av
En ung mann kom til troen for en del år siden. Ved et tilfelle kommer Kjell (fiktivt navn) i samtale med han om viktige spørsmål som angår den kristne tro. Han gav uttrykk for at han var glad for at den unge mannen hadde blitt et Guds barn. Da svarer den nyomvendte: «Jeg forstår egentlig ikke noe av hele kristendommen!».
Etter kanskje ett år eller to kommer han på besøk hjem til Kjell . Han hadde da en eldre kristen kvinne på besøk hos seg. Og det første den nyomvendte mannen gjør da han kom inn døren, etter å ha hilst på dem, var å ramse opp alt som var galt med kirka: «De brukte feil bibeloversettelse, de hadde gal liturgi, Fader-vår-bønnen var det mange feiler med, ordene i dåpsbefalingen var feil, de hadde feil lære osv.» Stort sett alt var feil!
Tro hvilke inntrykk den gamle kristne dama fikk av den nyomvendte unge mannen som virket å være så klok og som hadde klarhet i alle spørsmål, etter bare noen få måneder i troen?
Etter en tid kommer en annen kristen mann på besøk til Kjell. Jeg velger å kalle han Jakob. Så begynner han positivt å omtale denne unge mannens omvendelse, og hvordan han hadde fattet er rett og levende kristendommen. For Jakob kjente han godt, og hadde på en måte vært en veileder for den unge mannen etter at han ble en kristen.
Så gikk det en tid, og den unge mannen fornektet troen, og kuttet all kontakten med menigheten og med sine kristne venner.
En stund etter det, kommer Jakob, han som først så positivt hadde omtalt den unge nyomvendte mannens klare syn i trosspørsmål til Kjell på nytt. Og da forteller han at den unge mannen dessverre hadde fornektet troen. Og han legger til: «Den unge mannen hadde sagt til ham at han aldri hadde forstått noe av hele kristendommen.
Av dette ser vi at selv om man ser frafallet fra Gud og hvordan kirka liberaliseres og avviker fra Guds ord i mange saker, så er det ikke ensbetydende med at man er opplyst av den Hellige Ånd, eller at man er et gjenfødt Guds barn. For slikt kan også et vantro og ikke-kristent menneske se tydelig, og også forskrekke seg over.
Slike ikke-kristne med «et klart syn» har jeg møtt mange av. Men ingen av dem har blitt kristne på grunn av det!
