Andakt: Jesus banker på. Vil du åpne for å slippe han inn?

Vi har nå kommet inn i et nytt kirkeår. I dag er det første søndag i advent. Ordet advent betyr ankomst eller komme. Bibeltekstene forteller oss om Jesu komme. Først gangen kom han for litt over 2000 år siden. Han kom for å frelse. Men det var ikke så mange da som tok imot ham. Han var for de fleste ikke den frelser som de hadde håpet på. For han kom i ringhet og i ydmykhet, og fra det foraktede Nasaret, og det tok de anstøt av. De ekskluderte han fra de teologisk lærdes selskap, og utestengte ham fra sine hjerter og sine liv. Han kom  til sine egne, til jødene, men hans egne tok ikke imot ham. Men til alle som tok i mot ham, gav han rett/kraft til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. Og noen av de som tok imot Jesus til frelse, var hedninger fra Laodikea i dagens Tyrkia. Og av Guds nåde ble de kristne og begynte sine liv i Jesu etterfølgelse. Men etter hvert svalnet deres kjærlighet til Jesus og det kristne misjonsarbeidet, og de fikk nok med seg selv og sine egoistiske liv. For de var meget rike! Og timelig rikdom førte med seg at de ble åndelig rike, noe som på sikt ble til en snare for dem. De kom bort i fra Gud og fra Frelseren Jesus og fra fellesskapet med ham!



Jesus ble utestengt fra menigheten og fra de kristnes liv
De kristne i menigheten i Laodikea var på mange måter en spesiell menighet. De kaltes for kristne, og var svært fornøyd med deres liv. Men hos dem var kristen ydmykhet helt ukjent. De trodde seg å være gode og vellykkede kristne, og følte at alt i deres liv og i deres menighet var slik det burde være. Men så feil kunne de ta. De trodde de så, men i virkeligheten var de blinde. Ydmykheten var byttet ut med åndelig stolthet og selvgodhet. Og de sa: Jeg er rik, jeg har overflod og ingen nød (Åp 3:17). 

Når Jesus, hans om har øyne som ser alt og som kjenner alles hjerter, vurderte dem, tegner han av dem  et helt annet bilde enn slik de selv vurderte det. Det var slettes ikke positivt, men derimot svært nedslående. De hadde kommet bort fra han som er Veien, Sannheten og Livet. De var egentlig blitt åndelig døde. I stede for å være innenfor, slik de selv trodde de var, var de havnet utenfor. Og i stedet for at Jesus var i deres hjerter og midt i blant dem i deres menighet, var han blitt stengt på utsiden av menighetens dør. Tenk hvor dramatisk det var for dem. Og hvor feil kunne de jo ikke ta. De hadde ikke bedt Gud om å ransake deres hjerter og å prøve dem (Salm 139:23). Og heller hadde de verken evne til selvransakelse eller kunne prøve seg selv. Og hva var grunnen? De hadde forlatt Guds Ord. De hadde glemt Jesus, han som først og aller mest hadde elsket dem. Og siden de ikke kjente sine synder, bekjente de dem heller ikke verken for Gud eller mennesker som de hadde syndet mot. Så dermed hadde de heller ikke behov for Guds nåde og syndenes forlatelse. Ordet nådetigger var et fremmedord for dem. De hadde det for bra til det. Siden Guds lov ikke hadde fått gjøre sin gjerning i dem, kjente de ikke sin synd. Og av den grunn smakte heller ikke evangeliet for dem, det som forkynner om Jesus, synderes venn. Han ble rett og slett stengt på yttersiden. De ønsket ikke å gi ham hedersplassen eller høyeste prioritet. For faktisk betydde Jesus så lite for dem at han i praksis ble ekskludert fra deres vellykkede menighetsliv. Den som har opplevd noe tilsvarende, hen kanskje tenke seg hvordan det måtte kjennes for Jesus. For slik det var for jødene, slik var det også for menigheten i Laodikea: Han kom til sinne egne, men hans egne tok ikke imot ham. 


Jesus vender tilbake til menigheten i Laodikea og banker på
Denne fortellingen kan vi lese i Åp 3:20-22. Det er Jesus selv som åpenbarer dette for sin apostel Johannes. I første del av vers 20 leser vi: “Se, jeg står for døren og banker”. Det var altså ikke plass for Jesus innenfor døren. Han hadde på utsiden, siden alt annet hadde blitt for viktig for dem, selv om han egentlig var menighetens Herre. Ja, slik kan det gå når vi kristne prioriterer feil. Da blir det ikke plass for Jesus i våre hjerter. 

De kristne i menigheten i Laodikea hadde blitt lunken, eller likegyldig. De levde på to veier samtidig, og med et delt hjerter. I stedet for å være kristne, var de blitt religiøse. Selv mente de at de var åndelig rike. De hadde alt i overflod, og trengte heller ikke til noe. Deres materielle rikdom smittet også over på det åndelige, og dermed ble Jesus og ydmyk kristendom helt borte. De opplevde ikke at de var syndere, og Guds pakt og Jesu verk på Golgata betydde etter hvert mindre og mindre for dem. Egentlig hadde de vendt Gud ryggen og kommet på avstand til Jesus. 

Men på tross av sitt frafall og sin bedrøvelige situasjon elsket Jesus dem, selv om han måtte stå på utsiden av døren. Og han håpet å få komme inn. Men, som noen har sagt det: Hjertedøren må åpnes fra innsiden. For Jesus tvinger ingen. Aviser noen han, respekterer han den. Men så brister han av kjærlighet til den som ikke vil ha noe med han å gjøre, og så søker han den bortkomne opp igjen. Og det skjer på nytt og på nytt. Invitasjonen fra Guds side står alltid åpen. For han er KJÆRLIGHET, derfor viser han også en hjertelig kjærlighet og omsorg. Og så banker han på hjertedøren på nytt og på nytt. Det gjorde han til meg i mange av mine beste ungdomsår, helt til han til slutt vant mitt hjerte. For da han med sin kjærlighet møtte lengselen i mitt hjerte om å bli et Guds barn, ble jeg for svak til å stå imot. Og denne lengselen etter Gud, virket til omvendelse. Og det takker jeg Gud for. Jeg angrer absolutt ikke på at jeg lot Gud virke omvendelse i meg. Det var så stort som om jeg fikk begynne et helt nytt liv og bli født på nytt, og det var nettopp det som skjedde. Ja, Gud er i sannhet god. Hans navn være priset! 

Kjære venn som leser dette. Jesus elsker deg så inderlig, uansett hvordan du har mislyktes og prioritert Jesus bort. Det er aldri for sent, selv om du skulle  å si som en av mine elever en gang sa: “Jeg har tatt så dårlig vare på arven”! Slik var det også for den fortapte sønn. Men i sin kjærlighet speider hanns Far etter den bortkomne i håp om å få forbarme seg og å tilgi. Og det ble virkelig et velsignet møte! Slik er Jesus også overfor deg. Tro det! Ta til deg løftene i Guds Ord! Svar, når Jesus kaller på deg og banker på din hjertedør: Ja, jeg vil! Og da kan du være sikker på at det blir en gledesfest. Da vil all din urenhet og synd bli vasket bort. Alt, 100 %. Den kraften finnes i Ordet og i Jesu blod. Og da kommer Jesus inn til deg og vil holde nattverd med deg og du med ham. Når det skjer, vil evangeliets kraft virke en ny fødsel. Alt blir nytt! Du vil få nye kristne venner. Du vil få del i et kristent fellesskap. Hele livet ditt vil få en ny mening og et nytt innhold. Din livsretning vil da bli livets vei oppover, med himmelen som mål.

fortsetter..

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.