16. april 2024

Hvor finner vi Kristus og nåden?

Kilde: Nøkkelmakten, av Uuras Saarnivaara
Oversatt fra finsk av: Henry Baardsen

“Om noen vil finne Kristus, så må han først finne menigheten. Hvordan skulle vi kunne vite hvor Kristus og hans tro er, dersom vi ikke vet hvor de som tror på ham er? Og den som vil få vite noe om Kristus, han skal ikke tro på seg selv, og han skal heller ikke med sin egen fornuft bygge en bro til himmelen. Men han må gå til menigheten for å søke ham der, og for å spørre etter ham.

Men nå er ikke menigheten et tre eller en stein, men en gruppe troende mennesker. Dem skal man holde seg til, og man skal gi akt på hva de tror, hvordan de lever og hva de lærer. For de har helt sikkert Kristus midt i blant seg.

Utenfor den kristne menighet/kirke finnes ikke Sannheten, ikke Kristus og heller ikke frelse” (Luthers kirkepostille, evangelieprediken på juledagen, WA. 10, I, 1.140).

Hvordan får vi del i syndenes forlatelse?
Vi skal altså søke syndenes forlatelse

a) av Ordet, som er i (det troende) menneskes munn
b) av sakramentene som (troende) mennesker forvalter, ikke fra noe annet sted. For det finnes nemlig ikke noe annet sted…

Du behøver nemlig ikke gå noe annet sted for å finne syndenes forlatelse, men du får forbli i den kristne menighet. For de forvalter Ordet og sakramentene. Og der vil du helt sikkert finne syndenes forlatelse, og ikke i himmelen, slik fariseerne tenkte seg.

Gud har nemlig knyttet syndenes forlatelse til:

a) den hellige dåp
b) til nattverden og til
c) Ordet (det forkynte Guds Ord).
d) Dessuten har Gud lagt ordet om syndenes forlatelse i munnen til enhver kristen (det alminnelige, kongelige og hellige presteskap).

Når han (i skriftemålet) trøster deg og forkynner deg Guds nåde på grunn av  Jesu  Kristi fortjeneste, så skal du ta det imot like sikkert som om Kristus selv skulle ha forkynt deg det” (Luthers Huspostille, 19. søndag etter trefoldighet, WA. 52, 601).

“Sara eller Jerusalem, vår frie mor, er menigheten. Det er Kristi brud, hun som har født oss alle. Denne mor føder frie barn kontinuerlig, helt inntil verdens ende, så lenge som hun forkynner evangeliet. For dette er virkelig å føde.

Dette billedspråk lærer oss det ganske treffende at kirken ikke skal gjøre noe annet enn å forkynne evangeliet og å lære rett og rent, og på den måte (skal kirken) føde barn. På denne måte er vi som fedre og som barn til hverandre, for vi har blitt født av hverandre. Når jeg har blitt født av noen ved evangeliet, og deretter føder jeg andre, som igjen senere føder andre, og slik vil det være helt til verdens ende at nye blir født (til Guds barn ved evangeliet).

Og slik har vi alle ved evangeliet blitt født av denne frie kvinne, av Sara, det vil si av menigheten. Ved løftet er menighetens medlemmer virkelige arvinger. Hun lærer oss, mater oss og bærer oss i sitt morsliv og i sitt fagn, og på sine armer. Hun fostrer oss og former oss til å bli likedannet med Kristi bilde (Rom 8:23), helt inntil vi vokser opp manns modenhet (Ef. 4:13).

Alt dette skjer ved hjelp av evangeliets tjeneste. Den oppgave som den frie kvinne har, er å føde barn til sin mann, til Gud. Dette skal skje uten opphør, helt til verdens ende. Disse barn vet nemlig at de er rettferdige ved troen, og ikke av lovens gjerninger” (Luther,Galaterbrevskommentaren, Gal 4:27, WA. 40. I, 663-665).

Spørsmål:

  • Tror du at Kristus er midt iblant sin menighet, blant de som tror på ham, og at den som søker ham og hans nåde, kan finne bare der?
  • Har du gjennom det Ord som Kristi menighet har forkynt, når de har lært om Guds nåde og hans tilgivelse, bedt om å få høre det for din egen del, og er det slik du har blitt født til et Guds barn?
  •  Har du prøvd å føde andre til Guds barn ved å vitne om Kristus, og ved å oppmuntre dem til omvendelse og til å tro?
  • Eller tenker du at Kristus og hans nåde kan man også finne utenfor den kristne menighet, borte fra de helliges samfunn?
  • Tror du at Kristus kommer til deg og gir deg del i syndenes forlatelse, selv om du ikke ønsker å motta det ved de evangelium som den kristne menighet forkynner, eller ved sakramentene som de forvalter?
  • Har du tenkt det slik at Gud ikke trenger deg, ditt vitnesbyrd eller tjeneste av deg når han skal føde barn til seg selv?

Dersom det er slik du tenker, da er det du mener det helt motsatte av hva Bibelen og Luther lærer.

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *