29. mai 2024

Hvorfor lærte ikke Jesus og apostlene om en hemmelig bortrykkelse?

Slik Jesus – Sannhetens munn – selv sier det helt entydig ikke mindre enn fire ganger, er det først  på den siste dag han skal reise opp de som ligger i graven og som tror på ham (Joh 5:39, 40,44, 54), altså det Bibelen kaller for de rettferdiges oppstandelse (Luk 14:14; Joh 5:25-29). Dette hadde Jesus lært også i hjemmet til Lasarus, Marta og Maria, og slik trodde de (Joh 11:24). Ut fra 1Tess 4:13-14 og i 2Tess 2 er det klart at først skal de døde i Kristus og de som har sovnet inn i troen på ham, stå opp ved Kristi komme på den siste dag når han kommer ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun. Altså blir det ikke noen hemmelig bortrykkelse som skal skje uten at de som ikke blir tatt med merker annet enn at de oppdager at deres egne og kjære plutselig har forsvunnet, slik det læres av en del. Og Paulus fortsetter: “Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren,  1Tess 4:17. At menigheten skal vende tilbake til jorden etter syv år, sies det heller ikke noe om, slik noen i Ordet og Israel lærer.

Altså lærer ikke Jesus slik som svært mange i dag feilaktig lærer – så langt jeg forstår – at opprykkelsen av menigheten skal skje ved en hemmelig opprykkelse før de store trengslene i endetiden begynner, og over tusen år – slik de lærer – før den siste store dag når Gud skal holde den endelige dom, noe ikke Jesus lærer. Et slikt syn har jeg svært vanskelig for å finne en overbevisende støtte for i Skriften, annet enn løsrevne bibelsitater.


Opphavet til endetidssynet som kanskje majoriteten av kristne forkynnere har i dag

Hvor et slikt endetids syn kommer fra, skjønner jeg godt, siden jeg kjenner til dets opphav fra jesuitten Francisco Ribera (1537-1591), fra Edward Irving (1792-1834), fra John Nelsson Darby (1800-1882),  fra Scofields berømte Referansebibel fra 1909, fra fotnotene i  Studieutgaven av Bibelen Guds Ord, fra Thomas Barratt (1862-1940), fra Toralf Gilbrandt (1919-2006), fra mange senere “pinsehøvdinger”, pluss fra mange, mange flere, også blant oss lutheranere. For de som leser Bibelen med deres briller, vil også endetidssynet nødvendigvis bli sterkt påvirket av dem. I en av fotnotene i  Studieutgaven av Bibelen Guds Ord for Åp 3:10 leser vi:

“Menigheten vil bli rykket opp før den store trengselen (se kommentar til 2Tess 4,17). Kristne lider – og vil fortsatt lide forfølgelse og trengsel, men “Jeg vil holde deg borte fra (gresk: “utenfor”) den prøvelsens time”, er et klart løfte fra Gud til de troende om utfrielse fra den kommende trengselen (6:1-19,10). Det antyder ikke å bli bevart i, men en fullstendig fritakelse fra jordens siste fortvilelse og smerte“.

For meg er det derfor ikke det minste tvil om hvor et slikt endetidssyn kommer fra, selv også om de som lærer slik, selv ikke vet om det eller vil innrømme det.


Uro rundt Israel aktualiserer læra om Jesu gjenkomst og bortrykkelsen

I dag opplever vi krig og stor uro i Midtøsten, slik det også var i min ungdom med Seksdagerskrigen i 1967 og Yom-Kippurkrigen i 1973. Slik jeg minnes, var det mange kristne – særlig hjemme hos oss – som på den tiden ofte samtalte om hva som skal skje med Israel før Jesus kommer igjen, i lys av hva Bibelen lærer, bl.a. Guds løfter for Israel i Rom 11 og i profetene. I tiden rundt 1967 og noen år etter det var jeg en ikke-kristen, og derfor minnes jeg det så godt siden de fortalte at hedningenes besøkelsestid (fylde/det fulle antall )skal ta slutt og om hvor viktig det er å søke Herren mens han finnes, og å påkalle ham når han er nær (Jes 55:6). I mitt tilfelle var det heller motsatt: Jeg flyktet fra Guds kall og fra hans kjærlighet og godhet, slik Jona gjorde. Men Herren søkte på tross av det, og han fant meg, heldigvis. Jeg opplevde hans varme kallelse så sterkt at han til sist vant mitt hjerte. Og slik ble Jesus min og jeg hans. Slikt er virkelig gode minner, og hans kjærlighet, omsorg og trofasthet svikter aldri! Er vi troløse, så er han trofast, for han kan ikke fornekte seg selv (2Tim 2:13). 

Siden Israel på mange måter har blitt oppfattet som viseren på Guds klokke, har kristne gjennom slikt blitt påminnet om at vi lever i endens tid, og at Jesus snart kommer tilbake. Dette er nok en av grunnene til at læren om en plutselig bortrykkelse blir så mye omtalt. Selvsagt er det viktig at vi kristne våker, og at vi er ferdige når Jesus kommer igjen, noe også Jesus ofte oppmuntret til. Men om motivasjonen er at vi fullstendig skal bi fritatt fra jordens siste fortvilelse og smerte  som skal komme under den store kommende trengselstiden (slik fotnoten til Åp 3:12 i Bibelen Guds Ord lover) – og om vi på tross av løftet om å få feire Lammets bryllup under trengselen må oppleve store trengsler og forfølgelser – så kommer sikkert skuffelsen for mange til å bli total. Faren er at det for mange skal kunne gå slik Corrie Ten Boom forteller det gikk under kristendomsforfølgelsen i Kina, at mange da kan komme til å fornekte troen på grunn av skuffelse over å ha blitt bedratt av de som forkynte bortrykkelse før trengselstiden begynner. For de hadde virkelig håpet de heller skulle ha fått vært i himmelen enn å oppleve så store trengsler og forfølgelser. Hva om personen som i fasinasjon over læra om bortrykkelse før trengselstiden nærmest har garantert for at ingen kristne skal måtte oppleve alt det vonde, eller selv må gjennomgå trengslene, selv må befinne seg midt i disse store og intensive vanskelighetene. Hvordan skal han da kunne trøste de som han først har gitt helt falske forhåpninger til, og så skjer ikke det som han hadde lovet? De vil nok neppe tro på han eller la seg trøste, men heller oppleve seg bedratt, slik Corrie Ten Boom forteller fra kristendomsforfølgelsen i Kina.

Hadde de som lærer bortrykkelse før trengselen tatt utgangspunkt i hva den feilfrie læreren Jesus lærte bl.a. at han skal reise opp de døde som tror på han på den siste dag (Joh 6:29, 40, 44, 54 og 11:24) og tolket andre uklare bibelsteder (Åp 20 om de tusen år) i lys av det Jesus lærer som 100 % pålitelig, er jeg rimelig sikker på at resultatet hadde blitt et annet. Men  i stedet “overkjører” de hva Jesus entydig har lært med læra om et jordisk tusenårsrike, og virker å ha større tillit til Darby og de andre som er nevnt ovenfor. På en måte virker det også at de har større åndelig lys over spørsmålene knyttet til endetiden enn Herrens egne apostler, og prioriterer utleggelsen og viktigheten av mange detaljer om dette i svært mye større grad en Bibelens egne forfattere. 

Samtidig virker det som at det er helt selvskrevent for dem at at det helt sikkert vil komme et jordisk “tusenårsrike”, noe som gjør at de nødvendigvis må tolke Bibelen slik de gjør for å få deres syn eget til å stemme overens med den. For meg virker dette ganske innlysende.


Ingen lærer likt om hva som skal skje i siste fase av endetiden og i det de kaller “tusenårsrike”

Heller ikke  forklaringen til de ulike “spesialistene” på spørsmålene angående endetiden, er entydige. Men ennå større vanskeligheter har jeg med å finne støtte i Bibelen for det syn at menigheten – som noen lærer først skal rykkes opp i all hemmelighet til Lammets bryllup – uten at noen registrerer det , og at de etter syv års trengselstid skal vende tilbake til jorden sammen med Jesus for å regjere med ham i 1000 år. Riktignok er det absolutt ikke alle som lærer slik. Andre derimot lærer at menigheten skal være i himmelen, mens kun jødene og de som ikke er rede når brudgommen kommer tilbake for å hente sin brud til Lammets bryllup, skal bli igjen på jorden under og muligens også etter trengselstiden. 

Den dagen når Jesus kommer på skyene sammen med menigheten som han rykket opp syv år tidligere – slik noen forklarer det – kaller de “Herrens dag” (se den første skissen nedenfor), i motsetning til det de kaller for “Kristi dag” og som skal inntreffe 7 år tidligere, eller 3,5 år tidligere som en del lærer. 

Apostelen Peter derimot lærer slik: “Men Herrens dag skal komme som en tyv, og da skal himlene forgå med veldig brak, og himmellegemene skal komme i brann og gå i oppløsning, og jorden og alt som er bygd på den, skal brenne opp. Da når alt dette går i oppløsning, hvor nødvendig er det da at dere ferdes i hellighet og gudsfrykt, mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den. Da skal himlene oppløses i ild og himmellegemene smelte i brann. Men vi venter etter hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor“, 2Pet 3:10-13.

Dersom Gud ved sin Ånd virkelig hadde ønsket at vi skal vente på et jordisk tusenårsrike før han skal skape “en ny himmel og en jord” (2Pet 3:13), og det hadde vært viktig for oss, så tror jeg faktisk at apostlene Peter, Paulus og Johannes hadde skrevet om det. For om noen skulle ha forutsetning for å lære om et eventuelt jordisk tusenårsrike – slik de bokstavelig tolker hva han har skrevet i Åp 20 –  og de mener at menigheten etter deres bokstavelige tolkning skal regjere sammen med Jesus i 1000 år, er jeg overbevist om at Skriftens Herre ikke hadde skjult det så godt for oss som tilfelle er. Noen har sagt det noenlunde slik: “Det som Gud har skjult for oss i Skriften som en hemmelighet, skal også vi la være skjul. Men det som Gud har åpenbart for oss gjennom Skriften, skal vi frimodig forkynne”. Men dette prinsipp later det ikke som om alle endetidsforkynnere følger. For de forklarer:

“Etter dommen på Herrens dag skal menigheten først regjere sammen med Kristus i “tusenårsriket”, lærer de. Og først etter 1000 år kommer verdens ende og dommedag med alt det den innebærer. Og da skal “menigheten”  på nytt bli tatt opp til de nye himler (2Pet 3:13). Altså lærer de at først skal menigheten etter bortrykkelsen være i himmelen i Lammets bryllup i 7 år. Etter det skal de regjere i 1000 år på jorden, og så skal de på nytt bli tatt tilbake til himmelen”
. Slik har jeg hørt flere av dem lære, noe som også stemmer med flere av de grafiske skissene de bruker under sine forelesninger om endetiden.


Kilde: Ordet og Israel. Klikk på bildet for selv å lese hvordan de lærer.

Nei sannelig, det er ikke enkelt å bli klok på alle “endetidsspesialistene”, selv om de også bruker grafiske skisser for å forklare hva de mener. Dessuten må de nok kunne regnes som særlig godt innsatt i hva de foreleser om, og virker å kunne sin sak. Problemet er at de – etter som jeg vurderer  det – mangler tilstrekkelig med klare og entydige bibelske argumenter for sitt syn, bibelhenvisninger som samtidig ikke er i uoverensstemmelse med hva Jesus og apostlene har lært. 

Jeg har lest og hørt en del på hva de lærer og hvordan de tenker, men det er nesten helt umulig for meg å få et godt og entydig  bilde av det. For det er nesten like mange “teorier” som det er endetids tydere, og lite av dette finner særlig god støtte i Skriften, annet enn i en viss grad. Derfor svarer det ikke i mitt hjerte “ja og amen”, og heller ikke kan jeg si: “Så sier Skriften!” Men at dette temaet er særlig krevende, ja nærmest umulig å få et godt bilde av og å få en full innsikt i, er helt innlysende. Det tror jeg alle og enhver som skal forsøke å selv skjønne det og deretter forklare dette for andre, er enige om. Og om det er vanskelig å forklare dette – selv om man tenker man har forstått det – , er det ennå mye vanskeligere å skjønne det for de som hører på. Vi mennesker er jordiske og har en svært begrenset fatteevne og innsikt i Guds skjulte hemmeligheter. Grever vi for dypt i dette temaet, er det fare for at vår menneskelige fornuft blander seg inn, og da kan vi snart begynne å forestille oss om slikt som ikke er forankret på Ordets grunn. Dette er sannsynligvis årsakene til så mange fantasifulle forestillinger om “tusenårsriket”. 

 


Nedenfor ser vi en annen skisse brukt under et foredrag av radiopastor John Hardang hos Ordet og Israel:


Kilde: Klikk på bildet for å se det i større utgave, og for eventuelt å lese hans forklaring.

Kommentar:
Her redegjør Hardang  for sitt endetidssyn ved å sammenligne endetiden med tre innhøstinger i GT. Selv om han ikke sier det i klartekst, kan man av hans forklaring forstå at også han lærer bortrykkelse før trengselstiden slik Ordet og Israel lærer. Dessuten lærer han at bortrykkelsen skal skje flere ganger (se pilene på skissen), først når “bruden/menigheten blir opprykket til Lammets bryllup, deretter blir det en opprykkelse etter trengselstiden (det han kaller etter-høsten) og til sist i forbindelse med den store siste dag når det skal være dommedag.

