14. desember 2024

Omvend dere! Lignelsen om den fortapte sønn i Luk 15:11-24

Bakgrunnen for denne Jesu lignelse er som følger: Alle tollere og syndere holdt seg nær til ham (Jesus) for å høre på ham. Og både fariseerne og de skriftlærde knurret og sa: Denne mannen tar imot syndere og eter sammen med dem! Da fortalte han denne lignelse for dem: …

I Luk 15 forteller Jesus tre lignelser, primært til fariseerne og de skriftlærde som hørte på ham. Disse anså seg som mye bedre mennesker enn de som de foraktelig kalte for syndere. Slik fariseerne tenkte, vil Gud kun belønne de som etter deres oppfatning levde rettferdig. Derimot vil han straffe alle som de definerte som syndere. Men Jesus gjennomskuet falskheten og egenrettferdigheten som var som et særtegn for dem. For de innbilte seg å være mye mer fromme og rettferdige enn det som de i virkeligheten var. Og for at de skulle få opp sine øyne, fortalte Jesus disse lignelsene. Den første var om fåret som hyrden hadde mistet men fant, nemlig en av dem som fariseerne foraktelig kalte for syndere. Det førte til en større glede i himmelen når denne ene synder omvendte seg, enn over nittini rettferdige som ikke (trodde de) trengte til omvendelse.

Den andre lignelsen var om en kvinne. Hun hadde ti sølvpenger, men mistet én av de ti. Men den ene betydde så mye for henne at hun begynte å søkte etter den over alt, og til slutt fant hun den. Og det førte til en stor glede for henne og for hennes venninner.  Også i slutten av denne lignelse forteller Jesus at det også i himmelen blant Guds engler skal bli stor glede når én synder omvender seg. 

Fariseerne og de skriftlærde kunne ikke forstå Jesu omsorg og medynk med disse foraktede syndere. De hadde jo absolutt ikke fortjent Guds nåde og kjærlighet. De klarte heller ikke å forstå hvorfor Jesus var kommet nettopp for å kalle syndere til omvendelse. Derimot innbilte de seg å være rettferdige og å duge for Gud slik de var, og at de derfor ikke trengte å omvende seg.

Jesu lignelse viser særlig på to ting. Det ene er Guds nåde og kjærlighet mot angrende syndere. Døren inn til ham er alltid åpen for de som i sin nød kommer til ham for å be om nåde. Og hans armer er alltid utstrakt til å ta i sin favn alle som angrer og som søker tilflukt og syndenes forlatelse av ham.  Men for alle selvgode og egenrettferdige kommer nådedøren alltid å være stengt. Derfor vil Jesus gjennom disse tre lignelsene åpne også våre øyne til å innse vår egen hjelpeløshet og våre egne synder, og at  også vi alle har behov for å omvende oss. Igjen synd er så stor i Guds øyne som nettopp selvopphøyelse og forakt for andre. Det er egenrettferdighet som setter Guds og Kristi rettferdighet til  side, og som setter sitt eget ego i sentrum for all gudsdyrkelse.

Luk 15 en noen ganger blitt kalt for evangeliet i evangeliet. Det som Jesus først av alt vil løfte fram i disse lignelsene, er Guds grenseløse nåde og kjærlighet mot alle angrende syndere. Lignelsen om den fortapte sønn viser særlig tydelig hva Guds ufortjente nåde er. Dette gav ikke mot bare til den bortkomne sønn, slik at han våget  å søke tilbake til sin far, som han hadde syndet mot. Og han ble benådet, selv om han ikke hadde fortjent det. Men også mange andre som i ulydighet og trass har falt dypt i synd, har gjennom denne Jesu lignelse fått frimodighet, slik at de har fulgt den bortkomne sønns gode eksempel, slik at også de har sagt når de har kommet til seg selv: 

«Jeg vil også stå opp og gå til min far, og jeg vil si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg».

Og når de har vendt tilbake til sin Far og til Guds nåderike, har de absolutt ikke blitt avvist, men slik som Jesus sier: «Alle de som Faderen gir meg, kommer til meg. Og den som kommer til meg, vil jeg slett ikke støte ut», Joh 6:37. Også dem har Faderen løpt i møte, falt om halsen på, og blitt kysset igjen og igjen (Luk 15:20). Også dem har Faderen sagt til sine tjenere: «Skynd dere! Ta fram den beste kledningen og ha den på ham. Gi ham en ring på hånden hans, og sko på føttene. Hent gjøkalven og slakt den, og la oss ete og være glade!, Luk 15: 22-23. 

Farens kyss er et bilde på Guds kjærlighet og nåde. Du er hjertelig velkommen hjem igjen! Alt skal bli som før. Den beste kledning er et bilde på Kristi fullkomne rettferdighet. Ringen er et bilde på den Hellige Ånd som gud gir i sitt barns hjerte, og som er en pant og en garanti på at han nå har blitt et Guds barn med alle de rettigheter og privilegier som det gir. 

Men samtidig peker vers 20 også på Frelseren Jesus Kristus og på hans agapekjærlighet når det sies» … og han fikk inderlig medynk med ham». På samme måte er også Jesu armer åpne, og han sier: «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!», Matt 11:28.

Ennå har sine tjenere, sine sendebud som på hans befaling forkynner omvendelse og syndenes forlatelse. Ennå vil han ved evangeliets kraft – gjennom sine sendebud i Kristi sted – forkynne ordet om dine egne synders forlatelse i kraft av de høye og hellige Jesu navn og i kraften hans blod, som ble gitt til soning for alle våre synder. Og når vi hører Ordet forkynt og tror det i vårt hjerte, så holder fast ved det, skal vi bli frelst.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *