ren. Deretter kan han gå inn i leiren. Men han skal holde seg utenfor sitt telt i sju dager”, 3Mos 14:8
  3. et individ, noen
    1. Ta opp manntall over hele Israels barns menighet etter deres ætter og familier og skriv opp navnene på alle som er av mannkjønn, “én for én”, 4Mos 1:2
  4. topp, hjørnesten
    1. “Og vannet fortsatte å synke inntil den tiende måneden. I den tiende måneden, på den første dagen i måneden, kom fjelltoppene til syne”, 1Mos 8:5
    2. “Den stein som bygningsmennene forkastet, er blitt hovedhjørnestein Sal 118:22
  5. toppen av (en stang)
    1. “Og søylehodene på toppen av søylene var laget som liljer, likesom i forhallen, og målte fire alen”, 1Kong 7:19
    2. “Stengene var så lange at endene på dem kunne bli sett fra Det hellige foran det innerste rommet, men ikke utenfor. Og der har de vært til denne dag”, 1Kong 8:8
  6. begynnelsen, den første, fra begynnelsen av
    1. “I det tjuefemte året etter at de var bortført, i begynnelsen av året, på den tiende dagen i måneden, i det fjortende året etter at byen var inntatt, nettopp på denne dagen kom Herrens hånd over meg, og han førte meg dit”, Esek 40:1
    2. “Den dagen satte David første gang Asaf og hans brødre til å synge Herrens pris”, 1Krøn 16:7
    3. “Skjønner dere ikke? Hører dere ikke? Er det ikke kunngjort for dere fra først av? Har dere ikke forstått jordens grunnvoller?”, Jes 40:21
  7. det beste 
    1. “… og safran, kalmus og kanel sammen med alle slags viraktrær, myrra og aloëtrær sammen med alle de beste velluktende urter”, Høys 4:14
    2. “Må min tunge henge fast ved min gane om jeg ikke kommer deg i hu, om jeg ikke setter Jerusalem høyere enn min største glede!”, Sal 137:6
  8. den øverste, den høyeste, yppersteprest
    1. “Høvdingen over livvakten tok med seg ypperstepresten Seraja og presten Sefanja, den andre i rang, og de tre vaktene ved dørterskelen”, 2Kong 25:18
  9. I spissen, helt fremst
    1. “Derfor skal de nå vandre ut av landet fremst blant dem som føres bort, og det skal være slutt med skrålet fra dem som dovner seg”, Amos 6:7
  10. Leder, høvding, hode, overhode
    1. “Samuel sa: Da du var liten i dine egne øyne, ble du hode for Israels stammer, og Herren salvet deg til konge over Israel”, 1Sam 15:17
    2. “Og han (Gud)  ble konge i Jesurun, da folkets høvdinger samlet seg, Israels stammer alle sammen”, 5Mos 33:5
  11. tropp, flokk
    1. “Så delte han (Gideon) de tre hundre mennene inn i tre tropper, og hver mann gav han en basun i hånden, sammen med tomme krukker og fakler inne i krukkene”, Dom 7:16
  12. helheten, summen
    1. Summen av ditt ord er sannhet, og til evig tid står all din rettferds lov fast”,  Sal 119:160
  13. fulle, hele
    1. “eller hva det kan være som han har sverget falskt om. Han skal godtgjøre det med dets fulle verdi, og enda legge til femtedelen. Han skal gi det til eiermannen samme dag som han bærer fram sitt skyldoffer”, 3Mos 5:24

Betydningen av ordet “rishon”

  1. den første, første gang, først, til å begynne med
    1. “Og det skjedde, i det seks hundre og første året, i den første måneden, på den første dagen i måneden, var vannet tørket bort fra jorden. Da tok Noah taket av arken og så ut, og se, jorden var tørr”, 1Mos 8:13
    2. “Dette var første gangen de brøt opp, og det var etter Herrens ord ved Moses”, 4Mos 10:13
    3. En arv som en fra først av har revet til seg, blir til sist uten velsignelse”, Ord 20:21
  2. tidligere, i sin tid, tidligere, fra først av, fra begynnelsen av, for-fedre
    1. “For hvem har foraktet den lille/ringe begynnelses dag? Med glede ser de blyloddet (loddsnor for å få rette murvegger) i Serubabels hånd, disse sju Herrens øyne som farer omkring over hele jorden”, Sak 4:10
    2. “Han kalte dette stedet med navnet Betel*. Men tidligere hadde navnet på byen vært Lus”, 1Mos 28:19
    3. “En herlighetens trone, høyt opphøyet fra begynnelsen av, er vår helligdoms sted”, Jer 17:12
    4. “De har vendt tilbake til sine forfedres misgjerninger, de som ikke ville høre mitt ord, og de har fulgt andre guder og dyrket dem. Israels hus og Judas hus har brutt den pakten jeg sluttet med deres fedre”, Jer 11:10
  3. først, 
    1. “Idet hun (Tamar, Judas svigerdatter) fødte, stakk den ene (Peres) hånden fram. Jordmoren bandt da en rød tråd om hans hånd og sa: Denne kom først fram”, 1Mos 38:28
    2. “Han (patriarken Jakob) stilte trellkvinnene med sine barn fremst, bakenfor dem Lea og hennes barn, og Rakel med Josef bakerst”, 1Mos 33:2

 


3. GUDS VISDOM SOM “BEGYNNELSEN” TIL HELE SKAPELSEN OG SOM “DEN FØRSTEFØDTE” (RESIT)

Det som står skrevet i skapelsesberettelsen “La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse” (1Mos 1:26), har opptatt mange mennesker mye i lang tid. Allerede før Jesu tid stilte de spørsmål i jødedommen om hvem det var Gud samtalte med da han skapt mennesket. Allerede tidlig oppstod det i visdomsteologien et syn om at den som Gud samtalte med, var hans egen personlighets Visdom (Laatto 2006, 27). 


Salomos ordspråk 8:22

Et sentralt bibelvers som en “bro” mellom GT og NT (Paulus) er på mange måter fortellingen om Guds Visdom som er omtalt i…

fortseter…


 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *