27. november 2022

Historisk forlikelse/forsoning – den eneste i hele læstadianismens lange historie

Kilde: Maria Illin kirje kirkkoherra ja rouva Korvenheimolle 30.6.1924
Oversatt av Henry Baardsen, Alta

Kjære dere, herr sogneprest (Korvenheimo) med frue, jeg minnes dere med kjærlighet!
Jeg har virkelig av hjertet hatt lyst til å skrive til dere, men siden jeg ikke er så bra til å skrive, så har det ikke blitt til at jeg har skrevet. Men nå bryr jeg meg ikke mer om det, uansett hvor mye jeg enn skulle rote det til. Men hovedsaken et at man skriver med et kjærlig hjertelag.

Kjære venner! Å hvor ofte har jeg ikke mintes dere med lengsel. Men det er ikke bare jeg som har gjort det, men det samme har også hele vår vennekrets. Tro om vi ikke ennå en gang skal få møtes. Da skulle vi nok ha mye å snakke om, ja uendelig mye. Og til deg kjære frue, skulle jeg ha gitt en god klem og vist deg stor kjærlighet.

Hvordan har dere det? Vi har nå kommet hit (til Lahti nær Petersburg). Men når det gjelder de åndelige forhold, så har Gud gjort flere under her. Tenk bare selv!

Les også:


Forsoning mellom de nyvakte og gammellæstadianerne i 1924 – den eneste som har vært varig. Forsoningen kom som lyn fra himmelen, som på pinsedagen
Det har vært  to helt forskjellige “partier” (de nyvakte og gammellæstadianerne) her, men nå er de fullstendig blitt forlikt. Så nå er det enighet, fred og kjærlighet som råder. All uenighet er det nå helt slutt på, som om slikt aldri tidligere hadde eksistert. Og vi forstår bare ikke hvor alt dette kom fra. For vi kunne ikke engang våge å håpe på slikt, men det kom (over oss) likesom lyden fra himmelen som de hørte på pinsedagen (Apg 2:2). Dette skjedde på andre påskedag (i 1924). På den tiden var det forbudt å holde forsamling i hjemmene, og det var kun tillatt å gjøre det i kirka. Så derfor måtte alle (grupperingene) møtes i kirka.

Først talte Mikko Soittonen om den Gode Hyrden. Og etter ham talte min bror J. Laihinen fra det Gamle Testamente, hvor det er profetert om den Gode Hyrde. Han talte så mektig at det smeltet alle tilhørernes hjerter. Og helt plutselig kom det likesom en meget kraftig storm. Alle sammen (i kirka) tok hverandre rundt halsen. Og predikantene holdt rundt halsen på hverandre og gråt. De ba om tilgivelse av hverandre, og de tilgav hverandre. Ingen sa om den andre at de hadde falsk lære. Men alle og enhver (så og) kjente sin egen urett, og de ba om tilgivelse for det (de var skyldig i).


Forsoningsmøtet varte en hel uke, og det var virket av Gud ved den Hellige Ånd
I tre hele dager var vi likesom vi skulle ha vært drukne (av Ånden). Og hele tiden ble det bare flere og flere som angret hva de hadde gjort. De som hadde vært de aller skarpeste og de mest partiske, ble nå så myke og de ydmyket seg så lavt at de bøyde seg helt ned i støvet.

Å hvor herlig det var å se (og følge med) på dem! Om bare du, kjære sogneprest, skulle ha vært her sammen med oss, så skulle du helt sikkert ha gledet deg stort på grunn av denne store forlikelsens gave som helt plutselig ble utgytt over oss. Jeg tror at også du mange ganger har håpet på at dette skulle skje, og at du også har sendt mange varme bønner til det høye for oss.

Vi har det så trivelige her i vår menighet. Og dette har blitt til en så stor velsignelse for oss! Øynene til alle sammen lyser nå av kjærlighet. Nå er all forakt borte, og vi er alle sammen (hverandres) brødre og søstre.

Vi holdt møter her en hel uke på grunn av dette. For dette var skikkelige ”forsoningsmøter”.

Ja, slike saker har Gud åpenbart for oss. Har vi ikke årsak til å takke ham?

Varme og hjertelige hilsninger fra
Maria Illi


PS: Min bror (predikant) J. Laihinen og hele de troendes skare ønsker også å sende dere mange hilsninger.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *