Tidligere læstadianer-predikant begynte med gjendøping, og ble leder for en dissentermenighet

Allerede i vekkelsens begynnelse, ble Johan Bomstad fra Balsfjord i Troms kjent med læstadianismen. Bomstads tilknytning til læstadianismen synes å være noe uklar, men han var i alle fall påvirket av Læstadius, ifølge Westeson. Olav Brännström derimot var av den mening at Bomstad ikke var læstadianer. Men etter hva Erik Johnsen har fortalt, virket Bomstad som predikant innen læstadianismen, men gikk deretter vill, og grunnla en egen dissentermenighet, Den frie apostolisk-christelige Menighet.

Johan Bomstad forkastet barnedåpen, og begynte med gjendøping og med voksendåp. Mye på grunn av Bomstads avvikende dåpssyn, var det at Erik Johnsen begynte å fokusere sterkt på barnedåpen, og i den forbindelse studerte han grundig kirkens bekjennelsesskrifter, og særlig Confessio Augustana, artikkel 2.

Slik jeg tenker, var det dette studie- og særlig tillegget “vi fordømmer…” –  som gjorde at han ikke lenger kunne dele samme dåpssyn som størstedelen av de gammellæstadianske predikantene stod for, og som i 1910 førte til et varig brudd mellom dem og Lyngen-retningen.


Predikant Johan Bomstad forkynner syndenes forlatelse til Antin Pieti 
Selv om Antin Pieti hadde gått i konfirmasjon hos Læstadius og hadde samtalt med han om sin store syndenød, var ikke Antin Pieti lykkelig. Synden plaget ham enda mer enn tidligere, og livet ble bare mer dystert og tungt for ham, og han led av sterk dødsfrykt. I to år levde han slik. 

Samme år som han ble konfirmert, trolig i 1845, flyttet Antin Pieti med sine rein til Balsfjord i Norge. Han var da 20 år gammel, og hadde utsatt konfirmasjonen så lenge, siden han fryktet for å gå i konfirmasjon hos Læstadius. Senere fikk han anledning til å lytte til predikant Johan Bomstad i Balsfjord. Også Bomstad hadde blitt påvirket av Læstadius. På møtet til Bomstad kom Antin Pieti i stor syndenød. Bomstad trøstet han med ordene: “Jeg forkynner for deg dine synder forlatt i Jesu navn”. Men årstallet  når det skjedde, er historieskriverne Westeson og Miettinen uenige om. Ifølge Miettinen var det så sent som i 1852, mens Westeson anser at det skjedde mange år tidligere.

Antin Pieti så da ifølge Westeson et lite lysglimt, men etter noen dager var alt slik som før, og synden plaget han fortsatt like mye. Men ifølge Martti E. Miettinen varte imidlertid freden lengere, for Antin Pieti hadde ifølge han sagt: “Dette var jo en bra måte å gjøre det på!”, nemlig når det gjaldt å trøste mennesker som kom i sjelenød på grunn av sine egne synder. 

Det som ellers er å fortelle om Johan Andreas Bomstad (1821-1896), er at han ganske snart brøt med læstadianismen, og startet en frimenighet  i hjembygda Balsfjord i 1856. I 1862 utvandret han til Amerika, og drev sin frimenighet der.

Mye tyder på at det var Johan Bomstads dåpssyn som førte til at barnedåpen ble så viktig for Erik Johnsen og for læstadianerne i Troms, og at han av samme årsak gransket kirkens bekjennelsesskrifter så grundig.  

Bolstad hadde på farssiden nord-finske røtter, og var en femmenning til meg. Vi har begge samme stamfar, Henrik Hansson Kätkäsuvando.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.