Den første oppstandelse deler han opp i tre:

1. Førstegrøden, hvor de som kommer til tro, blir oppreist med Kristus.

2. Hovedhøsten, som ifølge han består av de døde i Kristus sammen med de kristne som er rede når Jesus kommer for å hente bruden/menigheten til Lammets bryllup i himmelen.

3. Etter-høsten, som ifølge han er de som omvender seg under trengselstiden eller like etter den, selv om kanskje de fleste av dem må dø som martyrer. Også de skal ifølge Hardang få del i den første oppstandelse, og derfor bli rykket opp med Kristus til Lammets bryllup.

Her lærer Hardang forskjellig fra hva øvrige forelesere fra Ordet og Israel lærer. De lærer at alle skal dø som martyrer, men som blir gjort levende når Jesus kommer. Derfor skal de ikke bli tatt opp til himmelen, men regjere med Kristus i 1000 år. 

Noenlunde likt lærer også flere i Ordet og Israel, mange pinsevenner og også andre. Selv om alle kristne som er rede når Jesus kommer for å hente bruden til Lammets bryllup, lærer de at mange også etter den tid skal få nåde til omvendelse og bli kristne, på tross av at det ikke etter deres syn skal finnes kristne på jorden under trengselstiden. Men slik er det nok ikke alle som tenker.


Den finske teologen Uuras Saarnivaara tar imidlertid avstand fra læren om muligheten til å bli frelst etter at nådetiden er slutt, og etter at Guds barn er hentet hjem.

Han skriver:

“Alle som har forkastet Bibelens evangelium, skal klage og gråte av frykt, når de skal få se Kristus komme med kraft og stor herlighet (Matt 24:30). Også for “de dårlige/uforstandige jomfruene” skal dette være en dag da de skal åpne sine øyne med stor skrekk. Da skal de se at de ikke vil ha noen nytte av at de har hatt skinn av gudfryktighet (2 Tim 3:5), og at de ikke kan bli frelst, siden de ikke personlig har vært delaktige av Guds nåde og den Hellige Ånd. Nå er nådetiden slutt for deres vedkommende. Og de vil heller ikke lenger kunne finne noen kristne som skulle kunne ha forkynt dem evangeliet om syndenes forlatelse i Jesu blod, og hjelpe dem med å komme seg inn (Mt 25:1-12; Joh 20:22 ff).


Forestilling om et jordisk tusenårsrike eller ikke er i stor grad avgjørende for hvordan man tolker Bibelen

For meg er det tydelig at de aller fleste som i dag som lærer slik ovenfor nevnt, forutsetter et jordisk tusenårsrike, eventuelt også at menigheten skal regjere sammen med Kristus i tusenårsriket. 

Noen av dem argumenterer med at Kristi dag henviser til når Jesus i all hemmelighet skal hente menigheten til seg til Lammets bryllup i himmelen, noe de argumenterer for med grunnspråkets bruk av det greske ordet “parusia”. Jeg har laget en oversikt med 28 bibelvers hvor og i hvilke sammenheng “parusia” er brukt i NT. Men tilfelle er at det er brukt både i forbindelse med uttrykket “Kristi dag” og “Herrens dag”, slik at henvisningen til “parusia” for å forsvare læra om en hemmelig bortrykkelse, ikke er godt nok. 

Videre lærer de at “Kristi dag” ikke er det samme som “Herrens dag”  som etter deres syn kommer 7, eventuelt 3,5 år etter bortrykkelsen (parusia). Når det siktes til “Herrens dag” når han skal opprette “tusenårsriket”, påstår de at grunnspråket da bruker det greske ordet “epifaneia” . Så langt jeg har notert av mitt gresk-norske leksikon som jeg gratis fikk i gave av forlaget i på slutten av 1980-tallet, brukes ordet i alle fall i Kol 3:4, 2Tim 4:8, Tit 2:13, 1Pet 5:4, 1Joh 2:28 og i 1Joh 3:3, men sikkert også flere steder. Å knytte parusia til det de kaller “Kristi dag” og epifaneia til “Herrens dag”, vil  derfor være vanskelig å forsvare ut fra grunnteksten, særlig siden de to ordene brukes om hverandre.  Dette stemmer heller ikke med Skriften, siden Herren selv sier gjennom sitt ord:

  • “For vi må alle åpenbares for Kristi domstol, for at enhver kan få igjen det som er skjedd ved legemet, etter det han gjorde, enten godt eller ondt,  2Kor 5:10. Og Jesus sier:

  • “For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet med sine engler, og da skal han gi enhver igjen etter hans gjerning,  Matt 16:27.

  • Videre lærer Jesus, den aller beste og mest pålitelige endetidsspesialisten: Og alle folkeslag skal samles fremfor ham. Han skal skille dem fra hverandre, likesom gjeteren skiller sauene fra geitene. Han skal stille sauene ved sin høyre side, og geitene ved sin venstre”, Matt 25:31-33. 

Sluttord

Slik jeg tenker, hadde Gud kunne åpenbare mye mer i Bibelen om endetishendelsene dersom det hadde vært nyttig for oss, eller for at vi skal kunne bli frelst, vi som lever i de siste tider, eller kanskje under de siste dager.  Grunnen til at det ikke er gjort, tenker jeg, er nok at det ville kunne ha tatt alt for stor oppmerksomhet, og flyttet fokuset bort fra det som er det aller viktigste, nemlig å våke i troen slik at vi kan bli funnet rede når Jesus kommer tilbake for å hente sine egne. 

Ingen blir frelst selv med stor kunnskap om endetishendelsene. Men slik Jesus lærer, er det viktig å kjenne tidenes tegn (Matt 16:3). Som kristne får vi absolutt ikke være likegyldige når det gjelder Guds folk, Israel. Gud holder sin hånd over dem, og kommer selv til å være garantisten for at hans plan kommer til å bli gjennomført. Som barn og ung fikk jeg ofte høre gamle kristne si, folk født på rundt 1880: “Be for Israel!” Derfor har også Israel og det som skjer der alltid vært mitt hjerte nært. 

Jeg må ærlig innrømme at det meste som gjelder endetiden kan være vanskelig å forstå, selv om jeg har “studert” temaet i over 50 år. For alltid opplever jeg at det er brikker som ikke ennå har falt på plass. Og det er kanskje ikke så viktig at vi finner svar på alt som er dunkelt for oss. Slikt får vi trygt overlate i Guds hender. For meg er det viktigste å holde fast ved det viktigste, det som Skriften taler entydig om, og særlig det som Jesus og apostlene har lært. 

Johannes åpenbaring er først og fremst en apokalypse om endetiden, og svært mye er fortalt med et krevende billedspråk som gjentar seg i ulike sykluser og ofte med økende styrke utover i boka.  Å tyde Åpenbaringsboka bokstavelig vil derfor kunne gi opphav til svært store feilkilder, noe vi bør være varsomme med. Samtidig som den gjelder endetiden, har den alltid hatt et budskap til den kjempende menighet gjennom alle tider. Å tvinge seg til å forstå det som fortsatt er skjult, er nok derfor ikke å anbefale. Men kanskje, om Gud ser det tjenlig, kan han åpenbare det han selv vil siden, også for oss. Jeg er klar over at mange av dagens endetidstydere plasserer nesten alt fra kap. 4 til nesten slutten av boka utelukkende til trengselstiden under Antikrist, og stort sett resten til til slutten av det de kaller “tusenårsriket”. Slik får de deres endetidssyn – som hovedsakelig bygger på Darbys teorier – til å stemme med Bibelen. Men det finner i alle fall jeg tvilsomt!

Et viktig tegn i tiden er Israel. Da jeg vokse opp, sa de eldre kristne til oss som da var ung:

“Vi som tilhører hedningene, får kun en besøkelsestid av Gud. Men når det gjelder Israel og jødene, er det annerledes. Selv om de forkastet Jesus som Messias og Frelser, har ikke Gud forkastet dem. Derfor skal Gud gi dem en til besøkelsestid, til forskjell fra oss hedninger. For Gud har ikke forkastet sitt folk. For etter at hele fylden av hedninger – den siste utvalgte av oss hedninger har blitt frelst (Rom 11:25), skal Israel omvende seg ved å ta i mot troen på Jesus Kristus, og hele Israel skal bli frelst”.

Detaljer for når og hvordan dette skal skje, kjenner vi ikke til. Men så mye vet vi at redningsmannen skal komme fra Sion, og Frelseren kommer til å bli den samme som har gitt sitt liv for å frelse også deg og meg. Derfor vil jeg oppmuntre: La oss be for Israel og velsigne og støtte Israel!

Alta 13.11. 2023,

Henry Baardsen
Alta

 


 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *