av Går vi til Lundes etikkleksikon, går det fram at begrepet formane i NT betyr “legge på hjertet”, “tilrettevise”, “oppmuntre” og “trøste“. “Formane” har også tett forbindelse med det greske ordet “parakalein”, som også betyr også “oppmuntre”, “sette mot i” og “formane”. Og i Studiebibelen, gresk-norsk leksikon kan vi lese: “Formaningen inneholder intet tuktende, refsende… Den er heller ikke polemiserende eller kritisk, men tvert i mot ofte uttrykk for trøst”…
“Likevel kan en nok si at den nytestamentlige formaning er en helt egenartet funksjon av loven, en forkynnelse av Guds vilje som helt og holdent har evangelisk karakter. Det må derfor prinsipielt skilles mellom straffende lovforkynnelse rettet mot synd og kjødelig frihet, den klinger også ut mot de troende i NT, og formaningen, som prinsipielt er rettet mot det nye menneske og tilskynder til å vandre i Ånden i alle forhold. Loven henviser til Guds vrede og truer med dom. Formaningen er en henvisning til Guds nåde, og lokker og oppmuntrer ut fra evangeliet. Formaningen er dypest sett en funksjon av evangeliet. Dens fortegn er: Gud er den som virker i dere både å ville og å virke til hans velbehag (Fil 2:13; 1Tess 3:13; 1Tess 5:23). For så vidt er formaningen et nådeskapende ord, ved den forkynnes helliggjørelse fram i de troende“. Og Studiebibelen fortsetter:
“Det vesentlige trekk ved formaningen er at den har frelsestilegnelsen og Åndens gave som sin forutsetning. Det er ikke en lovisk appell som kaller til selvvirksomhet, men tilskyndende og oppmuntrende forkynnelse til å si troens ja til frelsens helliggjørende nåde på grunnlag av det som allerede er skjenket i frelsens samfunn med Kristus… Ved at formaningen forbindes med Kristus selv, respektive den Hellige Ånds persons person og kraft, får den en karakter og en virkning som er vesensforskjellig fra en rent moralsk appell. Likesom frelsen, hører også formaningen i sin helhet til den sfære der Kristus er Herre og Ånden det livgivende prinsipp”.
Et av de greske ord for formane, “paraklesis”, har samme språklige rot som ordet “parakletos”, som i Johannesevangeliet er oversatt med den Hellige Ånd, den Ånd som representerer Jesus både i de troende og i verden. Ånden skal overbevise verden om synd og rettferdighet og om dom (Joh 16:8). Også ut fra dette perspektiv skjønner vi at begrepet formane er sterkt knyttet til Jesus og til den Hellige Ånds oppgave i forhold til å fostre, å oppdra og å dyktiggjøre de troende til å leve et liv verdig det høye kall som de er kalt med (Ef 4:1).
