4. oktober 2022

Andakt: Jesus åpenbarer litt av sin Guddommelige herlighet

Alle de overnaturlige undrene som Herren gjorde da han åpenbarte sin herlighet i GT – brød- og vannundrene i ørkenen, som herre over naturkreftene, alle helbredelsene og makten over livet og døden –  var helt entydige forbilder på hva Guds egen Sønn skulle gjøre i NT. For også Jesus var en sann Gud! Og det samme som han så Gud hadde gjort i GT, og som er nevnt ovenfor, det gjorde også Jesus da han åpenbarte bare litt av sin guddommelige herlighet (Joh 5:19). Jesus er selv livets brød. Han  er det brød som er kommet ned fra himmelen (Joh 6:51) for å gi verden liv. Den som eter det brød han gir, har evig liv, slik Jesus sier. Han gir oss sitt himmelbrød først og fremst gjennom sitt hellige Ord. Derfor er det så viktig for oss alle regelmessig å høre Guds Ord forkynt ved at vi søker til Guds hus hvor den gode Hyrdes røst lyder. For der er Jesu med sin himmelske velsignelse. Slik Gud åpenbarte seg hovedsakelig i forbindelse med gudstjenesten i GT, så åpenbarer også Jesus seg hvor to eller tre – eller hele menigheten – kommer sammen i hans navn.  Og når Jesus velsigner livets brød for sine barn, blir det nok til alle, slik at ingen trenger å strides om maten. Og det gjør han først og fremst for oss gjennom sitt eget Hellige Ord.

Den beste måten å tolke Skriften på, er å la den tolke seg selv. Det er det aller tryggeste. For Skriftens Herre leder ingen bort fra seg selv. Men han er i Ordet, så derfor er det så viktig og velsignelsesrikt å samles omkring Guds Ord. For med Skrift skal Skriften forklares, slik Luther veileder til. Men Jesus gir oss også sitt daglige himmelbrød når vi som kristne i bønn og i tro leser Guds Ord, Bibelen. For også da – når vi hjemme ransaker Skriften – er den Hellige Ånd nærværende for å gjøre Ordet levende i våre hjerter. Og det samme livets brød vil Gud gi oss gjennom bibelske betraktninger som andre kristne har skrevet. Men vi får det også ved å lytte til sunn apostolisk og bibelsk forkynnelse på nett eller på annen måte. For uten sunn og variert åndelig mat vil vi garantert på sikt  få åndelig “mangelsykdom”, noe som alltid vil kunne skje dersom vi får “åndelig feilernæring”. Og dersom forkynnelsen i en menigheten ikke er bibelsk og åndelig sunn, hvor Skriften er kilden, vil det samme også komme til å skje med menigheten. Da vil også den bli syk.

Jesus velsignet en gang maten slik at 5000, foruten kvinner og barn, fikk spise seg mette (Matt 14:21). Dessuten er Jesus det levende vann (Joh 4:10; 7:38). Enhver som drikker av det vann som han vil gi, skal aldri i evighet tørste (Joh 4:14). Og den samme kilde med levende vann var han også i GT, for klippen som fulgte dem, var Kristus (1Kor 10:4). 

I Johannes evangelium fortelles det om syv overnaturlige tegn som Jesus gjorde da han åpenbarte sin herlighet (Joh 2:11). Han gjorde vann til vin, han helbredet embetsmannens sønn og en annen som hadde vært syk i 38 år. Han mettet 5000 mennesker med fem byggbrød og to småfisker. Han viste også sin makt over naturkreftene ved å stille stormen, og han truet vinden og bølgene slik at det ble helt stille.  Dessuten helbredet Jesus en som hadde vært blind fra fødselen av.  Og det syvende men største tegnet Jesus gjorde, var da han demonstrerte at han også hadde makt over døden ved å vekke opp Lasarus fra de døde. Makten til oppvekke døde skal Jesus også bli åpenbar når han snart kommer på himmelens sky sammen med alle Guds hellige engler for å hente sine egne hjem til seg for at de skal få se hans herlighet (Joh 17:24). Da skal han virkelig komme med stor makt og herlighet. Med bydende røst skal han befale alle som er i gravene å stå opp fra de døde. Da skal alle mennesker måtte tre fram for ham når han skal holde dom. Alle vi som tror på ham, skal da bli forvandlet, og vi skal alle få nye legemer som er Kristi herlighetslegeme likt. Da skal alle som seirer ved troen på Kristus, virkelig få se Jesu fullkomne herlighet.

Jesus søkte aldri sin egen ære. Han ønsket ikke for stort fokus rundt seg selv. Men han var ydmyk og saktmodig. Selv om han var Guds Sønn, ydmyket han seg inntil døden. Han var ikke kommet for å vise sin guddommelighet eller sin store herlighet. Han kom ikke for å la seg tjene, men for å tjene. Derfor ikledde han seg en tjeners skikkelse. Men det betyr ikke at han avkledde sin guddommelige skikkelse eller sin allmakt, men at skjulte den, helt inntil sin fornedrede død på korset. 


Jesu herlighet er åpenbar kun for troens øyne. Men en gang skal vi få skue hans herlighet fullkomment

Før Jesus ble et menneske, da han var i himmelen sammen med Faderen – herlighetens Herre – hadde også han fullt ut del i den samme herlighet som Faderen hadde. Denne himmelske herlighet hadde Jesus hatt fra tiden før verden ble til (Joh 17:5). Like før Jesus blir overgitt for å korsfestes, ba han av sin Far:  “Far, timen er kommet. Herliggjør din Sønn for at din Sønn kan herliggjøre deg. Her ber Jesus om at han skulle få tilbake den samme stilling og den sammen herligheten som han hadde før inkarnasjonen. Etter sin himmelfart ble Jesus gitt all makt i himmel og på jord (Matt 28:18). All makt var overgitt ham av hans Far (Matt 11:27; Luk 10:22; Joh 3:35).  Jesu seier på korset, var en seier over synden, døden, helvete og Satan. Mens Jesus var sammen med sine egne disipler, åpenbarte han litt av sin herlighet for dem, slik apostelen Johannes uttrykker det: “Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet”, Joh 1:14. Men i all hovedsak, var dette skjult også for disiplenes øyne.  Men visse glimt av hans herlighet fikk de tross alt se. Men det var bare for troens øye, siden det bare var Ånden som åpenbarte det. “Det som intet øye har sett og intet øre hørt, og det som ikke kom opp i noe menneskes hjerte, det har Gud beredt for dem som elsker ham (1Kor 2:9).

Ved flere tilfeller merker vi at Jesus forbød disiplene å fortelle åpent om guddommelige under som han gjorde. Det skjedde bl.a. da han helbredet den døv-stumme mannen (Mark 7:36) og etter at tre av Jesu disipler fikk se Jesus herliggjort og høre Guds røst på forklarelsesberget (Matt 17:9). Men etter at Jesus var stått opp fra de døde, var blitt herliggjort og han hadde satt seg ved Faderens høyre side og hadde blitt overgitt all makt i himmel og på jord, ble de derimot pålagt å gå ut i hele verden for å kunngjøre Jesu seier: “Jesus er oppstanden, han er seierherre. Det finnes intet annen navn som menneskene kan bli frelst gjennom enn Jesu  Kristi navn! Tro derfor på ham, så skal dere bli frelst”! Slik var det for de av Jesu disipler som den Hellige Ånd hadde fått åpenbart Jesu herlighet for. Med troens øyne så de alt dette, og det ble stort og dyrebart for deres hjerter. Så derfor ble det også viktig for dem å forkynne den herliggjorte Kristus! 

Kjære du som leser dette: Har du fått se Jesu herlighet? Er han for deg en evig Gud, og den eneste som kan frelse din sjel fra den evige død og fra fortapelsen? Han han fått åpne dine troens øyne, slik at du i ham virkelig ser hvor rik du er? Og når han snart skal komme i sin store herlighet på himmelens skyer, lengter du da  etter den dagen i tro på at også du skal få bli hentet hjem til himmelens herlighet? Det skal du vite at for alle som tror på Jesus og som har dette evige livs håp, aldri skal komme på skam.  For da får vi flytte fra tro til beskuelse. Og der hjemme skal alle frelste få lovprise Gud og Lammet for at han elsket oss og kjøpte oss til seg selv med sitt blod. Det får vi alle be om!


Jesu herlighet var og er skjult for de religiøse og for de vantro

Jesu  guddomsherlighet var totalt skjult for den vantro verden. Dette gjaldt spesielt for den religiøse verden, særlig for fariseerne og for de skriftlærde. Og dette på  tross av at de hadde stor kunnskap i Skriften og i historien om Guds eiendomsfolk. Selv om de leste og gransket Guds Ord og Moses, var det lagt et dekke over deres hjerte (2Kor 3:15). I stedet for å se Jesus som Guds Sønn og verdens Frelser, anså de ham å være en gudsbespotter (Matt 9:3; Mark 2:7; Joh 10:36) og en forfører (Matt 27:63). Og for jødene og sine sambygdinger var han ikke annet enn tømmermannens sønn, så derfor tok de anstøt av ham (Matt 13:55-57). Men midt i alt dette var det Skriften som skulle gå i oppfyllelse. Det skjedde for at ordet hos profeten Jesajas skulle bli oppfylt: “Han har blindet deres øyne og forherdet deres hjerter, for at de ikke skal se med øynene og forstå med hjertet og omvende seg, så jeg kunne lege dem”, Joh 12:40. Selv den lille detaljen at Jesus vokste opp i Nasaret, var årsak til deres forakt for ham (Matt 2:23; Mark 14:67; Apg 26:9). Men også om det var en profeti. Profeten beskriver deres forakt for Jesus slik: 

  • Han hadde ingen skikkelse og ingen herlighet. Vi så ham, men han hadde ikke et utseende så vi kunne ha vår lyst i ham. Foraktet var han og forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom. Han var som en som folk skjuler sitt åsyn for, foraktet, og vi aktet ham for intet“, Jes 53:2-3.

Og slik er det fortsatt i dag, selv om det alltid er like åpenbart. 


Fortsetter…

 

 


 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.